Føler for å ta abort..

[Anonym bruker]

Jeg og samboeren oppdaget før jul at jeg var blitt gravid, passet ikke med barn da, så vi ble enige om abort, jeg stresset en del fra vi oppdaget det, til abort timen sto, så jeg fikk SA dagen før aborten.. Da merket vi at vi begge var lei oss for det, og ble enige om å vente til minste barnet (har 2) ble 1 år, og prøve da..

 

Nå er jeg gravid, 4-5 uker på vei, samboeren jobber borte 14 dager pr mnd, så vi har vel grei nok økonomi til enda en unge, men nå angrer jeg, hadde jeg vist jeg skulle bli slik jeg er nå alt, hadde jeg aldri blitt gravid igjen :-o

 

Det startet med små kvalme på søndag, dagen for ikm, dagen etter kastet jeg opp 3 ganger, det blir verre for hver eneste dag, samtidig starter bekkenet allerede å nekte. Men det aller verste er at jeg er konstant sint! Jeg blir brå sint mot ungene, for høyt stemme nivå inne, og jeg blir ill sint og brøler til de gjorde det i går, og i dag, uansett hva de gjør, så blir jeg sint og kjefter, jeg klarer ikke holde på maten, klarer ikke ligge eller sitte uten å kaste opp.. Hver gang jeg har vært sint mot ungene, så faller jeg sammen i gråt og unnskylder meg.. Men de er jo så små enda..

Jeg kan jo ikke fortsette slik, jeg er kun 4-5 uker på vei, om jeg er slik et helt svangerskap vil jeg for det første gjøre ungene våre til nervevrak, og jeg vil slite meg helt ut, for jeg klarer ikke spise og klarer ikke sove stort heller.

 

Vil ikke ha det slik.. Var så herlig å se den positive testen på lørdag, men i dag føler jeg meg rett og slett depressiv over dette svangerskapet, ungene mine tørr nesten ikke leke rundt meg, eller snakke eller noe, jeg klarer ikke lage mat til de uten å få brekninger og/eller kaste opp.

 

 

 

Anonym poster: c5c1885b93b535aef900dc8fe05510af

[Nyttårs barn]

Vil bare gi deg en klem:)

Skal se det blir bedre etter hvert. Klart det er krevende å gå gravid med små barn samtidig.

[Anonym bruker]

Du har vært dårlig og sint noen få dager og så vurderer du abort?

 

Jøss....

 

Anonym poster: 56166ce18c0d60f4684257bc8c456aec

[Anonym bruker]

Det er kanskje like greit.

 

Eller du kan ta en prat med legen din før du bestemmer deg for noe.

 

Anonym poster: c730b39556c81f47b0dda3f014ad1f48

[Anonym bruker]

Hvordan var det med de to første, var du lenge dårlig da? Det er jo vanlig at kvalmen avtar med tiden. Nå har ikke jeg vært gravid, så kan jo egentlig ikke sette meg inn i din situasjon, men har en søster som også ble forferdelig dårlig de gangene hun gikk gravid. Det endte med abort et par av gangene, men det var ikke barebare emosjonelt... tror du må tenke etter om du ønsker et barn til eller ikke, det er jo det som er hovedpoenget her egentlig. Om du ønsker et til så håper jeg inderlig at formen blir bedre snart. Noe hjelp kan man jo få av legen også, slik at man i alle fall ikke er så dårlig. Ønsker deg lykke til fremover!

 

Anonym poster: 491f22854115d87299a9e783c4eb5723

[Anonym bruker]

Du har vært dårlig og sint noen få dager og så vurderer du abort?

 

Jøss....

 

Anonym poster: 56166ce18c0d60f4684257bc8c456aec

 

Hadde du hatt to små under 3 år, som satt og skalv og gråt pga moren sin, så tror jeg ikke du hadde svart slik. Jeg er ikke bare litt sint, det er slik at jeg må kontrollere meg for å ikke slå ungene mine, og jeg har aldri i hele mitt liv vurdert å være fysisk mot andre mennesker, er heller ikke av de som blir sint, aldri før hevet stemmen mot ungene..

 

Jeg har pr i dag kastet opp 30 ganger, siste turen nå kom det en del blod, men jeg får ikke kommet meg til legevakt eller noe, siden jeg sitter alene med to unger, har hverken noen som kan passe de eller kjøre meg, har kun sovet 15-30 minutter til sammen siden mandag.

 

Anonym poster: c5c1885b93b535aef900dc8fe05510af

[Anonym bruker]

Hadde nok tatt abort om det var meg. Er dårlig gjort mot det barnet du allerede har når det er redd deg.

 

Anonym poster: 141e5cf7e2a26887825d8084240d666c

[Anonym bruker]

#5 igjen... må være litt enig med #3 også, dessverre... de fleste her inne hadde gjort MYE for å være i din situasjon, nemlig å vente nummer tre! Så syns du gir opp litt vel kjapt....du har jo vært gjennom det før og vet hva du går til, og må regne med en del ubehag på veien. Håper du får snakka med en lege og får litt tid til å tenke gjennom situasjonen.

 

Anonym poster: 491f22854115d87299a9e783c4eb5723

[Anonym bruker]

Du har vært dårlig og sint noen få dager og så vurderer du abort?

 

Jøss....

 

Anonym poster: 56166ce18c0d60f4684257bc8c456aec

 

Hadde du hatt to små under 3 år, som satt og skalv og gråt pga moren sin, så tror jeg ikke du hadde svart slik. Jeg er ikke bare litt sint, det er slik at jeg må kontrollere meg for å ikke slå ungene mine, og jeg har aldri i hele mitt liv vurdert å være fysisk mot andre mennesker, er heller ikke av de som blir sint, aldri før hevet stemmen mot ungene..

 

Jeg har pr i dag kastet opp 30 ganger, siste turen nå kom det en del blod, men jeg får ikke kommet meg til legevakt eller noe, siden jeg sitter alene med to unger, har hverken noen som kan passe de eller kjøre meg, har kun sovet 15-30 minutter til sammen siden mandag.

 

Anonym poster: c5c1885b93b535aef900dc8fe05510af

 

Ta abort

 

Anonym poster: 141e5cf7e2a26887825d8084240d666c

[Anonym bruker]

Har du mulighet til å ta med deg ungene på legevakta?

 

Anonym poster: 491f22854115d87299a9e783c4eb5723

[Anonym bruker]

Du har vært dårlig og sint noen få dager og så vurderer du abort?

 

Jøss....

 

Anonym poster: 56166ce18c0d60f4684257bc8c456aec

 

Hadde du hatt to små under 3 år, som satt og skalv og gråt pga moren sin, så tror jeg ikke du hadde svart slik. Jeg er ikke bare litt sint, det er slik at jeg må kontrollere meg for å ikke slå ungene mine, og jeg har aldri i hele mitt liv vurdert å være fysisk mot andre mennesker, er heller ikke av de som blir sint, aldri før hevet stemmen mot ungene..

 

Jeg har pr i dag kastet opp 30 ganger, siste turen nå kom det en del blod, men jeg får ikke kommet meg til legevakt eller noe, siden jeg sitter alene med to unger, har hverken noen som kan passe de eller kjøre meg, har kun sovet 15-30 minutter til sammen siden mandag.

 

Anonym poster: c5c1885b93b535aef900dc8fe05510af

 

Men dette er din fjerde (?) graviditet, har du aldri reagert på denne måten de andre gangene?

 

Hvis du ikke har det kan det være andre grunner til plagene dine?

 

Jeg reagerer bare på at det å ta abort ikke er noen big deal, du skulle gjøre det før jul, ble planlagt gravid og vurderer igjen abort?

 

Anonym poster: 56166ce18c0d60f4684257bc8c456aec

[Anonym bruker]

Hvordan var det med de to første, var du lenge dårlig da? Det er jo vanlig at kvalmen avtar med tiden. Nå har ikke jeg vært gravid, så kan jo egentlig ikke sette meg inn i din situasjon, men har en søster som også ble forferdelig dårlig de gangene hun gikk gravid. Det endte med abort et par av gangene, men det var ikke barebare emosjonelt... tror du må tenke etter om du ønsker et barn til eller ikke, det er jo det som er hovedpoenget her egentlig. Om du ønsker et til så håper jeg inderlig at formen blir bedre snart. Noe hjelp kan man jo få av legen også, slik at man i alle fall ikke er så dårlig. Ønsker deg lykke til fremover!

 

Anonym poster: 491f22854115d87299a9e783c4eb5723

 

 

Anonym poster: c5c1885b93b535aef900dc8fe05510af

[Gjest Vinglepetrine]

Jeg forstår frustrasjonen din veldig godt, TS. har hatt det litt på samme måte selv. Jeg har vært i elendig form siden uke 4 og sover minimalt. Kaster opp natt og dag og er så trøtt at jeg nesten stuper. Da man er trøtt, men ikke får søvn blir man desperat og tankene om abort kan komme. Jeg syntes det er idiotisk at folk som f.eks har spontanabortert eller ikke klarer å bli gravide kritiserer slik de gjør, for de aner faktisk ikke hva de snakker om. De ser situasjonen KUN fra sin side så drit i dem!

Dette er ditt valg og jeg ønsker deg lykke til. Prøv å få deg litt søvn, det gjør underverker! (Jeg har nemmelig sovet i 3 timer sammenhengende på morgenkvisten i dag og det var fantastisk!!!)

[Anonym bruker]

Du har vært dårlig og sint noen få dager og så vurderer du abort?

 

Jøss....

 

Anonym poster: 56166ce18c0d60f4684257bc8c456aec

 

Hadde du hatt to små under 3 år, som satt og skalv og gråt pga moren sin, så tror jeg ikke du hadde svart slik. Jeg er ikke bare litt sint, det er slik at jeg må kontrollere meg for å ikke slå ungene mine, og jeg har aldri i hele mitt liv vurdert å være fysisk mot andre mennesker, er heller ikke av de som blir sint, aldri før hevet stemmen mot ungene..

 

Jeg har pr i dag kastet opp 30 ganger, siste turen nå kom det en del blod, men jeg får ikke kommet meg til legevakt eller noe, siden jeg sitter alene med to unger, har hverken noen som kan passe de eller kjøre meg, har kun sovet 15-30 minutter til sammen siden mandag.

 

Anonym poster: c5c1885b93b535aef900dc8fe05510af

 

Men dette er din fjerde (?) graviditet, har du aldri reagert på denne måten de andre gangene?

 

Hvis du ikke har det kan det være andre grunner til plagene dine?

 

Jeg reagerer bare på at det å ta abort ikke er noen big deal, du skulle gjøre det før jul, ble planlagt gravid og vurderer igjen abort?

 

Anonym poster: 56166ce18c0d60f4684257bc8c456aec

 

Jeg var små ilter med første, og glefset lett i svangerskapet før jul her, men aldri vært så jeg har hevet stemmen eller noe mot noen før.

 

Hvor skriver jeg at det ikke er noe pes å gjennomgå en abort??? Før jul her, så var jeg så stresset for og imot å gjøre det, at jeg etter legenes mening stresset på meg en spontan abort. Jeg ser ikke lett på det nå heller, men når jeg allerede nå må legge bånd på meg for ikke å slå ungene mine, så tar jeg heller en abort, enn å risikere å skade de ungene vi har!

 

Anonym poster: c5c1885b93b535aef900dc8fe05510af

[Anonym bruker]

Om du er så syk at du vil slå barna dine og kaster opp blod, bør du vurderes for innleggelse.

 

Jeg synes du skal ta en prat med legen din.

 

Anonym poster: c730b39556c81f47b0dda3f014ad1f48

[Anonym bruker]

Ta kontakt med legen din, og få deg lagt inn på sykehus. Mannen din må bare komme seg tilbake og være sammen med barna i denne perioden, det kan vare noen dager, uker eller hele svangskapet, det er ikke godt å si. Forsøk å få tilrettelagt jobben til mannen din i perioden eller permisjon og jobbe et annet sted så lenge. Å ta abort på grunn av at det ikke passer så godt med svangerskapsplager i din / deres situasjon synes jeg er en dårlig ide. I så fall bør du love deg selv å aldri bli gravid igjen. Forstår det er frustrerende slik formen din er nå, men hvordan man blir plaget i et svangerskap kan man aldri si på forhånd, og blir jo helt feil om man skal ta abort på grunn av det.

 

Anonym poster: 1a9b9e1a26cecb2354ca84adb0cf4832

[Anonym bruker]

Om du er så syk at du vil slå barna dine og kaster opp blod, bør du vurderes for innleggelse.

 

Jeg synes du skal ta en prat med legen din.

 

Anonym poster: c730b39556c81f47b0dda3f014ad1f48

 

Vi har ingen som kan passe ungene om jeg legges inn, og samboeren er i ny jobb, med prøvetid hvor fravær utover en uke, gir de rett til å gi han sparken, han har allerede forhørt seg på jobben om muligheten for 1-2 ukers fri, for å se om det kan hjelpe, om kanskje temperamentet og kvalmen roet seg, men de sa ifra, om det ikke er livstruende, så kan han kun ha en uke fri i prøve perioden.

Jeg regner med at jeg kaster opp blod fordi jeg kaster opp hele tiden, er ikke bare i matsituasjoner, men i forbindelse med sollys, drikke, om jeg setter/legger meg osv også

 

Anonym poster: c5c1885b93b535aef900dc8fe05510af

[Anonym bruker]

Så hvis du må legges inn akutt må enten barna være alene hjemme, eller mannen miste jobben?

 

Anonym poster: f480e8b70a640a68acbd295386214862

[Anonym bruker]

Om du er så syk at du vil slå barna dine og kaster opp blod, bør du vurderes for innleggelse.

 

Jeg synes du skal ta en prat med legen din.

 

Anonym poster: c730b39556c81f47b0dda3f014ad1f48

 

Vi har ingen som kan passe ungene om jeg legges inn, og samboeren er i ny jobb, med prøvetid hvor fravær utover en uke, gir de rett til å gi han sparken, han har allerede forhørt seg på jobben om muligheten for 1-2 ukers fri, for å se om det kan hjelpe, om kanskje temperamentet og kvalmen roet seg, men de sa ifra, om det ikke er livstruende, så kan han kun ha en uke fri i prøve perioden.

Jeg regner med at jeg kaster opp blod fordi jeg kaster opp hele tiden, er ikke bare i matsituasjoner, men i forbindelse med sollys, drikke, om jeg setter/legger meg osv også

 

Anonym poster: c5c1885b93b535aef900dc8fe05510af

 

Har du ikke foreldre/svigerforeldre/søsken som kan stille opp slik at du ihvertfall kan få kommet inn og få en sjekk nå? Noen som kan bo hos deg noen dager, en venninne eller noe? Foreldre som kan ta ut perm/ferie noen dager for å stille opp for deg?

 

Anonym poster: eba27ca53c52f926034923dee4ddc7e7

[Anonym bruker]

Du burde absolutt ikke hatt flere barn, hverken nå eller sia. Kom deg til legen kvinne og snakk om problemene dine før det blir for sent...

 

Anonym poster: 72b90ba622e1d7ccb9b8e5ef7cd28ad8

[Anonym bruker]

Ta kontakt med legen din, og få deg lagt inn på sykehus. Mannen din må bare komme seg tilbake og være sammen med barna i denne perioden, det kan vare noen dager, uker eller hele svangskapet, det er ikke godt å si. Forsøk å få tilrettelagt jobben til mannen din i perioden eller permisjon og jobbe et annet sted så lenge. Å ta abort på grunn av at det ikke passer så godt med svangerskapsplager i din / deres situasjon synes jeg er en dårlig ide. I så fall bør du love deg selv å aldri bli gravid igjen. Forstår det er frustrerende slik formen din er nå, men hvordan man blir plaget i et svangerskap kan man aldri si på forhånd, og blir jo helt feil om man skal ta abort på grunn av det.

 

Anonym poster: 1a9b9e1a26cecb2354ca84adb0cf4832

 

Samboeren har ingen rettigheter på jobben, han er helt ny der, det er pga hans nye jobb vi kunne klare 3 barn, om han mister jobben, så sitter vi i en situasjon hvor det blir ekstremt vanskelig og trangt økonomisk med et 3 barn. Det er ikke frustrerende å være slik jeg er nå, det er rett og slett så både jeg og ungene er redde.. Jeg og samboeren er enige, blir det abort nå, så går vi ikke for et 3 barn, enda det er et ønske om det, så synes vi begge at vi risikerer de ungene vi har nå, det virker veldig egoistisk ovenfor de to. Som jeg sier i hoved innlegget mitt, hadde jeg vist jeg skulle bli slik, hadde jeg aldri blitt gravid igjen.

Svigermor sa hun kunne hjelpe med litt avlastning om jeg skulle bli kvalm og sliten slik som før, men hun har ikke helse til å ta seg av ungene i flere uker/mnd. Føler nå at vi ikke tenkte over absolutt alle senarioer rundt det å få et barn til nå.

 

Anonym poster: c5c1885b93b535aef900dc8fe05510af

[Anonym bruker]

Så hvis du må legges inn akutt må enten barna være alene hjemme, eller mannen miste jobben?

 

Anonym poster: f480e8b70a640a68acbd295386214862

 

Har ei svigermor som kan stille opp noen dager/uker, samboeren har en prøve tid på 3 mnd, så etter det hadde det ikke vært noe problem men kan jo ikke sette ungene hos svigermor i 2-3 mnd heller, vi trodde ikke jeg skulle bli gravid så fort, med første prøvde vi i 1 år, med andre hadde jeg 2 SA (i uka 4 og 5), og vi prøvde i 1 år og 1 mnd, vi startet prøvingen når eldste var bare 3 mnd, fordi vi ville ha tette aldere, men sperma til samboeren er veldig dårlig . Vi snakket med legen før vi startet prøvingen, og hun også, mente at siden vi hadde slitt slik før, så måtte vi nok belage oss på ventetid, men ble gravid første PP..

 

Anonym poster: c5c1885b93b535aef900dc8fe05510af

[Anonym bruker]

Du burde absolutt ikke hatt flere barn, hverken nå eller sia. Kom deg til legen kvinne og snakk om problemene dine før det blir for sent...

 

Anonym poster: 72b90ba622e1d7ccb9b8e5ef7cd28ad8

 

 

Er jo dette jeg starter å føle på nå også, har hatt 2 dager med ekstremt sinne, et sinne som ikke kan komme av noe annet enn svangerskapet (hormonene).. Jeg er så sikker på at det sinne mitt forsvinner om jeg tar abort.. Er helt forferdelig å måtte utføre abort, men jeg nekter å risikere noe ovenfor ungene mine bare for å få et 3 barn. Føler jeg har litt mer ansvarsbevissthet enn som så.. Aldri slitt med slik sinne før, og ikke slik oppkast heller, første svangerskapet spydde jeg kanskje en gang pr dag, vekttapet kom av at jeg ikke klarte spise så mye pga kvalmen. Om det blir abort nå, så er vi enige om at vi aldri prøver på nr 3.

 

Anonym poster: c5c1885b93b535aef900dc8fe05510af

[Anonym bruker]

Send mannen til legen for å få ei sykemelding da! Dessuten blir du innlagt, har han krav på permisjon fra jobben. De har da vel ikke lov å gi han fyken for det kan du skjønne! Vi bor i Norge menneske!!! Du sier du tenker på barna dine, å det skjønner jeg veldig godt, men hvem tenker på BARNET ditt i magen? Hvem snakker for det? Konsekvensen for DET barnet er mye verre enn for de to du har som ikke ligger i magen... Få mannen hjem å gå til legen.

 

Anonym poster: fa1ba0e48406941977838fb32f0211da

[Anonym bruker]

Send mannen til legen for å få ei sykemelding da! Dessuten blir du innlagt, har han krav på permisjon fra jobben. De har da vel ikke lov å gi han fyken for det kan du skjønne! Vi bor i Norge menneske!!! Du sier du tenker på barna dine, å det skjønner jeg veldig godt, men hvem tenker på BARNET ditt i magen? Hvem snakker for det? Konsekvensen for DET barnet er mye verre enn for de to du har som ikke ligger i magen... Få mannen hjem å gå til legen.

 

Anonym poster: fa1ba0e48406941977838fb32f0211da

 

Leser du ikke hva hun skriver? Han har prøvetid. Det vil si ingen slike rettigheter . Det er ett foster inni magen. Det er mye viktigere at hun klarer å ta vare på de barna hun allerede har.

 

Anonym poster: 141e5cf7e2a26887825d8084240d666c