Barn som kun spiser pølse, pizza..

[Anonym bruker]

Jeg var barnet ditt, HI. Ingen diagnose, men likte ikke. Og med likte ikke mener jeg at dersom jeg fikk noe jeg ikke likte, så kastet jeg opp. Foreldrene mine prøvde alt, deriblant å ikke lage "spesialmat" til meg. Men etter 14 dager der de hadde fått i meg kanskje en halv skive til frokost og en halv til kvelds, så gav de opp. Jeg var da så sur, trøtt og sliten at de ikke fant det forsvarlig mer, men jeg viste fortsatt ingen tegn til å spise. så helt til voksen alder har jeg vært veeeeldig kresen, hatt problemer med mat med ulik konsistens, hatet alt av klumper osv...

 

Det er først etter at jeg ble voksen jeg har funnet ut hva problemet er. Jeg har ikke sultfølelse! Jeg har måttet lære meg å tolke kroppens andre signaler på at jeg er sulten, som at jeg blir trøtt og slapp. Og nå går alt veldig bra! Har lært meg å like masse forskjellig mat, og er til og med blitt glad i å lage maten;) men det er fortsatt enkelte ting jeg ikke liker, som kokt fisk, og prøver jeg å tvinge meg til å spise det kaster jeg opp den dag i dag.

 

For meg har matproblemene dessverre gitt seg utsøag i spiseforstyrrelse. Alt maset om at jeg måtte spise, og fokuset på hva jeg spiste og hvem som spiste hva, gjør at jeg har et vanskelig forhold til mat.

 

Så mitt råd må være å ta det så rolig som dere klarer! Søk hjelp, prøv å ihvertfall få tatt blodprøver for å kartlegge evt mangler (jeg har forøvrig aldri manglet noe annet enn litt jern etter at jeg fikk mensen, til tross for en diett av makaroni og pølser;) ), slik at dere forhåpentligvis kan slappe av på det punktet. Jeg forstår utrolig godt at det er en fortvilende situasjon, men det går sannsynligvis bra på sikt! Og vær så snill, bruk frasen "nå må du være flink å spise" så lite som mulig! Dn har vært et helvete for meg...

 

Anonym poster: 5f08d23cc25e4952aed6a4385e8a357b