Dere som avliver/omplasserer dyr om barnet er allergisk...

[Anonym bruker]

Jeg ble allergisk mot katt da vi fikk ny katt da jeg var liten. Jeg var 8år og sta, ikke snakk om at de skulle få gi bort bestevennen min. Begynte på medisiner. Det gikk helt fint. Jeg ble etterhvert imunn mot katten min, hun kunne fint sove i sengen min osv uten at jeg ble tett. Nå som voksen og uten katt så er jeg allergisk igjen.

 

Det går helt fint å ha katt og katteallergi. Men ha god håndvask etter å ha tatt på katten og ikke la katten være i sengen til barnet. Er man heldig så blir man imunn mot den katten man har selv.

 

Anonym poster: e2674073dd698000f59f3dfe82faddd1

 

Dette er så svada at jeg får helt vondt av å lese det.. Har du snakket med en lege om denne teorien din? Å være immun og allergier har ingenting med hverandre å gjøre.. Man er ikke syk når man er allergisk, og immunforsvaret ditt kan ikke gjøre noe fra eller til! At du ikke reagerte på katten din er selvsagt mulig, men det kunne like gjerne fått motsatt effekt - at du aldri kunne være i nærheten av en katt igjen, selv med medisiner.

 

Anonym poster: 859e8f61ecfd82924ac1749b4ab7ec48

 

Ok mulig imunn er feil ordbruk da, jeg mener ikke imunnsystemet. Men er det resistens som er ordet?

 

Anonym poster: e2674073dd698000f59f3dfe82faddd1

 

Hvorfor er dette ren svada??

Allergi er et immunforsvar som overreagerer mot ting som ikke er farlig. Det kan virke logiskt at for _noen_ mennesker vil de bli "immune" om de utsettes for "faren" lenge nok, eller under flere omganger.

 

 

Anonym poster: e114967524f3ed24fbe6b17d8aaaaa29

[håperpåvinterbarn]

 

Eget dyr og fremmed barn hadde jeg slitt med og prøvd å få med begge om jeg så hadde dødd selv i forsøket, men hadde redet dyret mitt foran en fremmed voksen ja. Egne mennesker (venner, familie) foran egne dyr, egne dyr foran fremmede mennesker, fremmede mennesker foran fremmede dyr, fremmede dyr for ufyselige mennesker.

 

Nekter også å tro at oppegående mennesker kan finne på å tenke at man heller redder et dyr enn et menneske!! Jeg er veldig glad i dyr, mat mange selv og jobber til daglig med dyr, men det er en enorm forskjell på RT menneske og et dyr!! Konsekvensene og ringvirkningene dersom et menneske går bort (barn, foreldre, søsken, venner, kollegaer osv osv) kontra en hund eller en katt er jo kjempestore! Enten er du barnløs eller så har du ikke fullt ut utviklet empati

 

 

Anonym poster: fac5a11909c873190f831bded29499fd

 

Jeg nekter nesten å tro at et oppegående menneske faktisk mener dette. Jeg er glad i dyr, men jeg ville aldri klart å leve med meg selv om jeg bevisst hadde reddet et dyr fremfor et menneske i en ulykke/brann, og et menneske døde pga det.

[Anonym bruker]

 

Eget dyr og fremmed barn hadde jeg slitt med og prøvd å få med begge om jeg så hadde dødd selv i forsøket, men hadde redet dyret mitt foran en fremmed voksen ja. Egne mennesker (venner, familie) foran egne dyr, egne dyr foran fremmede mennesker, fremmede mennesker foran fremmede dyr, fremmede dyr for ufyselige mennesker.

 

Nekter også å tro at oppegående mennesker kan finne på å tenke at man heller redder et dyr enn et menneske!! Jeg er veldig glad i dyr, mat mange selv og jobber til daglig med dyr, men det er en enorm forskjell på RT menneske og et dyr!! Konsekvensene og ringvirkningene dersom et menneske går bort (barn, foreldre, søsken, venner, kollegaer osv osv) kontra en hund eller en katt er jo kjempestore! Enten er du barnløs eller så har du ikke fullt ut utviklet empati

 

 

Anonym poster: fac5a11909c873190f831bded29499fd

 

Jeg nekter nesten å tro at et oppegående menneske faktisk mener dette. Jeg er glad i dyr, men jeg ville aldri klart å leve med meg selv om jeg bevisst hadde reddet et dyr fremfor et menneske i en ulykke/brann, og et menneske døde pga det.

 

Mens jeg hadde slitt med å leve med meg selv om jeg lot et dyr JEG har sperret inne i huset brenne levende og dø fordi jeg heller skulle være edel og løpe rundt og redde andre fremmede mennesker. Mitt dyr, mitt ansvar. Andre mennesker føler jeg ikke noe spesielt ansvar for, og har ikke særlig lyst å risikere livet mitt (og dermed mine barns mor) for å redde dem.

 

Anonym poster: fac5a11909c873190f831bded29499fd

[Toocute]

 

Eget dyr og fremmed barn hadde jeg slitt med og prøvd å få med begge om jeg så hadde dødd selv i forsøket, men hadde redet dyret mitt foran en fremmed voksen ja. Egne mennesker (venner, familie) foran egne dyr, egne dyr foran fremmede mennesker, fremmede mennesker foran fremmede dyr, fremmede dyr for ufyselige mennesker.

 

Nekter også å tro at oppegående mennesker kan finne på å tenke at man heller redder et dyr enn et menneske!! Jeg er veldig glad i dyr, mat mange selv og jobber til daglig med dyr, men det er en enorm forskjell på RT menneske og et dyr!! Konsekvensene og ringvirkningene dersom et menneske går bort (barn, foreldre, søsken, venner, kollegaer osv osv) kontra en hund eller en katt er jo kjempestore! Enten er du barnløs eller så har du ikke fullt ut utviklet empati

 

 

Anonym poster: fac5a11909c873190f831bded29499fd

 

Jeg nekter nesten å tro at et oppegående menneske faktisk mener dette. Jeg er glad i dyr, men jeg ville aldri klart å leve med meg selv om jeg bevisst hadde reddet et dyr fremfor et menneske i en ulykke/brann, og et menneske døde pga det.

 

Mens jeg hadde slitt med å leve med meg selv om jeg lot et dyr JEG har sperret inne i huset brenne levende og dø fordi jeg heller skulle være edel og løpe rundt og redde andre fremmede mennesker. Mitt dyr, mitt ansvar. Andre mennesker føler jeg ikke noe spesielt ansvar for, og har ikke særlig lyst å risikere livet mitt (og dermed mine barns mor) for å redde dem.

 

Anonym poster: fac5a11909c873190f831bded29499fd

 

Det er greit, vist vi var naboer og bodde i en blokk sammen. Så redder jeg heller hamsteren min istedet for deg som jeg ikke kjenner i en brann. Hamsteren min kan ikke miste eieren sin eller barna miste moren sin. Du ser hvor vannvidt dette høres ut?

[Anonym bruker]

Jeg liker dyr mer enn jeg liker mennesker, og ville glatt heller reddet dyret mitt enn et tilfeldig menneske.

Jeg gir også rikelig med penger til Redd Dyra og for min del er det viktigere enn noe annet. Så mange lidelser blant dyr er en direkte konsekvens av menneskers grådighet og ondskap, og da er det viktig for meg å prøve å rette opp dette.

 

Jeg er glad i de jeg kjenner, har en god jobb, god utdannelse og er oppegående nok. Det er ikke noe sykelig over MINE personlige meninger og tanker, og det er helt utrolig provoserende å se folk her inne prøve å sykeliggjøre andres følelser.

 

Anonym poster: 083c257d7c543e5b2b9c75d473532c1b

[MissZanta]

(snakker nå om allergi som kan holdes i sjakk med allergi medisin, ikke anafylaktiske sjokk)

 

Hva gjør dere om ungen har f.eks pollenallergi? Selger huset og flytter til leilighet i byen? Flytter til et annet sted i landet der det er mindre allergener?

 

Eller er det bare dyr som er så lite verdt at de må man kvitte seg med heller enn at gullungen skal måtte ta en bitteliten tablett hver dag?

 

Anonym poster: fac5a11909c873190f831bded29499fd

 

Noen mennesker har så lite kunnskap at de burde blitt beskyttet mot seg selv. Der i blant du kjære HI

 

Mitt spørsmål til deg er: Hvorfor stappe piller i et barn hver dag når problemet kan fjernes ved å omplassere dyret?

 

Syns du burde google allergi og lese litt før du åpner opp munne din igjen :-)

[Anonym bruker]

 

Eget dyr og fremmed barn hadde jeg slitt med og prøvd å få med begge om jeg så hadde dødd selv i forsøket, men hadde redet dyret mitt foran en fremmed voksen ja. Egne mennesker (venner, familie) foran egne dyr, egne dyr foran fremmede mennesker, fremmede mennesker foran fremmede dyr, fremmede dyr for ufyselige mennesker.

 

Nekter også å tro at oppegående mennesker kan finne på å tenke at man heller redder et dyr enn et menneske!! Jeg er veldig glad i dyr, mat mange selv og jobber til daglig med dyr, men det er en enorm forskjell på RT menneske og et dyr!! Konsekvensene og ringvirkningene dersom et menneske går bort (barn, foreldre, søsken, venner, kollegaer osv osv) kontra en hund eller en katt er jo kjempestore! Enten er du barnløs eller så har du ikke fullt ut utviklet empati

 

 

Anonym poster: fac5a11909c873190f831bded29499fd

 

Jeg nekter nesten å tro at et oppegående menneske faktisk mener dette. Jeg er glad i dyr, men jeg ville aldri klart å leve med meg selv om jeg bevisst hadde reddet et dyr fremfor et menneske i en ulykke/brann, og et menneske døde pga det.

 

Mens jeg hadde slitt med å leve med meg selv om jeg lot et dyr JEG har sperret inne i huset brenne levende og dø fordi jeg heller skulle være edel og løpe rundt og redde andre fremmede mennesker. Mitt dyr, mitt ansvar. Andre mennesker føler jeg ikke noe spesielt ansvar for, og har ikke særlig lyst å risikere livet mitt (og dermed mine barns mor) for å redde dem.

 

Anonym poster: fac5a11909c873190f831bded29499fd

 

Det er greit, vist vi var naboer og bodde i en blokk sammen. Så redder jeg heller hamsteren min istedet for deg som jeg ikke kjenner i en brann. Hamsteren min kan ikke miste eieren sin eller barna miste moren sin. Du ser hvor vannvidt dette høres ut?

 

Ja, jeg er helt enig, å ha hamster er dyremishandling og helt vanvittig. Innesperret i et lite bur 24/7 Regner med det var det du mente?

 

Jeg hadde vel ringt brannvesenet heller enn å begynne å bryte meg inn hos tilfeldige mennesker og prøve å redde dem. Hadde virkelig aldri forventet at naboen min skulle risikere sitt eget liv for å redde meg, makan til ego tankegang!

 

Anonym poster: fac5a11909c873190f831bded29499fd

[Anonym bruker]

(snakker nå om allergi som kan holdes i sjakk med allergi medisin, ikke anafylaktiske sjokk)

 

Hva gjør dere om ungen har f.eks pollenallergi? Selger huset og flytter til leilighet i byen? Flytter til et annet sted i landet der det er mindre allergener?

 

Eller er det bare dyr som er så lite verdt at de må man kvitte seg med heller enn at gullungen skal måtte ta en bitteliten tablett hver dag?

 

Anonym poster: fac5a11909c873190f831bded29499fd

 

Noen mennesker har så lite kunnskap at de burde blitt beskyttet mot seg selv. Der i blant du kjære HI

 

Mitt spørsmål til deg er: Hvorfor stappe piller i et barn hver dag når problemet kan fjernes ved å omplassere dyret?

 

Syns du burde google allergi og lese litt før du åpner opp munne din igjen :-)

 

Fordi man er glad i dyret? Og fordi jeg bare det å få vokse opp med dyr som helt uvurderlig, og noe jeg ikke ville tatt fra mitt barn hvis det på noen måte var mulig å få til. Dersom ungen tåler allergimedisinen normalt godt synes jeg det er en lav pris å betale.

 

Anonym poster: fac5a11909c873190f831bded29499fd

[Anonym bruker]

Herre min, noen av dere damer er jo pokker meg ikke riktig kloke. Redde dyr i stedet for mennesker????!??!? "Jeg har ikke ansvar for naboen"?!?!!! Har man ikke ansvar for å redde andre mennesker?

Så dere hadde synes det var okidoki om jeg reddet hamsteren min fremfor deres far/mor/bror/datter/sønn/ektemann eller dere selv dersom det tok fyr i huset? Dere er ikke riktig kloke.

 

Når det gjelder allergi:

Dyr skal behandles godt! MEN unger går foran dyr. Hvor alvorlig astma synes dere man skal ha før dyret må ut? Hvor alvorlig atopisk eksem skal ungen ha? Hvor mye tett nese og kløende øyne skal unger leve med? Hvor sløve skal de bli av legemidlene før dere synes bivirkningene blir for voldsomme?

 

Når det er sagt, jeg er enig, det er skammelig at folk kaster ut dyr fordi det passer dårlig med ferien. Men dyr foran mennesker, nei det er en sinnsyk prioritering!

 

Anonym poster: e05baa37e4875335601bc8ea0b38186a

[BikkjeBisk]

(snakker nå om allergi som kan holdes i sjakk med allergi medisin, ikke anafylaktiske sjokk)

 

Hva gjør dere om ungen har f.eks pollenallergi? Selger huset og flytter til leilighet i byen? Flytter til et annet sted i landet der det er mindre allergener?

 

Eller er det bare dyr som er så lite verdt at de må man kvitte seg med heller enn at gullungen skal måtte ta en bitteliten tablett hver dag?

 

Anonym poster: fac5a11909c873190f831bded29499fd

 

Å ellers er vi tilstede her i verden?

[BikkjeBisk]

Til dere som sier dere heller hadde redded dyret fremfor et menneske:

Jeg mener man har et sykelig forhold til dyr om man velger å la et menneske dø for å redde kaninen eller bikkja. Jeg tror ikke på at dere hadde klart å leve med vissheten om at dere var medvirkende til at et menneskeliv gikk tapt fordi dere prioriterte dyret ditt, for å være helt ærlig, eller, jeg håper virkelig ikke dere hadde klart å leve med det!

 

Finner det også helt riv ruskende sinnsykt at man er så innihampen opptatt av dyrevelferd, med tanke på hvor mange mennesker som lider. Man skal selvsagt ikke la dyr lide unødvendig, men tenk på alle folkene i verden som ikke har mat, ikke får skolegang, medisinsk hjelp, bor på gata, barn uten foreldre, osv. Er ikke det viktigere å engasjere seg i å sikre disse menneskene?

 

Og tror dere ikke at dersom menneskene ble litt snillere med hverandre fikk mer respekt for liv, så kanskje vi også ville hatt større respekt og omsorg for dyrene rundt oss?

 

Jeg har ikke tenkt å vente til menneskene blir snillere med hverandre før jeg har omsorg for dyrene rundt meg... Ærlig talt. Dyrevelferd står øverst på lista når det gjelder mine hjertesaker - og JA, det opprører meg mer å se dyr som lider enn mennesker - kanskje fordi det ofte er mennesker som er skyld i dyrs lidelse. At det finnes mennesker som ikke har mat og skolegang er ingen unnskyldning for å la dyr lide, eller?

Kall det gjerne et sykelig forhold til dyr, jeg tror ikke det gjør meg til noe dårligere menneske. Tvert i mot er det vel slik at de som ikke har omsorg eller følelser ovenfor dyr ofte sliter med det samme ovenfor mennesker...

 

Anonym poster: 0eea03eb2dd738af2156ec78972a2218

 

Haha, nå lo jeg godt HI! Du sier at de som ikke føler omsorg for dyr ikke har det heller for mennesker. Haha, men du kan vell ikke akkurat skryte av å ha en så stor kjærlighet for mennesker når du prioriterer et dyr framfor et menneske? hoho og du tror du er så mye bedre! Haha

[MissZanta]

(snakker nå om allergi som kan holdes i sjakk med allergi medisin, ikke anafylaktiske sjokk)

 

Hva gjør dere om ungen har f.eks pollenallergi? Selger huset og flytter til leilighet i byen? Flytter til et annet sted i landet der det er mindre allergener?

 

Eller er det bare dyr som er så lite verdt at de må man kvitte seg med heller enn at gullungen skal måtte ta en bitteliten tablett hver dag?

 

Anonym poster: fac5a11909c873190f831bded29499fd

 

Noen mennesker har så lite kunnskap at de burde blitt beskyttet mot seg selv. Der i blant du kjære HI

 

Mitt spørsmål til deg er: Hvorfor stappe piller i et barn hver dag når problemet kan fjernes ved å omplassere dyret?

 

Syns du burde google allergi og lese litt før du åpner opp munne din igjen :-)

 

Fordi man er glad i dyret? Og fordi jeg bare det å få vokse opp med dyr som helt uvurderlig, og noe jeg ikke ville tatt fra mitt barn hvis det på noen måte var mulig å få til. Dersom ungen tåler allergimedisinen normalt godt synes jeg det er en lav pris å betale.

 

Anonym poster: fac5a11909c873190f831bded29499fd

 

Så du ville heller proppa ungen full av piller enn å omplassere hunden? Latterlige prioriteringer

 

Jeg hadde hund i mange år, verdens beste tispe og hun var høyt elsket. Fikk mitt første barn og hun voktet over barnet og ble en "mor" for barnet. Dessverre så ble barnet mitt allergisk. Det sluttet å puste.

Med tungt hjerte fant vi et nytt hjem til henne. Heller det enn å risikere at barnet mitt kom til å dø.

 

Og hvis det brenner, så redder en barnet først så får bikkja komme seg ut på egen hånd. Redder ikke bikkja og lar barnet brenne inne.

 

Men akkurat med de som leverer dyrene fra seg til ferie eller pga de går fort lei er en HELT annen ting enn ved allergi. Det er to helt forskjellige saker g kan ikke sammenlignes og jeg er i mot de som skal avlive dyrene før ferien, eller går lei, eller at unga ikke tok så godt vare på de likevel. For det er et ansvar med dyr,og et ansvar en ikke kan gi og ta som det passer seg.

Men å si at det bare er å ta en pille så kan du beholde dyret er ikke alltid det som funker i praksis.

[Toocute]

Jeg fatter ikke at noen kan tenke så sykt at de heller vil redde dyret sitt istedet for ett fremmende menneske fordi de ELSKER jo dyra sine.

 

Hallooo?? Det er ett DYR, ja det er ett levende vesen med følelser og alt! Men det er ikke din art, pluss i dette samfunnet har vi lært (fleste av oss) for å legge det på spissen, du skal ikke "drepe" eller være "medskyldig" for mennesker for da blir det straff. Jeg tror mange av dere ikke helt skjønner hva dere sier. Har dere hørt om de menneskene som har fått dårlig samvittighet fordi de hadde kjørt på ett menneske med ett uhell, eller ikke klart å redde ett annet ett? ja jeg vet dette ikke kan sammenlignes helt, men det går på samvittigheten noe som fleste av oss har i oss når det kommer til akkurat mennesker. Normer og hele pakka!

 

For å være ærlig, vist en bare vil redde dyret sitt istedet for mennesket, så mener jeg man har ett liv på samvittigheten vist det skjer noe, spesielt når du vet at du kan gjøre noe i det hele tatt, ihvertfall forsøke i det minste. Leser at noe skriver her at ett menneske kan komme seg ut når det er brann enn hva dyr kan klare.... Hva skjer når det er brann? jo det kommer røyk? Hva vist mennesket sover? hva skjer da? Jo det kveles av røyken!!! Så dere vet aldri hvilken tilstand det mennesket kan være i før dere skjekker!

[Toocute]

Eget dyr og fremmed barn hadde jeg slitt med og prøvd å få med begge om jeg så hadde dødd selv i forsøket, men hadde redet dyret mitt foran en fremmed voksen ja. Egne mennesker (venner, familie) foran egne dyr, egne dyr foran fremmede mennesker, fremmede mennesker foran fremmede dyr, fremmede dyr for ufyselige mennesker.

 

Nekter også å tro at oppegående mennesker kan finne på å tenke at man heller redder et dyr enn et menneske!! Jeg er veldig glad i dyr, mat mange selv og jobber til daglig med dyr, men det er en enorm forskjell på RT menneske og et dyr!! Konsekvensene og ringvirkningene dersom et menneske går bort (barn, foreldre, søsken, venner, kollegaer osv osv) kontra en hund eller en katt er jo kjempestore! Enten er du barnløs eller så har du ikke fullt ut utviklet empati

 

 

Anonym poster: fac5a11909c873190f831bded29499fd

 

Jeg nekter nesten å tro at et oppegående menneske faktisk mener dette. Jeg er glad i dyr, men jeg ville aldri klart å leve med meg selv om jeg bevisst hadde reddet et dyr fremfor et menneske i en ulykke/brann, og et menneske døde pga det.

 

Mens jeg hadde slitt med å leve med meg selv om jeg lot et dyr JEG har sperret inne i huset brenne levende og dø fordi jeg heller skulle være edel og løpe rundt og redde andre fremmede mennesker. Mitt dyr, mitt ansvar. Andre mennesker føler jeg ikke noe spesielt ansvar for, og har ikke særlig lyst å risikere livet mitt (og dermed mine barns mor) for å redde dem.

 

Anonym poster: fac5a11909c873190f831bded29499fd

 

Det er greit, vist vi var naboer og bodde i en blokk sammen. Så redder jeg heller hamsteren min istedet for deg som jeg ikke kjenner i en brann. Hamsteren min kan ikke miste eieren sin eller barna miste moren sin. Du ser hvor vannvidt dette høres ut?

 

Ja, jeg er helt enig, å ha hamster er dyremishandling og helt vanvittig. Innesperret i et lite bur 24/7 Regner med det var det du mente?

 

Jeg hadde vel ringt brannvesenet heller enn å begynne å bryte meg inn hos tilfeldige mennesker og prøve å redde dem. Hadde virkelig aldri forventet at naboen min skulle risikere sitt eget liv for å redde meg, makan til ego tankegang!

 

Anonym poster: fac5a11909c873190f831bded29499fd

 

Vist du skal begynne å snakke om hamsteren i buret, så foreslår jeg at vi kan diskutere om du ikke er vegetarianer å spiser kjøtt i fra gilde f.eks? Der de mange ganger står i båser, men biffen skal du ha? ikke sant?

 

Hvorfor er det ego tanke gang? det må da gå ann å bry seg om sine medmennesker vell?Blir som å si, hvorfor skal kommunen la deg bare betale en liten egenandel for at du skal ha barnet din i barnehagen? (vist du har) for det er vell ikke demmes ansvar sånn egentlig? ikke tro at den skatten du betaler i måneden er nok vist du har gjennomsnittlig lønn!

 

Poenget er, at det går ikke ann å gå rundt å tenke hvorfor en skal la være å redde folk, selvfølgelig om det ikke går ann å bryte seg inn fordi det er fult av flammer rundt omkring, da blir saken litt annerledes, men det er jo godt at i de fleste hjem så er det brannslukkings apparat som går ann å bruke til slike tilfeller ikke sant? Ihvertfall bruke det som er av det og tepper? hadde jeg glatt gjort! Å brenne ihjel må være en grusom død, det er også plageri!

[Anonym bruker]

Eget dyr og fremmed barn hadde jeg slitt med og prøvd å få med begge om jeg så hadde dødd selv i forsøket, men hadde redet dyret mitt foran en fremmed voksen ja. Egne mennesker (venner, familie) foran egne dyr, egne dyr foran fremmede mennesker, fremmede mennesker foran fremmede dyr, fremmede dyr for ufyselige mennesker.

 

Nekter også å tro at oppegående mennesker kan finne på å tenke at man heller redder et dyr enn et menneske!! Jeg er veldig glad i dyr, mat mange selv og jobber til daglig med dyr, men det er en enorm forskjell på RT menneske og et dyr!! Konsekvensene og ringvirkningene dersom et menneske går bort (barn, foreldre, søsken, venner, kollegaer osv osv) kontra en hund eller en katt er jo kjempestore! Enten er du barnløs eller så har du ikke fullt ut utviklet empati

 

 

Anonym poster: fac5a11909c873190f831bded29499fd

 

Jeg nekter nesten å tro at et oppegående menneske faktisk mener dette. Jeg er glad i dyr, men jeg ville aldri klart å leve med meg selv om jeg bevisst hadde reddet et dyr fremfor et menneske i en ulykke/brann, og et menneske døde pga det.

 

Mens jeg hadde slitt med å leve med meg selv om jeg lot et dyr JEG har sperret inne i huset brenne levende og dø fordi jeg heller skulle være edel og løpe rundt og redde andre fremmede mennesker. Mitt dyr, mitt ansvar. Andre mennesker føler jeg ikke noe spesielt ansvar for, og har ikke særlig lyst å risikere livet mitt (og dermed mine barns mor) for å redde dem.

 

Anonym poster: fac5a11909c873190f831bded29499fd

 

Det er greit, vist vi var naboer og bodde i en blokk sammen. Så redder jeg heller hamsteren min istedet for deg som jeg ikke kjenner i en brann. Hamsteren min kan ikke miste eieren sin eller barna miste moren sin. Du ser hvor vannvidt dette høres ut?

 

Ja, jeg er helt enig, å ha hamster er dyremishandling og helt vanvittig. Innesperret i et lite bur 24/7 Regner med det var det du mente?

 

Jeg hadde vel ringt brannvesenet heller enn å begynne å bryte meg inn hos tilfeldige mennesker og prøve å redde dem. Hadde virkelig aldri forventet at naboen min skulle risikere sitt eget liv for å redde meg, makan til ego tankegang!

 

Anonym poster: fac5a11909c873190f831bded29499fd

 

Vist du skal begynne å snakke om hamsteren i buret, så foreslår jeg at vi kan diskutere om du ikke er vegetarianer å spiser kjøtt i fra gilde f.eks? Der de mange ganger står i båser, men biffen skal du ha? ikke sant?

 

Hvorfor er det ego tanke gang? det må da gå ann å bry seg om sine medmennesker vell?Blir som å si, hvorfor skal kommunen la deg bare betale en liten egenandel for at du skal ha barnet din i barnehagen? (vist du har) for det er vell ikke demmes ansvar sånn egentlig? ikke tro at den skatten du betaler i måneden er nok vist du har gjennomsnittlig lønn!

 

Poenget er, at det går ikke ann å gå rundt å tenke hvorfor en skal la være å redde folk, selvfølgelig om det ikke går ann å bryte seg inn fordi det er fult av flammer rundt omkring, da blir saken litt annerledes, men det er jo godt at i de fleste hjem så er det brannslukkings apparat som går ann å bruke til slike tilfeller ikke sant? Ihvertfall bruke det som er av det og tepper? hadde jeg glatt gjort! Å brenne ihjel må være en grusom død, det er også plageri!

 

Jeg spiser kun vilt vi har skutt selv, nettopp av etiske grunner.

 

Nå er det veldig sjeldent at folk går inn i andre mennesker sine hus for å redde ut fra brann, det er faktisk brannvesenet sin jobb, og de har også risikotillegg for dette.

 

Nå går jeg ikke rundt og tenker ut grunner for å ikek redde folk, og jeg ville heller ikke satt meg ned og tatt en vurdering av "hmm, huset brenner, skal tro hvem jeg skal redde først?", det handler om instinkt. Mitt første instinkt er å redde barnet mitt, men jeg har også et sterkt instinkt på å redde dyr jeg har tatt på meg ansvaret for, også med fare for mitt eget liv.

 

Regner med at alle dere som mener man er programforpliktet til å risikere sitt eget liv for fremmede mennesker også mener at Eskil Pedersen var en feig rotte som tok båten fra Utøya og stakk fra alle ungdommene han hadde ansvar for? Han burde jo tross alt heller risikert livet sitt for å få med flere i båten, ikke sant? Akkurat som at om man ser et brennende hus bør man gå inn og prøve å redde ut fremmede mennesker, heller enn å ta vare på seg selv?

 

Jeg bryr meg om mine medmennesker, og på Utøya er jeg ganske sikkert på at jeg hadde risikert livet mitt for andre, om jeg ikke var gravid eller hadde med meg ungen min - da hadde mitt eget kjøtt og blod gått foran andre. At jeg ville valgt å redde hunden min foran et fremmed menneske betyr ikke at jeg aldri bryr meg om andre og ikke gjør noe for andre, faktisk har jeg flere ganger risikert livet mitt for fremmede menneske,r men da i situasjoner der hverken barnet mitt eller dyret mitt ville bli satt i are av dette - kun mitt eget liv.

 

Anonym poster: fac5a11909c873190f831bded29499fd

[Anonym bruker]

(snakker nå om allergi som kan holdes i sjakk med allergi medisin, ikke anafylaktiske sjokk)

 

Hva gjør dere om ungen har f.eks pollenallergi? Selger huset og flytter til leilighet i byen? Flytter til et annet sted i landet der det er mindre allergener?

 

Eller er det bare dyr som er så lite verdt at de må man kvitte seg med heller enn at gullungen skal måtte ta en bitteliten tablett hver dag?

 

Anonym poster: fac5a11909c873190f831bded29499fd

Velger å tro at du er ute etter å provosere.

Men for å svare på ett av dine spørsmål. Ja vi flyttet fra bygda til kysten for at lillesøsteren min skullefå bedre livskvalitet. Tror du bør "omplassere" mann og barn, om de skulle få allergi. Kan ikke mene seriøst at barnet skal proppes full av medisin pga. et dyr?

 

Anonym poster: 115467d34282ff1ef99a684c5f9cd227

[Super-woman]

Skal holde meg for god til og si akkurat hva jeg mener, men kjenner jeg blir rimelig provosert av dette og se at du ville pakket i ungen en tablett for og beholde ett dyr som DITT BARN er allergisk mot.!

Det blir for dumt i mine øyne!

Hadde sønnen min vært allergisk så ja jeg hadde kvittet meg med dyret, og ja hadde det vært skadelig for han og bodd i landlige omgivelser så hadde jeg flyttet for hans skyld.!

Jeg setter sønnen min framfor alt i denne verden.

Så kanskje er jeg overbeskyttende men jeg ville aldri i verden pakket i sønnen min noe medisiner om det ikke strengt tatt er nødvendig.

 

Og jeg skjønner ikke hvordan du kan redde ett dyr framfor ett menneske?

Jeg skjønner du bryr deg om dyret ditt men det er trossalt ett menneske det er snakk om.

Ett menneske med mange andre mennesker som bryr seg om den personen som hadde blitt lei seg om h*n døde,

Om dyret ditt døde så er det vel du som hadde blitt mest lei deg om du skjønner?

 

Sorry men det kom vist ut hva jeg mente allikevel.

-.-

[Anonym bruker]

Eget dyr og fremmed barn hadde jeg slitt med og prøvd å få med begge om jeg så hadde dødd selv i forsøket, men hadde redet dyret mitt foran en fremmed voksen ja. Egne mennesker (venner, familie) foran egne dyr, egne dyr foran fremmede mennesker, fremmede mennesker foran fremmede dyr, fremmede dyr for ufyselige mennesker.

 

Nekter også å tro at oppegående mennesker kan finne på å tenke at man heller redder et dyr enn et menneske!! Jeg er veldig glad i dyr, mat mange selv og jobber til daglig med dyr, men det er en enorm forskjell på RT menneske og et dyr!! Konsekvensene og ringvirkningene dersom et menneske går bort (barn, foreldre, søsken, venner, kollegaer osv osv) kontra en hund eller en katt er jo kjempestore! Enten er du barnløs eller så har du ikke fullt ut utviklet empati

 

 

Anonym poster: fac5a11909c873190f831bded29499fd

 

Jeg nekter nesten å tro at et oppegående menneske faktisk mener dette. Jeg er glad i dyr, men jeg ville aldri klart å leve med meg selv om jeg bevisst hadde reddet et dyr fremfor et menneske i en ulykke/brann, og et menneske døde pga det.

 

Mens jeg hadde slitt med å leve med meg selv om jeg lot et dyr JEG har sperret inne i huset brenne levende og dø fordi jeg heller skulle være edel og løpe rundt og redde andre fremmede mennesker. Mitt dyr, mitt ansvar. Andre mennesker føler jeg ikke noe spesielt ansvar for, og har ikke særlig lyst å risikere livet mitt (og dermed mine barns mor) for å redde dem.

 

Anonym poster: fac5a11909c873190f831bded29499fd

 

Det er greit, vist vi var naboer og bodde i en blokk sammen. Så redder jeg heller hamsteren min istedet for deg som jeg ikke kjenner i en brann. Hamsteren min kan ikke miste eieren sin eller barna miste moren sin. Du ser hvor vannvidt dette høres ut?

 

Ja, jeg er helt enig, å ha hamster er dyremishandling og helt vanvittig. Innesperret i et lite bur 24/7 Regner med det var det du mente?

 

Jeg hadde vel ringt brannvesenet heller enn å begynne å bryte meg inn hos tilfeldige mennesker og prøve å redde dem. Hadde virkelig aldri forventet at naboen min skulle risikere sitt eget liv for å redde meg, makan til ego tankegang!

 

Anonym poster: fac5a11909c873190f831bded29499fd

 

Vist du skal begynne å snakke om hamsteren i buret, så foreslår jeg at vi kan diskutere om du ikke er vegetarianer å spiser kjøtt i fra gilde f.eks? Der de mange ganger står i båser, men biffen skal du ha? ikke sant?

 

Hvorfor er det ego tanke gang? det må da gå ann å bry seg om sine medmennesker vell?Blir som å si, hvorfor skal kommunen la deg bare betale en liten egenandel for at du skal ha barnet din i barnehagen? (vist du har) for det er vell ikke demmes ansvar sånn egentlig? ikke tro at den skatten du betaler i måneden er nok vist du har gjennomsnittlig lønn!

 

Poenget er, at det går ikke ann å gå rundt å tenke hvorfor en skal la være å redde folk, selvfølgelig om det ikke går ann å bryte seg inn fordi det er fult av flammer rundt omkring, da blir saken litt annerledes, men det er jo godt at i de fleste hjem så er det brannslukkings apparat som går ann å bruke til slike tilfeller ikke sant? Ihvertfall bruke det som er av det og tepper? hadde jeg glatt gjort! Å brenne ihjel må være en grusom død, det er også plageri!

 

Jeg spiser kun vilt vi har skutt selv, nettopp av etiske grunner.

 

Nå er det veldig sjeldent at folk går inn i andre mennesker sine hus for å redde ut fra brann, det er faktisk brannvesenet sin jobb, og de har også risikotillegg for dette.

 

Nå går jeg ikke rundt og tenker ut grunner for å ikek redde folk, og jeg ville heller ikke satt meg ned og tatt en vurdering av "hmm, huset brenner, skal tro hvem jeg skal redde først?", det handler om instinkt. Mitt første instinkt er å redde barnet mitt, men jeg har også et sterkt instinkt på å redde dyr jeg har tatt på meg ansvaret for, også med fare for mitt eget liv.

 

Regner med at alle dere som mener man er programforpliktet til å risikere sitt eget liv for fremmede mennesker også mener at Eskil Pedersen var en feig rotte som tok båten fra Utøya og stakk fra alle ungdommene han hadde ansvar for? Han burde jo tross alt heller risikert livet sitt for å få med flere i båten, ikke sant? Akkurat som at om man ser et brennende hus bør man gå inn og prøve å redde ut fremmede mennesker, heller enn å ta vare på seg selv?

 

Jeg bryr meg om mine medmennesker, og på Utøya er jeg ganske sikkert på at jeg hadde risikert livet mitt for andre, om jeg ikke var gravid eller hadde med meg ungen min - da hadde mitt eget kjøtt og blod gått foran andre. At jeg ville valgt å redde hunden min foran et fremmed menneske betyr ikke at jeg aldri bryr meg om andre og ikke gjør noe for andre, faktisk har jeg flere ganger risikert livet mitt for fremmede menneske,r men da i situasjoner der hverken barnet mitt eller dyret mitt ville bli satt i are av dette - kun mitt eget liv.

 

Anonym poster: fac5a11909c873190f831bded29499fd

 

Så du synes det er uproblematisk at jeg hadde prioritert hamsteren min over barnet ditt om jeg stod i et brennende hus og kunne få med meg bare én av dem? Den er grei, jeg skal gjøre det valget for å leve opp til din gyldne standard. Fy f**** du er sjuk i hodet!

 

Anonym poster: e05baa37e4875335601bc8ea0b38186a

[Anonym bruker]

(snakker nå om allergi som kan holdes i sjakk med allergi medisin, ikke anafylaktiske sjokk)

 

Hva gjør dere om ungen har f.eks pollenallergi? Selger huset og flytter til leilighet i byen? Flytter til et annet sted i landet der det er mindre allergener?

 

Eller er det bare dyr som er så lite verdt at de må man kvitte seg med heller enn at gullungen skal måtte ta en bitteliten tablett hver dag?

 

Anonym poster: fac5a11909c873190f831bded29499fd

 

Oh my....

 

Anonym poster: 2a38a39029203e36bc7e28b1f3d89ff6

[Anonym bruker]

Vi har en sønn som har vært tett og slitt med pusten i 5 mnd nå. Tatt masse prøver og bilder. Venter nå på allergiprøve svaret. Er han allergisk for hunden, ja da må vi dessverre gi henne bort eller avlive ikke ett ønske, men barnet mitt skal ikke lide. Syns det er veldig skummelt når han ikke får puste! Så enkelt og greit er det. Klart vi blir lei oss og vi må det, men jeg blir mer trist hvis vi bare overser vår sønn og tviholder på hunden.

 

Anonym poster: c64c2e75030d01872ff394d169b55cbe

[Heltefrøken]

Eget dyr og fremmed barn hadde jeg slitt med og prøvd å få med begge om jeg så hadde dødd selv i forsøket, men hadde redet dyret mitt foran en fremmed voksen ja. Egne mennesker (venner, familie) foran egne dyr, egne dyr foran fremmede mennesker, fremmede mennesker foran fremmede dyr, fremmede dyr for ufyselige mennesker.

 

Nekter også å tro at oppegående mennesker kan finne på å tenke at man heller redder et dyr enn et menneske!! Jeg er veldig glad i dyr, mat mange selv og jobber til daglig med dyr, men det er en enorm forskjell på RT menneske og et dyr!! Konsekvensene og ringvirkningene dersom et menneske går bort (barn, foreldre, søsken, venner, kollegaer osv osv) kontra en hund eller en katt er jo kjempestore! Enten er du barnløs eller så har du ikke fullt ut utviklet empati

 

 

Anonym poster: fac5a11909c873190f831bded29499fd

 

Jeg nekter nesten å tro at et oppegående menneske faktisk mener dette. Jeg er glad i dyr, men jeg ville aldri klart å leve med meg selv om jeg bevisst hadde reddet et dyr fremfor et menneske i en ulykke/brann, og et menneske døde pga det.

 

Mens jeg hadde slitt med å leve med meg selv om jeg lot et dyr JEG har sperret inne i huset brenne levende og dø fordi jeg heller skulle være edel og løpe rundt og redde andre fremmede mennesker. Mitt dyr, mitt ansvar. Andre mennesker føler jeg ikke noe spesielt ansvar for, og har ikke særlig lyst å risikere livet mitt (og dermed mine barns mor) for å redde dem.

 

Anonym poster: fac5a11909c873190f831bded29499fd

 

Det er greit, vist vi var naboer og bodde i en blokk sammen. Så redder jeg heller hamsteren min istedet for deg som jeg ikke kjenner i en brann. Hamsteren min kan ikke miste eieren sin eller barna miste moren sin. Du ser hvor vannvidt dette høres ut?

 

Ja, jeg er helt enig, å ha hamster er dyremishandling og helt vanvittig. Innesperret i et lite bur 24/7 Regner med det var det du mente?

 

Jeg hadde vel ringt brannvesenet heller enn å begynne å bryte meg inn hos tilfeldige mennesker og prøve å redde dem. Hadde virkelig aldri forventet at naboen min skulle risikere sitt eget liv for å redde meg, makan til ego tankegang!

 

Anonym poster: fac5a11909c873190f831bded29499fd

 

Vist du skal begynne å snakke om hamsteren i buret, så foreslår jeg at vi kan diskutere om du ikke er vegetarianer å spiser kjøtt i fra gilde f.eks? Der de mange ganger står i båser, men biffen skal du ha? ikke sant?

 

Hvorfor er det ego tanke gang? det må da gå ann å bry seg om sine medmennesker vell?Blir som å si, hvorfor skal kommunen la deg bare betale en liten egenandel for at du skal ha barnet din i barnehagen? (vist du har) for det er vell ikke demmes ansvar sånn egentlig? ikke tro at den skatten du betaler i måneden er nok vist du har gjennomsnittlig lønn!

 

Poenget er, at det går ikke ann å gå rundt å tenke hvorfor en skal la være å redde folk, selvfølgelig om det ikke går ann å bryte seg inn fordi det er fult av flammer rundt omkring, da blir saken litt annerledes, men det er jo godt at i de fleste hjem så er det brannslukkings apparat som går ann å bruke til slike tilfeller ikke sant? Ihvertfall bruke det som er av det og tepper? hadde jeg glatt gjort! Å brenne ihjel må være en grusom død, det er også plageri!

 

Jeg spiser kun vilt vi har skutt selv, nettopp av etiske grunner.

 

Nå er det veldig sjeldent at folk går inn i andre mennesker sine hus for å redde ut fra brann, det er faktisk brannvesenet sin jobb, og de har også risikotillegg for dette.

 

Nå går jeg ikke rundt og tenker ut grunner for å ikek redde folk, og jeg ville heller ikke satt meg ned og tatt en vurdering av "hmm, huset brenner, skal tro hvem jeg skal redde først?", det handler om instinkt. Mitt første instinkt er å redde barnet mitt, men jeg har også et sterkt instinkt på å redde dyr jeg har tatt på meg ansvaret for, også med fare for mitt eget liv.

 

Regner med at alle dere som mener man er programforpliktet til å risikere sitt eget liv for fremmede mennesker også mener at Eskil Pedersen var en feig rotte som tok båten fra Utøya og stakk fra alle ungdommene han hadde ansvar for? Han burde jo tross alt heller risikert livet sitt for å få med flere i båten, ikke sant? Akkurat som at om man ser et brennende hus bør man gå inn og prøve å redde ut fremmede mennesker, heller enn å ta vare på seg selv?

 

Jeg bryr meg om mine medmennesker, og på Utøya er jeg ganske sikkert på at jeg hadde risikert livet mitt for andre, om jeg ikke var gravid eller hadde med meg ungen min - da hadde mitt eget kjøtt og blod gått foran andre. At jeg ville valgt å redde hunden min foran et fremmed menneske betyr ikke at jeg aldri bryr meg om andre og ikke gjør noe for andre, faktisk har jeg flere ganger risikert livet mitt for fremmede menneske,r men da i situasjoner der hverken barnet mitt eller dyret mitt ville bli satt i are av dette - kun mitt eget liv.

 

Anonym poster: fac5a11909c873190f831bded29499fd

 

Så du synes det er uproblematisk at jeg hadde prioritert hamsteren min over barnet ditt om jeg stod i et brennende hus og kunne få med meg bare én av dem? Den er grei, jeg skal gjøre det valget for å leve opp til din gyldne standard. Fy f**** du er sjuk i hodet!

 

 

 

Anonym poster: e05baa37e4875335601bc8ea0b38186a

 

Enig ! Syke folk. Ikke rart verden er sluttkjørt !

[Anonym bruker]

Orket ikke lese gjennom alt, men av det jeg leste er inntrykket at HI er helt på styr. Og hun har ikke barn... Jeg hadde en katta, og denne hadde jeg virkelig et usunt forhold til. Prioriterte den glatt over folka, og hadde nok gjort i u tilfelle brann/andre ulykker også..,

Men det forandrer seg etter at man faktisk får barn, og kjenner på hvor mye man elsker barna sine.

Jeg trodde faktisk at jeg var like glad i katten min som andre var i barna sine... Herregud som jeg fikk lære opp igjen.!

Og det kommer HI også til å gjøre, hvis hun får barn en gang,.

 

Til det opprinnelige spørsmålet; ja, jeg hadde kvittet megen dyret hvis barnet var allergisk. Helt klart.

I brann ville jeg SELVFØLGELIG reddet folk først.

 

Anonym poster: 7cc44935590f667fff9d6dfa2cad2af9

[nagini]

Skal holde meg for god til og si akkurat hva jeg mener, men kjenner jeg blir rimelig provosert av dette og se at du ville pakket i ungen en tablett for og beholde ett dyr som DITT BARN er allergisk mot.!

Det blir for dumt i mine øyne!

Hadde sønnen min vært allergisk så ja jeg hadde kvittet meg med dyret, og ja hadde det vært skadelig for han og bodd i landlige omgivelser så hadde jeg flyttet for hans skyld.!

Jeg setter sønnen min framfor alt i denne verden.

Så kanskje er jeg overbeskyttende men jeg ville aldri i verden pakket i sønnen min noe medisiner om det ikke strengt tatt er nødvendig.

 

Og jeg skjønner ikke hvordan du kan redde ett dyr framfor ett menneske?

Jeg skjønner du bryr deg om dyret ditt men det er trossalt ett menneske det er snakk om.

Ett menneske med mange andre mennesker som bryr seg om den personen som hadde blitt lei seg om h*n døde,

Om dyret ditt døde så er det vel du som hadde blitt mest lei deg om du skjønner?

 

Sorry men det kom vist ut hva jeg mente allikevel.

-.-

 

Jeg skjønner faktisk ikke hva du vil frem til her, dersom mitt barn dør er det også jeg som blir mest lei meg, mener du da at man burde redde andre folk sine barn foran sitt eget fordi denne andres pårørende ikke skal bli lei seg? Hva med om mitt barn kun har 5 personer som er glad i seg, mens naboen har 23 personer som bryr seg, bør da naboen reddes fordi denne er mer "verdt"? Og hva med mennesker som ikke har noen som er glad i dem, skal de bare brenne og dø de da? Hvis det er det at pårørende skal skånes som er argumentet for å redde andre?

 

Jeg er så grunnleggende egoistisk at i en panisk akuttsituasjon følger jeg hjertet heller enn hva som er politisk korrekt, og mitt barn, min familie, mine venner, er mer verdt for meg enn fremmede, uansett.

 

 

Vi har en sønn som har vært tett og slitt med pusten i 5 mnd nå. Tatt masse prøver og bilder. Venter nå på allergiprøve svaret. Er han allergisk for hunden, ja da må vi dessverre gi henne bort eller avlive ikke ett ønske, men barnet mitt skal ikke lide. Syns det er veldig skummelt når han ikke får puste! Så enkelt og greit er det. Klart vi blir lei oss og vi må det, men jeg blir mer trist hvis vi bare overser vår sønn og tviholder på hunden.

 

Anonym poster: c64c2e75030d01872ff394d169b55cbe

 

Det blir jo noe helt annet enn det som egentlig var diskusjon her, her er det snakk om unger som er allergisk med blir symptomfrie av medisin. Dersom ungen sliter med pusten tross medisin må man selvsagt prioritere ham eller henne foran hunden, samme hvor trist det er, men for meg er det rart å ha et så kynisk forhold til dyr at man kvitter seg med dem heller enn å gi en liten tablett hvis ungen ikke engang har bivirkninger av medisinen...

[Anonym bruker]

Min historie:

 

Jeg reagerte som unge på hest, flis, katte, pollen av ymse slag og husstøv (Eller, mer midden som bor i støvet).

Det stoppet ikke meg fra å begynne med hest. De første gangene i stallen var jeg helt jævlig når jeg kom hjem med øyne som rant, tett i luftveiene og generelt utslitt pga allergien. Men, jo mer jeg drev i i stallen og ble utsatt for allergenene, jo mer resistent ble jeg. Har i dag egen hest og jeg reagerer ikke lenger. Eneste jeg reagerer på er helt ny tørr flis, men det overlever jeg.

 

Katte må sies at det har vi hatt i hus siden før jeg ble født, så reagerer ikke lenger på det eller. Kan ikke se for meg å bo uten katter.

 

Pollen: Bjørk, burot og timotei. Der har vi hele sommerhalvåret, men zyrtec er min venn, og jeg har vokst av meg mye av allergien. For det er faktisk mulig

 

Husstøvet: Det er jo bare å vaske for å holde det i sjakk.

 

Det er jo bevist at jo mer sterile hjem man har, jo mer er sjangsen for å utvikle allergi. Så la barna boltre seg med dyr i fjøs og stall, utsett dem for ting, så er sjangsen for allergi mye mindre. Og selv om barnet reagerer på ting, så prøv å utsett dem for mer av det dem reagerer på. Det blir værre før det blir bedre. Men, blir det ikke bedre så har dere i allefall prøvd. Først da kan man vurdere å omplassere dyret.

 

Men det er nå bare min mening da.

 

Anonym poster: 6e1240e204a35b89e45c066e9b2f1007