Kan man bare gi fra seg barnet til barnevernet?

[Anonym bruker]

Jeg mener, dersom man ikke klarer å være mor/far, dersom man kanskje har en sykdom som gjør det vanskelig? At man blir så dårlig av å være forelder at det går utover barnet...

Kan man bare gi det fra seg til barnevernet, og så ordner de resten?

Hvordan foregår det liksom?

 

Anonym poster: ba4208dce61cd249a2191d1d7cbc85d0

[Anonym bruker]

man kan ta kontakt med barnevernet selv ja, og be om en vurdering på om man er egnet/uegnet - men det skal jo litt til da. Er nok mange tiltak som prøves ut før man fjerner et barn. Det gjør man ikke uten videre. Det er jo barnets beste som skal stå i fokus.

 

Anonym poster: 1c1643483fd2ea4ae5d23530031cbe5f

[Anonym bruker]

Ok.

Men det er vel til barnets beste å få vokse opp hos noen som vil ha de? Noen som kan gi kjærlighet,omsorg og trygghet, og som ønsker å ha barnet i nærheten av seg...

Det er vel ikke til barnets beste å vokse opp hos mor eller far om barnet ikke er ønsket, situasjonen er så vanskelig for forelderen at det går utover barnet, tilknytning og omsorgssituasjonen?

Hva om en mor er så utmattet og ber BV overta, de sier nei, og mor (evt far) blir så oppgitt/trist/sint at han/hun begynner å skade barnet? Det kan jo skje...

Da må de vel (BV altså) ta barnet? Og vil BV virkelig risikere at slikt skjer med et barn dersom mor/far virkelig dypt og inderlig vil gi fra seg barnet når de ser selv at dette ikke går og at barnet ikke vil få det bra i lengden?

HI

 

Anonym poster: ba4208dce61cd249a2191d1d7cbc85d0

[Anonym bruker]

Hvorfor lurer du? Blir litt bekymret over det du skriver..

 

Anonym poster: bc5ab307dea94703682bc148ac4738ac

[Marsipanmor]

Dette var bare utrolig trist å lese.

Kan du ikke ta kontakt også kan du jo skrive et brev eller noe hvis dette er vanskelig å formidle. Barnevernet er der for at barnet skal ha det bra og for å hjelpe foreldre til å bli bedre foreldre.

Hvor er far?

[Anonym bruker]

Barnevernet kan ta over omsorgen permanent eller for en periode hvis foreldrene ikke er i stand til å ovareta det.

 

Anonym poster: e28ea04469290698e7cb91dbed17bfd0

[Anonym bruker]

Ivareta

 

Anonym poster: e28ea04469290698e7cb91dbed17bfd0

[Anonym bruker]

Jeg spør for en bekjent. Jeg er ganske fortvilet selv, for moren ytrer ofte og sterkt at hun ikke vil ha barnet sitt. Barnet er 2 1/2 år, og det ble slutt med bf midt i svangerskapet. De bor mange mil unna hverandre, og bf er overhodet ikke interessert i barnet, aldri møtt barnet heller.

Moren kommer hit gråtende etter å ha levert i barnehage, og sier hun ikke vil mer, hun klarer ikke mer, hun klarer ikke å elske barnet sitt, og avviser barnets ønske for nærhet.

Hvis jeg skal beskrive hva jeg ser så ser jeg en dypt deprimert mamma som snart drukner i sine egne følelser, og et barn som er utsultet på kjærlighet fra mor.

Jeg har passet barnet en del for å hjelpe moren. Vi har jevngamle barn, og barnet hennes ser ut til å trives her.

 

Jeg skulle ønske moren kunne få hjelp, slik at hun og barnet får det bra, både hver for seg men også sammen. Jeg syns så synd på dem begge.

Moren har en diagnose, husker ikke navnet på den, men den går ut på at hun ikke tror hun klarer noe bra nok, og at ingen kan være glad i henne. Hun trekker seg fort unna andre mennesker dersom hun tror hun har sagt eller gjort noe dumt f.eks.

Og nå ser jeg at hun trekker seg mer og mer unna barnet sitt. Barnet får mat og stell, og er et blidt og fornøyd barn utad, men jeg ser jo skuffelsen i øynene på barnet når det prøver å få nærhet med mor og mor bare trekker seg unna.

Moren sier selv at hun ønsker at barnet skal flytte, hun ønsker ikke dette da hun vet hun har så store problemer at det går utover barnet...

Hi

 

Anonym poster: ba4208dce61cd249a2191d1d7cbc85d0

[Anonym bruker]

Jo, så var det dette med å kontakte barnevernet...

Jeg er redd for at det vil gå riktig galt dersom hun går til barnevernet og ikke får hjelp, at hun da vil gjøre situasjonen verre med vilje for å komme igjennom hos barnevernet...

HI

 

Anonym poster: ba4208dce61cd249a2191d1d7cbc85d0

[Anonym bruker]

I en slik situasjon vil barnevernet kunne hjelp med fosterhjem eller avlastning.

Tiby deg å gå med moren på et møte med BV.

 

Anonym poster: e28ea04469290698e7cb91dbed17bfd0

[Anonym bruker]

Kan ikke du kontakte barnevernet? Hvis det er slik at mor ikke ønsker å ha barnet kunne du kanskje tatt det opp med henne først. Si at du vil ta kontakt med bv på hennes vegne. Både for henne, men aller mest for barnets del. Jeg fikk helt vondt av å lese dette

 

Anonym poster: 9aef7cd274974d05f5a2bedd6bac3d24

[Anonym bruker]

Om dette stemmer, hI, så tar du kontakt med BV og forklarer situasjonen. Det hun trenger er hjelp. Den hjelpen hun trenger får hun, men noen må ta kontakt, og så lenge du er klar over situasjonen, og ikke sier noe, så er du med på å gjøre ting verre og ikke bedre. Tenk på gutten her.

 

Anonym poster: 60a227864d3fe8063ff7f4539df50052

[Anonym bruker]

I en slik situasjon vil barnevernet kunne hjelp med fosterhjem eller avlastning.

Tiby deg å gå med moren på et møte med BV.

 

Anonym poster: e28ea04469290698e7cb91dbed17bfd0

 

Ja, det kan jeg selvsagt gjøre, men jeg frykter at hvis barnevernet ikke hører henne eller det går for lang tid, at situasjonen for barnet blir verre i mellomtiden...

HI

 

Anonym poster: ba4208dce61cd249a2191d1d7cbc85d0

[Anonym bruker]

Om dette stemmer, hI, så tar du kontakt med BV og forklarer situasjonen. Det hun trenger er hjelp. Den hjelpen hun trenger får hun, men noen må ta kontakt, og så lenge du er klar over situasjonen, og ikke sier noe, så er du med på å gjøre ting verre og ikke bedre. Tenk på gutten her.

 

Anonym poster: 60a227864d3fe8063ff7f4539df50052

 

Men det er jo det jeg frykter at det skal gå skikkelig galt i mellomtiden fra BV blir kontaktet til noe skjer.

Tar de det på alvor dersom jeg sier det jeg skriver her? Moren sier jo dette selv også...

HI

 

Anonym poster: ba4208dce61cd249a2191d1d7cbc85d0

[Anonym bruker]

Har du noen mulighet til å ha barnet hos deg (fosterhjem)?

Tror nok hun vil få hjelp raskt, hjelp henne å forklare akkurat hvordan det er.

 

 

Anonym poster: e28ea04469290698e7cb91dbed17bfd0

[Anonym bruker]

Når et barn blir utsatt for omsorgssvikt som dette barnet blir og du bare står og ser på at barnet blir avvist fra den eneste foreldren barnet har, og at barnet ikke får nærhet og kjærlighet så har du en moralsk plikt til å melde ifra. DU er voksen og kan si fra. Barnet kan ikke si fra selv og mor sier ikke fra. Hvem skal hjelpe barnet? Jo, det er du.

 

Anonym poster: 7a2da6938fd9fa8eb1a90ab512d88e2f

[Anonym bruker]

Her virker det jo som mora er blitt så miljøskadet at hun ikke har noen selvtillit tilbake, og det er veldig synd å gi fra seg et barn på grunn av det.

Men det er sikkert ekstra tøft at hun ikke har noen støtte fra barnefaren.

 

Hvis hun tar kontakt med Bv og sier hun tenker på å skade eller drepe barnet sitt, vil de helt sikkert bli sjokkerte pga det.

Bv tar seg av barn mens foreldre er innlagt på sykehus eller psykiatrisk. Kanskje hun kunne bli innlagt, og deretter si at hun ikke kan ta barnet tilbake igjen?

 

Uff, høres veldig tragisk ut å ikke kjempe for sitt eget barn.

 

 

 

Anonym poster: 25b8fadd016bd0fc1ab8dcbae16f8226

[Anonym bruker]

Jeg er selvfølgelig helt enig med dere i at jeg må gjøre noe, moren har ikke kontakt med andre enn meg og sin mor, og hennes mor vet ikke hva hun forteller meg.

Men jeg trenger noe råd ift hva jeg skal si, sånn at barnevernet forstår situasjonen, for jeg ønsker ikke at barnet skal måtte få det verre før mor får hjelp (og barnet).

HI

 

Anonym poster: ba4208dce61cd249a2191d1d7cbc85d0

[Anonym bruker]

For å svare på spørsmålet ditt, så ja, barnevernet er pliktig til å ta seg av barn som står uten omsorg. I første omgang vil de nok lete i nettverket til barnet, for å se om det er mulig med en privat ordning. Eventuelt kan mor gå med på en frivillig plassering i en periode. Om det viser seg at mor ikke er i stand til å ta seg av barnet på sikt, kan barnevernet gå til sak for å overta omsorgen. Disse alternativene kan konkluderes i en undersøkelse. Det kan også hende at mor faktisk er i stand til å ha omsorgen for barnet selv, med hjelpetiltak som f eks avlastning.

 

Anonym poster: 596209d4ad829370b0812ec17e917d5d

[Anonym bruker]

Du melder selvsagt fra til barnevernet og beskriver situasjonen slik du oppfatter den. Kontakt også hennes mor og fortell nøyaktig hva hun sier og gjør mot barnet sitt.

Dette er jo bare forferdelig, og om du bare sitter på sidelinjen og ser på, så er du medskyldig.

 

Og du, barnet får det jo ikke verre av at du melder fra, tvert imot, det vil bli gradvis verre, og kanskje bli alvorlig skadet dersom du IKKE gjør det!

 

Anonym poster: 4a83b374adf999c541dfa4a87b861633

[NormaJean]

Jeg syns du skal sette deg ned med mor (din venninne) og forklare at nå kommer du til å kontakte barnevernet. Vær åpen med henne om hvorfor du kommer til å gjøre det. Si at dere evt kan gjøre dette sammen, men uansett om hun er enig eller uenig så kommer BV nå til å bli involvert! Det er din PLIKT å hjelpe dette barnet, men selvfølgelig er det viktig å se mor oppi dette!

 

Barnet kommer til å bli om det ikke allerede har blitt, miljøskadet. Tragisk for alle parter, men her må barnet komme først og ting må skje NÅ

[Anonym bruker]

Igjen, jeg er helt enig med dere, og jeg skal gjøre noe. Og jeg vet at barnet ikke vil få det verre av at barnevernet overtar.

Det jeg er bekymret for er at barnet vil få det verre hos mor dersom mor ikke får hjelp raskt nok (at barnevernet ikke tar dette alvorlig nok til at de gjør noe ganske raskt). Jeg frykter (sterkt) at mor da mister motet totalt og gjør barnet noe for å få fortgang i å få barnet til et annet sted.

Derfor lurer jeg på hvordan jeg skal gjøre dette, og evt hvor fort barnevernet kan overta barnet. Kan de ta barnet på dagen f.eks? Og så undersøke videre mens barnet er et trygt sted? Jeg ønsker virkelig ikke at barnet skal få det verre hjemme hos mor i mellomtiden mens barnevernet bruker tid på å undersøke...

Denne moren har en lang sykehistorie, også med psykoser.

Vil barnevernet se på dette såpass alvorlig at de gjør noe med en gang?

Vil de f.eks godta om jeg har barnet her evt til de har et sted? Eller må de undersøke meg først også?

Det er altså tidsbruken fra dette meldes til barnevernet til det blir gjort noe jeg bekymrer meg for her, pga barnet.

For hvis jeg melder til barnevernet i morgen, og de bruker f.eks 3 mnd på å undersøke, vet jeg at barnet vil få det verre i mellomtiden (altså i de 3 mnd).

HI

 

Anonym poster: ba4208dce61cd249a2191d1d7cbc85d0

[Anonym bruker]

 

Vil de f.eks godta om jeg har barnet her evt til de har et sted?

HI

 

Anonym poster: ba4208dce61cd249a2191d1d7cbc85d0

 

Inntil barnevernet evt. har overtatt omsorgen, så er det mor som bestemmer over barnet. Du og hun kan avtale at barnet er hos deg i mellomtiden.

 

Anonym poster: 8056917356abae9fd75a3ade9bdd7ad9

[Gulltopp&Lillebjørn]

Vær så snill å ring inn en anonym bekymringsmelding. Så redder du et liv. Kanskje to.

[NormaJean]

Hva barnevernet kommer til å gjøre er ikke like enkelt å si. Kommer Ann på hvordan de tolker situasjonen!

De tar gjerne over omsorgen på dagen hvis omsorgssvikten tilsier at det er akutt.

Jeg har jobbet på bv.institusjon for barn mellom 2-12! Ett barn på 2 1/2 kan godt havne på ett hjem, men det er så lite ønskelig at det ofte er helt midlertidig frem til man kan skaffe beredskapshjem.