Jeg tapte kampen mot svigermor :(

[Anonym bruker]

Bare si det til henne, hun er voksen.

 

Mannen din er en dritt.

 

Anonym poster: 8bef9288d4e116c6abdc5b7178b9fdc7

[Anonym bruker]

Hvorfor hun ikke har tatt hintet når hun har reagert på ting? Jeg tipper det er fordi hun har spurt mannen din, og han har sagt "Neeeida, hun mente det ikke sånn kan du skjønne, du må selvfølgelig komme akkurat når du vil, det synes vi baaaare er koselig begge to!"

 

Anonym poster: 7838203e8d3bf8eb74eb75b93e9542b3

[Anonym bruker]

Kan du oppdatere oss når du har snakket med svigermor? Håper det ordner seg!

 

Anonym poster: 32da03eb75218d8567e73e86a782c28c

[ellen-propellen]

Jeg har ikke lest de andre trådene du har skrevet om dette så jeg kan kun forholde meg til hovedinnlegget her.

Men jeg er litt enig med mannen din.

Om du endrer deg fordi svigermor er på besøk så har du ett problem. Dine reaksjoner må du jobbe med.

Og ett av spørsmålene jeg stiller meg er : hvor lenge blir hun? Stikker hun innom på en kaffe eller kommer hun kl 15 og blir til kl 23 liksom?

Forventer hun oppvarting eller ønsker hun bare å være sammen med sin familie/ sine barnebarn?

Dette dreier seg om en 79 år gammel dame. Jeg er oppdradd til at man tar vare på de gamle. Min mormor bodde rett over veien fra mitt barndomshjem og var innom hver dag! Det var aldri ett problem for pappa meg bekjent.

 

Dette mener jeg du bør heve deg over. statistisk sett så er det ikke så mange år hun har igjen å leve

[Anonym bruker]

Du skal iallefall ikke ha dårlig samvittighet for at du sender bort barna og mannen din en gang i uka uten at duselv er med, hvorfor i all verden MÅ du være med hele tiden?

 

Han kan da vel besøke henne på hennes arena uten deg?Det er hans mor, ikke din. selv om du liker henne. Du ser jo henne nok allerede skjønner jeg etter alt det jeg har lest...

 

Om du og svigermor har et så godt forhold som jeg får inntrykk av, er det nok ikke annet utvei enn at du snakker direkte med henne. Legg det frem fra dit ståsted, dine følelser og hva DU synes er vanskelig, for egne følelser er aldri gale. Aldri legg skylden over på henne eller mannen din, ha deg selv som utgangspunkt i hele samtalen, da kanskje hun forstår hva det er du synes er vanskelig med det hele.

 

Lykke til!!

 

Anonym poster: d37cdc5d2618b3e93eff020b4ab51b8e

[Anonym bruker]

Du skulle tatt en prat med mamma

Mamma og bestemoren min hadde lignende forhold. Bare værre (orker ikke å forklare..) Mine besteforeldre bodde i samme huset og var mer enn litt slitsomme. Mamma levde med dette i noen å 30 år. Hun holdt på å bli sinnsyk

Pappa var gudskjelov på hennes "side" om man kan kalle det det.

 

 

 

Anonym poster: d5ceab3e836dff33442f1c818d3b21da

[Anonym bruker]

Når du skal ta den samtalen med svigermor så kommer det helt sikkert til å gå kjempebra!

 

Husk at du ikke har hennes versjon, kun mannen din sin.

Kanskje hun kommer oftere enn hun ville gjort hvis det var opp til henne, men at mannen din vinkler det sånn at dere trenger litt hjelp.

 

Du kan jo gjøre som forslagene over her sier. Begynn forsiktig med at du ikke har noe i mot at hun kommer på besøk til dere, men at du gjerne vil vite det på forhånd og at dere sjelden får gleden av å kunne overraske henne med et besøk med kake til kaffen f.eks.

 

Så lenge du vinkler det på mest mulig positiv måte så tror jeg det skal gå bra.

 

Siden all kommunikasjon går via mannen din til henne og omvendt så kan det hende du får deg en overraskelse siden hans filter ikke vil være der. Til det positive altså.

 

Lykke til

 

 

Anonym poster: 35462ad1df4aacded7f10e45ad03aadb

[Mamma4livet]

Huff, dette høres ikke enkelt ut.

 

Jeg hang meg litt opp i noe du skrev:

dette er skikkelig vanskelig. Har tatt opp det med at jeg syns han må respektere meg på dette området, men, da sier han hvorfor skal han det ? Jeg respekterer ikke at han ønsker at sin mor "bare kan komme". Så da blir det ord mot ord føler jeg.

 

Du skriver at han sier at han ikke ønsker å respektere deg fordi du ikke respekterer hans behov får å se sin mor. Prøv å si at du har det vondt med denne situasjonen, at det skaper stress for deg og at du blir i dårlig humør. Spør han om dere sammen kan komme frem til en løsning som gjør dere begge fornøyd. (Menn er enkle slik, dersom de kommer med løsningen så er de mer fornøyd... )

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg synes i utgangspunktet ikke han har "feil". Noen mennesker mener det er helt greit, og også hyggelig, at familien kan komme og gå når de vil. For ham vil det da være du som er litt vanskelig hvis du ikke har såpass respekt for familien hans. Men jeg er enig med deg i at jeg ville trengt å kunne være hjemme uten å være klar for besøk hele tiden og synes derfor det er vanskelig å sette meg inn i hodene på dem som ikke forstår dette argumentet. Derfor vet jeg heller ikke hvilken metode som ville fungert for å få både din mann og din svigermor til å forstå og respektere ditt ståsted, at du kan være glad i dem og ha lyst til å treffe dem samtidig som du vil kunne være privat i hjemmet ditt. Lykke til!

 

Anonym poster: f2d4e26fcfbc4984883cf989712279aa

[Anonym bruker]

Manner meg opp til den vanskelige samtalen nå. Skal forberede meg godt ! Kjenner det kribler i magen, men, skal bli godt å få det overstått.

 

Altså jeg vet hun er 79 år og har begrenset med tid igjen, og tanken har slått meg å fortsette svelge kameler og latt det gå.. Og dere må ikke tro jeg har jobbet med reaksjonen min som kommer innimellom de gangene jeg overhodet ikke er klar for besøk. Det har seg slik at jeg har fått så nok at det har bare satt seg så oppi halsen, rett og slett at jeg klarer bare ikke samle meg Vondt det også, skal dere vite. Jeg vil jo ikke være den vanskelige her..

 

Også er det 14 dagers ferietur jeg i tillegg skal manne meg opp til, for da skal vi jo være sammen HELE tida.. Gi meg styrke, sier jeg. Så får liksom ikke de to ukene i året med "fri" hvor jeg bare blomstrer opp og stråler.,.,hehe

 

Hi

 

Anonym poster: d6f5e28e259438ea01a1e655030fdcc3

[Anonym bruker]

Har tenkt på deg i dag, og heier på deg! Magefølelsen min sier at dere får en god samtale sammen ut fra hvordan du fremstår. Håper jeg har rett!

 

Mannen din derimot vil kanskje fare opp med det samme, men hvis stundene sammen med svigermor blir gode blir du nok tilgitt.

 

Jeg har selv vært i lignende situasjon og var livredd for å ta opp emnet, men en kombinasjon av å bli overlumpet av besøk i stua der jeg kom ut fra badet i bare trusa og skrek til og å nevne i en passende samtale med svigerinne at jeg liker å få fem-ti min varsel så jeg rekker å sette på kaffen og avslutte gjøremål gjorde susen. De elsker å gå på uanmeldt besøk til hverandre daglig og snakker om alt, så etter litt tid ble det slik. Nå tar jeg meg i å invitere selv eller ta kontakt stadig vekk, og kose meg i hennes selskap.

 

Lykke til, du trenger det :-)

 

Anonym poster: c95a4d0b187ee8039904718941a348bd

[Anonym bruker]

Altså, det ble slik jeg ønsker det, mitt privatliv føles ikke lenger invadert og forholdet til min flotte svigermor ble en glede igjen :-)

 

Anonym poster: c95a4d0b187ee8039904718941a348bd

[Anonym bruker]

Takk for gode tanker og igjen flotte, konstruktive svar. Selv håper jeg at det ikke skaper splid, for det er noe jeg ihvertfall ikke ønsker. Jo mere jeg tenker på det, jo mer begynner jeg å bli klar:)

 

Hi

 

Anonym poster: d6f5e28e259438ea01a1e655030fdcc3

[3 i april]

Om svigerinnene dine også støtter deg, hvorfor kan ikke de også ta seg en prat med mannen din for og fortelle han at det ikke er normalt at du skal tilbringe hele dagen din med svigermor..

 

Kanskje det er lettere for han og innse at du har rett når han får høre det fra andre?