Dere som avliver/omplasserer dyr om barnet er allergisk...

[Anonym bruker]

(snakker nå om allergi som kan holdes i sjakk med allergi medisin, ikke anafylaktiske sjokk)

 

Hva gjør dere om ungen har f.eks pollenallergi? Selger huset og flytter til leilighet i byen? Flytter til et annet sted i landet der det er mindre allergener?

 

Eller er det bare dyr som er så lite verdt at de må man kvitte seg med heller enn at gullungen skal måtte ta en bitteliten tablett hver dag?

 

Anonym poster: fac5a11909c873190f831bded29499fd

[Anonym bruker]

Jeg har ikke dyr og ikke barn som er allergiske, men en allergi kan bli verre hvis man stadig utsettes for allergenet. Svigerfar var i lang tid litt allergisk mot katten de hadde og den allergien ble verre og verre til de innså at de måtte kvitte seg med katten. Nå bør han ikke være i nærheten av katter i det hele tatt. Da er det bedre å gi fra seg dyret på et tidligere tidspunkt sånn at barnet senere kan omgås dyr uten å bli helt tette.

 

Anonym poster: 0a0b5947d84f8d3cc607a19448e4869e

[annesmil]

Jeg tror ikke du helt vet hva du snakker om her, og antar at du selv ikke er allergisk mot dyr?

Jeg er selv allergisk, og har vært det siden 5 års alderen. Å selv om jeg tok medisin så var jeg relativt dårlig, tett i halsen og øyne som klødde etter ett par timer hos tanter med dyr, en venninne som hadde katt o.l.

Ja, man kan ta medisin som hjelper slik at man fungerer i hverdagen og kan besøke folk, men fra det og til det å bo med ett dyr er stor forskjell.

De aller fleste vil prioritere barnet sitt forann ett kjæledyr, uansett hvor høyt det er elsket. Og vil sikkert gjøre sitt beste for at det skal få ett nytt godt hjem. Heller det enn å medisinere barnet sitt hver dag gjennom hele oppveksten!

Sammenligningen med pollenallergi er heller ikke helt lik, da det er pollensesong i en hvis periode i året, men det er flere med veldig alergiske barn som velger og bosette seg f.eks på Gran Canaria hvor det nesten ikke er pollen og barna kan ha en normal hverdag.

 

Jeg håper du aldri kommer til å oppleve å få ett allergisk barn, ikke fordi du mener som du gjør. Men, jeg unner ingen barn det.

[Gjest Yzma]

Er du virkelig så naiv og tror at det er lett for dyreeiere å kvitte seg med dyrene sine om det oppstår allergi i familien?

Du vet ikke hva de har fått beskjed om av legen, evt snakket om, erfaringer, hva de har prøvd osv.

 

Jeg har både hund og katt selv, og eldstejenta har astma. Foreløpig går det bra, men får hun allergi i tillegg må dyrene dessverre vekk.

 

Kjenner jeg blir provosert over måten du ordlegger det på. Tenker med en gang at du er typen som heller redder dyret ditt fremfor et fremmed barn om du befinner deg i en bygning som brenner.

[Anonym bruker]

Hvorfor utsette barnet for noe som det ikke tåler når du kan fjerne det?

 

Datteren min har astma og pollenallergi, i vårmånedene må hun være mye inne for hun blir helt tett. Hadde hun reagert på katten hadde vi kvitte oss med den. Ikke fordi vi ikke er glad i katten, men fordi vi elsker barnet vårt mye mer en den.

 

Anonym poster: e114967524f3ed24fbe6b17d8aaaaa29

[Mamma`n til Will& Ailo]

Hvorfor stappe ungen full av medisin om man ikke må!? Barn går alltid foran dyr!

[Anonym bruker]

Jeg ble allergisk mot katt da vi fikk ny katt da jeg var liten. Jeg var 8år og sta, ikke snakk om at de skulle få gi bort bestevennen min. Begynte på medisiner. Det gikk helt fint. Jeg ble etterhvert imunn mot katten min, hun kunne fint sove i sengen min osv uten at jeg ble tett. Nå som voksen og uten katt så er jeg allergisk igjen.

 

Det går helt fint å ha katt og katteallergi. Men ha god håndvask etter å ha tatt på katten og ikke la katten være i sengen til barnet. Er man heldig så blir man imunn mot den katten man har selv.

 

Anonym poster: e2674073dd698000f59f3dfe82faddd1

[Tauriel]

Vet ikke hvordan det er å ha barn med allergi, men har hatt pelsdyrallergi siden jeg var barn selv. Og ville heller ha gitt fra meg hunden hos pappa enn å måtte få behandling for hver gang jeg var på besøk. Kremer og sol kunne holde allergien delvis i sjakk....

 

Medisin gjorde ingenting, måtte bruke kremer som feks en gang kan ha skapt grunnlaget for at jeg kan få grønn(grå?) stær (tror det er det det heter man kan bli blind av den, brukte den rundt øynene, huden rundt og øyelokkene var nesten ødelagt...)

 

Det var tortur til tider... Unner ingen barn det

[Cat_Woman]

Barn går foran dyr, selv om jeg elsker dyr.

 

Jeg har ikke allergiske barn selv, men dersom barnet mitt (eller neste barn) blir allergisk ville jeg kvittet meg med dyrene ja, selv om jeg hadde syntes det var forferdelig vanskelig (jeg hadde jobbet hardt for å få de omplassert, hadde ikke avlivet dem).

 

Ditt eksempel med pollenallergi er jo ganske drastisk, men ja - hvis allergien var alvorlig og barnet hadde vært veldig plaget og syk, så hadde jeg faktisk vurdert å flytte hvis det kunne ha bedret forholdene!

[håperpåvinterbarn]

Barns behov går foran dyrs behov. Har selv hunder men om vår datter blir allergisk slik jeg er mot katter, så må hundene flytte. Det er ikke holdbart å medisinere daglig når man kan unngå det på andre måter. Alle kjemikalier som inntas har bivirkninger og bør derfor begrenses i størst mulig grad.

[Ok!]

Ok!

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke du helt vet hva du snakker om her, og antar at du selv ikke er allergisk mot dyr?

Jeg er selv allergisk, og har vært det siden 5 års alderen. Å selv om jeg tok medisin så var jeg relativt dårlig, tett i halsen og øyne som klødde etter ett par timer hos tanter med dyr, en venninne som hadde katt o.l.

Ja, man kan ta medisin som hjelper slik at man fungerer i hverdagen og kan besøke folk, men fra det og til det å bo med ett dyr er stor forskjell.

De aller fleste vil prioritere barnet sitt forann ett kjæledyr, uansett hvor høyt det er elsket. Og vil sikkert gjøre sitt beste for at det skal få ett nytt godt hjem. Heller det enn å medisinere barnet sitt hver dag gjennom hele oppveksten!

Sammenligningen med pollenallergi er heller ikke helt lik, da det er pollensesong i en hvis periode i året, men det er flere med veldig alergiske barn som velger og bosette seg f.eks på Gran Canaria hvor det nesten ikke er pollen og barna kan ha en normal hverdag.

 

Jeg håper du aldri kommer til å oppleve å få ett allergisk barn, ikke fordi du mener som du gjør. Men, jeg unner ingen barn det.

 

Jo, jeg er allergisk mot dyr, men vokste opp med dyr og zyrtec, og det gikk helt fint. Utrolig takknemlig for at mine foreldre ikke fratok meg muligheten til å ha dyr i livet mitt. Godt mulig jeg får barn med dyreallergi siden allergi til dels er arvelig, håper jo inderlig ikke det, men i så fall får barnet medisin akupunktur etc, og dyret beholdes om det fungerer. Dersom barnet plages til tross for disse tiltakene blir det noe annet enn det jeg spør dere om.

 

 

Er du virkelig så naiv og tror at det er lett for dyreeiere å kvitte seg med dyrene sine om det oppstår allergi i familien?

Du vet ikke hva de har fått beskjed om av legen, evt snakket om, erfaringer, hva de har prøvd osv.

 

Jeg har både hund og katt selv, og eldstejenta har astma. Foreløpig går det bra, men får hun allergi i tillegg må dyrene dessverre vekk.

 

Kjenner jeg blir provosert over måten du ordlegger det på. Tenker med en gang at du er typen som heller redder dyret ditt fremfor et fremmed barn om du befinner deg i en bygning som brenner.

 

Eget dyr og fremmed barn hadde jeg slitt med og prøvd å få med begge om jeg så hadde dødd selv i forsøket, men hadde redet dyret mitt foran en fremmed voksen ja. Egne mennesker (venner, familie) foran egne dyr, egne dyr foran fremmede mennesker, fremmede mennesker foran fremmede dyr, fremmede dyr for ufyselige mennesker.

 

Og nei, jeg tror ikke alltid det er lett, og ved sterk allergi som ikke kan holdes i sjakk med tabletter hadde jeg også prioritert barnet, men har sett i utallige tråder her inne at folk ikke vil gi barnet zyrtec og derfor heller kvitter seg med dyret, selv om barnet med zyrtec ville være helt upåvirket.

 

Jeg presiserte i første innlegget at jeg snakker om allergi som holdes i sjakk av denne ene tabletten hver dag, men jeg er fullt klar over at ikke alle allergier fungerer sånn, men det blir jo en helt annen diskusjon.

 

Ditt eksempel er sånn jeg mener blir riktig, du beholder dyret foreløbig i stedet for å hysterisk kvitte deg med det for sikkerhets skyld. At situasjonen kan endre seg i fremtiden får man jo ta når den tid kommer.

 

Anonym poster: fac5a11909c873190f831bded29499fd

[Anonym bruker]

Barns behov går foran dyrs behov. Har selv hunder men om vår datter blir allergisk slik jeg er mot katter, så må hundene flytte. Det er ikke holdbart å medisinere daglig når man kan unngå det på andre måter. Alle kjemikalier som inntas har bivirkninger og bør derfor begrenses i størst mulig grad.

 

Spørsmålet var om det bare er dyr du tar så lett på, eller om du også vil flytte om ungen blir allergisk mot pollen, evt rømme landet med barnet i pollensesongen? Eller er det ikke like viktig å unngå medisin i barnet når man ikke bare kan skyte katten bak huset men faktisk må ofre noe selv?

 

Anonym poster: fac5a11909c873190f831bded29499fd

[Anonym bruker]

Barn går foran dyr, selv om jeg elsker dyr.

 

Jeg har ikke allergiske barn selv, men dersom barnet mitt (eller neste barn) blir allergisk ville jeg kvittet meg med dyrene ja, selv om jeg hadde syntes det var forferdelig vanskelig (jeg hadde jobbet hardt for å få de omplassert, hadde ikke avlivet dem).

 

Ditt eksempel med pollenallergi er jo ganske drastisk, men ja - hvis allergien var alvorlig og barnet hadde vært veldig plaget og syk, så hadde jeg faktisk vurdert å flytte hvis det kunne ha bedret forholdene!

 

Jeg er helt enig i at barn går langt foran dyr, men nå har vel ingen foreslått at man omlasserer eller avliver barnet for å beholde hunden, men at man beholder dem begge hvis barnet blir symptomfritt med en lite pille per dag. Hvordan er det å prioritere dyret foran barnet?

 

Anonym poster: fac5a11909c873190f831bded29499fd

[Anonym bruker]

Det er ikke bare å ta zyrtec heller. Veldig mange blir ekstra trøtte av allergimedisiner og hvorfor gi barnet medisiner som gjør at de er ekstra slitne hele tiden, hvis man kan la være.

 

Anonym poster: 0a0b5947d84f8d3cc607a19448e4869e

[Anonym bruker]

Glad i dyr, men hadde aldri satt et dyr foran et menneske! Hadde ungene vært allergiske mot dyr hadde det blitt en aldri så liten tur til dyrlegen.

 

Anonym poster: 0bbfaae1c94282145966137517a4ad38

[Anonym bruker]

Glad i dyr, men hadde aldri satt et dyr foran et menneske! Hadde ungene vært allergiske mot dyr hadde det blitt en aldri så liten tur til dyrlegen.

 

Anonym poster: 0bbfaae1c94282145966137517a4ad38

 

Da er du enten ikke så glad i dyr som du påstår, eller fryktelig mye mer glad i mennesker enn jeg er.

 

Svaret ditt sier meg forøvrig lite, mener du da at du hadde avlivet dyret uansett om ungen ble allergisk, eller bare om allergien var plagsom? Ville du prøvd allergimedisin eller akupunktur før du ga opp (jeg kjenner en svært allergisk unge som ble kurert for allergien av akupunktur, tok ikke medisin i det hele tatt), eller bare drept dyret uten å gi ungen en sjangse til å få vokse opp med dyr?

 

Anonym poster: fac5a11909c873190f831bded29499fd

[Anonym bruker]

Det er ikke bare å ta zyrtec heller. Veldig mange blir ekstra trøtte av allergimedisiner og hvorfor gi barnet medisiner som gjør at de er ekstra slitne hele tiden, hvis man kan la være.

 

Anonym poster: 0a0b5947d84f8d3cc607a19448e4869e

 

Men noen har overhodet ikke bivirkninger, så hvorfor ikke prøve. og så heller gi opp hvis ungen blir plaget av medisinen?

 

Anonym poster: fac5a11909c873190f831bded29499fd

[Gjest Yzma]

 

Eget dyr og fremmed barn hadde jeg slitt med og prøvd å få med begge om jeg så hadde dødd selv i forsøket, men hadde redet dyret mitt foran en fremmed voksen ja. Egne mennesker (venner, familie) foran egne dyr, egne dyr foran fremmede mennesker, fremmede mennesker foran fremmede dyr, fremmede dyr for ufyselige mennesker.

 

 

 

Anonym poster: fac5a11909c873190f831bded29499fd

 

Jeg nekter nesten å tro at et oppegående menneske faktisk mener dette. Jeg er glad i dyr, men jeg ville aldri klart å leve med meg selv om jeg bevisst hadde reddet et dyr fremfor et menneske i en ulykke/brann, og et menneske døde pga det.

[Anonym bruker]

Jeg venter mitt første barn, og håper inderlig at dette barnet ikke vil bli allergisk mot hund. Min hund har vært en del av livet mitt over 1/3 av den tiden jeg har levd, og han har vært en stor støtte for meg i mange sammenhenger. Å kvitte seg med han føles helt uutholdelig. Heldigvis er verken jeg eller samboer allergisk mot dyr, og håper virkelig at ikke barna blir det heller. Dyr er en så stor del av livet mitt at jeg føler jeg mister en del av meg dersom jeg må gi opp dyreholdet. Har hest også, men det blir allikevel noe annet.

 

Anonym poster: 0eea03eb2dd738af2156ec78972a2218

[Anonym bruker]

Eget dyr og fremmed barn hadde jeg slitt med og prøvd å få med begge om jeg så hadde dødd selv i forsøket, men hadde redet dyret mitt foran en fremmed voksen ja. Egne mennesker (venner, familie) foran egne dyr, egne dyr foran fremmede mennesker, fremmede mennesker foran fremmede dyr, fremmede dyr for ufyselige mennesker.

 

 

 

Anonym poster: fac5a11909c873190f831bded29499fd

 

Jeg nekter nesten å tro at et oppegående menneske faktisk mener dette. Jeg er glad i dyr, men jeg ville aldri klart å leve med meg selv om jeg bevisst hadde reddet et dyr fremfor et menneske i en ulykke/brann, og et menneske døde pga det.

 

Det er kanskje sånt man tenker uten å si høyt, men jeg kjenner også litt på den der - om jeg kunne reddet hunden min fremfor et fremmed menneske hadde det faktisk ikke vært noen automatikk i å redde mennesket, det hadde vært et svært vanskelig valg. For meg. Og jeg får stadig høre at jeg er et oppegående menneske.

 

Anonym poster: 0eea03eb2dd738af2156ec78972a2218

[Anonym bruker]

Jeg ble allergisk mot katt da vi fikk ny katt da jeg var liten. Jeg var 8år og sta, ikke snakk om at de skulle få gi bort bestevennen min. Begynte på medisiner. Det gikk helt fint. Jeg ble etterhvert imunn mot katten min, hun kunne fint sove i sengen min osv uten at jeg ble tett. Nå som voksen og uten katt så er jeg allergisk igjen.

 

Det går helt fint å ha katt og katteallergi. Men ha god håndvask etter å ha tatt på katten og ikke la katten være i sengen til barnet. Er man heldig så blir man imunn mot den katten man har selv.

 

Anonym poster: e2674073dd698000f59f3dfe82faddd1

 

Dette er så svada at jeg får helt vondt av å lese det.. Har du snakket med en lege om denne teorien din? Å være immun og allergier har ingenting med hverandre å gjøre.. Man er ikke syk når man er allergisk, og immunforsvaret ditt kan ikke gjøre noe fra eller til! At du ikke reagerte på katten din er selvsagt mulig, men det kunne like gjerne fått motsatt effekt - at du aldri kunne være i nærheten av en katt igjen, selv med medisiner.

 

Anonym poster: 859e8f61ecfd82924ac1749b4ab7ec48

[nagini]

Eget dyr og fremmed barn hadde jeg slitt med og prøvd å få med begge om jeg så hadde dødd selv i forsøket, men hadde redet dyret mitt foran en fremmed voksen ja. Egne mennesker (venner, familie) foran egne dyr, egne dyr foran fremmede mennesker, fremmede mennesker foran fremmede dyr, fremmede dyr for ufyselige mennesker.

 

 

 

Anonym poster: fac5a11909c873190f831bded29499fd

 

Jeg nekter nesten å tro at et oppegående menneske faktisk mener dette. Jeg er glad i dyr, men jeg ville aldri klart å leve med meg selv om jeg bevisst hadde reddet et dyr fremfor et menneske i en ulykke/brann, og et menneske døde pga det.

 

Jeg kjenner flere oppegående mennesker som tenker som dette, jeg tenker også sånn.

 

Ja, spørs vel hva du legger i oppegående, men hyggelige, utdannede, gode mennesker. Har også hyggelige, utdannede, gode venner som er helt uenige med meg, og det er også greit. Jeg synes det er rart at man mener et menneske er verdt så mye mer enn dyr, de synes jeg er rar som mener dyr har en større verdi enn f.eks. en sofa (dette er stort sett de samme menneskene som mener at det verste med å avlive et dyr et at det har jo kostet penger).

 

Er vel litt at min hjertesak er dyrevelferd, og dyr som lider berører meg mye sterkere enn f.eks. at Hennes og Maurits driver rovdrift på sine ansatte, selv om jeg ikke synes det heller er greit, men det engasjerer meg ikke så mye.

 

Jeg vil forøvrig prøve ut alt før jeg avliver eller omplasserer (omplasserer, for jeg vet flere som vil ha hunden min og både søsteren min og pappa sikler på katten) hvis barnet mitt viser seg å være allergisk, men om barnet plages til tross for tiltak, enten av bivirkninger eller at medisin ikke hjelper nok, må dyret vike. Har heldigvis en hest også, så den skulle jeg nok klart å beholde uansett, ved å aldri ta med hesteklær inn i huset etc.

 

Hadde hatt lavere terskel for å selge hus og flytte på grunn av allergi, enn å kvitte med meg et familiemedlem (dyr), men nå er vi også en familie som solgte huset vårt med tap og flyttet til andre kanten av landet for å få bedre klima til det syke dyret vårt. (Forgjeves, forresten )

[Anonym bruker]

Jeg ble allergisk mot katt da vi fikk ny katt da jeg var liten. Jeg var 8år og sta, ikke snakk om at de skulle få gi bort bestevennen min. Begynte på medisiner. Det gikk helt fint. Jeg ble etterhvert imunn mot katten min, hun kunne fint sove i sengen min osv uten at jeg ble tett. Nå som voksen og uten katt så er jeg allergisk igjen.

 

Det går helt fint å ha katt og katteallergi. Men ha god håndvask etter å ha tatt på katten og ikke la katten være i sengen til barnet. Er man heldig så blir man imunn mot den katten man har selv.

 

Anonym poster: e2674073dd698000f59f3dfe82faddd1

 

Dette er så svada at jeg får helt vondt av å lese det.. Har du snakket med en lege om denne teorien din? Å være immun og allergier har ingenting med hverandre å gjøre.. Man er ikke syk når man er allergisk, og immunforsvaret ditt kan ikke gjøre noe fra eller til! At du ikke reagerte på katten din er selvsagt mulig, men det kunne like gjerne fått motsatt effekt - at du aldri kunne være i nærheten av en katt igjen, selv med medisiner.

 

Anonym poster: 859e8f61ecfd82924ac1749b4ab7ec48

 

Det er faktisk svært vanlig å ha en form for "immunitet" for eget dyr, da spesielt katter. Jeg er kjempeallergisk, og kan få pustestopp av dyr, men reagerer ikke på katten min med mindre jeg tar på katten og så tar meg i øynene/nesen.

 

 

Anonym poster: 6787e5fb5615ed50e7cbbc8263adf10e

[Anonym bruker]

Katta er det lett å bli kvitt. Ikke like lett å bli kvitt bjørketrærne i mils omkrets!

 

Anonym poster: 3ba6b6959f5cace012ec81026c1daf8d