Dere som har "for lite melk"...

[Elsker livet]

Jeg tror nok det er noe i det du sier HI. Jeg har hatt mange venninner som har påstått at de har for lite melk, eller at det ikke er nok næring i melken. I følge både lege, jordmor og ammehjelpen dreier dette seg om svært sjeldne unntakstilfeller. Så det gjelder nok for noen, men langt i fra så mange som skylder på det.

Blir litt som at jeg kjenner besynderlig mange som har blitt gravide på p-piller, mens dette i teorien også skal dreie seg om svært få så sant de er tatt riktig.

Men, jeg skjønner at noen skylder på dette, med det anmepresset som er i dag. Eller kanskje det føles bedre å "gi opp" hvis man har en "gyldig grunn"?

 

http://ammehjelpen.n...kel/7/Lite-melk

 

Å si at det finnes noen årsaker, men at det er svært sjelden er propaganda. PCOS er en veldig vanlig hormonforstyrrelse, og det er slett ikke uvanlig at de opplever problemer med melkeproduksjonen til tross for at de gjør alt de kan for å øke den.

[*Smiley*]

Lurer litt på det der jeg også. Er enig med mange her om at man ikke skal amme for enhver pris, men så er vi jo så heldige å ha mme dersom man ikke får det til. Men hva med før man hadde mme? Syns liksom det er litt rart dersom naturen er sånn at noen ikke har nok melk til babyen sin... andre dyr klarer seg jo... Eller?

 

Ikke halshugg meg nå, for ser slett ikke ned på de som gir opp, hadde store problemer selv og var akkurat på nippet til å gi opp da det plutselig løsnet...

 

Anonym poster: 6bf92d3132b65f884a78e09a50b43484

 

Det har da alltid fantes kvinner med lite melk.Da hadde man gjerne en annen kvinne som ammet barnet . Eller de fikk ku / geitemelk osv. Syns det er leit at jeg aldri kunne få nok melk og man føler seg ganske mislykka når man ikke kan fø sitt eget barn. Men før jeg fikk barn tenkte jeg det samme.Trodde alle hadde nok melk og det var bare å amme på. Møtte meg selv i døra gitt;(

[Anonym bruker]

Jada, som sagt, har vært det selv og slet skikkelig, og heldigvis løsna det plutselig. Jeg tror ingenting, bare lurer, det er jo egentlig rart at naturen er sånn, men godt mulig den er det - er jo mange andre ting som ikke helt gir mening

 

Anonym poster: 6bf92d3132b65f884a78e09a50b43484

[Anonym bruker]

Lurer litt på det der jeg også. Er enig med mange her om at man ikke skal amme for enhver pris, men så er vi jo så heldige å ha mme dersom man ikke får det til. Men hva med før man hadde mme? Syns liksom det er litt rart dersom naturen er sånn at noen ikke har nok melk til babyen sin... andre dyr klarer seg jo... Eller?

 

Ikke halshugg meg nå, for ser slett ikke ned på de som gir opp, hadde store problemer selv og var akkurat på nippet til å gi opp da det plutselig løsnet...

 

Anonym poster: 6bf92d3132b65f884a78e09a50b43484

 

Før så brukte de kumelk til de små. Både farmor og bestemor fikk det fra de var nyfødte.

 

Anonym poster: a89e28e6ce734fc9b71babfb44cd07f8

[*Teoline*]

Jeg tror det er veldig mange grunner til at noen har flaskebarn og jeg synd faktisk at å ikke 'gidde' er grunn god nok til å ikke amme!

 

Det er ikke til å stikke under en stol at det tar på å amme selv for oss som det går lett for, og om mor ikke trives med det blir spedbarnstiden mer kav enn kos.

 

Hva med å passe på seg selv og regne med at de aller fleste gjør det som passer dem best?

 

[Anonym bruker]

Før i tiden føde barn av underernæring når mamma ikke hadde melk selv. Det var vanlig og gå til nabokjerringer/slektninger og få matet spedbarn om man ikke hadde mat selv, og tigge om hun også kunne amme barnet man ikke hadde nok melk til selv.

 

Min bestemor og oldemor som fikk barn på slutten og starten av 1800 og 1900 og min bestemor op 1940 -1950 tallet, hadde begge for lite melk. De gav kumelk til sine barn. De var heldige og hadde den muligheten.

 

Så det er faktum at noen aldri får melk/får for lite,

 

Og mens min søter og de andre kvinnelige barnebarn av min bestemor har både solgt melk OG pumpet og kastet,- Fordi de produserte enormt mye, så fikk jeg aldri nok. Trodde virkelig ikke det skulle kunne være et problem,- for jeg visste ikke annet enn at vi var en familie med "Melkekuer":..SÅ var innstilit på amming og ikke minst ,- på den laaange og vonde prosessen disse har vært gjennom ved ammeslutt....

 

Og selv om "alle hadde hatt startvansker" som de sa, og kom med tips og råd, så pumpetjeg meg på det meste 100ml til sammen i begge pupper! da jeg målte med førstemann:.Andremann fikk jeg opp produksjonen til 120 ml på den "beste pumping( kontrollerte mengde melk nå og da for og se om produksjon økte. Derfor jeg vet dette)

 

Gidder ikke komme inn på hele historien hvordan veien fra brystbarn til kombibarn til MME barn gikk til. Den var tøffest for meg uansett..

 

 

 

 

Anonym poster: 68db2daba589b47155d87f6cd6f368a7

[Anonym bruker]

er det noe helsepersonell forteller dere, eller noe dere bare antar? Min "uformelle" forskning (barselgruppe, venner, bekjente etc) gir meg inntrykk av at det er vanvittig mange flaskebarn for tiden. At man ikke "gidder" å gi pupp "hele tiden" og sove dårlig på natta, og derfor gir flaske samt begynner tidlig med grøt. Trist utvikling!

 

Anonym poster: 13611b6dd7e815fee57ac25135f58623

 

Jeg regner med ammingen for deg gikk så og si knirkefritt, og at du ikke trengte anstrenge deg stort i forhold til den, siden du har så sterke meninger om dette? Amming er supert og lettvint når det fungerer, men vanvittig strevsomt når det ikke fungerer! Jeg synes ikke man skal uttale seg om ammeproblemer om man ikke har hatt det selv...

 

Dersom barnet suger og suger og suger og suger, nærmest døgnet rundt, mor føler seg "spist opp" og er ødelagt av søvnmangel- og likevel legger ikke barnet på seg. Ja, det skjedde med meg. Vi var nødt til å gi tillegg, og kombinerte amming og flaske en stund.

 

Nei, jeg drev ikke med pumping i det uendelige for å opprettholde eller øke produksjonen. Jeg kunne dessuten kombinert flaske og amming lenger enn 3 måneder. Men jeg orket ikke mer. Dobbeltmating (amming og flaske) tar mye tid, og ammingen blir slitsom når man ikke føler den monner noe for barnet. Jeg var lettet da jeg sluttet å amme, fikk mer overskudd, og koste meg mer med barnet. Det handlet ikke om å ikke gidde, men om ikke å orke mer. Barnet fikk morsmelk i tre måneder og det er mye bedre enn ingenting.

Historien gjentok seg med de to neste barna, så ja, jeg tror jeg har "dårlig" melk. Ingen helsepersonell har sagt det, men helsestasjonen har støttet meg i å gi tillegg.

 

Anonym poster: e9a24508728bb9e5cc49e1f02859d253

[LillaGorilla♥♥]

Som flere her sier, så var det flere som ikke hadde nok melk før i tiden også. Min far ble ammet av sin tante, fordi min farmor ikke hadde nok melk, for eksempel.

 

Selv er jeg en melkeku av de sjeldne, jeg produserer mer enn nok og jeg ser på ungen spruter melka omtrent ut. Førstemann her tok aldri puppen, men jeg fullpumpet (ene og alene fordi jeg er så lettmelket og har så mye melk, hadde jeg ikke vært det, hadde jeg aldri orka), og hadde på et tidspunkt 15liter i frysa.

 

Når noen av oss har så sykt mye melk, så er det vel ikke så rart at andre har lite melk?

[Ulver]

Ærlighet varer lengst.. Jeg ga opp etter 2 uker, tenkte dette gidder jeg ikke! Må jeg være utslitt og ungen konstant sulten?

 

Jeg skjemmes ikke av å gi barnet MME, dette er mitt valg og vi har det utrolig fint allemann! Skyt meg;)

[Anonym bruker]

Det er nok noen som gir opp tidligere enn andre. Jeg var sjuk med brystbetennelse (fikk abcess og ble operert) og var plaget i flere måneder, så jeg blir litt oppgitt når folk sier de prøvde i en hel uke før de gav opp. Ikke så mange av dem, og tror ikke de svarer på denne tråden uansett. Dette er ikke myntet på de som må slutte fordi barnet går ned i vekt, må ta medisiner o.l. Det finnes mange gode grunner for å gi mme.

 

Anonym poster: 642629ad33f4f3f0a70d09563f676d94

[Anonym bruker]

Min eldste ble forløst med hasteKS, og dette kan føre til for lite melk. For man lurer på en måte kroppen til mor, slik at ikke alt alltid fungerer som det skal. Her hadde jeg bare littegranne melk, og ungen ble aldri fornøyd, selv om jeg leide skikkelig pumpe og styrte på så godt jeg kunne. Det var bare ikke nok. Så da ungen var 6 uker gikk jeg over til flaske, for ungens skyld.

 

Min yngste ble født vaginalt, og ble fullammet i 6 måneder, og avsluttet ammingen selv da hun var 10 måneder. Da ville hun ikke mer selv, og det må man jo bare godta

 

Men så må jeg få si at flaskebarn klarer seg like godt som brystbarn. Jeg forstår ikke helt hvorfor enkelte er så opphengt i at amming absolutt er det eneste rette. For det er ikke det. Det viktigste er at barnet blir mett og vokser Det er bare enklere med puppen, det er min erfaring

 

Anonym poster: 1c1bc12cecc891a69287c01948e223e4

[Anonym bruker]

 

Og selv om "alle hadde hatt startvansker" som de sa, og kom med tips og råd, så pumpetjeg meg på det meste 100ml til sammen i begge pupper! da jeg målte med førstemann:.Andremann fikk jeg opp produksjonen til 120 ml på den "beste pumping( kontrollerte mengde melk nå og da for og se om produksjon økte. Derfor jeg vet dette)

 

Anonym poster: 68db2daba589b47155d87f6cd6f368a7

 

 

Er det lite altså, eller misforstår jeg hva du mener her? Jeg bare lurer, for jeg fikk som regel pumpet ut 80 ml til sammen, og da kjentes det HELT tomt og slapt ut etterpå selv om jeg hadde spreng da jeg startet. Likevel fullammet jeg i 5 mnd og barnet la på seg godt over gjennomsnittet.

 

Anonym poster: 29134316fcf17f4f31d4df43d666bd9f

[cecilies mamma]

Vår første kom 2 mnd for tidlig og var i tillegg veldig liten. Det resulterte at jeg ikke ammet henne ordentlig på over en mnd. Bodde på sykhuset, og der var det ekstrem ammepress. Måtte pumpe hele døgnet for å kunne gi jenta morsmelk. De trodde nok jeg ikke hadde nok melk. Det er ikke samme mengde melk som kommer når man pumper, som det en baby kan suge! Vi slet i flere mnd, m gikk til slutt. Var bestemt på at det skulle funke. Så neste 2 gutta var det ikke noe problem.

 

Men er av den oppfatning at man må da kunne ta sine egne valg!! Må vel ikke slite seg ut for at ungen skal få pupp. Blir vel folk av oss fleste;-)

 

bare nyskjerrig, ikke hi her

hvorfor din kom så tidlig og hvor stor?

fikk selv en nylig 2 mn for tidlig, så litt nyskjerrig på hvordan andre har hatt det!

 

jeg pumpet også, noe som resulterte i en enorm overproduksjon .. men etter vi kom hjem så har melka vert på jojo slanking føles det som det ene måltidet har jeg for mye mens til neste måltid knapt har noe som helst...

 

skal ikke være lett, og mener gennerelt at familien selv må få velge hvilken måte som passer best for de å mate sitt eget barn.. tror de fleste gjør det de mener er best for sine!

[Anonym bruker]

Jeg innbiller meg at keg produserte litt lite melk ettersom det kom maks en dl tilsammen på begge puppene når jeg pumpet (uten å ha ammet først).

 

Anonym poster: c68130416d3d4c4a5b7df245b576384e

[Anonym bruker]

Det finnes "ammer" i dyreverdenen også for dere som lurer på hvorfor det bare er vi som har for lite melk, så er ikke det tilfellet. Sikkert hørt om falsk drektighet hos hund f eks? Tispa får da samme symptomer etter "fødsel" og kan hjelpe til innad om det skulle behøves, eller at det skjer noe med den tispa som har valper.

 

Anonym poster: cbdf70370bc2d8b8e02615309ac4d090

[Februargullet2013]

Jeg ønsker veldig og Amme sønnen min,men har dessverre ikke nok selv,så han må få nan,ikke noe ønsker,men han må få nok mat,legger han til anhver time,så får han flaske hver 3 time,er dessverre mange som ikke kan velge selv,ikke alle som for tildelt nok melk,så synes det er virkelig teit og dømme noen !

[Anonym bruker]

Fy fader, drittkjerring som sier sånn. Du aner ikke hvor sårt det er å ikke kunne gi ungen sin melk!!!!!! Jeg kvidde meg for å ta med babyen ut blant folk mens han var under 6 mnd fordi jeg var redd nettopp slike som deg skulle komme med fordummer. Gråt bitre tårer hver eneste dag og var i ferd med å gå rett i kjelleren.

 

JA jeg hadde for lite melk medisinsk sett. Jeg gikk på oppfølging på ammepoliklinikken i nesten 2 mnd etter fødsel, fikk tablettkur og alt, men hadde aldri halvparten av det gutten trengte. Kan krysse av for alle kriterier for for lite melk, f.eks. at brystene mine ikke vokste en millimeter i graviditeten. Ikke ville han ta pupp heller, han var sugesvak pga medisinske årsaker, jeg har flate brystvorter, og fullpumping i kombinasjon med for lite melk i utgangspunktet funket dårlig. Etter 11 uker måtte jeg gi opp helt og gi mme. Følte jeg gav babyen min sement.

 

Drit og dra.

 

Anonym poster: f438369863224e0c120d56a325aae77d

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Jeg hadde ikke bare lite melk, men ikke noe melk i det hele tatt. Etter 5 dager på sykehuset med puppeklemming, draging, "amming", pumping og hele sirkuset så var jeg, jordmødrene, barnepleierne og babyen skjønt enige: Her var det null melk. Så da ble det flaske.

[Anonym bruker]

Lurer litt på det der jeg også. Er enig med mange her om at man ikke skal amme for enhver pris, men så er vi jo så heldige å ha mme dersom man ikke får det til. Men hva med før man hadde mme? Syns liksom det er litt rart dersom naturen er sånn at noen ikke har nok melk til babyen sin... andre dyr klarer seg jo... Eller?

 

Ikke halshugg meg nå, for ser slett ikke ned på de som gir opp, hadde store problemer selv og var akkurat på nippet til å gi opp da det plutselig løsnet...

 

Anonym poster: 6bf92d3132b65f884a78e09a50b43484

 

Min mormor og min oldemor var begge fødd opp på for lite melk, og var underernærte babyer. Mormor var såvidt overlevde (på 1930-tallet).

 

Pluss at i gamledager hadde man såkalte ammer som reiste rundt på gårdene og hjalp de som ikke kunne amme selv. Det er en grunn til at barnedødeligheten i Norge er omtrent på null og skyhøy i utviklingsland, der dør babyene når ikke mor har nok melk. Så ja, det går an.

 

Anonym poster: f438369863224e0c120d56a325aae77d

[Anonym bruker]

På`n igjen:

 

For det første, til alle dere som sier dere hadde så lite melk fordi dere så at det nesten ikke kom noe melk når dere pumpet dere: Dette er UBRUKELIG som mål på hvor mye melk man har! Pumping oppleves ofte som ubehagelig og unaturlig, og veldig mange sliter med å få produsert nok oxytocin til å få melka til å "slippe taket". Dermed tømmes ikke brystet, og prolaktin-dannelsen stimuleres ikke. Og det er nettopp hormonene prolaktin og oxytocin som stimulerer til økt melkeproduksjon. Det vil si at man kan forsøke å pumpe seg i timesvis (eller forsøke å amme) uten at det har noen særlig effekt dersom man ikke klarer å slappe av nok til å produsere oxytocin og få melken til å slippe. Her kan nesespray hjelpe, men effekten er kortvarig hvis ikke kroppen selv tar over etterpå. Som regel suger barnet bedre, og tømmer brystet mange ganger mer effektivt enn en pumpe. Selv naturlige storprodusenter som ammer uten problemer kan slite kraftig med å pumpe seg!

 

For det andre: Amming/pumping hver 3. time er IKKE en økedag! For mange babyer er dette et helt normalt spisemønster, og ikke tilstrekkelig for å øke produksjonen. Man bør også holde på i minst 10 min pr bryst før man gir seg. 15 min pr bryst er ofte normalt. (og dette er altså tiden man kjenner at melken "slipper". Tiden man sliter før dette skjer regnes ikke). For småprodusenter eller mødre med veldig sultne barn er altså en økedag amming/pumping i minst 30 min totalt minst annenhver time -dvs 1, 5 time mellom hvert måltid, døgnet rundt! Og gjerne 2-3 økedager i strekk! Økedager kan også komme med bare en ukes tid i mellom i de verste vekstperiodene.

 

Hvor mange av dere som hadde for lite melk har virkelig prøvd slike økedager?

 

Anonym poster: 5c4e283641229f6fbb9639b658a45b62

[Anonym bruker]

Mitt problem nå blir at jeg har 2 barn fra før å følge opp. Hvis jeg skal sitte og amme døgnet rundt, går de andre barna for lut og kaldt vann, ikke noe ønskesituasjon. Hvis valget vil stå mellom amming og ALLE mine barns velvære, så velger jeg enkelt bort amminga.

 

Hilsen ei som ammet begge barna jeg har fra før.

 

Anonym poster: f7078a95bc970cad51f20ecfd5f5481a

[Miamimom]

Jeg tror nok det er noe i det du sier HI. Jeg har hatt mange venninner som har påstått at de har for lite melk, eller at det ikke er nok næring i melken. I følge både lege, jordmor og ammehjelpen dreier dette seg om svært sjeldne unntakstilfeller. Så det gjelder nok for noen, men langt i fra så mange som skylder på det.

Blir litt som at jeg kjenner besynderlig mange som har blitt gravide på p-piller, mens dette i teorien også skal dreie seg om svært få så sant de er tatt riktig.

Men, jeg skjønner at noen skylder på dette, med det anmepresset som er i dag. Eller kanskje det føles bedre å "gi opp" hvis man har en "gyldig grunn"?

 

http://ammehjelpen.no/artikkel/7/Lite-melk

Enig. På min barselgruppe er jeg den eneste som ammer, og får beskjed om at jeg har valgt selv å ha en baby som er mye våken om nettene siden jeg er så "dum" som ammer. .jeg har møtt mange som ikke gidder ja. Og på barsel sa de at det var en myte at det ikke er næring i melka. Men - dette er en brannfakkel.

Jeg bryr meg ikke med hva andre gjør, men jeg vil ikke bli fortalt at jec lageruunødvendig jobb for meg selv med amming.

[Anonym bruker]

Jeg lurer fortsatt på om 100 ml for hver amming virkelig er lite... noen som vet?

 

Anonym poster: 29134316fcf17f4f31d4df43d666bd9f

[Anonym bruker]

Jeg har begynt med flaske på dagen og ammer på natta.. hun er 5 mnd.

Og det er fordi jeg har for lite melk.. hun får ikke ut nok og er ikke fornlyd ettrrpå.. i tillegg har hun ikke stor.. bare 6,5 kg så fikk beskjed av HS om å begynne med litt kveldsgrøt..

 

Men hva så om noen velger dette? Finn på noe annet enn å starte egne forskningsprosjekter.. hva andre gjør med sine barn har du ikke noe med!

 

Anonym poster: cf5b6c9a9300dea69c680aef386d2f5e

 

Vil ikke si at din unge er liten. Min unge er ni mnd og veier 6, 7 kg og er 65 cm, og er helt normal.

 

Anonym poster: 3b133a81467b3b2c11527c8403c852d7

 

Det der er helt umulig! Min på 7 mnd er 8,5 kg og 72 cm og ligger midt på streken på skjemaet, er altså helt gjennomsnittlig. Babyen din er undervektig!!

 

Anonym poster: d5ce2c1347395e7ae23a51c85b6fc3ad

[Gjest UndrendeUllteppe]

På`n igjen:

 

For det første, til alle dere som sier dere hadde så lite melk fordi dere så at det nesten ikke kom noe melk når dere pumpet dere: Dette er UBRUKELIG som mål på hvor mye melk man har! Pumping oppleves ofte som ubehagelig og unaturlig, og veldig mange sliter med å få produsert nok oxytocin til å få melka til å "slippe taket". Dermed tømmes ikke brystet, og prolaktin-dannelsen stimuleres ikke. Og det er nettopp hormonene prolaktin og oxytocin som stimulerer til økt melkeproduksjon. Det vil si at man kan forsøke å pumpe seg i timesvis (eller forsøke å amme) uten at det har noen særlig effekt dersom man ikke klarer å slappe av nok til å produsere oxytocin og få melken til å slippe. Her kan nesespray hjelpe, men effekten er kortvarig hvis ikke kroppen selv tar over etterpå. Som regel suger barnet bedre, og tømmer brystet mange ganger mer effektivt enn en pumpe. Selv naturlige storprodusenter som ammer uten problemer kan slite kraftig med å pumpe seg!

 

For det andre: Amming/pumping hver 3. time er IKKE en økedag! For mange babyer er dette et helt normalt spisemønster, og ikke tilstrekkelig for å øke produksjonen. Man bør også holde på i minst 10 min pr bryst før man gir seg. 15 min pr bryst er ofte normalt. (og dette er altså tiden man kjenner at melken "slipper". Tiden man sliter før dette skjer regnes ikke). For småprodusenter eller mødre med veldig sultne barn er altså en økedag amming/pumping i minst 30 min totalt minst annenhver time -dvs 1, 5 time mellom hvert måltid, døgnet rundt! Og gjerne 2-3 økedager i strekk! Økedager kan også komme med bare en ukes tid i mellom i de verste vekstperiodene.

 

Hvor mange av dere som hadde for lite melk har virkelig prøvd slike økedager?

 

Anonym poster: 5c4e283641229f6fbb9639b658a45b62

 

Jeg ammet langt oftere enn hver tredje time, ammet minimum en halvtime på hvert bryst, pumpet så i minst en halvtime for usle 20 ml (alt må jo prøves for å økte produksjonen sant), ga det jeg pumpet, satte utstyr på kok og startet ny runde amming omtrent en halvtime etter det. Et døgn satt jeg kun i senga og ammet, ammet og ammet. Sprayet som en gal med nesesprayen og forsøkte det jeg kunne å slappe av slik at ammingen skulle fungere. Men det sier seg selv at med en stakkars sulten unge som knapt la på seg, og bryst som bare ble slappere og slappere, og det eneste som slår i hodet ditt er «har jeg nok melk til neste måltid?», så er det faktisk ikke så enkelt! Og når man veier ungen før og etter amming, med vekt fra helsestasjonen, så ser man ganske lett om de har fått i seg noe særlig. Da nytter det ikke å skylde på at pumping er «unaturlig, og gir falskt resultat».

 

Jeg vet at jeg gjorde alt som sto i min makt, det eneste jeg ikke forsøkte var Afiprankuren, ettersom legen min nektet å skrive det ut for meg da han syntes forskningen på bivirkninger for barnet var for dårlig. Og jeg er så lei av dere som bare aldri gir dere, selvsagt måtte det være noe jeg gjorde feil, noe jeg ikke har forstått, noe som var uprøvd, det er klart det var min feil. Å sitte slik og slite med ammingen i måned etter måned gir i alle fall en ting; erfaring og kunnskap. Og jeg VET at jeg gjorde det jeg kunne.