Jeg tapte kampen mot svigermor :(

[Anonym bruker]

Har skrevet et par innlegg her tidligere om min svigermor som jeg har besøk av minimum 4 av 7 dager i uka. Selv om hun er verdens snilleste, så syns jeg besøkene er noe i overkant slik at jeg faktisk føler meg invadert i eget hjem. Føler jeg hele tida går på nåler. Nå som våren er i anmarsj med godværet, så kommer hun rett som det er for å sitte å nyte sola her borte. Det er jo da sambo som har sagt til henne at hun bare må komme hit å sitte her....men, for meg er ikke det "bare".

 

Hun var her igår og hvem sitter i stolen i stua her da jeg kommer hjem fra butikken idag ? Jo, hun. Merker hele meg blir forandra, jeg klarer ikke ta meg sammen. Mens hun var her så ble det en liten diskusjon mellom meg ig sambo, og da hun gikk så sa sambo at hun gikk fordi hun mente at nå ble det diskusjon mellom oss (sambo og meg). Da sa jeg til sambo at siden hun er her så ofte, så må hun nesten regne med at hun blir vitne til de gangene vi er uenige. Da slang han tilbake at vi krangla jo aldri forann mine foreldre. Kanskje ikke så rart sa jeg, vi ser jo dem 8 ganger pr år pga avstanden....

 

Jeg har sagt såååå mange ganger ifra at jeg syns det blir for mye. Syns faktisk det er helt feil jeg, at jeg føler jeg må rømme hjemmet mitt lørdager og søndager med ungene bare fordi jeg ikke orker besøk. Det skal da vel ikke være sånn !!!???

 

For en helg tilbake skulle gubben på hyttetur og jeg gleda meg til å kose meg med ungene. Låse døra, rett og slett. Neida, hvem var det som hadde snakket med mammaen sin da og meddelt at jeg kanskje ville ha hjelp? Kjente det kokte ! Så da ble det å føle på at vi ihvertfall måtte besøke henne en dag....Hun er forresten 79 år..

 

Kjenner at jeg nå har fått nok. Jeg har sagt til sambo at jeg syns det blir for mye, men, han har da sagt at dersom jeg ikke takler dette, så har JEG et problem...Så nå er begeret mitt fullt, jeg orker ikke mer. Rart ikke det hat slått gubben at de gangene vi er på ferie er vi ALDRI uvenner, men, det er jo de gangene jeg kam senke skuldrene å vite at nå kommer ingen fristende innom i tide og utide.

 

Er lei meg nå, men, dette har pågått i snart 3 år, så jeg er så mettet at begeret bare er fullt.

 

Andre som har opplevd å føle at svigermor er viktigste i livet til gubben ?

 

Anonym poster: d6f5e28e259438ea01a1e655030fdcc3

[Anonym bruker]

Typisk mannfolk!

 

 

 

Anonym poster: 622a934419c27f06954d1c1f3419791a

[Anonym bruker]

For en håpløs gubbe du har som ikke skjønner at svigermor blir for invaderende for deg. Hvordan hadde han likt det om det var omvendt da? Din mor som kom drassende til ham hele tiden?

 

Du får ta det opp med ham igjen, evt bare ta det med henne og satse på at det ikke blir for mye bråk. Du skal jo slippe å ha det sånn!

 

Anonym poster: 261561b16533fbf10d172f34f82ae421

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Var det deg vi sammenlignet med "alle elsker Raymond"serien?

Isåfall, all cred til deg for at du har holdt ut i 3 år!

[Anonym bruker]

Høres ut som gubben - ikke svigermor - er ditt største problem i denne saken. Har du snakket direkte med henne på en pen måte?

 

Anonym poster: edccaeacc12d65f54c061944f81dc431

[Anonym bruker]

Stakkars deg

 

Anonym poster: 7838203e8d3bf8eb74eb75b93e9542b3

[Tarssan]

Har lest noen av de andre trådene dine. Du har all rett i å være forbanna og lei. Kanskje dere skulle prøvd familevernkontoret? Mannen din hører jo tydeligvis ikke hva du sier, kan hjelpe å få noen utenforstående til å forklare.

[Anonym bruker]

Huff, nei, jeg har heldigvis sluppet akkurat det du beskriver. Men jeg forstår deg så godt!! Jeg hadde blitt gaaaal om jeg hadde hatt det slik du beskriver. Dvs, jeg har vært i en lignende situasjon, og jeg klikket bare etter noen måneder og flyttet etter under et år. Det ble helt uholdbart.

 

Det er jo ikke det at man ikke er glad i personen. Problemet er at man ikke har forutsigbarhet i eget hjem, at man ikke kan bestemme hvem man får på besøk eller når. Det går en stund, og så blir det et stresselement. Man greier ikke å slappe av for man vet ikke om man er alene bare familien. Det å ikke en gang vite om du kan slappe av alene er nok til å bli et kjempestress når det går over tid. Til slutt blir det en evig tanke... "kommer hun?".... "når kommer hun".... "hun kom ikke, da kommer hun vel snart/i morgen" osv.

 

Jeg må si at jeg synes det er rart at mannen din ikke greier å forstå din side av saken. Kan du få ham med til parterapi eller noe lignende?

Har du forsøkt å snakke med svigermor selv?

 

Jeg hadde ikke greid å leve slik du beskriver over tid, og må si at det er godt gjort at du har holdt ut så lenge som du har gjort.

Hva gjør du videre nå?

 

Anonym poster: 5c5ee437ebbf51dfd750a7d8f3e707cc

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Oi da! Aldri opplevd slikt med svigermor her, svigers (og svoger) bor en knapp km unna, men ingen av de som renner ned døra vår av den grunn, svigermor ringer og inviterer meg/oss, og jeg ringer og inviterer henne. Samboeren gjorde det klart når vi flyttet hit, at enda vi bodde nært trengte ikke det å bety kontakt hver dag eller lignende, og det er full respekt for det. Synes virkelig at samboeren din bør være mer åpen til dine meninger her, så dere kan finne frem til en mellomting, kanskje en dag i uka eller noe, som ikke er fast dag, men etter avtale fra gang til gang, og at dere ellers ringer om besøk utenom det.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

For øvrig vil jeg påpeke at det er samboeren din som er problemet ditt, ikke svigermor, det er HAN som bør sette ned foten og skjære seg løs fra sin mor, han må rett og slett innse at han er voksen og stiftet familie, og derfor bør sette dine meninger om dette besøket, litt høyere enn sin mors meninger.

[Nissefisen]

Hadde han kunne tenkt seg å hatt din mor sammen med seg så si hver dag? Har du spurt han om det?

 

Jeg hadde gått på veggen tror jeg.

 

Bøyer meg i støvet!

[Anonym bruker]

Ja, det er meg og "alle elsker Raymond"...hehe...

Har vært på famktr alene, han ønsket det ikke. Hun sa jeg kunne snakke direkte med svigermor, men mente jeg ikke burde gjøre dette bak ryggen på sambo, at jeg burde si ifra at jeg tok praten. Da jeg sa jeg ville gjøre dette, ble han sint, sa at det skulle jeg ALDRI gjøre, for tålte jeg ikke såpass, så burde valget mitt være enkelt. Men, det er ikke enkelt, jeg er jo glad i både svigermor og sambo ! Men det blir et jævla stress å aldri ha forutsigbarhet i eget hjem. Jeg liker det ikke ! Han mener JEG har et problem og at jeg må løse det...Han forstår det bare ikke ! Jeg er lei meg, for som sagt på ferier, er det aldri bråk mellom oss, men, da er vi alene.. Veien videre er vel å flytte ut, kanskje han da innser at han tok et dårlig valg? Vi har to barn,1 og 4 år

 

Hi

 

Anonym poster: d6f5e28e259438ea01a1e655030fdcc3

[Anonym bruker]

Og min sambo er 45 !!!!

 

Hi

 

Anonym poster: d6f5e28e259438ea01a1e655030fdcc3

[Anonym bruker]

Svigermor er snill og grei, nen kjenner igjen noe av problematikken. Vi bor nære både min mor og hans foreldre, men alikevel ender det alltid opp med at det er dit vi reiser , ofte flere ganger i uka... Krangler vi reiser han bestandig hjem til moren sin og blir der i timesvis. Jobber jeg i helgene har han alltid vært der, slutter han tidlig på jobb er det alltid dit han reiser i steden for å komme hjem en time tidligere til meg. Han prøver som regel å "skjule" det ved å ikke si noe, men har tatt han "på fersken" flere ganger ved å se at bilen står der eller at han har glemt igjen ting der som vi må innom å hente (jakker, tlf ladere osv).... Ikke noe galt i å ville besøke foreldrene sine, mens syns det er litt vel mye av en mann på langt over tredve med egen familie..

 

Anonym poster: 53991e5ba8b01972299c72cc3deda7a2

[Anonym bruker]

Og min sambo er 45 !!!!

 

Hi

 

Anonym poster: d6f5e28e259438ea01a1e655030fdcc3

 

Høres ut som om han flyttet rett fra mamma hjem til deg? Vet du hva, HI, ut fra det du skriver tror jeg faktisk jeg ville prøvd å først prate med svigermor bak ryggen hans og rett og slett fortelle henne at om hun fortsetter å komme i tide og utide uten å si ifra kommer hun til å splitte familien deres. Kanskje hun kunne vært med på familievernkontoret? Du må da selvfølgelig sørge for å invitere henne etterpå slik at hun ikke føler seg helt parkert.

 

Om dette fører til at samboeren og mammen rotter seg sammen mot deg og det blir ordentlig krangel får du nok et bedre og mindre stressende liv uten dem.

 

Anonym poster: 58c07daa347e246a089214d651faafe7

[Anonym bruker]

Er mannen din norsk?

 

Dette er en ganske vanlig problemstilling når to med veldig forskjellig kulturell bakgrunn gifter seg, siden det i mange kulturer er sånn at storfamilien er en del av hverandres hverdagsliv..

 

Problemet er vel at mannen din er mye mer "sosial" enn deg, at han ikke føler seg invadert av at det stadig er folk på besøk, at han nærmest ikke ser på det som besøk men helt naturlig at man omgås hverandre når man er i slekt.

 

Hvordan man skal løse det er jeg jammen ikke sikker på, dere har rett og slett forskjellig syn på dette og bør jo finne en middelvei som er til å leve med for dere begge.

 

Anonym poster: 7d83a4fe23f71392515f0243c28c5e59

[Anonym bruker]

Så grusomt! Føler virkelig med deg, sender deg en god klem... du burde ikke behøve å ha det slik! Jeg har litt turbulens med svigermor selv, men ikke på langt nær så stort problem som hos deg. Jeg hadde nok gått så langt som å vurdere å gå ifra / flytte når situasjonen blir som det der. Selv om det er drastisk. Jeg ville iallfall ha lufta slike tanker for mannen, så han forstår alvoret. Er det ikke like drastisk hos dere så du vurderer det, så ville jeg likevel forsøkt å forklare han det. Det er egentlig hans jobb. Men det hjelper jo ikke om han ikke gjør noe. Da ville jeg nok ha tatt en prat med svigermor på tomannshånd. Tenkt igjennom akkurat hva jeg ville ha sagt på en behersket, respektfull måte uten å klandre, men samtidig ikke legge skjul på dine grenser og behov for alenetid. Kanskje det er eneste muligheten for å få det igjennom til henne, selv om det er kjedelig å måtte ta opp noe slikt med svigermor.

 

Anonym poster: a874d26a1dd2d598660061ecf84a05dd

[Anonym bruker]

Høres ut som gubben - ikke svigermor - er ditt største problem i denne saken. Har du snakket direkte med henne på en pen måte?

 

Anonym poster: edccaeacc12d65f54c061944f81dc431

hehe! Tror det var meg (ikke hi).... Men her er det snakk om hele svigerfamilien som renner ned dørene.....

 

All sympati til hi

 

Anonym poster: 2bf0084a100cd90902fb80d1b6825083

[Anonym bruker]

Mannen min er norsk. Han har bodd 3 timers avstand fra svigermor i 10 år før vi flyttet tilbake og tok over hans bardomshjem for 3 år siden. Har visst vært sånn i alle år at her bare "kommer vi og stikker innom"...Er den mest sosiale fam jeg vet om ! Hyggelig det altså. Men, jeg bare vet at jeg aldri får dem med på noe famktr, dette da sambo mener hardnakket at dette ikke er et problem jeg bare må takle. Greit med overraskende besøk innimellom, MEN, ikke uforutsigbarhet hver dag...

 

Hi

 

Anonym poster: d6f5e28e259438ea01a1e655030fdcc3

[Anonym bruker]

Naaaw for en snill og god sønn han mannen din er. Omtenksom og god mot moren sin

Sånn håper jeg at min lille sønn blir også når han blir stor <3

Jeg syns at mannen din har rett og at det er du som har et problem.

 

 

Anonym poster: c1e7e275fa94333d48c4fbad88f9df5b

[Anonym bruker]

Den mannen din høres rett og slett veldig umoden ut!

 

Han er 45 år, har et problem i hjemmet som gjør at kona ikke trives i eget hjem, han holder steilt på sitt, vil ikke diskutere løsninger og vil ikke diskutere problemet med fagfolk.

HAN vil fortsette som før. HAN er ikke villig til å diskutere eller inngå kompromiss.

 

Er han også klar til å evt miste familien sin fordi han fremdeles er avhengig av å holde mamma i skjørtekanten???

 

 

Jeg tror jeg ville ha vist ham denne og de tidligere trådene. Hvis han etter det ikke forstår at han må vurdere å finne et kompromiss på denne situasjonen så er han faktisk ikke verdt å samle på.

 

Tror du må ha fått utdelt en usedvanlig stor porsjon tålmodighet, HI, for det er ikke mange som hadde orket dette så lenge som du har orket!

 

 

Anonym poster: 5c5ee437ebbf51dfd750a7d8f3e707cc

[LoveDove]

Huff, det hørtes fryktelig ut. Når har jeg verdens herligste svigermor da, for min del er det verre hvis min kjæres svigermor begynner å løpe ned dørene.

 

Gubben din høres ut som tidenes mammadalt! Du har prøvd å snakke med ham, prøvd å løse det, og gjort alt de sa på familievernkontoret. Jeg tror jeg ville snakket med svigermor, er ikke stort mer å gjøre nå. Bare gjør det på en hyggelig og behagelig måte...

[Heltefrøken]

Naaaw for en snill og god sønn han mannen din er. Omtenksom og god mot moren sin

Sånn håper jeg at min lille sønn blir også når han blir stor <3

Jeg syns at mannen din har rett og at det er du som har et problem.

 

Seriøst?

 

Jeg hadd blitt gal ! Og overhodet ikke tolerert det!

Kunne heller aldri falt meg inn å innvadere andre i tide og utide.

Jeg har et kjempegodt forhold til svigers.. Mye bedre enn til mine egne foreldre som aldri er her, og vi har de mye her på middag etc! Men jeg vil gjerne velge når jeg skal ha besøk selv . Synes det er respektløst av både mannen og HI s svigermor.

 

Kanskje du bare skal ta deg en husmorferie HI? For å få litt fred?

Kanskje mannen din skjønner ett og annet da?

 

 

Anonym poster: c1e7e275fa94333d48c4fbad88f9df5b

[Anonym bruker]

Lurer litt på hvordan samtalene med mannen din foregår? Rundt temaet svigermor.

Hva sier du? Og hva svarer han?

 

Du virker jo som ei oppegående dame som både uttrykker deg bra, er reflektert, oppegående og er åpen og saklig rundt følelsene dine. Rart at du ikke når gjennom til mannen din...

 

Det er jo ikke tvil om at du er "den normale" i denne konflikten, er det noen du kan ha med deg i samtale med mannen?

 

Anonym poster: 7f755a07d0a54d27d6e13754bd0ce1aa

[Anonym bruker]

Naaaw for en snill og god sønn han mannen din er. Omtenksom og god mot moren sin

Sånn håper jeg at min lille sønn blir også når han blir stor <3

Jeg syns at mannen din har rett og at det er du som har et problem.

 

 

Anonym poster: c1e7e275fa94333d48c4fbad88f9df5b

 

Da er du faktisk litt syk i mine øyne hvis du forventer at sønnen din skal renne ned dørene hos deg når han er voksen og har familie. Få deg et liv og en hobby heller, og skaff deg noen venner. Ikke ødelegg sønnen din sin familie for å være en jævla egoist.

 

HI: Samboeren din har et alvorlig problem, ikke du. Jeg hadde sagt at enten blir han med på familevernkontoret eller så flytter du ut. Jeg hadde aldri orket å ha det sånn, man flytter ut fra foreldrene når man blir voksen fordi man vil klare seg selv og ha privatliv. Alvorlig talt, jeg hadde klikka i alle de vinklene man kan tenke seg, og jeg kan love deg det hadde blitt månelyst.

 

Anonym poster: 8bef9288d4e116c6abdc5b7178b9fdc7