Samsoving. Noe av det latterligste !

[Anonym bruker]

jeg samsover med 2 åringen en del ennå. noen ganger sover han hele natta i sin seng, men stort sett må jeg hente han ila natten. og vi koser oss, begge sover bedre. og ikke er han klengete heller. han er veldig trygg på andre mennesker. han er også veldig selvstendig og det kan jo være nettopp fordi han har fått så mye nærhet og omsorg at han er en trygg og god gutt det er ingen fasit på sånt.

 

Anonym poster: 57f6875538873fc62ceb55e4a5bd355d

1 - du HENTER han for å sove med han ?

2 - han er så trygg på mennesker, så trygg at han blir med en fremmed når han blir eldre. Smart move !!

 

Anonym poster: d6f80f4385033f6170adc7bb53454680

 

Blir med en fremmed? Hadde vi vært i USA, så hadde det kanskje vært en problemstilling. Her i Norge er det ikke det.

 

Anonym poster: e7a3b824634193b8d6dcdc9e8ff3525b

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

Vi har samsovet med barna på og av til de ikkevønsket det selv, 3 årsalder.

 

Er så glad jeg ikke nekter barna mine nærhet uavhengig av alder og tid døgnet.

 

Ingen av mine barn som ble kastet ut, ingen er klengete eller avhengig av oss. Men jeg har trygge, selvstendige barn. Kommer de en skjelden gang inn til oss for p søke nærhet blit de aldri AVIST

selvsagt avviser jeg ikke barna mine om de har behov for å sove hos meg og mannen innimellom, MEN å samsove fast er ikke bra. Og det at de er så trygge kan en dag bli katastrofalt. Barn bør ikke være 100 % trygge på alle mennesker og dyr.

 

1- det trygge barnet ditt er i barnehagen " John stiller seg utenfor å hvisker til ungen din " - lyst å bli med meg en tur ? Jeg har deeeeen kule racerbilen/ barbiedukken. - den fantastisk trygge ungen din tenker, ja jøss. No problem. Og BANG !

 

2 - ungen din ser verdens søteste nydelige hund utenfor huset til naboen. Å den var søøøøøt, må klappe. Løpet bort, bjeff, kjafs, TYGG, vræl. Du har en unge med et halvt ansikt eller ingen unge i det hele tatt. :-/

 

Anonym poster: d6f80f4385033f6170adc7bb53454680

 

Er du ikke helt god???

 

[Anonym bruker]

Men om sprinkelsengen står klin inntil voksensengen, men sover i sin egen seng får vel barnet like stor trygghetsfølelse? Og barnet sover vel allikevel alene i fra kl 19 og til voksen legger seg? Eller legger dere sammen med ungene kl 19?? Har en svigerfamilie der moren har samsovet med alle 3 barna, søtt når de var små, men når gutten på 16 FREMDELES sover med mammaen sin er det direkte ekkelt!!

Og har ikke tall på hvor mange ganger jeg har lest: "AAAAHH, lillemor trillet ut av dobbeltsengen når vi sov!" Det er ingen problemer med slikt om de ligger i egen seng.

 

Og dere som henviser til dyreriket og alt. Vi samsov før når vi bodde i huler og små trehus med høy fordi det var kaldt og vi måtte holde varmen. Dyrene sover sammen for å holde varmen. Vi har termodyner til slikt. :-) Ikke pakk inn barna i for tykk bobleplast, de klarer snart ikke å bevege seg eller se verden for det den er.

 

Har 2 trygge gode barn, som alltid har blitt hørt og aldri grått alene i noen seng. Har alltid gått inn og gitt trygghet og varme ved hver minste lyd. men de sover i egen seng fra dag 1.

 

Anonym poster: 4c3322050306bf5096450f815dcd2122

[LittLykkelig]

jeg samsover med 2 åringen en del ennå. noen ganger sover han hele natta i sin seng, men stort sett må jeg hente han ila natten. og vi koser oss, begge sover bedre. og ikke er han klengete heller. han er veldig trygg på andre mennesker. han er også veldig selvstendig og det kan jo være nettopp fordi han har fått så mye nærhet og omsorg at han er en trygg og god gutt det er ingen fasit på sånt.

 

Anonym poster: 57f6875538873fc62ceb55e4a5bd355d

1 - du HENTER han for å sove med han ?

2 - han er så trygg på mennesker, så trygg at han blir med en fremmed når han blir eldre. Smart move !!

 

Anonym poster: d6f80f4385033f6170adc7bb53454680

 

1, hun henter ham fordi han vil sove med henne.

2, Hæ??

Vær så snill, ikje gjør deg dummere enn du er. Du er dum nok så det holder !

 

Unger som er for trygge på mennesker er i MYE større fare for å bli kidnappet/ drept/ voldtatt enn unger som ikke er. Tenkt på det ?

 

Anonym poster: d6f80f4385033f6170adc7bb53454680

Helt feil. Unger som er trygge har vokst opp til å elske seg selv. De er vant til å bli respekterte og kan si ifra om egne grenser. Barn som ikke opplever nærhet og trygghet hjemme, vil derimot søke dette hos gud og hvermann.

[Anonym bruker]

Skal vi anta at det er HI sine barn som blir terroristen/kidnapperen?

Du vet at mangel på kjærlighet kan gi store skader?

 

For øvrig tror jeg nok dette er intet mindre enn et forsøk på å provosere, og tar hele diskusjonen med et stort smil

 

Anonym poster: 623aebc0690aa83abe18c8495e88ba8b

[LittLykkelig]

Våre barn gråter ikke. Vi responderer på deres signaler før de trenger å ty til gråt. Når vi forstår de så godt, så antar jeg at de har en rolig, trygg følelse inni seg, og vi har supergode relasjoner. Vi samsover også fordi det er trygt, godt, nært og vi er i posisjon til å løse småting før de blir store ting. F.eks. en tett nese eller en dyne som blir sprellet av. Våre barn er empatiske og selvstendige - og det blir fremhevet av barnehagen. Og når de har flyttet på eget rom (2 år), så er det med stolthet og trygghet.

 

Anonym poster: 7bba1eb1a17788ee5fe787f0264f8a89

Hvorfor er det et mål at barn ikke skal gråte?

 

Man gråter når man ikke har det godt/trygt og man ikke klarer å gjøre seg forstått på annet vis. Våre barn trenger ikke gråte (unntakene er om de slår seg veldig, ikke får lov til å tømme vannglass utover gulvet etc.) ved legging eller om natten for eksempel. Det er ro og harmoni i vårt hjem, og barna trenger ikke gråte for å få hjelp/nærhet/kjærlighet/trygghet.

 

Jeg synes så mange har en tilværelse med daglig gråting, "kamper" og "manipulerende" barn, som de sier. Trist.

 

Anonym poster: 7bba1eb1a17788ee5fe787f0264f8a89

Du burde jo ta med i betraktning at barn er forskjellige. Jeg forsøker også å respondere før gråten kommer, men ofte kommer den uansett. Han har innrømt at han liker å gråte. "Vil ikke spise, vil gråte". Så barn kan fint være manipulerende og man kan ha kamper på daglig basis.

[Gjest UndrendeUllteppe]

jeg samsover med 2 åringen en del ennå. noen ganger sover han hele natta i sin seng, men stort sett må jeg hente han ila natten. og vi koser oss, begge sover bedre. og ikke er han klengete heller. han er veldig trygg på andre mennesker. han er også veldig selvstendig og det kan jo være nettopp fordi han har fått så mye nærhet og omsorg at han er en trygg og god gutt det er ingen fasit på sånt.

 

Anonym poster: 57f6875538873fc62ceb55e4a5bd355d

1 - du HENTER han for å sove med han ?

2 - han er så trygg på mennesker, så trygg at han blir med en fremmed når han blir eldre. Smart move !!

 

Anonym poster: d6f80f4385033f6170adc7bb53454680

 

1, hun henter ham fordi han vil sove med henne.

2, Hæ??

Vær så snill, ikje gjør deg dummere enn du er. Du er dum nok så det holder !

 

Unger som er for trygge på mennesker er i MYE større fare for å bli kidnappet/ drept/ voldtatt enn unger som ikke er. Tenkt på det ?

 

Anonym poster: d6f80f4385033f6170adc7bb53454680

 

Wow...slagferdig i dag, hva?

 

Har du (i din intellektuelle overlegenhet) aldri reflektert over forskjellen på et barn som er trygt, og et barn som ukritisk stoler på alt og alle? Trygge barn er ikke nødvendigvis dumme, vet du. Eller?

[LykkeligSomMamma]

Ikke noe poeng å ta HI så seriøst- HI mangler åpenlyst kompetanse på både barn og grunnleggende forumkommunikasjon. Jeg tør påstå at det ikke er de ttrygge barna som i hovedsak bortføres, men de ingen bryr seg om og som hungrer etter oppmerksomhet.

[Øyne som ser!!]

jeg samsover med 2 åringen en del ennå. noen ganger sover han hele natta i sin seng, men stort sett må jeg hente han ila natten. og vi koser oss, begge sover bedre. og ikke er han klengete heller. han er veldig trygg på andre mennesker. han er også veldig selvstendig og det kan jo være nettopp fordi han har fått så mye nærhet og omsorg at han er en trygg og god gutt det er ingen fasit på sånt.

 

Anonym poster: 57f6875538873fc62ceb55e4a5bd355d

1 - du HENTER han for å sove med han ?

2 - han er så trygg på mennesker, så trygg at han blir med en fremmed når han blir eldre. Smart move !!

 

Anonym poster: d6f80f4385033f6170adc7bb53454680

 

1, hun henter ham fordi han vil sove med henne.

2, Hæ??

Vær så snill, ikje gjør deg dummere enn du er. Du er dum nok så det holder !

 

Unger som er for trygge på mennesker er i MYE større fare for å bli kidnappet/ drept/ voldtatt enn unger som ikke er. Tenkt på det ?

 

Anonym poster: d6f80f4385033f6170adc7bb53454680

Så da skal vi gjøre ungen utrygg på folk da så han/hun ikke blir voldt, kidnappet eller drept. Det er Norge vi bor i, ikke ett u- land. Har du hørt om mange barn som er blitt voldtatt, kidnappet eller drept her i landet?

Hadde du hørt om en massakre i Norge før utøya? NEI !

 

En dag bestemmer en jævel seg for å kopiere drapsmenn, voldtektsmenn ( serie ) fra film, USA, spill osv. Da er vi solgt.

 

Anonym poster: d6f80f4385033f6170adc7bb53454680

Jo, jeg har hørt om utøya såklart. Skjønner ikke hvilken sammenheng det skal ha med samsoving.

Du får bare tro at å ha barnet i egen seng hjelper så han ikke blir drept, voldtatt eller kidnappet.

[Siamese Hellhound]

Jeg tror det beste for barn er å låse dem inne i en mørk kjeller hver natt. Så lærer de seg at man må klare seg på egenhånd her i livet. Det er viktig at de ikke opparbeider seg tillit til folk, ellers kan de jo både bli kidnappet og misbrukt.

[LillaGorilla♥♥]

Tamt forsøk på provokasjon. Det funker liksom ikke helt for min del.

[Irene Adler]

Dette må være et trolleinnlegg startet for å provosere. Har HI selv svart etter at hun startet tråden?

 

Hvor har du det fra, HI, at nærhet skaper avhengighet og separasjonsangst? Jeg troddet det var allment kjent at barn som IKKE får dekket sitt behov for nærhet blir både utrygge og uselvstendige. De må bruke mye av ressursene sine på å karre til seg så mye nærhet de kan fra foreldre som avviser nærhetsbehovet som klenging og begrunner avvisningen med at barnet må bli selvstendig og ikke avhengig eller bortskjemt.

 

Barn som får dekket sitt grunnleggende behov for nærhet, blir både trygge, selvstendige og får et godt selvbilde.

[BillieNickwill]

Vi har samsovet med barna på og av til de ikkevønsket det selv, 3 årsalder.

 

Er så glad jeg ikke nekter barna mine nærhet uavhengig av alder og tid døgnet.

 

Ingen av mine barn som ble kastet ut, ingen er klengete eller avhengig av oss. Men jeg har trygge, selvstendige barn. Kommer de en skjelden gang inn til oss for p søke nærhet blit de aldri AVIST

selvsagt avviser jeg ikke barna mine om de har behov for å sove hos meg og mannen innimellom, MEN å samsove fast er ikke bra. Og det at de er så trygge kan en dag bli katastrofalt. Barn bør ikke være 100 % trygge på alle mennesker og dyr.

 

1- det trygge barnet ditt er i barnehagen " John stiller seg utenfor å hvisker til ungen din " - lyst å bli med meg en tur ? Jeg har deeeeen kule racerbilen/ barbiedukken. - den fantastisk trygge ungen din tenker, ja jøss. No problem. Og BANG !

 

2 - ungen din ser verdens søteste nydelige hund utenfor huset til naboen. Å den var søøøøøt, må klappe. Løpet bort, bjeff, kjafs, TYGG, vræl. Du har en unge med et halvt ansikt eller ingen unge i det hele tatt. :-/

 

Anonym poster: d6f80f4385033f6170adc7bb53454680

 

Dette er trolleri, nekter å tro at du virkelig innbiller deg at disse scenarioene kan være et logisk resultat av samsoving.

[4Nøtter]

Jeg har kun lest hovedinnlegget, og det er jo direkte tåpelig. Alle må få gjøre som de selv ønsker. Samsoving er fantastisk så lenge man ammer, vi hadde nøyaktig null våkennetter med første. Jeg ammet liggende og sovende :-) Skal gjøre nøyaktig det samme denne gangen. Uthvilt mor = lykkelig mor og baby!

[Anonym bruker]

Våre barn gråter ikke. Vi responderer på deres signaler før de trenger å ty til gråt. Når vi forstår de så godt, så antar jeg at de har en rolig, trygg følelse inni seg, og vi har supergode relasjoner. Vi samsover også fordi det er trygt, godt, nært og vi er i posisjon til å løse småting før de blir store ting. F.eks. en tett nese eller en dyne som blir sprellet av. Våre barn er empatiske og selvstendige - og det blir fremhevet av barnehagen. Og når de har flyttet på eget rom (2 år), så er det med stolthet og trygghet.

 

Anonym poster: 7bba1eb1a17788ee5fe787f0264f8a89

Hvorfor er det et mål at barn ikke skal gråte?

 

Man gråter når man ikke har det godt/trygt og man ikke klarer å gjøre seg forstått på annet vis. Våre barn trenger ikke gråte (unntakene er om de slår seg veldig, ikke får lov til å tømme vannglass utover gulvet etc.) ved legging eller om natten for eksempel. Det er ro og harmoni i vårt hjem, og barna trenger ikke gråte for å få hjelp/nærhet/kjærlighet/trygghet.

 

Jeg synes så mange har en tilværelse med daglig gråting, "kamper" og "manipulerende" barn, som de sier. Trist.

 

Anonym poster: 7bba1eb1a17788ee5fe787f0264f8a89

Det er normalt at barn gråter litt. Barn som gråter og blir trøstet, lærer en ting: det nytter å kjempe for sine interesser

 

Anonym poster: 5886bb0da99a3dfe569ca3aedf0cbe78

[Anonym bruker]

Når barna er helt små kan man nok ikke skjemme de bort med samsoving, men er enig i at når de blir større skal de sove i egen seng. Jeg hadde ikke fått sove hvis toåringen skulle sovet med oss. Når han er syk får han lov.

 

Anonym poster: 8b6ba8c7f925addb98eb1df0c9adb6cf

[Gjest Lagå]

Hender vi samsover med jentungen på 1,5 innimellom. Vi gjør det fordi vi synes det er koselig og når hun har mareritt eller noe slikt er det mye bedre å ta henne i vår seng enn å tvinge henne tilbake i sin egen seng. Hun er en trygg liten jente som ikke er klengete. Ser ikke noe galt med det innimellom jeg. Og nå som vi er i syden sover hun mellom oss hele natta hver natt fordi ho synes det er skummelt å ikke gjøre det

[Anonym bruker]

Helt enig i HI.

Hvorfor ikke bare venne babyen til at den skal sove for seg selv og helt ufrostyrret av mor eller fars snorking, søvnesnakk, dobesøk osvosv?

Skal ikke foreldre kunne ha mulighet til å sove godt dem og? Leggetid her i huset innebærer koseprat før vi voksne sovner. Det er kjempeviktig for vårt forhold at vi får alenetid og at soverommet bare er vårt.

 

Vårt barn har sovet på eget rom siden dag 1, sånn gjør vi det her i huset :-)

 

Anonym poster: 647fff02d49abe71012d6f35ac5eb259

[Gjest meg&mini]

Samsover med et barn på snart 2 år jeg. Og det har vi gjort siden hun var nyfødt. Ingen av de tingene du ramser opp kommer av samsoving. Og når man ammer så er det veldig praktisk å ha barnet oppe i senga. Da kan man amme og sove videre. Og man har også en mye mer rolig baby.

Ingen barn blir ødelagt av trygghet og nærhet. Heller tvert i mot.

 

Amen!