Anders Behring-Breiviks selektive empati og kaldblodighet og folkets rettferdighetssans

[Gjest Antarctica]

 

1. Grunnane til at Hitler valte å invadere og etter kvart okkupere Noreg var fleire: dei fleste var knytte til ressursar (...) Det var IKKJE for "redde" nordmennene

 

3. Det er ikkje eit definisjonsspørsmål eller eit spørsmål om verkelegheitsforståing om Noreg var okkupert eller ikkje. Noreg var framleis i krig då Max Manus t.d. gjorde sabotasje. Dette var ikkje noko han åleine trudde, pga. ei avvikande verkelegheitsforståing.

 

ABB hadde kanskje eit slikt fiendebilete i verkelegheitsforståinga si, men det var IKKJE reelt. (...) Fjes til fjes plaffa han dei ned. Det vitnar for meg om total mangel på empati.

 

Eg er grunnleggjande usamd med deg i at "alle" kan vere så empatilause i den same situasjonen som ABB fann seg i. Eksempla dine fungerte ikkje som prov på dette standpunktet ditt,i alle fall.

 

Anonym poster: 7f61174585280d28b1c0eadbbac2fc1e

 

1. Helt sant, det var ikke for vår skyld det ble gjort - men det var forklaringsmodellen, eller rettferdiggjørelsen av det. Dersom Hitler hadde vunnet og skrevet historien, ville den selvsagt ha vært forskjønnet og forblommet av raseteorier og annet visvas som kunne "bevise" hvilket edelt oppdrag Wehrmacht var ute på.

 

3. Selvsagt helt sant igjen, Manus kjempet ikke "sin egen" lille krig. Men om han hadde vært partisan, ikke Linge-mann, ville historieskrivningen, igjen, ha ytt ham lite rettferdighet, eller i alle fall vært vrengt i en annen retning. Partisanene gjorde samme type aksjoner, men ble av kong Harald bedt om unnskyldning i 1995 - for den merkelige og urettferdige behandlingen de ble utsatt for i etterkrigstida. Da var den politiske situasjonen endra, og partisanenes virksomhet var jevngodt med spionasje for fremmed makt. Om Hitler hadde vunnet, ville både de og Manus ha blitt framstilt som landssvikere, og Quisling som en nasjonalhelt.

 

At det hele (den fiktive krigen mot islamismen osv) foregår i ABBs hode betyr ikke at de som kjemper for edle hensikter er mindre avstumpa. De må av og til også drepe fiender fjes til fjes. Ingen av oss kan forestille oss hva som må til for å bli sånn som ABB, vi er jo fredsbarn. Men så vet vi også at han gjorde seg anstrengelser for å bli sånn, for å øve seg i å bli hardkokt. Det er vel neppe noe som vi alle trakter etter, men var du oppvokst under blodbadet i Rwanda og rekruttert til krig som barnesoldat, kunne du nok lære å hate, eller lære å ignorere din moral. Historien viser jo at vanlige mennesker klarer begge deler, bli helter eller capoer...

[Gjest Antarctica]

Ikke for å tvære ut temaet, men her er en fantastisk artikkel fra Aftenposten nettopp om det å bryte ned sin moral og "bli ond". Det kommer sinkende...

 

http://www.aftenposten.no/amagasinet/Ondskapen-kommer-snikende-5586803.html#.UVdVRsu9KSM

 

[Anonym bruker]

Til siste utsegn: Forskjellen er jo at ABB gjorde seg empatilaus, i alle fall i følgje seg sjølv, med vilje. Barnesoldatar eller krigsramma menneske generelt, blir ikkje empatilause eller får svekka empati med vilje. ABB gjorde eit val - eit uetisk sådan. Og ein kan tenkje seg at i dette valet, ligg eit bevis på ringakt for andre menneskes liding. Difor kan ein seie at det er stor avstand mellom ABB og andre menneske under normale omstende (i fredelege Noreg), mtp. evne til empati. Hi hevda at det var der nødvendigvis ikkje.

 

Det kan godt tenkjast at soldatar eller motstandsmenn som Manus blir avstumpa, men dei blir det pga. eigne handlingar og den prekære situasjonen rundt dei. Dersom det er eit spørsmål om å vere eller å ikkje vere, så drep ein. Men det er vesensforskjell mellom det, og det å velje å bli "empatilaus".

 

 

Anonym poster: 7f61174585280d28b1c0eadbbac2fc1e

[Magia]

Poenget er jo ikke om Max Manus sine handlinger under 2. verdenskrig blir oppfatta som heltemodige i dag eller ikke. Poenget er at under enhver omstendighet handler mennesker ut fra sin egen virkelighetsforståelse. At Manus' virkelighetsforståelse var bygget på det vi kaller den reelle situasjonen under krigen, og at hans handlinger dermed er regna som berettiga drap, gjør jo ikke ABBs virkelighetsforståelse mindre reell for ham selv. Vi må heller ikke glemme at flere deler hans oppfattelse av en konflikt mellom vestlige verdier og islamistiske verdier. Det er mange med han som mener at det før eller siden vil måtte ende i væpna kamp og mange med ham vil stå i fronten og kjempe for de verdiene som etter deres hode er "riktige" (kontra fiendens som oppfattes som feil verdier).

 

Vi lever alle i en virkelighet som kan oppfattes på forskjellige måter. Ingen måter å oppfatte den på er egentlig den riktige måten, det måtte jo i så fall tilsi at virkeligheten er en abstrakt størrelse som ikke hadde mulighet for tolkning - dermed hadde alle hatt samme måte å oppfatte den på. Da ville det ikke vært noen konflikter i verden, og det er vi vel alle enige i at ikke er tilfelle.

 

Jeg tror dette er den mest interessante tråden her inne på lenge. Kudos til deg Lillejonas, men jeg tror dessverre ikke de fleste forstod innlegget ditt.

[Gjest Antarctica]

Til siste utsegn: Forskjellen er jo at ABB gjorde seg empatilaus, i alle fall i følgje seg sjølv, med vilje. (...) ABB gjorde eit val - eit uetisk sådan.

 

 

Anonym poster: 7f61174585280d28b1c0eadbbac2fc1e

 

Ja, uetisk sett fra min kant av virkeligheten. Etisk, fra hans eget, som Magia påpeker. Han syns nok selv han er en jævla helt. Men jeg håper selvsagt han våkne på cella om 2-3 år og innser at han ikke er det, at verdensbildet hans er skrudd og at det likevel er 19 og et halvt år igjen, minimum, å sone for faenskapen.

[Anonym bruker]

Nei, spørsmålet er ikkje om Manus var ein helt eller ikkje. Spørsmålet var om handlingar under krigssituasjonar kan vurderast etter same målestokk som handlingar ein gjer i fredssituasjonar. Mitt standpunkt er nei. Ein reell krigssituasjon, som faktisk var det Noreg var i under andre verdskrig, fører til handlingar som vi i fredssituasjonar ville omtale som umoralske. Sabotasjane til Manus kan kanskje høyre til i den kategorien.

 

ABB derimot, var ikkje i ein reell krigssituasjon. Å føre ein ideologisk krig med våpen, anten det er antirasisme, fascisme, rasisme, kommunisme eller demokrati som er det ein kjempar for/imot, er uetisk på eit heilt anna plan enn handlingar utført i ein reell krigssituasjon. Eg vil også hevde, at å drepe på bakgrunn av ideal eller ideologi, og ikkje pga. at ein faktisk er truga på livet, vitnar om mangel på respekt for menneskelivet. På den bakgrunn meiner eg at det ikkje kan trekkjast dei konklusjonane som HI gjer, med utgangspunkt i dei eksempla ho bruker.

 

Takk for interessant lenkje, forresten Pashla.

 

Anonym poster: 7f61174585280d28b1c0eadbbac2fc1e

[Anonym bruker]

Men det er vel uinteressant, Pashla, kva ABB meiner er etisk eller uetisk? Eit felles minstemultiplum av reglar kan vi operere med som målestokk dersom sivilisasjonen ikkje skal bryte saman. Retten til liv må då vere eitt av dei?

 

Anonym poster: 7f61174585280d28b1c0eadbbac2fc1e

[Magia]

Men da leser ikke vi det samme ut av HI. Eksemplene var kanskje ikke de beste, men essensen i det Lillejonas skrev, mener jeg var at mennesker i ulike situasjoner rettferdiggjør grusomme handlinger utfra om målet oppleves riktig for en selv/fellesskapet. Om den ytre situasjonen er krigs- eller fredstid anså ikke jeg som like viktig i det som ble tatt opp her.

 

Og Iiiiik, ja, du blir snart arbeidsledig om mange nok leser denne tråden Neida... Du er sikkert både oppegående og flink i jobben din, men de diagnosene som settes er ikke nødvendigvis gode, og de forandrer seg også over tid. Avvik er vanskelig å håndtere, og det kan jo ses på som litt for enkelt å finne på et navn for det, for så å fremstille en kur i et laboratorie. Men dette kjente jeg ble helt på siden av saken...

[Gjest Antarctica]

Aung San Suu Kyi er regna som farlig i Myanmar, men har fått Nobels fredspris. Russiske dissidenter ble mottatt med åpne armer i Europa etter å ha gjort seg upopulære hos Breznjev. Søsknene Scholl med motstandsgruppen Die Weisse Rose er en blinkende stjerne i tysk historie og viste at selv i et totalitært regime kan man drive motstand. Und so weiter, und so fort. Handlinger skjer ikke i et vakuum, de finner sted i en kontekst. Den forklares ulikt i ulike miljøer.

 

Psykiatri, empati... Vel, vel. For 100 år siden var hysteri en diagnose på kvinner som ikke var fornøyde med livet sitt, og kuren var vibrator og orgasme. Er hysteriske mennesker syke? Trenger de en kur? Vi mener ikke det nå. Er empati en konstant størrelse? Kan den dokumenteres klinisk? Kan den tilføres en person som mangler den, som man gjør med f eks vitamin B? Hvor mye empati må man ha for å være "normal", og hvordan skal det i så fall måles? På en skala fra 1 til 10? Eller på et spørreskjema?

 

Alt det der er diffust. Menneskenes sjeleliv har ingen absolutter, og i psykiatrien regjerer en tro på at enhver tenkelig type person alltid har eksistert, og alltid vil eksistere. Homofile, schizofrene, bipolare, depressive, hysteriske, psykopatiske... Det er slik menneskets mangfoldighet er. Vi må bare se til at de ulike menneskene ikke gjør skade på hverandre.

[Magia]

Men det er vel uinteressant, Pashla, kva ABB meiner er etisk eller uetisk? Eit felles minstemultiplum av reglar kan vi operere med som målestokk dersom sivilisasjonen ikkje skal bryte saman. Retten til liv må då vere eitt av dei?

 

Anonym poster: 7f61174585280d28b1c0eadbbac2fc1e

 

Hva da med retten til liv hos de som døde som følge av Manus' sabotasje?

[Gjest Antarctica]

Men det er vel uinteressant, Pashla, kva ABB meiner er etisk eller uetisk? Eit felles minstemultiplum av reglar kan vi operere med som målestokk dersom sivilisasjonen ikkje skal bryte saman. Retten til liv må då vere eitt av dei?

 

Anonym poster: 7f61174585280d28b1c0eadbbac2fc1e

 

Må den det? Kommer an på om du spør en aztec-prest som skal ofre et menneske til beste for stammens overlevelse, eller om du spør en humanist med mastergrad i et dovent europeisk demokrati, som meg.

 

Etik har ingen absolutter. Men lovene er vårt valg, vår enighet om hva vi syns er minimum. Mange stater vil ikke ratifisere menneskerettserklæringen engang. Hva sier det om dem?

 

At de ikke ligner oss. Men ikke stort mer. Individet er en moderne oppfinnelse, og individets rettigheter er en enda mer moderne oppfinnelse.

[Anonym bruker]

Men da leser ikke vi det samme ut av HI. Eksemplene var kanskje ikke de beste, men essensen i det Lillejonas skrev, mener jeg var at mennesker i ulike situasjoner rettferdiggjør grusomme handlinger utfra om målet oppleves riktig for en selv/fellesskapet. Om den ytre situasjonen er krigs- eller fredstid anså ikke jeg som like viktig i det som ble tatt opp her.

 

Og Iiiiik, ja, du blir snart arbeidsledig om mange nok leser denne tråden Neida... Du er sikkert både oppegående og flink i jobben din, men de diagnosene som settes er ikke nødvendigvis gode, og de forandrer seg også over tid. Avvik er vanskelig å håndtere, og det kan jo ses på som litt for enkelt å finne på et navn for det, for så å fremstille en kur i et laboratorie. Men dette kjente jeg ble helt på siden av saken...

 

Ok, vi oppfattar det nok litt ulikt. Eg les i innlegget til HI at ein ikkje kan påstå at ABB er utan empati eller i alle fall ikkje skilje han ut frå resten av menneskeheita, då alle kan opptre uempatisk i gitte situasjonar. Med andre ord er ABB meir lik oss enn vi trur. Eksempla ho bruker for å underbyggje den påstanden, er at ho opptrer uempatisk når ho set inn sondar og at Max Manus også drap unge menneske i sabotasjeaksjonane sine under andre verdskrig.

 

Målet mitt var på påvise at samanlikningane( med utgangspunkt i Manus- eksempelet) ikkje er gagnbare!

 

 

Anonym poster: 7f61174585280d28b1c0eadbbac2fc1e

[Anonym bruker]

Men det er vel uinteressant, Pashla, kva ABB meiner er etisk eller uetisk? Eit felles minstemultiplum av reglar kan vi operere med som målestokk dersom sivilisasjonen ikkje skal bryte saman. Retten til liv må då vere eitt av dei?

 

Anonym poster: 7f61174585280d28b1c0eadbbac2fc1e

 

Hva da med retten til liv hos de som døde som følge av Manus' sabotasje?

 

Det er jo nettopp det som er poenget mitt: når valet står mellom ditt og andres liv, har du rett til å velje eige liv. Det er det ein gjer i ein reell krigssituasjon. Nettopp derfor er ikkje eksempelet til HI gagnbart.

 

Anonym poster: 7f61174585280d28b1c0eadbbac2fc1e

[Anonym bruker]

Men det er vel uinteressant, Pashla, kva ABB meiner er etisk eller uetisk? Eit felles minstemultiplum av reglar kan vi operere med som målestokk dersom sivilisasjonen ikkje skal bryte saman. Retten til liv må då vere eitt av dei?

 

Anonym poster: 7f61174585280d28b1c0eadbbac2fc1e

 

Må den det? Kommer an på om du spør en aztec-prest som skal ofre et menneske til beste for stammens overlevelse, eller om du spør en humanist med mastergrad i et dovent europeisk demokrati, som meg.

 

Etik har ingen absolutter. Men lovene er vårt valg, vår enighet om hva vi syns er minimum. Mange stater vil ikke ratifisere menneskerettserklæringen engang. Hva sier det om dem?

 

At de ikke ligner oss. Men ikke stort mer. Individet er en moderne oppfinnelse, og individets rettigheter er en enda mer moderne oppfinnelse.

 

Den må det i vårt samfunn, som vi jo i denne diskusjonen forholder oss til. Ideen om individets verdi er jo nettopp, som du peiker på, forankra i vår felles-europeiske mentalitet.

 

Anonym poster: 7f61174585280d28b1c0eadbbac2fc1e

[Gjest Antarctica]

Men det er vel uinteressant, Pashla, kva ABB meiner er etisk eller uetisk? Eit felles minstemultiplum av reglar kan vi operere med som målestokk dersom sivilisasjonen ikkje skal bryte saman. Retten til liv må då vere eitt av dei?

 

Anonym poster: 7f61174585280d28b1c0eadbbac2fc1e

 

Må den det? Kommer an på om du spør en aztec-prest som skal ofre et menneske til beste for stammens overlevelse, eller om du spør en humanist med mastergrad i et dovent europeisk demokrati, som meg.

 

Etik har ingen absolutter. Men lovene er vårt valg, vår enighet om hva vi syns er minimum. Mange stater vil ikke ratifisere menneskerettserklæringen engang. Hva sier det om dem?

 

At de ikke ligner oss. Men ikke stort mer. Individet er en moderne oppfinnelse, og individets rettigheter er en enda mer moderne oppfinnelse.

 

Den må det i vårt samfunn, som vi jo i denne diskusjonen forholder oss til. Ideen om individets verdi er jo nettopp, som du peiker på, forankra i vår felles-europeiske mentalitet.

 

Anonym poster: 7f61174585280d28b1c0eadbbac2fc1e

 

Helt sant, med noen forbehold: vår felleseuropeiske identitet i den delen av Europa som var vest for jernteppet etter 1948. Ikke øst for. Ikke før 1948. Ikke hele verden, ikke engang hele vårt kontinent.

 

Det allmenne, det vi tror er åpenbart og udiskutabelt, er en luksus i mange andre land.

[Anonym bruker]

Men det er vel uinteressant, Pashla, kva ABB meiner er etisk eller uetisk? Eit felles minstemultiplum av reglar kan vi operere med som målestokk dersom sivilisasjonen ikkje skal bryte saman. Retten til liv må då vere eitt av dei?

 

Anonym poster: 7f61174585280d28b1c0eadbbac2fc1e

 

Må den det? Kommer an på om du spør en aztec-prest som skal ofre et menneske til beste for stammens overlevelse, eller om du spør en humanist med mastergrad i et dovent europeisk demokrati, som meg.

 

Etik har ingen absolutter. Men lovene er vårt valg, vår enighet om hva vi syns er minimum. Mange stater vil ikke ratifisere menneskerettserklæringen engang. Hva sier det om dem?

 

At de ikke ligner oss. Men ikke stort mer. Individet er en moderne oppfinnelse, og individets rettigheter er en enda mer moderne oppfinnelse.

 

Den må det i vårt samfunn, som vi jo i denne diskusjonen forholder oss til. Ideen om individets verdi er jo nettopp, som du peiker på, forankra i vår felles-europeiske mentalitet.

 

Anonym poster: 7f61174585280d28b1c0eadbbac2fc1e

 

Helt sant, med noen forbehold: vår felleseuropeiske identitet i den delen av Europa som var vest for jernteppet etter 1948. Ikke øst for. Ikke før 1948. Ikke hele verden, ikke engang hele vårt kontinent.

 

Det allmenne, det vi tror er åpenbart og udiskutabelt, er en luksus i mange andre land.

 

Men likevel noko vi kan velje å halde fast ved i vårt samfunn og noko som vi kan forfekte som godt, uavhengig av om det er tilstadeverande i alle samfunn. Retten til liv og trua på enkeltindividets verdi er ikkje for "oss" relative verdiar, sjølv om andre ikkje deler dei. Berre fordi om det finest ulike syn på kva eit menneskeliv er verdt, så betyr ikkje det at i vårt samfunn er alle syna like mykje verdt.

 

Anonym poster: 7f61174585280d28b1c0eadbbac2fc1e

[Gjest Antarctica]

Det er helt klart. Men reint filosofisk (som denne tråden nå er blitt) fins ikke en absolutt etikk. Du sier jo selv at det er ok å drepe i visse situasjoner, så totallpasifisme er jo ikke allment - selv om det ville løse alle kriger! See?

 

Nå takker jeg for spennende debatt og går i seng, hejsan hopsann som Karlson på taket sier. Det var befriende å prate om noe annet enn svigermødre og utroskap en aften i ny og ne! Takk jenter!

[Anonym bruker]

ABB drepte da ikke individer i noen større grad enn Max Manus gjorde.

 

For øvrig var innlegget ditt egentlig ganske tøvete og uten mål og mening. Skjønner at du forsøkte å skriv noe 'dypt' på et forum som preges av air-heads, men du lyktes ikke med det.

 

Anonym poster: 28b7b887c5b4b33fa3a564ef577d9359

 

Når jeg påstår at Max Manus ikke drepte individer i motsetning til ABB, er det helt klart ironi. Det blir dessuten tøvete og uten mål og mening å synes at innlegget er tøvete og uten mål og meningen, uten å si noe videre om hva du mener er tøvete og uten mål og mening.

 

Jeg mente hele innlegget dit, fra start til slutt. Alt.

 

Anonym poster: 28b7b887c5b4b33fa3a564ef577d9359

[Lillejonas Mekkemikkel]

ABB drepte da ikke individer i noen større grad enn Max Manus gjorde.

 

For øvrig var innlegget ditt egentlig ganske tøvete og uten mål og mening. Skjønner at du forsøkte å skriv noe 'dypt' på et forum som preges av air-heads, men du lyktes ikke med det.

 

Anonym poster: 28b7b887c5b4b33fa3a564ef577d9359

 

Når jeg påstår at Max Manus ikke drepte individer i motsetning til ABB, er det helt klart ironi. Det blir dessuten tøvete og uten mål og mening å synes at innlegget er tøvete og uten mål og meningen, uten å si noe videre om hva du mener er tøvete og uten mål og mening.

 

Jeg mente hele innlegget dit, fra start til slutt. Alt.

 

Anonym poster: 28b7b887c5b4b33fa3a564ef577d9359

 

Tja, det var jo ikke særig mer utdypende, så da antar jeg bare at du ikke var interessert i å delta i diskusjonen, og at jeg kan se bort i fra innleggene dine.

[Lillejonas Mekkemikkel]

Det er stor forskjell på å beordre et bombeangrep/tenne lunta og selv å skyte ungdommer i hodet mens de ber for sine liv. Empatisvikten hos ABB er så total at han etter min mening er nødt til å ha en alvorlig psykiatrisk lidelse.

 

Anonym poster: 783526a5199f307bbf461576187edacb

 

Det er jeg ikke enig i. Konsekvensene er den samme. Vil det si at generaler og øverskommanderende i militære ikke vet hva de gjør når det er krig? Skal vi slutte å holde dem ansvarlige i krigsdomstoler og utelukkende legge ansvaret på soldatene som utførte ordre?

[Gjest overlord]

Jeg datt av her:

 

"Selv har jeg f eks satt en sonde på noen, og jeg har ytt førstehjelp på noen med åpent beinbrudd. Hadde min empati vært aktiv, så hadde neppe noen av dem fått hjelp. Men dette var nødvendig for å redde liv og helse, og ingen døde i det henseende, dette er altså bare små "grusomheter" som mange andre med empatien i god behold også kunne begått med god samvittighet."

 

Atte det var?

 

Det er forklart over.

 

Jeg skjønner heller ikke helt. Sammenligner du førstehjelp og drap?

Egentlig skjønner jeg ikke så mye av innlegget ditt, logikken er liksom ikke helt med og jeg detter langt av lasset....

 

Nei, jeg sier ikke at førstehjelp og drap er hipp som happ eller same, same, but different. Jeg sier at selv om de færreste av oss faktisk har drept noen, kan alle referere til en eller flere situasjoner hvor de har opptrådt uten empati av nødvendighet eller med et større gode som formål. Dernest stiller jeg spørsmålet om det innebærer at jeg også kunne drept noen.

 

Så siden du har satt en sonde på noen så er drap det neste naturlige steget?

 

Og det å yte førstehjelp tyder på manglende empati?

 

Nei. Jeg klarer ikke helt å avgjøre om du misforstår det med vilje, eller om du faktisk ikke forstår det. I alle tilfeller har jeg forklart det så godt jeg kan. Kan du prøve å lese det en gang til?

 

Jeg skjønner ikke hvorfor man må "skru av" empatien for å utføre førstehjelp for noen. Den sammenligningen var bare søkt. Det samme syns jeg også om de andre sammenligningene dine i denne diskusjonen.

 

Hvem som skriver historie og hvem som kunne gjort hva under gitte forutsetninger er forsåvidt en interessant diskusjon, om enn noe "ferdigdiskutert".

[Anonym bruker]

"Jeg vil for ordens skyld understreke at jeg stort sett syns det er galt å drepe folk i det store og det hele. "

 

Du synes det stort sett er galt og drepe folk??? Jaha, når er det greit og drepe da ifølge deg?

 

 

Anonym poster: b846c86ec8cb41ddc2fc4feab3044178

[Lillejonas Mekkemikkel]

Til siste utsegn: Forskjellen er jo at ABB gjorde seg empatilaus, i alle fall i følgje seg sjølv, med vilje. Barnesoldatar eller krigsramma menneske generelt, blir ikkje empatilause eller får svekka empati med vilje. ABB gjorde eit val - eit uetisk sådan. Og ein kan tenkje seg at i dette valet, ligg eit bevis på ringakt for andre menneskes liding. Difor kan ein seie at det er stor avstand mellom ABB og andre menneske under normale omstende (i fredelege Noreg), mtp. evne til empati. Hi hevda at det var der nødvendigvis ikkje.

 

Det kan godt tenkjast at soldatar eller motstandsmenn som Manus blir avstumpa, men dei blir det pga. eigne handlingar og den prekære situasjonen rundt dei. Dersom det er eit spørsmål om å vere eller å ikkje vere, så drep ein. Men det er vesensforskjell mellom det, og det å velje å bli "empatilaus".

 

 

Anonym poster: 7f61174585280d28b1c0eadbbac2fc1e

 

Det er sant at barnesoldater havner i en situasjon hvor de er nødt til å dempe sin empati mot sin vilje, det betyr imidlertid ikke at de ikke deltar aktivt i prosessen selv. Det å bestemme seg for hvem man ønsker å vise empati overfor, og hvem man ikke ønsker å vise empati overfor er et individuelt valg hver enkelt gjør, men det er likevel mulig å tvinge noen inn i en situasjon hvor de ikke ser noen annen råd, fordi de trenger en overlevelsesstrategi.

 

Det er altså ikke snakk om å ha empati, eller ikke ha empati, men at man kan velge hvem man utviser denne empatien overfor. Både barnesoldater og nazister kan ha all verdens empati overfor sine kolleger og venner, men i neste omgang tortuere noen. Breivik er også beskrevet som en veldig snill mann. Andre mangler evne til empati i det store og det hele f eks på grunn av misdannelser i hjernestruktur, men dette blir en helt annen sak.

 

Ytre tvang kan være så mye. Det kan bestå i at andre personer legger et stort press på deg til å utføre handlinger, eller presset kan også være gitt i situasjonen, som det var med Max Manus. Ingen pekte et skytevåpen mot ham og sa at han måtte sprenge et skip, men situasjonen han selv og Norge var i, gjorde at han følte dette presset likevel. Det samme kan sies om Breivik.

[Lillejonas Mekkemikkel]

"Jeg vil for ordens skyld understreke at jeg stort sett syns det er galt å drepe folk i det store og det hele. "

 

Du synes det stort sett er galt og drepe folk??? Jaha, når er det greit og drepe da ifølge deg?

 

 

Anonym poster: b846c86ec8cb41ddc2fc4feab3044178

 

Jeg tror du klarer å komme på et helt lass av situasjoner hvor det kan rettferdiggjøres at noen blir drept, helt for egen maskin.

[Lillejonas Mekkemikkel]

Jeg ser det er kommet en del innsigelser på førstehjelpseksempelet, og at disse i all hovedsak går ut på at hensikten her er å utføre noe som er godt for den man måtte påføre smerte.

 

Jeg ønsker likevel å holde eksempelet i hevd fordi essensen er at de fleste kan godta at andre blir påført et onde forutsatt at det medfører et større gode. I henhold til førstehjelp er det behandlingen som er det større gode, De færreste ville påført noen smerte "bare for", men hvis man kan si "dette er nødvendig fordi da blir det bedre etterpå", kan man rettferdiggjøre det overfor seg selv. Men hvis man til det fulle skal ta innover seg den smerten eller det ubehaget den andre personen måtte føle, blir det vanskelig å fokusere på å få jobben ordentlig gjort, da er man bedre tjent med å stenge av for medfølelse. Det betyr altså ikke at man ER uempatisk, bare at man kontrollerer empatien på en hensiktsmessig måte.

 

Dette er prinispielt den samme avgjørelsen man må ta for å drepe noen av nødvendighet. Her er ikke alltid det større gode rettet mot den man skader. Det større gode kan også være et ønske om å endre en situasjon. I Max Manus sitt tilfelle ville han skifte ut maktinnehaverne, for ham var det det større gode som rettferdiggjorde de livene som gikk tapt, det samme var det for Breivik. Det betyr ikke at noen av dem ble uempatiske som personer, at de endret personlighet slik at medfølelse ikke lenger inngår i deres personlighet (eller at de ble "avstumpet" som noen her sa), men at de fikk et mer nyansert forhold til voldsbruk.