Intressanht spørsmål...tante vs stemor

[Gjest Antarctica]

Hadde hørt mer på tante enn stemor. Stemor er ikke familie, men tante er. Har selv hatt en stefar i 11 år. Koselig fyr, men han fikk da ikke bestemme over meg hjemme. Han blir da ikke min "far" selv om min mor gifter seg med han. Familie er blodsbånd!

 

Anonym poster: 4957524445f9d195242018ff09fcbd03

 

 

 

hva med lærere? ansatte i barnehagen? de er ikke blodsbånd heller, men det er ganske viktig at man respekterer deres autoritet...

 

steforeldre bor i huset og er med på å fastsette reglene som skal gjelde i huset. dermed er de også med på å håndheve disse reglene.

 

blodsbånd har lite med det å gjøre (med mindre man er en trassig tenåring som er i opprør mot det meste...)

 

Anonym poster: 7082f9966ddf52e8a9deb1a49532ad49

 

Enhver fornuftig lærer el lign sørger for å BYGGE tillit først, før man forlanger noe, krever lydighet el lign. Noen måneder i et hjem er ikke nok til å bli en autoritet eller en omsorgsperson. Ting tar tid!

[Anonym bruker]

 

 

Når "riktig" tjenestevei er nyttesløst, og man ikke vil/ser grunner til å koble inn barnevern, mener jeg man mangler ryggrad om man ikke evner å ta problemet opp med personen det gjelder, i dette tilfellet stemor. Du vet, det er mulig å ta opp et problem uten å starte tredje verdenskrig

 

Anonym poster: 7a26b7f14d2d0640e8c28dc03b9aaf58

 

gidder ikke å la postene bli så utrolig lange, så snippa bare ut siste innlegget.

 

mener fortsatt at oppdragelse er foreldres hovedansvar først, steforeldre i annen og tanter langt ut i rekka. hvis far er så håpløs at det er nytteløst å snakke med ham, så hadde jeg faktisk sett grunn til å kontakte barnevernet. høres ut som om han kunne hatt godt nytte av veiledning og rådgivning....

 

hvordan hadde tanten reagert hvis stemor hadde brast inn i hennes hjem og begynt å ta opp problemer som stemor ser i tante sin måte å oppdra sine barn på?

 

her MÅ far ta ansvar. enkelt og greit.

 

Anonym poster: 7082f9966ddf52e8a9deb1a49532ad49

[nagini]

Jeg leste også den opprinnelige tråden, og i tillegg til at det virket veldig farget av at tante er venninne med biomor og derfor misliker stemor av prinsipp, så ser jeg ikke hva det har med saken å gjøre. En tante har i mine øyne null hun skulle ha sagt om barneoppdragelse. Ut over det skal man selvsagt si fra om man ser noe som er hårreisende ille, det gjør man enten man er tante, venninne eller tilfeldig fordipasserende. Ser ikke at det med å si fra om ting man reagerer på har noe med blodsbånd å gjøre? En tante sier i fra om stemor gjør noe galt, en tante sier også fra om biologisk mor gjør noe feil, en perifer venninne sier i fra om biomor gjør noe feil, etc.

 

Så svaret er, stemor har mer hun skulle ha sagt enn tante, men tante har lov å si fra om ting som er riv ruskende galt, akkurat som alle andre mennesker.

[Anonym bruker]

Hadde hørt mer på tante enn stemor. Stemor er ikke familie, men tante er. Har selv hatt en stefar i 11 år. Koselig fyr, men han fikk da ikke bestemme over meg hjemme. Han blir da ikke min "far" selv om min mor gifter seg med han. Familie er blodsbånd!

 

Anonym poster: 4957524445f9d195242018ff09fcbd03

 

 

 

hva med lærere? ansatte i barnehagen? de er ikke blodsbånd heller, men det er ganske viktig at man respekterer deres autoritet...

 

steforeldre bor i huset og er med på å fastsette reglene som skal gjelde i huset. dermed er de også med på å håndheve disse reglene.

 

blodsbånd har lite med det å gjøre (med mindre man er en trassig tenåring som er i opprør mot det meste...)

 

Anonym poster: 7082f9966ddf52e8a9deb1a49532ad49

 

Enhver fornuftig lærer el lign sørger for å BYGGE tillit først, før man forlanger noe, krever lydighet el lign. Noen måneder i et hjem er ikke nok til å bli en autoritet eller en omsorgsperson. Ting tar tid!

 

jeg er helt enig, men blodsbånd har jo ikke noe med det å gjøre?

 

Anonym poster: 7082f9966ddf52e8a9deb1a49532ad49

[Anonym bruker]

Hadde hørt mer på tante enn stemor. Stemor er ikke familie, men tante er. Har selv hatt en stefar i 11 år. Koselig fyr, men han fikk da ikke bestemme over meg hjemme. Han blir da ikke min "far" selv om min mor gifter seg med han. Familie er blodsbånd!

 

Anonym poster: 4957524445f9d195242018ff09fcbd03

 

hva med lærere? ansatte i barnehagen? de er ikke blodsbånd heller, men det er ganske viktig at man respekterer deres autoritet...

 

steforeldre bor i huset og er med på å fastsette reglene som skal gjelde i huset. dermed er de også med på å håndheve disse reglene.

 

blodsbånd har lite med det å gjøre (med mindre man er en trassig tenåring som er i opprør mot det meste...)

 

Anonym poster: 7082f9966ddf52e8a9deb1a49532ad49

 

Nå hadde dette ingen ting med lærer osv å gjøre vel? Må man virkelig skrive alt her inne for at ingen skal henge seg opp i det?

 

En tante er det en selvfølge å høre på. Samme med lærer ovs. En stemor/far er noe den ene foreldrene drar med seg inn i barnas liv uten at barna har noe å si. Noen er koselig andre ikke. Hadde barnet fått bestemt at du er min nye stemor så greit, men så lenge de ikke har noe å si så er tante den som burde gå foran stemor.

 

Anonym poster: 4957524445f9d195242018ff09fcbd03

[Gjest Antarctica]

Stemor kan da ikke gå foran et ekte familiemedlem hvis hun knapt kjenner barna. Stikk fingern i jorda, da, man blir ikke automatisk godt kjent med et barn fordi man flytta inn en uke i forveien og kaller seg stemor.

Endret 18. mars 2013 av Pashla

[Kyllingbein]

Stemor har mest å si i de fleste tilfeller. Og jo, hun et familie. Jeg og mannen er også familie, deler intet blod vi heller.

[Anonym bruker]

Stemor har selvsagt mest hun skal ha sagt. Hun er jo barnet nærmeste familie. Min mann er for eksempel en viktigere person for varnet mitt enn hans bioligiske far (som er uansvarlug og uengasjert). min mannhar alktid vært der for min sønn og vil alltid være der for han.

 

Anonym poster: 98536b5a9716b096b44e24cf6565a3af

[Anonym bruker]

Når "riktig" tjenestevei er nyttesløst, og man ikke vil/ser grunner til å koble inn barnevern, mener jeg man mangler ryggrad om man ikke evner å ta problemet opp med personen det gjelder, i dette tilfellet stemor. Du vet, det er mulig å ta opp et problem uten å starte tredje verdenskrig

 

Anonym poster: 7a26b7f14d2d0640e8c28dc03b9aaf58

 

gidder ikke å la postene bli så utrolig lange, så snippa bare ut siste innlegget.

 

mener fortsatt at oppdragelse er foreldres hovedansvar først, steforeldre i annen og tanter langt ut i rekka. hvis far er så håpløs at det er nytteløst å snakke med ham, så hadde jeg faktisk sett grunn til å kontakte barnevernet. høres ut som om han kunne hatt godt nytte av veiledning og rådgivning....

 

hvordan hadde tanten reagert hvis stemor hadde brast inn i hennes hjem og begynt å ta opp problemer som stemor ser i tante sin måte å oppdra sine barn på?

 

her MÅ far ta ansvar. enkelt og greit.

 

Anonym poster: 7082f9966ddf52e8a9deb1a49532ad49

 

Jeg er enig med deg at det er fordelaktig om det er far som bringer dette på banen. Men jeg er uenig med deg at man ikke skal kunne gripe inn og ta for seg personen det gjelder, når man ser tendenser til svikt av barna. Om stemor mener det er alvorlige ting som skjer hos tante, så kan hun vel ta dette opp hun også da?

 

Det er ganske alvorlige ting som kommer frem i den andre tråde, og som jeg reagerer kraftig på. Jeg mener man ALDRI skal snakke stygt om barnas foreldre foran dem, uansett hvilken relasjon man har til barna. Jeg mener også det er ganske alvorlig å herse rundt på små barn og skape antipati til en av foreldrene.

 

Det er meget mulig at barnemor og tante er gode venninner, jeg velger å forholde meg til det som kommer frem i tråden, og ikke spekulere på hva som ligger bak.

 

Anonym poster: 7a26b7f14d2d0640e8c28dc03b9aaf58

[Gjest Antarctica]

Stemor har selvsagt mest hun skal ha sagt. Hun er jo barnet nærmeste familie. Min mann er for eksempel en viktigere person for varnet mitt enn hans bioligiske far (som er uansvarlug og uengasjert). min mannhar alktid vært der for min sønn og vil alltid være der for han.

 

Anonym poster: 98536b5a9716b096b44e24cf6565a3af

 

Den aktuelle damen hadde IKKE alltid vært der, så mye var sikkert.

[Anonym bruker]

Når "riktig" tjenestevei er nyttesløst, og man ikke vil/ser grunner til å koble inn barnevern, mener jeg man mangler ryggrad om man ikke evner å ta problemet opp med personen det gjelder, i dette tilfellet stemor. Du vet, det er mulig å ta opp et problem uten å starte tredje verdenskrig

 

Anonym poster: 7a26b7f14d2d0640e8c28dc03b9aaf58

 

gidder ikke å la postene bli så utrolig lange, så snippa bare ut siste innlegget.

 

mener fortsatt at oppdragelse er foreldres hovedansvar først, steforeldre i annen og tanter langt ut i rekka. hvis far er så håpløs at det er nytteløst å snakke med ham, så hadde jeg faktisk sett grunn til å kontakte barnevernet. høres ut som om han kunne hatt godt nytte av veiledning og rådgivning....

 

hvordan hadde tanten reagert hvis stemor hadde brast inn i hennes hjem og begynt å ta opp problemer som stemor ser i tante sin måte å oppdra sine barn på?

 

her MÅ far ta ansvar. enkelt og greit.

 

Anonym poster: 7082f9966ddf52e8a9deb1a49532ad49

 

Jeg er enig med deg at det er fordelaktig om det er far som bringer dette på banen. Men jeg er uenig med deg at man ikke skal kunne gripe inn og ta for seg personen det gjelder, når man ser tendenser til svikt av barna. Om stemor mener det er alvorlige ting som skjer hos tante, så kan hun vel ta dette opp hun også da?

 

Det er ganske alvorlige ting som kommer frem i den andre tråde, og som jeg reagerer kraftig på. Jeg mener man ALDRI skal snakke stygt om barnas foreldre foran dem, uansett hvilken relasjon man har til barna. Jeg mener også det er ganske alvorlig å herse rundt på små barn og skape antipati til en av foreldrene.

 

Det er meget mulig at barnemor og tante er gode venninner, jeg velger å forholde meg til det som kommer frem i tråden, og ikke spekulere på hva som ligger bak.

 

Anonym poster: 7a26b7f14d2d0640e8c28dc03b9aaf58

 

jeg er helt enig i at tingene du beskriver er feil og ikke bør forekomme... bare veldig bestemt på at tante ikke bør stikke nesa si inn der nesa hennes ikke hører hjemme. tante bør forholde seg til sin familie (som i sin bror) og kommer hun ikke noen vei så har hun sagt sitt i den saken.

 

det er faktisk hennes bror som bestemmer hvordan barna skal oppdras, ikke tante. hvis han har valgt denne kvinnen som stemor, så var det hans avgjørelse. hvis han lar denne kvinnen ta avgjørelser ang barneoppdragelse så er det hans avgjørelse (og hans "feil") den eneste som kan "bestemme" hva stemor kan og ikke kan gjøre og si i forhold til barna er faktisk barnefar... (når barnevernet ikke skal involveres)

 

Anonym poster: 7082f9966ddf52e8a9deb1a49532ad49

[nagini]

 

Nå hadde dette ingen ting med lærer osv å gjøre vel? Må man virkelig skrive alt her inne for at ingen skal henge seg opp i det?

 

En tante er det en selvfølge å høre på. Samme med lærer ovs. En stemor/far er noe den ene foreldrene drar med seg inn i barnas liv uten at barna har noe å si. Noen er koselig andre ikke. Hadde barnet fått bestemt at du er min nye stemor så greit, men så lenge de ikke har noe å si så er tante den som burde gå foran stemor.

 

Anonym poster: 4957524445f9d195242018ff09fcbd03

 

Har barna noe å si om hvem som skal være tante eller lærer da?

[Anonym bruker]

Jeg mener bestemt at om flere hadde "stukket nesa si" der den ikke hører hjemme hadde mange barn hatt en bedre hverdag. Det er så ufattelig mange barn som lever i uverdige forhold fordi deres foreldre ikke evner å tenke utover seg selv og sin egen lykke! Så jo, tante har absolutt både rett og plikt mener jeg til å adressere dette problemet!

 

Anonym poster: 7a26b7f14d2d0640e8c28dc03b9aaf58

[Anonym bruker]

Stemor kan da ikke gå foran et ekte familiemedlem hvis hun knapt kjenner barna. Stikk fingern i jorda, da, man blir ikke automatisk godt kjent med et barn fordi man flytta inn en uke i forveien og kaller seg stemor.

 

For å si det slik, hvis man har kjøpt eget hus, og mannens SØSTER skal bestemme i dette huset, så kan søsteren like gjerne betale lån og forsikring på huset? Ingen godtar vel at andre bestemmer over hode på dem i deres eget hus.

 

Og nei, jeg er ikke stemor.

 

Anonym poster: 9f106f03e0ff6c52b366cd4523fc7d83

[Anonym bruker]

Nå hadde dette ingen ting med lærer osv å gjøre vel? Må man virkelig skrive alt her inne for at ingen skal henge seg opp i det?

 

En tante er det en selvfølge å høre på. Samme med lærer ovs. En stemor/far er noe den ene foreldrene drar med seg inn i barnas liv uten at barna har noe å si. Noen er koselig andre ikke. Hadde barnet fått bestemt at du er min nye stemor så greit, men så lenge de ikke har noe å si så er tante den som burde gå foran stemor.

 

Anonym poster: 4957524445f9d195242018ff09fcbd03

 

Har barna noe å si om hvem som skal være tante eller lærer da?

 

Signerer. Barna bestemmer ikke hvem som er lærer eller hvem som er i slekt med far.

 

Anonym poster: 9f106f03e0ff6c52b366cd4523fc7d83

[Gjest Antarctica]

Stemor kan da ikke gå foran et ekte familiemedlem hvis hun knapt kjenner barna. Stikk fingern i jorda, da, man blir ikke automatisk godt kjent med et barn fordi man flytta inn en uke i forveien og kaller seg stemor.

 

For å si det slik, hvis man har kjøpt eget hus, og mannens SØSTER skal bestemme i dette huset, så kan søsteren like gjerne betale lån og forsikring på huset? Ingen godtar vel at andre bestemmer over hode på dem i deres eget hus.

 

Og nei, jeg er ikke stemor.

 

Anonym poster: 9f106f03e0ff6c52b366cd4523fc7d83

 

 

 

Les tråden og svar på nytt.

[Anonym bruker]

Jeg mener bestemt at om flere hadde "stukket nesa si" der den ikke hører hjemme hadde mange barn hatt en bedre hverdag. Det er så ufattelig mange barn som lever i uverdige forhold fordi deres foreldre ikke evner å tenke utover seg selv og sin egen lykke! Så jo, tante har absolutt både rett og plikt mener jeg til å adressere dette problemet!

 

Anonym poster: 7a26b7f14d2d0640e8c28dc03b9aaf58

 

og jeg mener bestemt at dersom tante hadde stukket nesa der den BURDE være (i barnefarens avgjørelser ang avgjørelser rundt barneoppdragelsen i SITT hus med SINE barn) så vil hun komme mye lengre enn ved å angripe stemor.

 

jeg er ikke stemor, og har ingen ste foreldre involvert på noen måte, men om jeg hadde hatt en ny mann som ble stefar til mine barn, så ville jeg ønsket at han skulle respekteres både av mine barn og min familie. OG jeg ville veiledet ham i hvilken atferd jeg ønsker rundt mine barn.

 

dersom min familie hadde problemer med ham i forhold til mine barn, så ønsker jeg at de skal komme til meg med dem. ikke blande seg inn og skape eventuelle problemer for oss eller barna.

 

Anonym poster: 7082f9966ddf52e8a9deb1a49532ad49

[Anonym bruker]

Jeg leste også den opprinnelige tråden, og i tillegg til at det virket veldig farget av at tante er venninne med biomor og derfor misliker stemor av prinsipp, så ser jeg ikke hva det har med saken å gjøre. En tante har i mine øyne null hun skulle ha sagt om barneoppdragelse. Ut over det skal man selvsagt si fra om man ser noe som er hårreisende ille, det gjør man enten man er tante, venninne eller tilfeldig fordipasserende. Ser ikke at det med å si fra om ting man reagerer på har noe med blodsbånd å gjøre? En tante sier i fra om stemor gjør noe galt, en tante sier også fra om biologisk mor gjør noe feil, en perifer venninne sier i fra om biomor gjør noe feil, etc.

 

Så svaret er, stemor har mer hun skulle ha sagt enn tante, men tante har lov å si fra om ting som er riv ruskende galt, akkurat som alle andre mennesker.

Da må jeg bare si at da lyser det noe du ser som ikke jeg vet, jeg er ikke vennine med biologiske mor i det hele tatt.

 

Grunnen til at jeg opprettet tråden er fordi jeg reagerer på oppførselen til stemor, hun tok over etter 2 måneder sammen med min bror. Det er ikke greit. Barna gikk fra å være 4 lykkelige unger til innesluttet og lavmælte på de to månedene og er fremdeles slik. Jeg ser jo hva slags innvirkning stemor har på ungene. Hi i den andre tråden.

 

Anonym poster: 0a81f6bd583a56b1dcede11e22a63236

[Gjest Antarctica]

Din bekymring deles av flere.

[Anonym bruker]

Bare slik at det er sagt klart. Jeg har absolutt ikke angrepet stemor eller noen andre. Jeg har så langt holdt munn. Jeg ville tenke igjennom hvordan jeg evt skal ta det opp på en ordentlig måte i stede for å handle på impuls.

 

Anonym poster: 0a81f6bd583a56b1dcede11e22a63236

[Anonym bruker]

Din bekymring deles av flere.

 

så ta bekymringen videre til noen som kan hjelpe barna... barnevernet vil kunne gi masse rådgivning rundt det å introdusere en steforelder, håndheving av regler og forholdet mellom far, barn og stemor.

 

at barn endrer personlighet er ett alvorlig tegn som ikke bør taes lett på, hverken av mor, tante eller far, men vær litt mer voksne enn den gjennomsnittlige Dr. Phil deltaker og sett barna i fokus, i steden for å ha som mål å skyve stemor bort.

 

Anonym poster: 7082f9966ddf52e8a9deb1a49532ad49

[Gjest Antarctica]

Ja, for DET var jo målet?

 

Kjenner jeg syns dette blirmoverfladisk. Damen er bekymra for fire små barn, og får høre at "stemor er deres nærmeste familie" fordi faren deres er forelska i henne og har vært det i 2 mnd. Nei, hun er ikke deres nærmeste familie, en vakker dag vil hun muligens bli det, men det nytter ikke å baksnakke mor deres da!

 

Jeg er også stemor, og selv etter nesten 4 år er det jeg som må være litt fintfølende. Barna skal ikke moses inn i min form. De hadde et liv før jeg ble kjent med faren deres. De valgte ikke meg. Han valgte.

[Anonym bruker]

jeg sier ikke at tante ikke skal gjøre noe, bare at hun må gå riktig vei for å få noen effekt utav sin bekymring.

 

hvis bekymringen er reell, vil barnevernet ha mye mer tyngde og resurser enn tante, og dersom målet er å hjelpe barna, så må jo det være det beste?

 

Anonym poster: 7082f9966ddf52e8a9deb1a49532ad49

[Gjest sug lut]

Uten fremdeles å ha lest den opprinnelige tråden: det er jo bare tull at noen far har kjent et par måneder er noe som helt som slutter på -mor. Hun er en Ingen, et vedheng barna må akseptere og potensielt på sikt få et ok forhold til, men selvsagt har hun ingenting å si over dem - heller ikke i barnas hjem, om hun bor der er hun like mye av en utenforstående og burde selvsagt ikke bodd i det hele tatt, tidsperspektivet tatt i betraktning.

[nagini]

Uten fremdeles å ha lest den opprinnelige tråden: det er jo bare tull at noen far har kjent et par måneder er noe som helt som slutter på -mor. Hun er en Ingen, et vedheng barna må akseptere og potensielt på sikt få et ok forhold til, men selvsagt har hun ingenting å si over dem - heller ikke i barnas hjem, om hun bor der er hun like mye av en utenforstående og burde selvsagt ikke bodd i det hele tatt, tidsperspektivet tatt i betraktning.

 

Det er jeg helt enig i, men ser likevel ikke at en tante skal noe som helst bestemmelsesrett over et barn.