Dere som har "for lite melk"...

[Anonym bruker]

På`n igjen:

 

For det første, til alle dere som sier dere hadde så lite melk fordi dere så at det nesten ikke kom noe melk når dere pumpet dere: Dette er UBRUKELIG som mål på hvor mye melk man har! Pumping oppleves ofte som ubehagelig og unaturlig, og veldig mange sliter med å få produsert nok oxytocin til å få melka til å "slippe taket". Dermed tømmes ikke brystet, og prolaktin-dannelsen stimuleres ikke. Og det er nettopp hormonene prolaktin og oxytocin som stimulerer til økt melkeproduksjon. Det vil si at man kan forsøke å pumpe seg i timesvis (eller forsøke å amme) uten at det har noen særlig effekt dersom man ikke klarer å slappe av nok til å produsere oxytocin og få melken til å slippe. Her kan nesespray hjelpe, men effekten er kortvarig hvis ikke kroppen selv tar over etterpå. Som regel suger barnet bedre, og tømmer brystet mange ganger mer effektivt enn en pumpe. Selv naturlige storprodusenter som ammer uten problemer kan slite kraftig med å pumpe seg!

 

For det andre: Amming/pumping hver 3. time er IKKE en økedag! For mange babyer er dette et helt normalt spisemønster, og ikke tilstrekkelig for å øke produksjonen. Man bør også holde på i minst 10 min pr bryst før man gir seg. 15 min pr bryst er ofte normalt. (og dette er altså tiden man kjenner at melken "slipper". Tiden man sliter før dette skjer regnes ikke). For småprodusenter eller mødre med veldig sultne barn er altså en økedag amming/pumping i minst 30 min totalt minst annenhver time -dvs 1, 5 time mellom hvert måltid, døgnet rundt! Og gjerne 2-3 økedager i strekk! Økedager kan også komme med bare en ukes tid i mellom i de verste vekstperiodene.

 

Hvor mange av dere som hadde for lite melk har virkelig prøvd slike økedager?

 

Anonym poster: 5c4e283641229f6fbb9639b658a45b62

 

Enig med denne, hører mange som sier at "herregud, ungen vil jo ha mat hver tredje time!" Akkurat som det er unormalt...? Vet ikke alle at alt man skal gjøre de første ukene og månedene er å amme, amme og atter amme? Det er ikke meningen at man nødvendigvis skal ha tid til så mye annet, cafebesøk og shopping kan man gjøre senere. Det er en stor jobb å amme, tror mange undervurderer den og tror at babytiden BARE skal være kos for mor hele tiden. Det handler faktisk om å gi ungen den beste starten. Syns mange er for late i dag, alt handler om komfort. Og de som virkelig HAR prøvd, vet jo det selv og trenger ikke å ta seg nær av dette, det er ikke dere det gjelder.

 

Anonym poster: 1676854a1befe0719b99ca7c16a42b69

[Anonym bruker]

Amming er jævlig hardt arbeid. Mine tre gutter fikk alle pupp annenhver time døgnet rundt de tre første mnd. Jeg hadde mye melk, det var ikke det stod på, men de var også sultne, svære babyer, som alle la på seg 2 kg de første seks ukene. Mitt melkemaskineri er utrolig sensitivt. Jeg tåler ikke bli kald på hendene, air condition eller om jeg bare får litt trekk på brystene F.eks, da er det betennelse med en gang. Har hatt sopp, betennelser, babyen har gulpet blod, jeg har grått mine modige tårer. For å fø opp de sultne barna mine måtte jeg ellers spise og drikke som en middels svær elefant.

 

Jeg ammet i 9, 8 og 12 mnd (siste var vanskelig å gå til å spise mat). Jeg likte det aldri og syns det er utrolig godt å vite at jeg ikke trenger å gjøre det igjen. Jeg ammet fordi jeg følte på ammepresset, og i gode perioder (da ammingen gikk forholdsvis greit) fordi jeg var for lat til å styre med flasker. Siden jeg hadde så mye melk følte jeg vel også en slags forpliktelse - det var jo meningen at jeg skulle amme, på en måte.

 

Jeg pinte meg gjennom det fordi jeg er sta og hadde krefter til det. Har full forståelse for at ikke alle er som meg. En god venninne av meg hadde ikke nok melk. Hun hadde ikke nok melk! Sånn er det bare og jeg har aldri stilt spørsmålstegn ved det eller sett ned på henne av den grunn. Hun er sånn som meg, en som ikke gir opp, men barnet hennes ble til slutt innlagt på sykehus fordi det var underernært. Det var ikke fordi hun ikke prøvde hardt nok, men fordi det ikke var mer å hente hos henne.

 

Jeg kjenner også en som ikke hadde næring i melken. Hun ammet og pumpet og hadde masse melk, men barnet gikk ned i vekt og var ulykkelig.

 

Klart det er nedtur for de som ikke får det til. Jeg har også kjent på den, selv om det selvsagt ikke kan sammenlignes med de som vurkelug strever. Jeg strevde mest med nr2, men hadde jo selvsagt bestemt meg for å prøve å holde ut det obligatoriske året. Etter nesten 8 mnd og Gud vet hvor mange runder med betennelse og sopp, bad legen meg om å slutte. Følte meg mislykket da, virker latterlig nå for ungen var jo 8 mnd (!), men der og da var det ille nok.

 

Jeg skjønner ikke at folk orker å bruke energi på om andre ammer eller ikke. Noen har mye melk, noen akkurat passe, noen har lite, noen ingenting. Noen har barn som suger bra, andre ikke. Noen har en kropp som påvirkes veldig av amming, andre føler ikke det koster dem en kalori å amme i årevis. Noen har ingenting i mot å strekke seg det lille ekstra for å få det til, andre ikke. So what? Så lenge alle gjør det som passer for seg og barnet må vel det være bra nok?

 

Anonym poster: 09e8697e959ace36fe643ddb8570d316

[HeltLykkelig ♥♥]

Jeg ammet døgnet rundt i 4 måneder, pumpet og pumpet og pumpet, kokte utstyr, ammet og pumpet. Spiste det man skulle spise, drakk så mye jeg klarte, hvilte det jeg kunne mellom amming og pumping, og følte meg som verdens mest mislykka kvinne, som ikke kunne mate sitt eget barn engang. Babyen gråt, og var selvsagt ikke mett, sykehus og helsestasjon mente jeg skulle gi MME, og jeg ville på død og liv få opp produksjonen min ved ikke å gi dette. Var på helsestasjonen og veide hver dag en periode, etter påtrykk fra HS, og fikk med meg vekt hjem for å veie før og etter amming. Resultatet var klart; ungen fikk ikke i seg nok melk. Så babyen hadde det ikke så bra som den kunne, jeg hadde det forferdelig og alt dette endte når jeg til slutt ga opp jakten på å være kvinne med stor K. sluttet å amme, melka var helt borte etter to små dager, babyen tok i mot MME uten problem, og alle fikk det så mye bedre. Så hva du måtte mene og tenke om mødre som "ikke gidder", bryr meg midt i ræva. Har du ikke vært der, kjent på fortvilelsen, fått "gode råd" fra fjern og nær, kjent de skulende øynene fra bedrevitere og kjøpt MME på butikken med skamroser i kinnene, har du ingenting du skulle sagt.

 

Åååå! I love u :* akkurat slik er det.. Slik hadde jeg det sist. Det er veø med dette som med bekkenløsning, sykedager, støtte fra nav og alt annet som diskuteres her inne. Jada, Hi, det finnes helt sikkert noen som tar det "lette løsningen", men det finnes alltid noen.. Men hvorfor sette alle i bås ?

 

Pleier ikke å la meg provosere av slike innlegg, men nå sitter jeg og pumper as we speak, full i hormoner på Neo avdelingen. Fikk en gutt på torsdagskvelden som trenger litt starthjelp og kjenner at det finnes større verdensproblemer enn å bry seg om hvorfor andre ikke ammer. Mind your own business Hi