Intressanht spørsmål...tante vs stemor

[Gjest sug lut]

Uten fremdeles å ha lest den opprinnelige tråden: det er jo bare tull at noen far har kjent et par måneder er noe som helt som slutter på -mor. Hun er en Ingen, et vedheng barna må akseptere og potensielt på sikt få et ok forhold til, men selvsagt har hun ingenting å si over dem - heller ikke i barnas hjem, om hun bor der er hun like mye av en utenforstående og burde selvsagt ikke bodd i det hele tatt, tidsperspektivet tatt i betraktning.

 

Det er jeg helt enig i, men ser likevel ikke at en tante skal noe som helst bestemmelsesrett over et barn.

Som tante vil jeg til enhver tid forbeholde meg retten til å si fra til enhver som behandler mine nieser og nevøer dårlig. Og jeg tar det heller direkte med den det gjelder, det hjelper lite om vedkommende kaller seg stemor. Jeg har vært i livet deres alltid og kommer alltid til å være det, uansett hva mine søsken puler på.

[Anonym bruker]

Ut i fra den andre tråden, så var det vel ikke bare stemor det bør klages på. Barnefar er jo heller ikke god, som har psyket ut eksen sånn at hun nesten ikke fungerer lengre som mor og menneske. Kanskje tante heller skal stå på mors side i dette tilfellet? Hva med barnefar, tar ikke han del i barnestell og oppdragelse?

 

Anonym poster: 10b9807cfde52f06e02bcbb21c6ec43d

[nagini]

Uten fremdeles å ha lest den opprinnelige tråden: det er jo bare tull at noen far har kjent et par måneder er noe som helt som slutter på -mor. Hun er en Ingen, et vedheng barna må akseptere og potensielt på sikt få et ok forhold til, men selvsagt har hun ingenting å si over dem - heller ikke i barnas hjem, om hun bor der er hun like mye av en utenforstående og burde selvsagt ikke bodd i det hele tatt, tidsperspektivet tatt i betraktning.

 

Det er jeg helt enig i, men ser likevel ikke at en tante skal noe som helst bestemmelsesrett over et barn.

Som tante vil jeg til enhver tid forbeholde meg retten til å si fra til enhver som behandler mine nieser og nevøer dårlig. Og jeg tar det heller direkte med den det gjelder, det hjelper lite om vedkommende kaller seg stemor. Jeg har vært i livet deres alltid og kommer alltid til å være det, uansett hva mine søsken puler på.

 

Men å si fra om dårlig behandling har da ingenting med blodsbånd eller bestemmelsesrett å gjøre, det bør man jo gjøre uansett hvilken tilknytning man har til barnet. Dersom en stemor kommer inn og ser en tante trakassere sne nieser og nevøer, skal da ikke vedkommende si fra fordi tanten har mer bestemmelsesrett?

 

Å si fra om stygge ting er en plikt uansett synes jeg, men bestemmelsesrett går for meg mer på ting som vanlig oppdragelse. Er det stemor eller tante som har siste ord i om det er lov å hoppe i sofaen i stemors hus? Er det tante eller stemor som har siste ord i om det er greit å kaste fra seg jakka på gulvet, eller gå inn med skitne sko?

[Gjest sug lut]

Uten fremdeles å ha lest den opprinnelige tråden: det er jo bare tull at noen far har kjent et par måneder er noe som helt som slutter på -mor. Hun er en Ingen, et vedheng barna må akseptere og potensielt på sikt få et ok forhold til, men selvsagt har hun ingenting å si over dem - heller ikke i barnas hjem, om hun bor der er hun like mye av en utenforstående og burde selvsagt ikke bodd i det hele tatt, tidsperspektivet tatt i betraktning.

 

Det er jeg helt enig i, men ser likevel ikke at en tante skal noe som helst bestemmelsesrett over et barn.

Som tante vil jeg til enhver tid forbeholde meg retten til å si fra til enhver som behandler mine nieser og nevøer dårlig. Og jeg tar det heller direkte med den det gjelder, det hjelper lite om vedkommende kaller seg stemor. Jeg har vært i livet deres alltid og kommer alltid til å være det, uansett hva mine søsken puler på.

 

Men å si fra om dårlig behandling har da ingenting med blodsbånd eller bestemmelsesrett å gjøre, det bør man jo gjøre uansett hvilken tilknytning man har til barnet. Dersom en stemor kommer inn og ser en tante trakassere sne nieser og nevøer, skal da ikke vedkommende si fra fordi tanten har mer bestemmelsesrett?

 

Å si fra om stygge ting er en plikt uansett synes jeg, men bestemmelsesrett går for meg mer på ting som vanlig oppdragelse. Er det stemor eller tante som har siste ord i om det er lov å hoppe i sofaen i stemors hus? Er det tante eller stemor som har siste ord i om det er greit å kaste fra seg jakka på gulvet, eller gå inn med skitne sko?

Nå begynner jeg å kjenne at den opprinnelige tråden hadde vært grei å se.

[Anonym bruker]

Uten fremdeles å ha lest den opprinnelige tråden: det er jo bare tull at noen far har kjent et par måneder er noe som helt som slutter på -mor. Hun er en Ingen, et vedheng barna må akseptere og potensielt på sikt få et ok forhold til, men selvsagt har hun ingenting å si over dem - heller ikke i barnas hjem, om hun bor der er hun like mye av en utenforstående og burde selvsagt ikke bodd i det hele tatt, tidsperspektivet tatt i betraktning.

 

Det er jeg helt enig i, men ser likevel ikke at en tante skal noe som helst bestemmelsesrett over et barn.

Som tante vil jeg til enhver tid forbeholde meg retten til å si fra til enhver som behandler mine nieser og nevøer dårlig. Og jeg tar det heller direkte med den det gjelder, det hjelper lite om vedkommende kaller seg stemor. Jeg har vært i livet deres alltid og kommer alltid til å være det, uansett hva mine søsken puler på.

 

AMEN!

 

Anonym poster: 7a26b7f14d2d0640e8c28dc03b9aaf58

[nagini]

Uten fremdeles å ha lest den opprinnelige tråden: det er jo bare tull at noen far har kjent et par måneder er noe som helt som slutter på -mor. Hun er en Ingen, et vedheng barna må akseptere og potensielt på sikt få et ok forhold til, men selvsagt har hun ingenting å si over dem - heller ikke i barnas hjem, om hun bor der er hun like mye av en utenforstående og burde selvsagt ikke bodd i det hele tatt, tidsperspektivet tatt i betraktning.

 

Det er jeg helt enig i, men ser likevel ikke at en tante skal noe som helst bestemmelsesrett over et barn.

Som tante vil jeg til enhver tid forbeholde meg retten til å si fra til enhver som behandler mine nieser og nevøer dårlig. Og jeg tar det heller direkte med den det gjelder, det hjelper lite om vedkommende kaller seg stemor. Jeg har vært i livet deres alltid og kommer alltid til å være det, uansett hva mine søsken puler på.

 

Men å si fra om dårlig behandling har da ingenting med blodsbånd eller bestemmelsesrett å gjøre, det bør man jo gjøre uansett hvilken tilknytning man har til barnet. Dersom en stemor kommer inn og ser en tante trakassere sne nieser og nevøer, skal da ikke vedkommende si fra fordi tanten har mer bestemmelsesrett?

 

Å si fra om stygge ting er en plikt uansett synes jeg, men bestemmelsesrett går for meg mer på ting som vanlig oppdragelse. Er det stemor eller tante som har siste ord i om det er lov å hoppe i sofaen i stemors hus? Er det tante eller stemor som har siste ord i om det er greit å kaste fra seg jakka på gulvet, eller gå inn med skitne sko?

Nå begynner jeg å kjenne at den opprinnelige tråden hadde vært grei å se.

 

Tja, er den opprinnelige tråden egentlig relevant for det generelle spørsmålet om en tante har mer enn stemor å si? Hvis det er snakk om grov mishandlingen i den første tråden, så er vel dilemmaet der heller hva man kan gjøre for å stoppe det, enn om en tante på generelt grunnlag har mer bestemmelsesrett enn en stemor?

 

Dette er spørmålet jeg svarer på i denne tråden:

Hvem har mest de skulle sagt dersom begge er tilstede ? I mine øyne tanten selvfølgelig, hun er i slekt med barna imens stemor på hvilket som helst tidspunkt kan byttes og og forsvinne. Ikke like enkelt med tante det...

 

Dessuten bør stemor vise litt ydmykhet rundt tanten til barna nettop av den grunn...hun er ikke familie, det er derimlt tanten.

 

Anonym poster: 0a81f6bd583a56b1dcede11e22a63236

 

Og ut i fra de kriteriene vil jeg si at stemor har mer å si enn tante. Dersom stemor er e psykopat som kom inn i bildet for noen uker siden blir jo det en helt annen diskusjon, gjør det ikke?

 

Hvem i all verden ville orket å bli sammen med en som allerede har barn, dersom du da resten av livet skal undermineres av alle barnets tanter og onkler hver gang de er på besøk i ditt eget hus?

[lillesmula]

Nå har jeg ikke lest den andre tråden, men jeg mener det kommer an på hvor lenge stemora har vært stemor, og hvordan kontakt tanta har med barna. Jeg er tante, og kommer alltid til å være tante. Jeg sier ifra hvis jeg ser noe jeg ikke liker. Og sånn burte det være.

 

Steforeldre burte være glad for at besteforeldre, tanter og onkler passer på, plutselig er forholdet over etter et barn til har kommet til verden. Og så ble stemora ekskona, og barnet til stemora har fått en stemor. Hvis dere skjønner hva jeg mener?

 

Barnets beste kommer alltid først!

[Gjest Antarctica]

Uten fremdeles å ha lest den opprinnelige tråden: det er jo bare tull at noen far har kjent et par måneder er noe som helt som slutter på -mor. Hun er en Ingen, et vedheng barna må akseptere og potensielt på sikt få et ok forhold til, men selvsagt har hun ingenting å si over dem - heller ikke i barnas hjem, om hun bor der er hun like mye av en utenforstående og burde selvsagt ikke bodd i det hele tatt, tidsperspektivet tatt i betraktning.

 

Det er jeg helt enig i, men ser likevel ikke at en tante skal noe som helst bestemmelsesrett over et barn.

Som tante vil jeg til enhver tid forbeholde meg retten til å si fra til enhver som behandler mine nieser og nevøer dårlig. Og jeg tar det heller direkte med den det gjelder, det hjelper lite om vedkommende kaller seg stemor. Jeg har vært i livet deres alltid og kommer alltid til å være det, uansett hva mine søsken puler på.

 

Men å si fra om dårlig behandling har da ingenting med blodsbånd eller bestemmelsesrett å gjøre, det bør man jo gjøre uansett hvilken tilknytning man har til barnet. Dersom en stemor kommer inn og ser en tante trakassere sne nieser og nevøer, skal da ikke vedkommende si fra fordi tanten har mer bestemmelsesrett?

 

Å si fra om stygge ting er en plikt uansett synes jeg, men bestemmelsesrett går for meg mer på ting som vanlig oppdragelse. Er det stemor eller tante som har siste ord i om det er lov å hoppe i sofaen i stemors hus? Er det tante eller stemor som har siste ord i om det er greit å kaste fra seg jakka på gulvet, eller gå inn med skitne sko?

Nå begynner jeg å kjenne at den opprinnelige tråden hadde vært grei å se.

 

Den handlet ikke om tøysefillefjollesmåting som hvor skoene skal stå i gangen el lign. Den såkalte stemora hadde flyttet inn i barnas og farens hus, slik jeg leste HI, og underminerte barnas forhold til biologisk mor, var invaderende og sjefete i sin omgang med barna, og hadde altså bare kjent dem et par måneder da hun begynte med dette. Noen av barna ble av tante kalt "babyene" uten utdyping, regner med det betyr små tvillinger på under året, eller en baby og en ettåring. Det er altså snakk om SVÆRT små barn som til dels har mistet kontakt med mor (det er et stort poeng at de skal bo mest hos far og stemor, syns stemor) og som tydelig vantrives.

 

Hvis jeg var tante ville det krenge seg i magen min over å se min bror tillate sånt. Det dreier seg ikke om et prinsippspørsmål om "hvem bestemmer hvor", men om hvor mye man kan bli i et barns liv på et halvt år. Svaret er som du sier, Sug Lut: ingen.

Om fem år: kanskje noen, hvis man jobber positivt. Hvis man driver på som den beskrevne damen, verre enn ingen.

[Gilette]

Nå har jeg ikke lest opprinnelses tråden, så jeg tar litt forbehold for det.

 

I utgangspunktet har ste-mor/fat forrang over onkel/tante (både bio og inngiftede)

Men som vi alle vet kommer vi mennesker i mange utformingen og ikke alle er gode omsorgspersoner og om barna har en omsorgsperson som ikke er riktig skrudd sammen så har en ett visst ansvar for å sørge for at barnet får det best mulig likevel.

Om en møter på ett barn som blir utsatt for psykologisk press i negativ forstand så bør en ta tak, uansett om en er bio eller ikke bio knyttet til barnet.

[Gjest sug lut]

Hvem i all verden ville orket å bli sammen med en som allerede har barn, dersom du da resten av livet skal undermineres av alle barnets tanter og onkler hver gang de er på besøk i ditt eget hus?

Men det er da likegyldig om ingen "orker å bli sammen med en som allerede har barn", dersom barna det gjelder har det bra og ikke blir brutt ned? Og hvis man ikke evner og makter å være tilstrekkelig ydmyk i situasjonen som inntrengervoksen skal vel ikke de som faktisk er barnas familie innrette seg etter det?

[nagini]

Hvem i all verden ville orket å bli sammen med en som allerede har barn, dersom du da resten av livet skal undermineres av alle barnets tanter og onkler hver gang de er på besøk i ditt eget hus?

Men det er da likegyldig om ingen "orker å bli sammen med en som allerede har barn", dersom barna det gjelder har det bra og ikke blir brutt ned? Og hvis man ikke evner og makter å være tilstrekkelig ydmyk i situasjonen som inntrengervoksen skal vel ikke de som faktisk er barnas familie innrette seg etter det?

 

Jammen herregud da, dette var et generelt spørsmål om hvem som i utgangspunktet har mest å si av stemor og tante. Tante som har blodsbånd, men ikke bor i huset, aldri har gjort og aldri kommer til å gjøre, eller stemor som skal bo sammen med barna til de flytter ut.

 

Hvorfor skal du dra inn paykopatiske kvinnfolk som bryter ned ungene og oppfører seg slik at de ikke har det bra? Da sier man i fra, enten man er tante, stemor eller hvem som helst.

 

Hvis det er tante som er den slemme som baksnakker mor og trykker ned ungene, synes du da stemor skal sitte pent og høre på uten å si noe, siden hun tross alt ikke har blodsbånd?

[Anonym bruker]

Hvem i all verden ville orket å bli sammen med en som allerede har barn, dersom du da resten av livet skal undermineres av alle barnets tanter og onkler hver gang de er på besøk i ditt eget hus?

Men det er da likegyldig om ingen "orker å bli sammen med en som allerede har barn", dersom barna det gjelder har det bra og ikke blir brutt ned? Og hvis man ikke evner og makter å være tilstrekkelig ydmyk i situasjonen som inntrengervoksen skal vel ikke de som faktisk er barnas familie innrette seg etter det?

 

Problemet er at HI i denne tråden synes å mene at en tante alltid har forrang foran stemor/stefar, uansett. På grunn av blodsbånd. Vel, jeg hadde ikke latt tante til mine eventuelle stebarn styre livet mitt og livet til barna mens de er i mitt hus, bare fordi hun hadde andre oppfatninger om ting og tang eller ikke likte meg generelt, FORUTSATT at barna hadde det bra. Plikt til å si fra/melde fra om forhold som ikke funker når det gjelder barneoppdragelse/barnas ve og vel har på annen side ingenting med blodsbånd å gjøre. Det er en generell plikt alle har. Hadde jeg sett at en nabounge ikke hadde det bra grunnet foreldres eller steforeldres omsorgssvikt, så hadde jeg sagt ifra, selv om jeg ikke er i slekt med disse barna. Å skrive om at "blod er tykkere enn vann" og at "tante alltid skal være der, mens stemor kan byttes ut" blir for dumt. Man kan like gjerne kutte ut en tante hvis kontakten blir for belastende for familien. Jeg har ikke kontakt med min biologiske tante fordi hun rett og slett oppførte seg for jævlig mens jeg vokste opp, derfor valgte mine foreldre å kutte all kontakt med henne. På samme måte har ikke mine barn kontakt med sin farmor og sine halvsøsken, fordi eneste de opplever via kontakt med dem er skuffelser og det å se andre rakke ned på mora.

 

Anonym poster: 9f106f03e0ff6c52b366cd4523fc7d83

[Anonym bruker]

Merkelig problemstilling. Hverken tante eller stemor har noe mer autoritet over barna enn far velger å gi dem.

 

Anonym poster: f852fe6b8f5c6c3ee60aaa739a6dc7d3