Jeg tapte kampen mot svigermor :(

[Anonym bruker]

høres ikke lett ut. har det ganske likt. vi satt ned foten min. jeg begynte og pakk bagen for å dra når manne så hva som skjedde.

da ble det fort slutt.

 

prat med svigermor om du kan det, eller gå til rådgivning med din mann. da kansje han skjønner litt.

jeg gjorde dette og, mannen satt og fikk skylda for alt,. kjipt for han,. men han fikk opp øya til slutt.

 

Anonym poster: 58da2068e75d9f07f519fc115c685c4e

[Anonym bruker]

Jeg prøver å snakke rolig og saklig med sambo vedr dette, for jeg VET at det å snakke om sine nærmeste er litt sensitivt. Han angriper meg omtrent før jeg er ferdig med å snakke og sier som så at : ja, men det er greit, da får jeg di til mamma at hun ikke er velkommen hit og at vi ikke vil ha besøk". Men, jeg prøver å forklare at hun er velkommen hit, MEN, ikke at jeg syns hver dag er for mye ! Han blir bare så sint og jeg er redd for å komme på kant med svigermor, for jeg liker henne som sagt veldig godt.

 

Hi

 

Anonym poster: d6f5e28e259438ea01a1e655030fdcc3

[Anonym bruker]

Tenker at jeg må få han med på famktr slik at han forstår at dette ikke er normalt og at jeg kan få følelsen av at JEG er normal for en gangs skyld.

 

Hi

 

Anonym poster: d6f5e28e259438ea01a1e655030fdcc3

[Anonym bruker]

Har skrevet et par innlegg her tidligere om min svigermor som jeg har besøk av minimum 4 av 7 dager i uka. Selv om hun er verdens snilleste, så syns jeg besøkene er noe i overkant slik at jeg faktisk føler meg invadert i eget hjem. Føler jeg hele tida går på nåler. Nå som våren er i anmarsj med godværet, så kommer hun rett som det er for å sitte å nyte sola her borte. Det er jo da sambo som har sagt til henne at hun bare må komme hit å sitte her....men, for meg er ikke det "bare".

 

Hun var her igår og hvem sitter i stolen i stua her da jeg kommer hjem fra butikken idag ? Jo, hun. Merker hele meg blir forandra, jeg klarer ikke ta meg sammen. Mens hun var her så ble det en liten diskusjon mellom meg ig sambo, og da hun gikk så sa sambo at hun gikk fordi hun mente at nå ble det diskusjon mellom oss (sambo og meg). Da sa jeg til sambo at siden hun er her så ofte, så må hun nesten regne med at hun blir vitne til de gangene vi er uenige. Da slang han tilbake at vi krangla jo aldri forann mine foreldre. Kanskje ikke så rart sa jeg, vi ser jo dem 8 ganger pr år pga avstanden....

 

Jeg har sagt såååå mange ganger ifra at jeg syns det blir for mye. Syns faktisk det er helt feil jeg, at jeg føler jeg må rømme hjemmet mitt lørdager og søndager med ungene bare fordi jeg ikke orker besøk. Det skal da vel ikke være sånn !!!???

 

For en helg tilbake skulle gubben på hyttetur og jeg gleda meg til å kose meg med ungene. Låse døra, rett og slett. Neida, hvem var det som hadde snakket med mammaen sin da og meddelt at jeg kanskje ville ha hjelp? Kjente det kokte ! Så da ble det å føle på at vi ihvertfall måtte besøke henne en dag....Hun er forresten 79 år..

 

Kjenner at jeg nå har fått nok. Jeg har sagt til sambo at jeg syns det blir for mye, men, han har da sagt at dersom jeg ikke takler dette, så har JEG et problem...Så nå er begeret mitt fullt, jeg orker ikke mer. Rart ikke det hat slått gubben at de gangene vi er på ferie er vi ALDRI uvenner, men, det er jo de gangene jeg kam senke skuldrene å vite at nå kommer ingen fristende innom i tide og utide.

 

Er lei meg nå, men, dette har pågått i snart 3 år, så jeg er så mettet at begeret bare er fullt.

 

Andre som har opplevd å føle at svigermor er viktigste i livet til gubben ?

 

Anonym poster: d6f5e28e259438ea01a1e655030fdcc3

 

Ja, og en god grunn til at han er min eks..

 

Anonym poster: 4c4107e082b6137298441f9ad3b1b635

[Anonym bruker]

Hvis han ikke takler aa klippe navlestrenger burde du stille et ultimatum,- flytte avgaarde et stykke unna svigermor, eller saa flytter dere fra ham.

 

Jeg hadde ikke funnet meg i dette. Om du ikke setter ned foten snart saa blir du ogsaa medskyldig i aa holde dette syklige forholdet vedlike.

 

Klem, og lykke til!

 

Anonym poster: c9468967def1bcb5cb11008f14e3a0ee

[Anonym bruker]

Jeg prøver å snakke rolig og saklig med sambo vedr dette, for jeg VET at det å snakke om sine nærmeste er litt sensitivt. Han angriper meg omtrent før jeg er ferdig med å snakke og sier som så at : ja, men det er greit, da får jeg di til mamma at hun ikke er velkommen hit og at vi ikke vil ha besøk". Men, jeg prøver å forklare at hun er velkommen hit, MEN, ikke at jeg syns hver dag er for mye ! Han blir bare så sint og jeg er redd for å komme på kant med svigermor, for jeg liker henne som sagt veldig godt.

 

Hi

 

Anonym poster: d6f5e28e259438ea01a1e655030fdcc3

 

Vel, denne måten å svare på er intet mindre enn en hersketeknikk; å legge skylden på deg og å latterliggjøre deg slik at du skal føle deg dum og få dårlig samvittighet. Des mer du skriver om denne mannen des mer usympatisk virker han. Om han ikke ønsker at du skal ha det bra, respekterer deg og dine meninger og er innstilt på at parforholdet må fungere for dere begge synes jeg faktisk du seriøst skal overveie forholdt deres. Barna har bedre av å ha en mor som trives enn å se henne blir latterliggjort og overkjørt av pappaen.

 

Anonym poster: 58c07daa347e246a089214d651faafe7

[Tarssan]

Og min sambo er 45 !!!!

 

Hi

 

Anonym poster: d6f5e28e259438ea01a1e655030fdcc3

 

Høres ut som om han flyttet rett fra mamma hjem til deg? Vet du hva, HI, ut fra det du skriver tror jeg faktisk jeg ville prøvd å først prate med svigermor bak ryggen hans og rett og slett fortelle henne at om hun fortsetter å komme i tide og utide uten å si ifra kommer hun til å splitte familien deres. Kanskje hun kunne vært med på familievernkontoret? Du må da selvfølgelig sørge for å invitere henne etterpå slik at hun ikke føler seg helt parkert.

 

Om dette fører til at samboeren og mammen rotter seg sammen mot deg og det blir ordentlig krangel får du nok et bedre og mindre stressende liv uten dem.

 

Anonym poster: 58c07daa347e246a089214d651faafe7

Dette synes jeg var ett godt forslag, er verdt forsøket, hvis alternativet er å bryte opp.

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Nå har jeg lest alt du har skrevet i tråden om han og jeg må si du er sånn ca 14 hakk mer tålmodig enn jeg hadde vært.. Jeg hadde klikka og sagt at; familievernkontoret blir det uansett! Men det er opp til deg om det blir familieterapi eller mekling!!!!

 

Vet ikke hva annet jeg kan gjøre enn å sende en støttende klem

Endret 9. april 2013 av Sommerfuggel i vinterland

[Anonym bruker]

Stakkars hun er 79år. Ta deg sammen og finn deg i det!

 

Anonym poster: 263f2bf32eada60d2048d43506b75c6f

[Elina]

Jeg hadde et lignende problem som deg og jeg vet hvordan det føles å bli "fanget" i eget hjem. Her var problemet at mannen ikke kunne fortelle at det ikke passet med besøk, så sto de på døren så slapp han de inn, uansett! Om jeg hadde hatt en slitsom dag og at jeg (med nyfødt i hus) sto å vasket gulvet i treningsbukse, topp med gulp og lengtet etter å bli ferdig slik at jeg kunne ta meg en lang dusj (satt litt på spissen da, men ok), var ikke noe som han brydde seg om. For hva skulle han si til dem liksom, han måtte jo bare slippe dem inn!

 

Så problemer løser jeg på disse måtene:

Nr 1: Lev med det!

Nr2: Fiks det! Noe jeg faktisk klarte

Nr3: Forflytt deg fra problemet! Og jeg hadde gjort det om det ikke løste seg.

 

Jeg hadde prøvd å fikse problemet men jeg hadde kanskje ikke tatt det på rett måte tenkte jeg. Så tok det opp når stemningen var bra.

 

Jeg sa til mannen min som sant var at om ikke han respekterer at dette også er mitt hus og mitt fristed så vil jeg ikke være her lengre. Da flytter jeg! Sa videre at det gjør ingenting om de kommer på besøk hit MEN siden han ikke kan klare å fortelle dem når de står på døra at vi har andre planer (vi er på vei ut, sitter å spiser en romantisk middag eller venter middagsgjester etc etc) så MÅ dem gi beskjed 5-10min før de kommer slik at han kunne få muligheten til å si at det ikke passer. Sa at det var det eneste jeg ba om, de er velkommen men vil faktisk ha den muligheten, ferdig med det INGEN diskusjon. Det er mitt hus også og mitt hjem, jeg vil ikke føle meg stresset og fanget her fordi det kommer besøk i tide og utide. Sa at han fikk ta det opp med dem og at jeg forventet hans fulle støtte i det.

 

Enden på visa var at han tok det opp med familien sin og vi fikk ro og fred i huset igjen;) De sender en sms eller ringer før de kommer og har til dags dato aldri fått nei. Men føler likevel at problemet er løst og at jeg har "kontroll" på mitt eget liv igjen og har muligheten til å si at det ikke passer

[Anonym bruker]

Ville snakket pent med svigermor før jeg gikk fra mannen hvertfall. Tenk om hun ikke aner at dere krangler om dette og så får hun (gamle damen) greie på at det var årsaken til at dere skilles... Men for øvrig syns jeg mannen din virker som en fjomp!

 

Anonym poster: c0ee5d7af19a65aae53f21d31e4dc02b

[Pigalopp:-)]

Hva med å invitere din egen mor til å sitte der hver dag når han kommer hjem fra jobb, i en periode.... Ikke sikkert han syns DET er så stas. Hun kan jo rydde litt i klesskapene hans og sånn også mens hun er der. Og garasjen. ;-)

[Anonym bruker]

Det er vel ikke svigermor du taper mot, men mannen.

Skulle for øvrig gjerne hatt deg som mor, for maken til tålmodighet har jeg aldri hørt om

 

Jeg ville nok forsiktig nevnt for svigermor at det begynner å bli litt mye, at du trenger å kunne rusle rundt naken hjemme om det så skulle være, og at hun selvsagt er velkommen, men litt sjeldnere og at hun godt kan si fra før hun kommer.

 

Skal se at hun skjønner.

 

Når det gjelder mannen din, så må han skjønne at du har giftet (?)deg med han og ikke moren hans, og at du også trenger privatliv.

 

Anonym poster: 5656b747e0e16ea6a1ff82c49d4c9547

[Anonym bruker]

Er han enebarn?

Gutter som er det, er veldig ofte opptatt av mamma. Og de haaater at noen sier noe negativt om mammaen sin. Men som mange andre skrive her, han er problemet. Han må faktisk respektere deg i ditt hjem.

 

Jeg tipper din svigermor ikke aner at hun er et "problem", kanskje hun til og med kommer så ofte for å være grei/ i tilfelle du trenger hjelp.

Jeg ville sagt til mannen din ( rolig) at det ikke er lett for deg å ta dette opp, men at det nå har gått for langt, og at det er dårlig gjort både ovenfor deg og moren hans at han ikke tar det opp. Of hvis han ikke er mann nok, må du snakke med moren hans. Noe han sikker kommer til å blånekte deg. Men gi han ( rolig) et ultimatum på det;)

Lykke til, og skriv fortsettelsen!

 

Anonym poster: 1276d77e7ee89ecab290d511ac1d136b

[Anonym bruker]

Takk for gode svar og nyttige innspill! Og, ikke minst; støtte ! Får vel ta den vanskelige praten med svigermor uten at han vet det. Skal prøve forberede meg godt, for vil ikke såre. Som ei skrev over her; antakelig er hun nok ikke helt klar over at hun er problemet.

 

Bare sånn til svar over her; så er sambo ikke enebarn, han har fire søstre som bor i nærheten som er flinke til å besøke henne/ta henne med på ting osv. Tror det blir vanskelig for min mor å være her hver dag i en uke, for hun jobber 100%.

 

Syns dette er skikkelig vanskelig. Har tatt opp det med at jeg syns han må respektere meg på dette området, men, da sier han hvorfor skal han det ? Jeg respekterer ikke at han ønsker at sin mor "bare kan komme". Så da blir det ord mot ord føler jeg. Eller; dvs jeg kommer jo ingen vei! Har forsiktig sagt at jeg syns vi kan begrense antall "oppmøter" her, men, selv det var jo totalt uaktuelt. Uff, jeg gruer meg skikkelig til denne samtalen. Dette da jeg VET at jeg kommer til å få skikkelig på pukkelen av sambo. Også kommer jeg sikkert til å slite med dårlig samv for at jeg er redd jeg har såret svigermor.:/ Jeg har perm nå, men 2 mai beg jeg på jobb igjen. Jeg jobber skift, og bare gleder meg til ettermiddagsvaktene. Da har jeg fri fra svigermor, samtidig er det utrolig kjipt at jeg er vekk fra ungene...

 

Når sambo er på jobb (som jobber skift også), kan han fint ringe hjem å spørre om jeg har sett noe til henne. Antakelig har hun nok vært her, men da har jeg rømt huset eller låst døra og gått opp i 2 etg med ungene.

 

Nei, jeg har nok vært tolmodig som mange av dere sier

 

Hi

 

Anonym poster: d6f5e28e259438ea01a1e655030fdcc3

[Anonym bruker]

Kan det være, siden mor er gammel, at han har innsett at mammaen hans faktisk er gammel og at hun ikke er udødelig?

Sier ikke at det rettferdiggjør hans oppførsel, han er en respektløs tosk, men siden han er så sort/hvitt (kommer ikke hun hit hver dag så kan hun aldri komme), han ringer hjem for å høre om du har sett henne osv. så høres det for meg ut som tanker og handlinger fra en mann som har oppdaget, noe sent, at foreldre ikke er udødelige. Eller at han har mistet sin pappa og er livredd for å miste mamma også?

 

Har du spurt ham om dette og har dere snakket om at selv om mammaen hans ikke henger hos dere hver dag så er hun fortsatt tilstede, at hun er gammel og at ja, hun skal dessverre dø en dag. Kanskje en slik samtale kan få hull på byllen?

 

Anonym poster: ed383ddb14c23ed12fdf3b4b348c480c

[Anonym bruker]

Han mistet sin far for snart ett år siden, noe som var trist for oss alle. Vi savner han hver dag. Han døde igrunn brått, men i en alder av 87 år, så er det "normalt". Jeg må si at jeg har gått mange runder med meg selv siden hun er gammel og har begrenset tid igjen om jeg bare rett og slett skal bite tenna sammen og akseptere alle besøkene uten å gjøre noe stort nr ut av det. Problemet er bare at det går ikke ! Dette har pågått for lenge !

 

Har snakket med sambo om dette og han mener at siden dem (foreldrene) alltid har vært så snille med han, så skal i det minste han gjøre gjengjeld nå ved å bla ikke være kjip på denna "flyinga" hit i tide og utide.

 

Eneste gangen sambo gav seg uten diskusjon var da vi bestemte årets ferietur. Vi skal nemlig 2 uker til syden med svigermor og to svigerinner. Da vi måtte se på alternativ til hvordan vi skulle bo, siden en fjerdeperson trakk seg, så var det om hun skulle bo i vår leilighet siden det var viktig at en av mine to svigerinner skulle få en romløsning de ønsket for å få en fin ferie. Da sa jeg klart ifra at det ikke var for å være kjip, men at det blir for tett for meg i to uker. For hva med min ferie da ? Han gav seg med en gang.......Uten diskusjon! Jeg fikk sjokk...

 

Hi

 

Anonym poster: d6f5e28e259438ea01a1e655030fdcc3

[Anonym bruker]

Men hun har vært sånn i 3 år, sant? Så det har jo skjedd før faren hans døde i fjor?

 

Jeg ville tatt en god prat med svigermor og spør henne om ikke hun også hadde ønsket det samme av sin svigermor? Eller si at du er en sånn person som trenger å ha beskjed før noen kommer for du liker ikke å vise frem kaoset ditt, eller at du føler du aldri klarer å slappe helt av i ditt hus siden dere aløltid har besøk..

 

Anonym poster: 84a204074a14b6cede3900991f1d34dc

[Anonym bruker]

Men vet svigermor i det hele tatt at dette er et problem for deg? Du sier at du har et godt forhold til henne. Bruk det. Ta den vanskelige samtalen. Si at du ønsker et godt forhold, men at det blir for mye med besøk hver dag og at du gjerne vil ha beskjed litt i forkant, slik at du kan si ifra om det ikke passer. Kan ikke gubben dra til henne om han har så stort behov for å være sammen med mamman sin. Jeg skjønner at han ikke vil såre damen, men at du ikke kan slappe av i ditt eget hjem er bare ikke akseptebelt. Jeg tror jeg hadde vurdert å flyttet om dette ikke seg inn. Leve slik resten av livet? nei takk.

 

Anonym poster: b0babcc3beaca314e6db22802ec59cf2

[Anonym bruker]

Jeg tror du bare skal prate direkte med svigermor. Bak en kake eller noe sånt og ta med til henne. Fortell henne at du liker henne veldig godt og trives med å møte henne men at du ikke er vant til å leve fult så tett som de er. Legg vekt på at du er glad for å ha henne rundt deg og si gjerne at mannen ikke helt forstår ditt behov for privatliv. Kansje til og med svigermor blir glad for at du tar det opp. Slik du beskriver det tipper jeg i hvertfall hun kommer til å forstå deg. Det store problemet her er nok at dere har overtatt det som var hennes hjem.

 

Anonym poster: 718b11863b3038fd2af9be5c610a32cc

[Gjest Yzma]

Herlighet, HI, jeg kan ikke annet enn å beundre tålmodigheten din som du har ovenfor din mann!

 

Du virker veldig reflektert, du uttrykker deg bra og klarer enda å holde deg saklig. Jeg har ikke sett deg skrive noe negativt om svigermor i hele tråden, det eneste jeg ser er frustrasjon pga mannen og hans behov for å holde mamma i hånden.

Jeg tror en fin begynnelse er å snakke med svigermor. Skap litt god stemning med noe godt å spise, men ikke overdriv. Vær ærlig og si at du vil snakke med henne, og inviter henne over på en kopp kaffe og noe å spise.

 

Igjen, jeg fatter ikke at du har vært så tålmodig med din mann så lenge! Jeg skal ikke beskytte svigermor, men helt ærlig synes jeg det er mannen din som er hovedproblemet. Det tror jeg du også vet siden det stort sett er ham frustrasjonen din går utover i innleggene dine (o:

[Anonym bruker]

Jeg hadde slike svigerforeldre - de hadde til og med egen nøkkel, og låste seg inn og sto plutselig midt i stua, uten å ringe på en gang.

 

Jeg holdt på å klikke allerede etter få uker. Da fikk de streng beskjed av MEG om at det ikke var akseptabelt, jeg sa at det ikke alltid passet at de kom inn, at jeg ønsket å kunne gå naken mellom badet og soverommet uten å måtte tenke på om det var noen andre der. De tok tegninga, og ga beskjed etter det - og de sluttet å låse seg inn hvis det ikke var avtalt på forhånd.

 

Mannen min var ikke så happy for det, for de hadde jo stilt opp SÅ mye for ham, men da fikk han velge mellom å ha dem eller meg i huset. Det ble meg.

 

Anonym poster: 000be89b650328b0dbe0da471505f176

[Anonym bruker]

Ja, jeg har jo sagt det til han at han får velge mellom meg eller hun. Det valget syns han var urimelig og når jeg tenker etter, så er det vel det ?

 

Men, jeg har fire fantastiske svigerinner og jeg vet dem har tatt det opp med svigermor at dem mener hun bør være forsiktig med å blande seg for mye inn i vårt private liv. Det jeg vurderer sterk er faktisk å ta praten med disse, slik at de på en diskré måte kan fortelle igjen at hun kanskje bør passe på...

 

Sambo har fortalt meg at hun er nok redd for at hun skal trenge seg på, men, hvorfor er hun så ofte her alikevel ?

Har også blitt meg fortalt av sambo at hun har reagert på min oppførsel enkelte ganger hun har vært her at det er tydelig å se på hele meg at det passet dårlig med besøk. Igjen, hvorfor tar hun ikke hintet ? Det er vondt for meg å kjenne at jeg bare får et slag i mellomgulvet de gangene jeg ikke syns det passer, og det er ikke meningen fra min sin side å være uhøflig heller.

 

Har begynt å sende sambo og ungene bort en ettermiddag pr uke nå. Og da er det jo selvfølgelig galt av meg at jeg ikke er med helst hver gang. Jo, jeg skulle ønske jeg kunne være med hver gang, men, klarer jo ikke det når det har gått for langt !

 

Har sagt 200 ganger at jeg ikke liker uventet besøk, men, da har jeg bare fått høre at det "måååååå jeg bare takle, for det blir jo for dumt at mamma må ringe for bare gå over veien...For, det har jo vært slik her i alle år, at her har huset stått åpent 24/7...

 

Hi

 

Anonym poster: d6f5e28e259438ea01a1e655030fdcc3

[Elsker livet]

Det syns jeg var en god ide. La en eller flere av døtrene ta det opp med henne. Godt du tar tak i det og ønsker å løse problemet uten å flytte fra mannen.

[Anonym bruker]

Jeg tror det er smartere av deg å ta det direkte enn å få døttrene til å ta det for deg. Det blir så lett misforståelser når folk ikke tør snakke direkte med hverandre.

 

Anonym poster: 718b11863b3038fd2af9be5c610a32cc