Dere som avliver/omplasserer dyr om barnet er allergisk...

[Gjest deterbaremeg:):)]

Er du seriøs med det innlegget ditt? Just wonder...

 

Pollen og husstøv blir man ikke kvitt, man utsetter da ikke noen for allergener man kan eliminere. Å spise mere medisiner enn man strengt tatt må er vel ikke ønskelig for noen?

[nerdybirdy]

Til dere som sier dere heller hadde redded dyret fremfor et menneske:

Jeg mener man har et sykelig forhold til dyr om man velger å la et menneske dø for å redde kaninen eller bikkja. Jeg tror ikke på at dere hadde klart å leve med vissheten om at dere var medvirkende til at et menneskeliv gikk tapt fordi dere prioriterte dyret ditt, for å være helt ærlig, eller, jeg håper virkelig ikke dere hadde klart å leve med det!

 

Finner det også helt riv ruskende sinnsykt at man er så innihampen opptatt av dyrevelferd, med tanke på hvor mange mennesker som lider. Man skal selvsagt ikke la dyr lide unødvendig, men tenk på alle folkene i verden som ikke har mat, ikke får skolegang, medisinsk hjelp, bor på gata, barn uten foreldre, osv. Er ikke det viktigere å engasjere seg i å sikre disse menneskene?

 

Og tror dere ikke at dersom menneskene ble litt snillere med hverandre fikk mer respekt for liv, så kanskje vi også ville hatt større respekt og omsorg for dyrene rundt oss?

[Cat_Woman]

Barn går foran dyr, selv om jeg elsker dyr.

 

Jeg har ikke allergiske barn selv, men dersom barnet mitt (eller neste barn) blir allergisk ville jeg kvittet meg med dyrene ja, selv om jeg hadde syntes det var forferdelig vanskelig (jeg hadde jobbet hardt for å få de omplassert, hadde ikke avlivet dem).

 

Ditt eksempel med pollenallergi er jo ganske drastisk, men ja - hvis allergien var alvorlig og barnet hadde vært veldig plaget og syk, så hadde jeg faktisk vurdert å flytte hvis det kunne ha bedret forholdene!

 

Jeg er helt enig i at barn går langt foran dyr, men nå har vel ingen foreslått at man omlasserer eller avliver barnet for å beholde hunden, men at man beholder dem begge hvis barnet blir symptomfritt med en lite pille per dag. Hvordan er det å prioritere dyret foran barnet?

 

Anonym poster: fac5a11909c873190f831bded29499fd

 

Da vil jeg si at det kommer an på hvor plaget barnet er. Jeg ønsker ikke å gi barnet mer medisiner enn nødvendig, men samtidig mener jeg dyr er en viktig del av barns oppvekst og jeg ønsker å gi barnet mitt muligheten til å vokse opp med kjæledyr. Det er selvsagt en forutsetning at barnet overhodet ikke har noen bivirkninger av medisinene.

 

PS: jeg er utrolig glad i kjæledyrene mine (jeg har for eksempel tatt meg fri fra jobben for å ta vare på min syke kanin), men ved et valg om å redde et dyr eller et menneske hadde jeg selvsagt valgt mennesket...

[Anonym bruker]

Til dere som sier dere heller hadde redded dyret fremfor et menneske:

Jeg mener man har et sykelig forhold til dyr om man velger å la et menneske dø for å redde kaninen eller bikkja. Jeg tror ikke på at dere hadde klart å leve med vissheten om at dere var medvirkende til at et menneskeliv gikk tapt fordi dere prioriterte dyret ditt, for å være helt ærlig, eller, jeg håper virkelig ikke dere hadde klart å leve med det!

 

Finner det også helt riv ruskende sinnsykt at man er så innihampen opptatt av dyrevelferd, med tanke på hvor mange mennesker som lider. Man skal selvsagt ikke la dyr lide unødvendig, men tenk på alle folkene i verden som ikke har mat, ikke får skolegang, medisinsk hjelp, bor på gata, barn uten foreldre, osv. Er ikke det viktigere å engasjere seg i å sikre disse menneskene?

 

Og tror dere ikke at dersom menneskene ble litt snillere med hverandre fikk mer respekt for liv, så kanskje vi også ville hatt større respekt og omsorg for dyrene rundt oss?

 

Jeg har ikke tenkt å vente til menneskene blir snillere med hverandre før jeg har omsorg for dyrene rundt meg... Ærlig talt. Dyrevelferd står øverst på lista når det gjelder mine hjertesaker - og JA, det opprører meg mer å se dyr som lider enn mennesker - kanskje fordi det ofte er mennesker som er skyld i dyrs lidelse. At det finnes mennesker som ikke har mat og skolegang er ingen unnskyldning for å la dyr lide, eller?

Kall det gjerne et sykelig forhold til dyr, jeg tror ikke det gjør meg til noe dårligere menneske. Tvert i mot er det vel slik at de som ikke har omsorg eller følelser ovenfor dyr ofte sliter med det samme ovenfor mennesker...

 

Anonym poster: 0eea03eb2dd738af2156ec78972a2218

[Anonym bruker]

Jeg ville reddet katten min først, før fremmede mennesker. Dyr har ikke sjans uten eieren sin, men et menneske er i full stand til å redde seg selv. Er jeg i stand til å komme meg inn i leiligheten til naboen om det brenner, så klarer naboen også å komme seg ut. Katten min som er sperret inne har ikke nubbesjans. Så ja, katten først! Så evt. naboen på vei ut (igjen) om de ikke allerede er ute.

 

Anonym poster: 3e379068fed051e9a8d3ddc5281d9448

[Anonym bruker]

Til dere som sier dere heller hadde redded dyret fremfor et menneske:

Jeg mener man har et sykelig forhold til dyr om man velger å la et menneske dø for å redde kaninen eller bikkja. Jeg tror ikke på at dere hadde klart å leve med vissheten om at dere var medvirkende til at et menneskeliv gikk tapt fordi dere prioriterte dyret ditt, for å være helt ærlig, eller, jeg håper virkelig ikke dere hadde klart å leve med det!

 

Finner det også helt riv ruskende sinnsykt at man er så innihampen opptatt av dyrevelferd, med tanke på hvor mange mennesker som lider. Man skal selvsagt ikke la dyr lide unødvendig, men tenk på alle folkene i verden som ikke har mat, ikke får skolegang, medisinsk hjelp, bor på gata, barn uten foreldre, osv. Er ikke det viktigere å engasjere seg i å sikre disse menneskene?

 

Og tror dere ikke at dersom menneskene ble litt snillere med hverandre fikk mer respekt for liv, så kanskje vi også ville hatt større respekt og omsorg for dyrene rundt oss?

 

Jeg har ikke tenkt å vente til menneskene blir snillere med hverandre før jeg har omsorg for dyrene rundt meg... Ærlig talt. Dyrevelferd står øverst på lista når det gjelder mine hjertesaker - og JA, det opprører meg mer å se dyr som lider enn mennesker - kanskje fordi det ofte er mennesker som er skyld i dyrs lidelse. At det finnes mennesker som ikke har mat og skolegang er ingen unnskyldning for å la dyr lide, eller?

Kall det gjerne et sykelig forhold til dyr, jeg tror ikke det gjør meg til noe dårligere menneske. Tvert i mot er det vel slik at de som ikke har omsorg eller følelser ovenfor dyr ofte sliter med det samme ovenfor mennesker...

 

Anonym poster: 0eea03eb2dd738af2156ec78972a2218

 

tviler litt på om familien som omkom i brann synes du er så utrolig snill og grei og god, selv om du står utenfor med hunden du reddet ut ab bygningen ;-)

 

Anonym poster: 31ba42c984d92a8ff300d388f98ca521

[nerdybirdy]

 

Jeg har ikke tenkt å vente til menneskene blir snillere med hverandre før jeg har omsorg for dyrene rundt meg... Ærlig talt. Dyrevelferd står øverst på lista når det gjelder mine hjertesaker - og JA, det opprører meg mer å se dyr som lider enn mennesker - kanskje fordi det ofte er mennesker som er skyld i dyrs lidelse. At det finnes mennesker som ikke har mat og skolegang er ingen unnskyldning for å la dyr lide, eller?

Kall det gjerne et sykelig forhold til dyr, jeg tror ikke det gjør meg til noe dårligere menneske. Tvert i mot er det vel slik at de som ikke har omsorg eller følelser ovenfor dyr ofte sliter med det samme ovenfor mennesker...

 

Anonym poster: 0eea03eb2dd738af2156ec78972a2218

 

Om du kan sitte å se på en toåring som bor på gata og tenke at det er skyldig i mishandling av dyr, i tillegg til at det sikkert finnes løsbikkjer du heller vil prioritere å "redde" da er du ikke rett i sinnet.....

[Gjest deterbaremeg:):)]

Jeg ville reddet katten min først, før fremmede mennesker. Dyr har ikke sjans uten eieren sin, men et menneske er i full stand til å redde seg selv. Er jeg i stand til å komme meg inn i leiligheten til naboen om det brenner, så klarer naboen også å komme seg ut. Katten min som er sperret inne har ikke nubbesjans. Så ja, katten først! Så evt. naboen på vei ut (igjen) om de ikke allerede er ute.

 

Anonym poster: 3e379068fed051e9a8d3ddc5281d9448

 

Dersom personen er så skadet, medtatt eller av andre grunner ikke har mulighet til å berge seg selv, så tar du katten?

[nerdybirdy]

Jeg ville reddet katten min først, før fremmede mennesker. Dyr har ikke sjans uten eieren sin, men et menneske er i full stand til å redde seg selv. Er jeg i stand til å komme meg inn i leiligheten til naboen om det brenner, så klarer naboen også å komme seg ut. Katten min som er sperret inne har ikke nubbesjans. Så ja, katten først! Så evt. naboen på vei ut (igjen) om de ikke allerede er ute.

 

Anonym poster: 3e379068fed051e9a8d3ddc5281d9448

 

PS: katta hadde aldri i verden "gjengjeldt" tjenesten......Så dette er oneway love

[Anonym bruker]

[quote name=deterbaremeg:)' timestamp='1364992044' post='145214372]

Jeg ville reddet katten min først, før fremmede mennesker. Dyr har ikke sjans uten eieren sin, men et menneske er i full stand til å redde seg selv. Er jeg i stand til å komme meg inn i leiligheten til naboen om det brenner, så klarer naboen også å komme seg ut. Katten min som er sperret inne har ikke nubbesjans. Så ja, katten først! Så evt. naboen på vei ut (igjen) om de ikke allerede er ute.

 

Anonym poster: 3e379068fed051e9a8d3ddc5281d9448

 

Dersom personen er så skadet, medtatt eller av andre grunner ikke har mulighet til å berge seg selv, så tar du katten?

 

Det er umulig for meg å vite tilstanden til naboen før jeg evt. tar meg inn i leiligheten, så ja. Katta på armen først, før jeg går ut av min egen leilighet og evt. hjelper andre.

Og hadde jeg kommet hjem til en blokk i fyr og flammer hadde jeg helt klart tatt meg inn til min leilighet først, og ringt på dørene til naboene på veien opp. Tatt tak i katta, og så sjekket tilstanden til resten av folket på vei ut igjen.

Verre er det faktisk ikke, og jeg tviler på at jeg ville vært den eneste istand til å hjelpe i en slik situasjon, så uten skyldfølelse skulle jeg reddet katten først, som har vært en del av familien og livet mitt i 10+ år.

 

Anonym poster: 3e379068fed051e9a8d3ddc5281d9448

[Anonym bruker]

Jeg ville reddet katten min først, før fremmede mennesker. Dyr har ikke sjans uten eieren sin, men et menneske er i full stand til å redde seg selv. Er jeg i stand til å komme meg inn i leiligheten til naboen om det brenner, så klarer naboen også å komme seg ut. Katten min som er sperret inne har ikke nubbesjans. Så ja, katten først! Så evt. naboen på vei ut (igjen) om de ikke allerede er ute.

 

Anonym poster: 3e379068fed051e9a8d3ddc5281d9448

 

PS: katta hadde aldri i verden "gjengjeldt" tjenesten......Så dette er oneway love

 

Tipper du aldri har hørt historier om kjæledyr som vekker sine eiere om natten når det har begynt å brenne, eller har vært gasslekasjer o.l.

 

Jeg kan ikke en gang steke noe som lager for mye os uten at katta kommer mjauende.

 

Så...

 

Anonym poster: 3e379068fed051e9a8d3ddc5281d9448

[nerdybirdy]

Anonym poster: 3e379068fed051e9a8d3ddc5281d9448

 

Tipper du aldri har hørt historier om kjæledyr som vekker sine eiere om natten når det har begynt å brenne, eller har vært gasslekasjer o.l.

 

Jeg kan ikke en gang steke noe som lager for mye os uten at katta kommer mjauende.

 

Så...

 

Anonym poster: 3e379068fed051e9a8d3ddc5281d9448

 

Joda, har hørt slike historer, og forøvrig tipper jeg at katta di er sulten når den kommer mjauende, eller håper på en godbit? Det er utrolig hvor mange mennesklige egenskaper man tillegger dyr fordi man er glad i dem!

 

Men ikke pokker om katta hadde spurtet inn i et brennende hus for å få deg ut altså. Om du tror det, har du sett litt mange disney filmer

[Anonym bruker]

Om det kun er det hun håper på, så er det jo rart hun ikke kommer hver eneste gang jeg står på kjøkkenet, eller? Hun er forøvrig særlig bortskjemt, med både mat og godbiter, så sult tviler jeg på at er triggeren.

 

Nei, katta hadde selvfølgelig ikke kunnet spurte inn i et hus for å få meg ut, og det tror jeg ikke heller.

Men nå er det nå jeg som har tatt på meg ansvaret for katta, og ikke hun som har påtatt seg ansvaret for meg.

 

Anonym poster: 3e379068fed051e9a8d3ddc5281d9448

[Anonym bruker]

 

Jeg har ikke tenkt å vente til menneskene blir snillere med hverandre før jeg har omsorg for dyrene rundt meg... Ærlig talt. Dyrevelferd står øverst på lista når det gjelder mine hjertesaker - og JA, det opprører meg mer å se dyr som lider enn mennesker - kanskje fordi det ofte er mennesker som er skyld i dyrs lidelse. At det finnes mennesker som ikke har mat og skolegang er ingen unnskyldning for å la dyr lide, eller?

Kall det gjerne et sykelig forhold til dyr, jeg tror ikke det gjør meg til noe dårligere menneske. Tvert i mot er det vel slik at de som ikke har omsorg eller følelser ovenfor dyr ofte sliter med det samme ovenfor mennesker...

 

Anonym poster: 0eea03eb2dd738af2156ec78972a2218

 

Om du kan sitte å se på en toåring som bor på gata og tenke at det er skyldig i mishandling av dyr, i tillegg til at det sikkert finnes løsbikkjer du heller vil prioritere å "redde" da er du ikke rett i sinnet.....

 

Nå sa jeg vel ikke akkurat at jeg ser på toåringen som bor på gata og tenker at vedkommende er skyldig i mishandling av dyr. Klart det er tragisk at det er så mange mennesker som har det vondt i verden. Det er bare ikke mindre tragisk at det er så mange dyr som lider.

 

Anonym poster: 0eea03eb2dd738af2156ec78972a2218

[Roheryn]

Jeg nekter nesten å tro at et oppegående menneske faktisk mener dette. Jeg er glad i dyr, men jeg ville aldri klart å leve med meg selv om jeg bevisst hadde reddet et dyr fremfor et menneske i en ulykke/brann, og et menneske døde pga det.

 

Jeg kjenner flere oppegående mennesker som tenker som dette, jeg tenker også sånn.

 

Ja, spørs vel hva du legger i oppegående, men hyggelige, utdannede, gode mennesker. Har også hyggelige, utdannede, gode venner som er helt uenige med meg, og det er også greit. Jeg synes det er rart at man mener et menneske er verdt så mye mer enn dyr, de synes jeg er rar som mener dyr har en større verdi enn f.eks. en sofa (dette er stort sett de samme menneskene som mener at det verste med å avlive et dyr et at det har jo kostet penger).

 

Litt på siden av tema, men kan ikke la være å svare... Dersom man redder en fremmed voksen i stedet for sitt eget kjæledyr, er det faktisk ikke sånn at man nødvendigvis mener dyr er mindre verd enn mennesker. Jeg tenker som så: i en brann ville jeg lett latt mine dyr dø heller enn mennesker jeg ikke kjenner. Fordi jeg vet at en fremmed mann kanskje er far, kjæreste, bror, sønn, ektemann... Jeg setter ikke min sorg over å miste hunden min, over den sorgen et barn vil føle ved å miste sin far. Det handler om empati for andre mennesker. Et liv er et liv, men den sorgen jeg vil kjenne over å miste hunden min er ikke engang målbar i forhold til sorgen en familie vil kjenne dersom en familiefar dør - eller den sorgen en mor og far vil kjenne over å miste sin sønn.

 

Man kan godt være oppegående selv om man setter sine dyrs liv høyere enn fremmede mennesker - men man er sannelig ikke mye empatisk dersom man faktisk velger hunden framfor en person man ikke kjenner.

 

 

og hva angår dette med allergi og ikke allergi: det er aldri ukomplisert å "bare gi en pille" mot allergi. Ofte kan det være langt det beste både for dyr og barn om man greier å omplassere, og i alle tilfeller ville det for meg vært tungt å svelge det å måtte gi barnet mitt medisiner daglig framfor å omplassere eller avlive hunden. Piller er svært sjelden fri for bivirkninger, og de vil svært sjelden fjerne symptomene helt og holdent. Og ble barnet allergisk mot bjørk - ja da måtte i alle fall den vakre hengebjørka i hagen bøte med livet... Ut over det er det alltid en vurderingssak; fordeler opp mot ulemper.

 

Anonym poster: 241c0aa353b94f28783108aefcf26bdb

[Anonym bruker]

Ser hele tiden annonser med div dyr som selges/gis bort på grunn av allergi. Ofte er dette dyret 3,4,5 mnd gammelt. Megaprovoserende! Jeg tror faktisk at halvparten av disse kvitter seg med dyret fordi at det ikke var som de trodde å ha i hus.

Har selv allergi mot mye mat, pollen, pels og ufyselige mennesker, men jeg klarer meg helt fint i hverdagen med hund og alt :-) Er det en reel alvorlig allergi ute og går hos noen av disse så har jeg full forståelse for at de ikke kan ha dyr i hus. Man kan jo ikke tvinge seg til noe som ikke går heller.

 

Anonym poster: 1ead82e8d2d5b6a81fe954f984494187

[Catlady]

Jobber på omplasseringssenteret for hjemløse dyr, og det er pussig hvor mange flere som blir " allergiske" mot sommeren og må kvitte seg med dyret sitt.

[Anonym bruker]

Jobber på omplasseringssenteret for hjemløse dyr, og det er pussig hvor mange flere som blir " allergiske" mot sommeren og må kvitte seg med dyret sitt.

 

Dette er jeg helt enig i, det er mange som bruker dette som unnskyldning. Jeg jobber på dyreklinikk, og vi får inn mange dyr til avliving rundt ferietider, "grunnet allergi". Det er lett å gjennomskue, og helt forkastelig!

 

Anonym poster: a410f7f2c777d1584a2f89d195cecf1a

[Catlady]

Jobber på omplasseringssenteret for hjemløse dyr, og det er pussig hvor mange flere som blir " allergiske" mot sommeren og må kvitte seg med dyret sitt.

 

Dette er jeg helt enig i, det er mange som bruker dette som unnskyldning. Jeg jobber på dyreklinikk, og vi får inn mange dyr til avliving rundt ferietider, "grunnet allergi". Det er lett å gjennomskue, og helt forkastelig!

 

Anonym poster: a410f7f2c777d1584a2f89d195cecf1a

Sommertrykket har begynt allerede nå. telefonen står aldri stille..

Vi får jo inn flere og fler fra dyreklinikker som skulle blitt avlivet.

Er helt forjævlig !!!

[Anonym bruker]

Jeg ble allergisk mot katt da vi fikk ny katt da jeg var liten. Jeg var 8år og sta, ikke snakk om at de skulle få gi bort bestevennen min. Begynte på medisiner. Det gikk helt fint. Jeg ble etterhvert imunn mot katten min, hun kunne fint sove i sengen min osv uten at jeg ble tett. Nå som voksen og uten katt så er jeg allergisk igjen.

 

Det går helt fint å ha katt og katteallergi. Men ha god håndvask etter å ha tatt på katten og ikke la katten være i sengen til barnet. Er man heldig så blir man imunn mot den katten man har selv.

 

Anonym poster: e2674073dd698000f59f3dfe82faddd1

 

Dette er så svada at jeg får helt vondt av å lese det.. Har du snakket med en lege om denne teorien din? Å være immun og allergier har ingenting med hverandre å gjøre.. Man er ikke syk når man er allergisk, og immunforsvaret ditt kan ikke gjøre noe fra eller til! At du ikke reagerte på katten din er selvsagt mulig, men det kunne like gjerne fått motsatt effekt - at du aldri kunne være i nærheten av en katt igjen, selv med medisiner.

 

Anonym poster: 859e8f61ecfd82924ac1749b4ab7ec48

 

Ehh ja. Jeg var hos allergi lege og tok allergitest som slo ut på katt. Fikk medisiner og hadde fortsatt katten.

 

Men teorien om at jeg ble imunn er min egen erfaring. Og dette gjelder kun min egen katt/kattetype

 

Anonym poster: e2674073dd698000f59f3dfe82faddd1

[Anonym bruker]

Jeg ble allergisk mot katt da vi fikk ny katt da jeg var liten. Jeg var 8år og sta, ikke snakk om at de skulle få gi bort bestevennen min. Begynte på medisiner. Det gikk helt fint. Jeg ble etterhvert imunn mot katten min, hun kunne fint sove i sengen min osv uten at jeg ble tett. Nå som voksen og uten katt så er jeg allergisk igjen.

 

Det går helt fint å ha katt og katteallergi. Men ha god håndvask etter å ha tatt på katten og ikke la katten være i sengen til barnet. Er man heldig så blir man imunn mot den katten man har selv.

 

Anonym poster: e2674073dd698000f59f3dfe82faddd1

 

Dette er så svada at jeg får helt vondt av å lese det.. Har du snakket med en lege om denne teorien din? Å være immun og allergier har ingenting med hverandre å gjøre.. Man er ikke syk når man er allergisk, og immunforsvaret ditt kan ikke gjøre noe fra eller til! At du ikke reagerte på katten din er selvsagt mulig, men det kunne like gjerne fått motsatt effekt - at du aldri kunne være i nærheten av en katt igjen, selv med medisiner.

 

Anonym poster: 859e8f61ecfd82924ac1749b4ab7ec48

 

Ok mulig imunn er feil ordbruk da, jeg mener ikke imunnsystemet. Men er det resistens som er ordet?

 

Anonym poster: e2674073dd698000f59f3dfe82faddd1

[Gjest ronja røverdatter]

Ikke tale om at noen av mine barn, eller jeg selv for den saks skyld, skal måtte gå på medisiner for at vi skal kunne beholde et dyr. Og hadde vi bodd på landet og noen av ungene fikk allergi som var litt mer enn litt plagsom, skal man ikke se bort i fra at vi hadde begynt å se oss etter en litt mer allergivennlig plass å bo om det var praktisk gjennomførbart.

[Anonym bruker]

Herregud for en gjeng.

Mener dere virkelig at ungene skal dyttes fulle av medisiner for at man skal kunne beholde dyret?

Har selv et dyr jeg elsker over alt, men viser det seg at barnet er allergisk så må vi omplassere. Barnets beste kommer først.

Dyret er høyt elsket og vil bli dypt savnet men må vi så må vi.

Det er helt grusomt og ikke vite om vi kan beholde dyret eller om vi må omplassere.........

 

Anonym poster: 3e7a3246583a3dad641f221b2172a2f4

[CaptainHindsight]

 

Finner det også helt riv ruskende sinnsykt at man er så innihampen opptatt av dyrevelferd, med tanke på hvor mange mennesker som lider. Man skal selvsagt ikke la dyr lide unødvendig, men tenk på alle folkene i verden som ikke har mat, ikke får skolegang, medisinsk hjelp, bor på gata, barn uten foreldre, osv. Er ikke det viktigere å engasjere seg i å sikre disse menneskene?

 

For min del er det utrolig provoserende at mennesker som deg føler de har rett til å diktere hva andre skal engasjere seg i.

For min del er det heller flott at vi mennesker engasjerer oss i forskjellige saker.

 

Jeg er selv allergiker med dyr, og vet at det KAN gå, selv uten medisiner, om man er nøye på vask og hygiene (Jeg tar aldri på ansiktet mitt uten å ha vasket hendene først) Skriver også under på at man kan til en viss grad bli "immun" mot sine egne katter.

 

Hadde det blitt et problem har jeg en avtale med moren min om at hun overtar, avlivning hadde jeg ikke engang vurdert når det gjelder friske dyr.

[*Teoline*]

En bitteliten pille hver dag? Det må da være bedre å ta grep sånn at man slipper å medisinere barnet mer enn strengt tatt nødvendig?

 

Null medisin er jo alltid bedre enn litt medisin så lenge man kan unngå det med enkle grep?