Barn som kun spiser pølse, pizza..

[Anonym bruker]

pølser er da helt vanlig middag!

 

Anonym poster: 4af8751b7ae229b08234783b7ba605fe

[soleia]

Skjønar frustrasjonen din då ja, Hi, dette var ein sta liten kar! Det er lett å seie at ein ikkje skal gje "dårleg" mat, men ein har lyst at ungen skal få i seg noko mat, og glede seg over mat han likar og innimellom.

Eg kjenner ein kar som vaks opp på pølser og pomesfrites, samt brødskive med leverpostei. Mor gjorde ikkje så stort nummer ut av dette, og ga nok meir etter enn eg ville ha gjort. Legen sa det same til henne som du fekk høyre. No er han ein frisk og sprek ung mann, som et det meste av mat, så det er håp for våre kresne karar og.

Eg er forøvrig einig med Monajenten, i at ein ikkje bør gjere så stort nummer ut av kresenheita, og bruke tvang og press. Har sett eksempel der dette har ført til spiseproblem opp i vaksen alder.

Sjølv om me "matar" ungen vår med smaksprøver respekterar me det om han seier nei, og einaste kravet er at han skal sitte til bords saman med oss andre.

[Anonym bruker]

Tillater meg å svare - har nå på meg "pedagogbrillene" og ikke "mammabriller".

OK?

Normale, friske barn sulter ikke i hjel frivillig. Når det gjelder barn som eksempelvis befinner seg innenfor autismespekteret blir det selvsagt en annen sak, men jeg tar høyde for at det dreier seg om et vanlig barn i dette tilfellet.

I barnehagesammenheng har jeg møtt på en del "kresne" barn.

Når de forstår at de ikke vil få noe alternativ til maten som står på bordet spiser de det de får servert.

Det er ikke verre. Barnet får kjenne på at det er ubehaglig å være sulten, blir en erfaring rikere og spiser maten de får servert til neste måltid.

Man trenger ikke å være pedagog (som du har nevnt såpass mange ganger at alle på dib vet det) for å skjønne det. Ett normalt oppegående menneske skjønner at man serverer barnet mat, så får de spise det eller ei. Ett barn sulter seg ikke til døde, tilslutt vil det spise.

 

Anonym poster: 8d4941ef4f0edbb943d03045742f4233

Tenkte bare det var greit å spesifisere hvilket perspektiv jeg hadde på saken

Fra et foreldre/oppdragerperspektiv er det slett ikke sikkert at jeg ville gitt samme svar.

 

Med mammabriller på er heller ikke jeg like sikker! Ja, jeg er enig i at det skal fungere slik i teorien. Og kanskje gjør det det også, en gang i blant i barnehagen. Fordi barnet vet at det ikke spiser slik mat så ofte der. Men hjemme der de fleste måltidene serveres fungerer det ikke.

 

Min eldste sønn er også kresen. På grensen til spisevegring. Vet han at det ikke finnes alternativer han liker, så går han heller sulten. Hele skoledagen om han må. Og det skjer dessverre ganske ofte. Da er han så sulten at han er sur, slapp og blek på ettermiddagen. Han har gått ned 3 kilo siden jul, det er mye når du er tynn fra før! Lillebroren som er flere år yngre tar igjen vekta hans snart!

 

Min sønn er også utspekulert! Jeg har også fått høre flere ganger fra voksne i barnehage/skole at "han spiste jo faktisk litt av den stekte fisken (f.eks)" Vel hjemme har han innrømt at han bare pirket i maten og lurte den unna. La litt over på tallerkenen til sidemann. Pakket inn biter i servietten som han liksom tørket seg med. Gjemte det i munnen som en hamster og spyttet det ut/brakk seg over do etterpå...(han brekker seg lett hvis han tvinges til å svelger mat han ikke liker). Puttet maten i ermet og deretter i bukselomma der jeg fant den til kvelds... Eller smugler den ned i skolesekken... Osv. Lurer på om dere barnehagetanter og lærere er klar over at det kan finnes unger som lurer dere, Mamman til Nurket?

 

Stakkars gutt! Han er heldigvis gammel nok til å vite at skepsisen hans til mat ofte er ubegrunnet nå. Han ser jo at vennene spiser maten og liker den, og har endelig begynt å våge å smake frivillig igjen. Og opplever en gang i blant at det smaker bedre enn han fryktet! Det gir han mot til å prøve på nytt igjen senere. Så det går riktig vei, om det er noen trøst HI?

 

Anonym poster: 93058892e98fc26c88b375f799364b46

[Anonym bruker]

pølser er da helt vanlig middag!

 

Anonym poster: 4af8751b7ae229b08234783b7ba605fe

 

 

Anonym poster: d829b6ac3dffc009f4f194d9227f14b5

[nagini]

Jeg var veldig kresen som barn. Kunne gå flere dager uten å spise. Ser at mange her har et annet syn enn meg på hva som er å gå lenge uten mat. Å gå "hele skoledagen" for eksempel, er da ikke farlig! To dager uten mat er heller ikke farlig, så lenge barnet får i seg vann. Min "rekord" er 14 dager med kun vann.

[Anonym bruker]

Jeg var veldig kresen som barn. Kunne gå flere dager uten å spise. Ser at mange her har et annet syn enn meg på hva som er å gå lenge uten mat. Å gå "hele skoledagen" for eksempel, er da ikke farlig! To dager uten mat er heller ikke farlig, så lenge barnet får i seg vann. Min "rekord" er 14 dager med kun vann.

Oi!

Er det lov å spørre hva slag BMI du har som voksen nå? Om du har hatt spiseproblemer? Om du har vokst deg normalt lang og stor som voksen, om du har hatt problemer med f.eks. ustabil mens o.l.? 14 dager med kun vann er veldig usunt, og i hvert fall for et aktivt barn i full vekst! Hvorfor var det ingen voksne rundt deg som sørget for at du fikk i deg noe næring?

 

Anonym poster: 93058892e98fc26c88b375f799364b46

[nagini]

Jeg var veldig kresen som barn. Kunne gå flere dager uten å spise. Ser at mange her har et annet syn enn meg på hva som er å gå lenge uten mat. Å gå "hele skoledagen" for eksempel, er da ikke farlig! To dager uten mat er heller ikke farlig, så lenge barnet får i seg vann. Min "rekord" er 14 dager med kun vann.

Oi!

Er det lov å spørre hva slag BMI du har som voksen nå? Om du har hatt spiseproblemer? Om du har vokst deg normalt lang og stor som voksen, om du har hatt problemer med f.eks. ustabil mens o.l.? 14 dager med kun vann er veldig usunt, og i hvert fall for et aktivt barn i full vekst! Hvorfor var det ingen voksne rundt deg som sørget for at du fikk i deg noe næring?

 

Anonym poster: 93058892e98fc26c88b375f799364b46

 

BMI på 24 akkurat nå, men veldig gravid, vanligvis 19-20. Ikke noe spiseproblemer, aldri hatt ustabil mens. Er litt over 160, så liten, men ikke unormalt liten.

 

Og jo, den gangen med 14 dager uten mat ble jeg innlagt og fikk intravenøs næring (kastet bare opp sondemat).

 

Men dette var altså da jeg var liten; barnehage og barneskole. Og da vr jeg liten, 14 kilo da jeg begynte på skolen. Det var mest problem hos andre, hjemme fikk jeg rå grønnsaker, rent kjøtt, og det spiste jeg. Men fikk ikke egen mat om vi hdde noe annet enn det til middag, da måtte jeg vente til kvelds. Andre steder ville folk presse meg til å spise saus, kokte grønnsaker, poteter, farseprodukter, fiskefarseting (type fiskepinner, fiskegrateng etc i stedet for rene fileter), dressinger, pølser, ketchup, kneipbrød, drikke saft og melk etc. Nå spiser jeg alt av vanlig mat, men ikke junk.

 

Klart det ikke er sunt å gå i dagesvis uten mat, men det er ikke sunt å leve på dårlig mat heller.

[Anonym bruker]

Tillater meg å svare - har nå på meg "pedagogbrillene" og ikke "mammabriller".

OK?

Normale, friske barn sulter ikke i hjel frivillig. Når det gjelder barn som eksempelvis befinner seg innenfor autismespekteret blir det selvsagt en annen sak, men jeg tar høyde for at det dreier seg om et vanlig barn i dette tilfellet.

I barnehagesammenheng har jeg møtt på en del "kresne" barn.

Når de forstår at de ikke vil få noe alternativ til maten som står på bordet spiser de det de får servert.

Det er ikke verre. Barnet får kjenne på at det er ubehaglig å være sulten, blir en erfaring rikere og spiser maten de får servert til neste måltid.

 

Jeg tillater meg å svare deg med "mammabriller"

 

Jeg har en sønn på seks år som er lik som hi sin. Vi har prøvd alt, snakket med helsestasjon, psykolog, fastlege etc. Vi har belønnet spising, mast på ham, droppet matprat helt osv. Men ingenting hjelper.

 

Han spiser ikke det han får servert i barnehagen. Liker han det ikke, lar han være å spise. Vet han at de feks skal ha grønnsakssuppe en dag, kan han komme til meg kvelden før og gråte, og si han er syk fordi han ikke vil i barnehagen.

 

Her funker det ikke å la være å servere den maten han liker, for da sulter han seg. Helt seriøst. Det er ikke sjans i havet å presse ham.

 

Det er tøft, vondt, sårt. Han er tynn som en strek og har ikke et gram å gå på. Vi har forklart han alt ang hvorfor man må spise grønnsaker, stor og sterk, masse energi, sunn kropp osv. men det hjelper ikke.

 

Jeg har hatt spiseforstyrrelser selv, og vet hvor galt det kan gå om man blir presset til å spise. Jeg vil helst at mat skal være noe man ikke prater om, men noe man bare spiser og blir ferdig med fordi man trenger mat for å leve. Jo mer vi maser på gutten vår, jo vanskeligere er det for ham, for jeg ser jo at han blir flau og føler seg nedverdiget for han vet at man bør spise. Jeg ønsker ikke for alt i verden å framprovosere en spiseforstyrrelse hos min lille store vakre gutt.

 

Så tenker jeg tilbake på barneårene mine og husker at grønnsaker ikke akkurat var høyt i kurs. Men jeg overlevde jeg også, og jeg vet om mange som har spist minimalt med variert kost som barn, men som klarer seg fint i dag, grønnsaker spiser de også. Dermed prøver vi å bare unngå å mase, klage, kjefte, og heller være glad for det han faktisk spiser. Så gir vi han tran og sanasol ihvertfall.

 

De som svarer at et barn til slutt spiser uansett om de liker maten eller ei, de kan ikke ha et barn som bl.a. meg og hi. For de spiser faktisk ikke. Den ene gangen jeg prøvde å presse ham, satt vi i to timer med en gulrotbit på maks to cm i, og han gråt og gråt og gråt. Tilslutt spiste han den, og spydde rett etterpå. Det er det jævligste jeg noensinne har gjort og det kommer aldri til å skje igjen. SÅ viktig er ikke de grønnsakene.

 

Takk for et fint svar monajenten! Du forstår akkurat hva jeg mener! Det er sårt og vondt. Alle sier at "et barn ikke sulter seg i hjel", neivel, han dør kanskje ikke, om han ikke får mat han liker, men han blir svak og syk. Det er vondt å se på..

 

Anonym poster: 67e59a01f6c9c471c2b8c4e76f6e237d

[Anonym bruker]

Jeg var veldig kresen som barn. Kunne gå flere dager uten å spise. Ser at mange her har et annet syn enn meg på hva som er å gå lenge uten mat. Å gå "hele skoledagen" for eksempel, er da ikke farlig! To dager uten mat er heller ikke farlig, så lenge barnet får i seg vann. Min "rekord" er 14 dager med kun vann.

 

Min gutt begynte å bli kresen ved 3 års alder. Da begynte han å brekke seg, kaste opp og ha matnekt. Mener du at vi skulle ha latt en 3 åring gå sulten til sengs i flere dager? Du høres jo helt sprø ut!

 

Anonym poster: 67e59a01f6c9c471c2b8c4e76f6e237d

[Gjest UndrendeUllteppe]

jeg lurer på hvorfor denne usunne maten har blitt introdusert i første omgang? Man ber jo om å få kresne barn som nekter å spise noe med næring i?

 

Anonym poster: d829b6ac3dffc009f4f194d9227f14b5

 

Det er jo bare tull. Det er ikke slik at «usunn mat» inneholder et magisk stoff som automatisk får deg til å mislike «sunn mat».

 

Min gutt er veldig glad i pølser

[Anonym bruker]

jeg lurer på hvorfor denne usunne maten har blitt introdusert i første omgang? Man ber jo om å få kresne barn som nekter å spise noe med næring i?

 

Anonym poster: d829b6ac3dffc009f4f194d9227f14b5

 

Det er jo bare tull. Det er ikke slik at «usunn mat» inneholder et magisk stoff som automatisk får deg til å mislike «sunn mat».

 

Min gutt er veldig glad i pølser

 

Joda. Smaksforsterkere.

 

Anonym poster: a209768447079fba58a82258d56dc51c

[Gjest UndrendeUllteppe]

Min gutt er veldig glad i pølser, men elsker også fisk, erter, rosenkål og tomater. For å nevne noe.

 

HI, jeg har ingen tips, men skjønner godt at du er fortvilet!

[Gjest UndrendeUllteppe]

Så smaksforsterkere har den virkning at den som får det i seg noen ganger ikke lengre vil like annen mat? Det var nytt for meg...

[Anonym bruker]

Så smaksforsterkere har den virkning at den som får det i seg noen ganger ikke lengre vil like annen mat? Det var nytt for meg...

 

På en måte. Den gjør noe med smakssansen, hjernen og appetitten din.

 

Anonym poster: a209768447079fba58a82258d56dc51c

[Gjest vinterbrud]

Hva med næringsdrikker,kunne det vært noe for gutten din? Dette problemet kjenner jeg ikke til,min jente er altetende(nesten).

[Fruen i huset]

Jeg skulle til og si det samme som vinterbrud. Min sønn hadde matnekt ifm lang tids sykdom.. Men drikke ville han ha! Så jeg blandet inn litt næringsrikt hempprotein i juice, lagde smoothies med fett, protein og karbohydrater osv, bare for å få i han næring! Hadde i banan og bær for at det skulle smake godt..

 

Skjønner godt at man blir desperat!

[Følelsesvims]

Jeg var superkresen da jeg var barn (og ungdom). Iallefall i følge min mor, og det lille jeg kan huske av det selv Likte ikke sjokolade, brus, fisk, de aller fleste sauser, pizza, pølser, ost, makrell i tomat, det meste av middag....lista er laaaang.

 

Jeg kan ikke huske at foreldrene mine stresset noe med det. Jeg måtte ikke spise opp alt jeg hadde på tallerkenen, mamma laget av og til ekstra/annen middag til meg, av og til ikke. For oss var det helt naturlig at noen liker det ene, andre liker noe annet. Så jeg gikk aldri sulten fordi jeg ikke likte noe.

 

Den dag i dag så spiser jeg sushi, oliven, fetaost, elsker pizza og sjokolade, og har generelt et veldig godt forhold til mat. Det gikk seg til Nå har jeg kanskje 5 kg for mye (pyntekilo), men har aldri hatt spiseforstyrrelser av noe slag.

"Kresenheten" ble mindre og mindre ettersom jeg ble eldre, og så at andre koste seg med den maten jeg ikke likte. Så jeg prøvde litt her og litt der, og er vel nå ganske normal

 

Har vel egentlig ikke noe særlig til råd til deg HI, utenom at det blir bedre Kanskje det eneste rådet jeg kan gi er at det er svært sjelden at barn i vår del av verden blir under- og feilernærte Kanskje barnet ditt rett og slett har kjørt seg fast? Kanskje det kan være greit for både deg og barnet at du "gir det fred" en periode, og bare lager litt ekstra av ting du vet han liker, hvis det ikke blir for mye styr, feks at 3-4 middager i uken så får han en middagsrett han liker, og resten av dagene er det tilbehør han liker/noe annet han liker. Gjerne prat med ham om det. Og gi det litt tid?

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Har du prøvd næringsdrikkene fra apoteket, det finnes egne til barn.

 

Har en venninne med et barn som har spisevegring, og dere som sier at et barn ikke sulter seg til døde aner ikke hva dere snakker om. Når barnet nekter å spise så lenge at det må legges inn på sykehuset for intravenøs næring er det faktisk nesten det det gjør...

 

Jeg skjønner godt at man prøver alt, og skive med nugatti er faktisk bedre enn at barnet går i dagevis uten mat!

 

Men barnet til min venninne drikker noen av disse næringsdrikkene, da får det ihvertfall fylt på med noe næring.

 

Hennes barn viste det seg at hadde reflux, var aldri gulpe-unge, men hadde nok konstant halsbrann og det er jo ikke akkurat godt for en liten kropp. Han er bedre nå som han er medisinert, men spisevegringen sitter fremdeles i. Han forbinder mat med smerter og ubehag, da skal det smake veldig godt for at han skal gidde spise det altså... Det tar tid å få dette på stell igjen.

 

Anonym poster: 0f571405bba78f22459c480d1bbd4179

[MammantilNurket]

Har du prøvd næringsdrikkene fra apoteket, det finnes egne til barn.

 

Har en venninne med et barn som har spisevegring, og dere som sier at et barn ikke sulter seg til døde aner ikke hva dere snakker om. Når barnet nekter å spise så lenge at det må legges inn på sykehuset for intravenøs næring er det faktisk nesten det det gjør...

 

Jeg skjønner godt at man prøver alt, og skive med nugatti er faktisk bedre enn at barnet går i dagevis uten mat!

 

Men barnet til min venninne drikker noen av disse næringsdrikkene, da får det ihvertfall fylt på med noe næring.

 

Hennes barn viste det seg at hadde reflux, var aldri gulpe-unge, men hadde nok konstant halsbrann og det er jo ikke akkurat godt for en liten kropp. Han er bedre nå som han er medisinert, men spisevegringen sitter fremdeles i. Han forbinder mat med smerter og ubehag, da skal det smake veldig godt for at han skal gidde spise det altså... Det tar tid å få dette på stell igjen.

 

Anonym poster: 0f571405bba78f22459c480d1bbd4179

Nå regnes vel ikke et barn som "normalt og friskt" dersom det har fått påvist spisevegring ...

Det kan argumenteres for at "normale og friske" barn ikke sulter i hjel frivillig. Når det gjelder spiseforstyrrede barn, barn med diagnoser, kroniske sykdommer etc.blir saken en helt annen.

[Anonym bruker]

Du sier, Hi at han nesten ble fullammet til han var ett år. Det får meg til å tenke på dette smaksvinduet som er åpent 3-5 (6) mnd alder. Kanskje det er noe i det? At man bør introdusere mange smaker veldig tidlig.

 

Skjønner at dette er veldig vanskelig. Har dere vært i kontakt med Rikshospitalet? Der har de en egen gruppe som er eksperter på barn med spisevegring. Det er et eget team med lege, ernæringsfysiolog, spesialpedagog mm. De jobber sammen med barnet og lager et opplegg, uten å ha fokus på at barnet MÅ spise.

 

Anonym poster: 1470558ea31d3ddc18a584c227320d49

[**venter**]

Jeg var superkresen da jeg var barn (og ungdom). Iallefall i følge min mor, og det lille jeg kan huske av det selv Likte ikke sjokolade, brus, fisk, de aller fleste sauser, pizza, pølser, ost, makrell i tomat, det meste av middag....lista er laaaang.

 

Jeg kan ikke huske at foreldrene mine stresset noe med det. Jeg måtte ikke spise opp alt jeg hadde på tallerkenen, mamma laget av og til ekstra/annen middag til meg, av og til ikke. For oss var det helt naturlig at noen liker det ene, andre liker noe annet. Så jeg gikk aldri sulten fordi jeg ikke likte noe.

 

Den dag i dag så spiser jeg sushi, oliven, fetaost, elsker pizza og sjokolade, og har generelt et veldig godt forhold til mat. Det gikk seg til Nå har jeg kanskje 5 kg for mye (pyntekilo), men har aldri hatt spiseforstyrrelser av noe slag.

"Kresenheten" ble mindre og mindre ettersom jeg ble eldre, og så at andre koste seg med den maten jeg ikke likte. Så jeg prøvde litt her og litt der, og er vel nå ganske normal

 

Har vel egentlig ikke noe særlig til råd til deg HI, utenom at det blir bedre Kanskje det eneste rådet jeg kan gi er at det er svært sjelden at barn i vår del av verden blir under- og feilernærte Kanskje barnet ditt rett og slett har kjørt seg fast? Kanskje det kan være greit for både deg og barnet at du "gir det fred" en periode, og bare lager litt ekstra av ting du vet han liker, hvis det ikke blir for mye styr, feks at 3-4 middager i uken så får han en middagsrett han liker, og resten av dagene er det tilbehør han liker/noe annet han liker. Gjerne prat med ham om det. Og gi det litt tid?

 

Lykke til!

 

Kunne ønske mine foreldre hadde løst "problemet" på samme måte som dine gjorde... Jeg fikk matvegring som ikke gav seg før jeg flyttet og begynte å lage mat selv.

[Babyønske ��]

Du sier, Hi at han nesten ble fullammet til han var ett år. Det får meg til å tenke på dette smaksvinduet som er åpent 3-5 (6) mnd alder. Kanskje det er noe i det? At man bør introdusere mange smaker veldig tidlig.

 

Skjønner at dette er veldig vanskelig. Har dere vært i kontakt med Rikshospitalet? Der har de en egen gruppe som er eksperter på barn med spisevegring. Det er et eget team med lege, ernæringsfysiolog, spesialpedagog mm. De jobber sammen med barnet og lager et opplegg, uten å ha fokus på at barnet MÅ spise.

 

Anonym poster: 1470558ea31d3ddc18a584c227320d49

Det var vel jeg som skrev at jeg omtrent fullammet til han var 1 år. Men det var jo fordi han ikke spiste noe annet. Vi begynte med grøt og frukt/grønnsaksmos fra 4-5 mnd, men han rynka på nesen fra første skje og ville ikke ha, uansett hvor mye vi prøvde. Han var veldig var for konsistenser og biter klumper og brakk seg lett og det er han dels enda. Biter klumper går bra, men enkelte konsistenser takler han ikke.

 

Kan kanskje også ta med at lillesøsteren på 2 er altspisende og har aldri vært i nærheten av å være så vanskellig i broren i matveien. Og de har mer eller mindre helt likt utgangspunkt, men hun har vist glede og interesse for mat, helt fra første skje med fruktmos ved 4 mnd alder.

[Anonym bruker]

Jeg har liten egen erfaring ettersom jeg har barn som liker mye og lett lærer seg å godta nye ting, om ikke nødvendigvis like alt med en gang , men jeg snakket med en dame som jobbet med ernering og barn en gang om saken. En av de tingene jeg husker hun sa var at det kunne være lurt å oppfordre ungene til å kline med maten, leke med den og til og med ha matkrig. Hun mente barn lettere ville godta maten om de fikk undersøkt den nøye og ufarliggjort den ved å leke med den. Det kunne for eksempel være lurt å lage i stand 3-4 forskjellige grønnsaker og gi barnet klar beskjed om at dette skulle ikke spises. Å lukte var lov. men ikke nødvendig. Barnet skulle bare gni det mellom fingrene, sjekke hvor høyt tårn det kunne bygge osv. Dette skulle gjentas flere ganger uten noe press eller oppfordring til å smake. Jeg tror hun tenkte på litt yngre barn enn gutten til HI, men det er jo mulig det går ann å bruke noe av den samme innfallsvinklen på eldre barn for å gjøre dem tryggere på nye ting.

 

Anonym poster: 2d879d34cceb746e41dd54123ff5870a

[Anonym bruker]

Har det sånn vi og. Utrolig slitsomt.

 

Anonym poster: dab3d2de9ffb1a40388866ed613d41b3

[Anonym bruker]

Jeg ville nok undersøkt om det ligger noen diagnose til grunn for at han er så standhaftig på hva han ikke spiser og hva han spiser.

Og muligens kjøpt disse drikkene (shaker) på apoteket som inneholder alt hva man trenger av vitaminer og mineraler.

De er ikke for slanking men for det motsatte og finnes i forskjellige smaker. Da blir det på kroppen ikke så helseskadelig at han spiser lite og ensformig.

Har jobbet med barn som har fått disse (disse barna har hatt diagnoser da) og de kan kjøpes på resept om legen skriver ut eller uten men da er de også dyrere å kjøpe inn.

 

Dette om andre ting er prøvd ut først selvsagt.

 

 

Anonym poster: 28098f9ab845c6bd444c967deddb6d6d