Gå til innhold

Barn som kun spiser pølse, pizza..


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er fortvilet. Aner ikke hva jeg skal gjøre lengre. 6 åringen spiser KUN pølser, pizza, kjøttdeig og en svært sjelden gang 2-3 små biter av fiskepinner/fiskekaker.

 

Han spiser litt ris, litt spaghetti og potetstappe.

 

Han spiser absolutt ingen grønnsaker.

 

Jeg har prøvd å male opp grønnsaker i potetstappen, men da nekter han å spise.

 

Han kan også brekke seg lett når han får mat i munnen, rett og slett veldig småspist. Har sjeldent lyst på mat. Vi har prøvd alt. Fra å ignorere, til å kjefte til belønning (lite pedagogisk, jeg vet, men man blir fortvilet..)

 

Han er ofte sliten, trett og sutrete.

 

Har prøvd å ta det opp med legen, men hun sier bare at det vil gå seg til.

 

Her er ALT han spiser:

 

Pølse

Pizza med kun ost og skinke

Farsemat/kjøttdeig/kjøttkaker

Fiskepinner

Fiskekaker

Eple

Banan

Druer

Spaghetti

Ris

Potetstappe

 

Han nekter å spise noe som helst annet..

 

Anonym poster: 71acb90cb1080d1af21cb81a3c50a3bb

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Spiser han ikke en gang brødmat?

 

Anonym poster: 6b01b3c48d2c1a55b1b51384256292d2

Skrevet

Spiser han ikke brød, knekkebrød, polarbrød, grøt, lomper eller noe annet kornmat heller?

 

Hvor gammel er han, stor nok til vitaminbjørner, grønnsaksbjørner o.l.

 

Jeg har også en datter som omtrent ikke spiser middag, men jeg er ikke veldig bekymret for hun spiser all slags kornmat med sunt pålegg, skinke, makrell i tomat, leverpostei, ost osv.

 

Anonym poster: 0f571405bba78f22459c480d1bbd4179

Skrevet

Nekter å spise brød, glemte å skrive at han kan en sjelden gang spise pannekaker, men da kun fine. Prøver jeg å tilsette litt grovt mel, så nekter han å spise de.

 

Som matpakke spiser han kun frukt. Jeg sender alltid med brødskiver, fiskekake, men han spiser det aldri.

 

Anonym poster: 67e59a01f6c9c471c2b8c4e76f6e237d

Skrevet

Finn en annen lege. En som tar dere på alvor.

Skrevet

Hvordan går det i barnehagen da?

Spiser han det som serveres der?

Skrevet

Ville droppet å ha pølser, pizza og farsemat noe mer enn ca 1 g per måned. Lag fiskepinner og fiskekaker selv, slik at de blir supersunne.

 

Ta litt blomkål i potetstappe.

 

Snakk med helsestasjon

 

Anonym poster: 0ca15a0d883c452c0ec71aefbf3f4133

Skrevet

Spiser han grove vafler eller matmuffins da?

 

Anonym poster: 0f571405bba78f22459c480d1bbd4179

Skrevet

Har en på 4 år som er likedan.

Møter heller ikke noe bekymring hos lege eller helsestasjon, han spiser nå i det minste noe sier de og mener det vil gå seg til. Jaja, de om det.

 

Har prøvd forskjellig her også, men prøver å ikke stresse med det. Men er nå litt fortvilende også, ikke bare det at det blir usunt i lengden, men også det at han ikke har noen positiv opplevelse med mat(annet enn at pølse er det beste som fins)

 

Han spiser heldigvis greit med brødmat og varierende pålegg.

Får Omega 3 fisker og Sanasol så han får i seg noenlunde med vitaminer.

Skrevet

Det serveres ikke mat i bhg hans.

 

Han spiser ikke vaffel eller muffins

 

Han nekter å spise potetstappe med blomkål! Har prøvd!

 

:(

 

Anonym poster: 67e59a01f6c9c471c2b8c4e76f6e237d

Skrevet

Føler sånn med deg HI... sønnen vår er på god vei til å havne der din har havnet ;( Vi har også prøvd alt.. Holder på å bli tullete :(

 

Anonym poster: 72f77e2a7bd40a0fde48e9684c3e6fd0

Skrevet

Jeg er fortvilet. Aner ikke hva jeg skal gjøre lengre. 6 åringen spiser KUN pølser, pizza, kjøttdeig og en svært sjelden gang 2-3 små biter av fiskepinner/fiskekaker.

 

Han spiser litt ris, litt spaghetti og potetstappe.

 

Han spiser absolutt ingen grønnsaker.

 

Jeg har prøvd å male opp grønnsaker i potetstappen, men da nekter han å spise.

 

Han kan også brekke seg lett når han får mat i munnen, rett og slett veldig småspist. Har sjeldent lyst på mat. Vi har prøvd alt. Fra å ignorere, til å kjefte til belønning (lite pedagogisk, jeg vet, men man blir fortvilet..)

 

Han er ofte sliten, trett og sutrete.

 

Har prøvd å ta det opp med legen, men hun sier bare at det vil gå seg til.

 

Her er ALT han spiser:

 

Pølse

Pizza med kun ost og skinke

Farsemat/kjøttdeig/kjøttkaker

Fiskepinner

Fiskekaker

Eple

Banan

Druer

Spaghetti

Ris

Potetstappe

 

Han nekter å spise noe som helst annet..

 

Anonym poster: 71acb90cb1080d1af21cb81a3c50a3bb

 

Ville ha kontaktet en ernæringsfysiolog.. Kan hende det er en form for spisevegring? Håper det går seg til iallefall :-)

 

Anonym poster: 6b01b3c48d2c1a55b1b51384256292d2

Skrevet

Men serverar du desse tinga kvar dag, fleire gonger for dagen? eller kva et han dei dagane når det ikkje er pølse, pizza ol til middag, sidan han ikkje et brødmat heller? Vi har ein 4 åring som er nesten like kresen når det gjeld middag, men han et godt med brødmat. Vi lagar ikkje nokon spesiell middag til han, men plar passe på at det er ris, pasta eller poteter som han et litt av. Om han ikkje et middag må han vente til kveldsmaten.

Me puttar ofte ein bit av middagen i munnen hans og seier han må smake på maten. Då et han ein bit eller to, men grønnsaker kan me berre gløyme, dei spyttar han ut. Han får ein dl juice til frukost, og tran + Sanasol.

Han har vore til lege og teke blodprøver for å sjekke jernstatus mm, men det var heldigvis ok. Det legen sa var at barn svært sjelden svelt seg til døde, så om dei ikkje får annan mat så et dei til slutt det dei ikkje likar, men så langt har ikkje me drege det.

Skrevet

Har dere forklart hvorfor man må ha seg annen mat, sånn ikke bare vokse og holde seg frisk? Hvorfor kroppen trenger mineraler, vitaminer og antioksidanter? Hvis nei, prøv det hvis ja glem at jeg spurte

På foodhospital hadde de lignende tilfeller og om hvordan reintrodusere mat og matvarer. Det er en lang prosess, med se på, ta og tilslutt smake litt, men i sitt eget tempo. Har ikke muligheten til å søke det opp for deg nå, men google matfobi og reintroduksjon av mat.

Som noen andre sier her erneringfysiolog, lege og blodprøver. Kan også lønne seg å skrive opp alt barnet spiser og drikker over en 14 dagers periode før legetimen..

 

Anonym poster: decf3ed4b2f371774008abbece6a40c1

Skrevet

Tillater meg å svare - har nå på meg "pedagogbrillene" og ikke "mammabriller".

OK?

Normale, friske barn sulter ikke i hjel frivillig. Når det gjelder barn som eksempelvis befinner seg innenfor autismespekteret blir det selvsagt en annen sak, men jeg tar høyde for at det dreier seg om et vanlig barn i dette tilfellet.

I barnehagesammenheng har jeg møtt på en del "kresne" barn.

Når de forstår at de ikke vil få noe alternativ til maten som står på bordet spiser de det de får servert.

Det er ikke verre. Barnet får kjenne på at det er ubehaglig å være sulten, blir en erfaring rikere og spiser maten de får servert til neste måltid.

Skrevet

Hvor ofte serverer du noe av det han spiser til middag? Hva spiser han når det er noe han ikke liker til middag?

 

Anonym poster: c013e49f81116e4035f3941d18a72993

Skrevet

 

I barnehagesammenheng har jeg møtt på en del "kresne" barn.

Når de forstår at de ikke vil få noe alternativ til maten som står på bordet spiser de det de får servert.

Det er ikke verre. Barnet får kjenne på at det er ubehaglig å være sulten, blir en erfaring rikere og spiser maten de får servert til neste måltid.

Hehe, jaja, du om det.

Er dessverre av en annen erfaring. Er forøvrig Ikke noe som tyder på at min gutt kan settes diagnose på. Men han går heller sulten enn å spise noe han ikke liker. Og han kan gå litt for lenge sulten også og han lærer ingenting av det.

 

I perioder har han i tillegg veldig dårlig matlyst(spesielt i forbindelse med sykdom, og da forkjølelse(annet syk er han ikke). Og matinntaket er da veldig lavt, da spiser han ikke engang det lille han har av favorittmat. I disse periodene er han sur, gretten og irritabel. Men så ille er det heldigvis bare i perioder og de varer ca 14 dager.

Skrevet

Tillater meg å svare - har nå på meg "pedagogbrillene" og ikke "mammabriller".

OK?

Normale, friske barn sulter ikke i hjel frivillig. Når det gjelder barn som eksempelvis befinner seg innenfor autismespekteret blir det selvsagt en annen sak, men jeg tar høyde for at det dreier seg om et vanlig barn i dette tilfellet.

I barnehagesammenheng har jeg møtt på en del "kresne" barn.

Når de forstår at de ikke vil få noe alternativ til maten som står på bordet spiser de det de får servert.

Det er ikke verre. Barnet får kjenne på at det er ubehaglig å være sulten, blir en erfaring rikere og spiser maten de får servert til neste måltid.

Man trenger ikke å være pedagog (som du har nevnt såpass mange ganger at alle på dib vet det) for å skjønne det. Ett normalt oppegående menneske skjønner at man serverer barnet mat, så får de spise det eller ei. Ett barn sulter seg ikke til døde, tilslutt vil det spise.

 

Anonym poster: 8d4941ef4f0edbb943d03045742f4233

Skrevet (endret)

Tillater meg å svare - har nå på meg "pedagogbrillene" og ikke "mammabriller".

OK?

Normale, friske barn sulter ikke i hjel frivillig. Når det gjelder barn som eksempelvis befinner seg innenfor autismespekteret blir det selvsagt en annen sak, men jeg tar høyde for at det dreier seg om et vanlig barn i dette tilfellet.

I barnehagesammenheng har jeg møtt på en del "kresne" barn.

Når de forstår at de ikke vil få noe alternativ til maten som står på bordet spiser de det de får servert.

Det er ikke verre. Barnet får kjenne på at det er ubehaglig å være sulten, blir en erfaring rikere og spiser maten de får servert til neste måltid.

 

Jeg tillater meg å svare deg med "mammabriller" :)

 

Jeg har en sønn på seks år som er lik som hi sin. Vi har prøvd alt, snakket med helsestasjon, psykolog, fastlege etc. Vi har belønnet spising, mast på ham, droppet matprat helt osv. Men ingenting hjelper.

 

Han spiser ikke det han får servert i barnehagen. Liker han det ikke, lar han være å spise. Vet han at de feks skal ha grønnsakssuppe en dag, kan han komme til meg kvelden før og gråte, og si han er syk fordi han ikke vil i barnehagen.

 

Her funker det ikke å la være å servere den maten han liker, for da sulter han seg. Helt seriøst. Det er ikke sjans i havet å presse ham.

 

Det er tøft, vondt, sårt. Han er tynn som en strek og har ikke et gram å gå på. Vi har forklart han alt ang hvorfor man må spise grønnsaker, stor og sterk, masse energi, sunn kropp osv. men det hjelper ikke.

 

Jeg har hatt spiseforstyrrelser selv, og vet hvor galt det kan gå om man blir presset til å spise. Jeg vil helst at mat skal være noe man ikke prater om, men noe man bare spiser og blir ferdig med fordi man trenger mat for å leve. Jo mer vi maser på gutten vår, jo vanskeligere er det for ham, for jeg ser jo at han blir flau og føler seg nedverdiget for han vet at man bør spise. Jeg ønsker ikke for alt i verden å framprovosere en spiseforstyrrelse hos min lille store vakre gutt.

 

Så tenker jeg tilbake på barneårene mine og husker at grønnsaker ikke akkurat var høyt i kurs. Men jeg overlevde jeg også, og jeg vet om mange som har spist minimalt med variert kost som barn, men som klarer seg fint i dag, grønnsaker spiser de også. Dermed prøver vi å bare unngå å mase, klage, kjefte, og heller være glad for det han faktisk spiser. Så gir vi han tran og sanasol ihvertfall.

 

De som svarer at et barn til slutt spiser uansett om de liker maten eller ei, de kan ikke ha et barn som bl.a. meg og hi. For de spiser faktisk ikke. Den ene gangen jeg prøvde å presse ham, satt vi i to timer med en gulrotbit på maks to cm i, og han gråt og gråt og gråt. Tilslutt spiste han den, og spydde rett etterpå. Det er det jævligste jeg noensinne har gjort og det kommer aldri til å skje igjen. SÅ viktig er ikke de grønnsakene.

 

Endret av Monajenten
Skrevet

Tillater meg å svare - har nå på meg "pedagogbrillene" og ikke "mammabriller".

OK?

Normale, friske barn sulter ikke i hjel frivillig. Når det gjelder barn som eksempelvis befinner seg innenfor autismespekteret blir det selvsagt en annen sak, men jeg tar høyde for at det dreier seg om et vanlig barn i dette tilfellet.

I barnehagesammenheng har jeg møtt på en del "kresne" barn.

Når de forstår at de ikke vil få noe alternativ til maten som står på bordet spiser de det de får servert.

Det er ikke verre. Barnet får kjenne på at det er ubehaglig å være sulten, blir en erfaring rikere og spiser maten de får servert til neste måltid.

Man trenger ikke å være pedagog (som du har nevnt såpass mange ganger at alle på dib vet det) for å skjønne det. Ett normalt oppegående menneske skjønner at man serverer barnet mat, så får de spise det eller ei. Ett barn sulter seg ikke til døde, tilslutt vil det spise.

 

Anonym poster: 8d4941ef4f0edbb943d03045742f4233

Tenkte bare det var greit å spesifisere hvilket perspektiv jeg hadde på saken :)

Fra et foreldre/oppdragerperspektiv er det slett ikke sikkert at jeg ville gitt samme svar.

Skrevet

jeg lurer på hvorfor denne usunne maten har blitt introdusert i første omgang? Man ber jo om å få kresne barn som nekter å spise noe med næring i?

 

Anonym poster: d829b6ac3dffc009f4f194d9227f14b5

Skrevet

De dagene det er normal middag, feks torsk, koteletter, laks, biff, lapskaus etc. Så spiser han ingenting. Ja - faktisk! Ingenting! Han får ingen alternativer, annet enn frukt til frokost, for da føler vi at han må få i seg noe.

Han bare rett og slett nekter. På det meste gikk han to dager uten å spise, så da gav jeg etter og serverte han fiskekaker til middag.

 

Han blir skikkelig sliten av å være uten mat. Ok at han kanskje ikke sulter seg til døde, men lenge nok!

 

Anonym poster: 67e59a01f6c9c471c2b8c4e76f6e237d

Skrevet

jeg lurer på hvorfor denne usunne maten har blitt introdusert i første omgang? Man ber jo om å få kresne barn som nekter å spise noe med næring i?

 

Anonym poster: d829b6ac3dffc009f4f194d9227f14b5

 

Vel, vi har to andre barn som med glede spiser fisk og grønnsaker, all slags brødet og pålegg osv. Så det er nok ikke noe vi har gjort feil.

 

Hi

 

Anonym poster: 67e59a01f6c9c471c2b8c4e76f6e237d

Skrevet

jeg lurer på hvorfor denne usunne maten har blitt introdusert i første omgang? Man ber jo om å få kresne barn som nekter å spise noe med næring i?

 

Anonym poster: d829b6ac3dffc009f4f194d9227f14b5

For vår del har han vært kresen fra første skje med fast føde. Han ble omtrent fullammet til han var 1 år. Da bedret det seg en god del på matfronten og han spiste det meste fram til han var nesten 2 år, da var det slutt på den gode perioden.

Her fikk han smake pølse første gang når han var 10 mnd, og da bare for å teste. Han spiste jo ingenting annet, så hadde i grunn ikke noe håp om at han vill godta det heller. Men jo, for første gang viste han glede over mat og spiste med stor lyst. Da er det jo noe man gjerne gjentar. Ikke at det var noe han fikk særlig ofte av den grunn.

 

Men når tiden går og han ikke spiser noe som helst annet kjøtt(rent kjøtt brekker han seg av), så kommer man til et punkt at man gir etter bare for at han skal spise (men dette er gjerne vanskelig å skjønne for den som ikke har vært i situasjonen)

Skrevet

Huff, høres tungt ut! Har ikke så mange tips til deg, men ville prøvd å byttet lege?

Du har ikke prøvd å la det gå en måned feks, eller mer og bare servere det han liker uten noe mer "mas" om annen mat for så å introdusere noe nytt litt og litt?

Håper det ordner seg for dere!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...