Trenings Kari....( tv norge nå)

[Anonym bruker]

Synes hun sier mange sannheter. Veldig merkelig det er så mange syke fete mennesker her inne. Jeg kjenner en del fete mennesker i kretsen min og de kan ikke skylde på sykdom. De bøtter innpå og liker seg i sofaen - fakta f**.

 

 

 

Anonym poster: 1249e3803191a2b2ddf8711912805022

 

Tragisk nok er stoffskiftelidelser svært utbredt. Det er også fakta f- at svært mange av disse går uten diagnose, og bor i sofaen fordi de ikke har ork til noe annet.

Ond sirkel heter det.

 

Anonym poster: 8361922b5b78b50853c83f0c292121e2

 

Jeg har lavt stoffskifte OG må gå på steroider store deler av året (astma). Alle vet at steroider bidrar til vektøkning og ansamlinger av vann i kroppen. Jeg har dog aldri vært overvektig eller lubben, veier mellom 55 og 61 kilo og e 169 høy. Men skulle gjerne komme ned på 52-53. Gå tur med venner som den ene foreslår, ja, da må man ha venner, noe jeg ikke har. Å gå turer alene er pyton, særlig når man har tilbrakt mesteparten av barndommen alene og aldri hatt venner. Jeg brukte å trene friidrett 6 dager i uka før jeg fikk astma i voksen alder (graviditetsutløst), så jeg er ikke lat. Bare utslitt av stadige astmaanfall, jernmangel, i tillegg kan jeg ikke ta jerntilskudd, så må bare leve med det.

 

Så vet jeg om MANGE som har gått opp mange kilo på grunn av p-piller og andre p-preparater. Har gjort det selv, og kuttet ut pillene. Gikk ned i vekt ganske umiddelbart, og jeg hadde ingen endring i kostholdet.

 

Anonym poster: 0091ce166da58aba180f6081c84bdd23

[Bustetroll]

Er du, HI, klar over hvor vondt (psykisk) det er å være overvektig fordi du trøster deg selv med mat, eller ved sulting, hver gang livet ikke er bra? Hvordan det er å ha som bsrndomsminner å ha blitt mobbet? Hvordan ungdomsskoleårene var en evig kamp for at ingen skulle mobbe videre. Hvordan fødselsdepresjoner videre har utløst depresjon og sosial angst i voksen alder? Hvordan en hverdag som alenemor som prøver å holde ut i full jobb og samtidig prioritere barna, ikke lar seg kombinere med det å trene på helsestudio flere ganger i uka.

Det å vite veldig godt hva overvekt kan føre til, det å ikke få noe hjelp til å takle psykiske svingninger. Samtidig være fullt klar over hvorfor en er overvektig.

 

Hele livet er en ond sirkel der alle følelser synes gjennom et vanskelig forhold til mat.

 

Og hver gang jeg går ut døra tenker folk at jeg er lat! Tror du livet blir lettere av den grunn?

 

Jeg er ikke syk, jeg har ingen diagnose. Men fy for et helvete det er å være overvektig. Det er for enkelt å si: du er lat! Begynn å trene!

 

Anonym poster: 2d9c14feba7d66df39b3c12f92289a1e

 

men da må du gå til lege kjære deg. det hjelper ikke å grine her inne.. du kan jo begynne med å gå turer. desverre er det enest som hjelper riktig kosthold og trening. jeg mener at du er lat. jeg tviler ikke på at det er psykisk og fysisk trening. men DU må faktisk gjøre noe med det

 

Anonym poster: 36c9ce72fc1207f98329c0d6e8856ac3

 

Det er ikke så j*** enkelt å bare trene når en er alene med små unger uten noen til å hjelpe til. Dagene er fulle av jobb og unger.

 

Jeg sitter forresten ikke her inne å griner heller! Ønsket bare å fortelle min side av saken. Og det hjelper svært sjeldent når en møter slike holdninger som enkelte har her. Hvor enkelt tror du/dere der er å gå på et treningsstudio med sterk sosialangst når en vet at alle tenker du er dum/lat osv.

 

Anonym poster: 2d9c14feba7d66df39b3c12f92289a1e

 

Veldig vanskelig. Men at det kun er deg selv som kan gjøre noe med det er sant. Prøve å legge inn litt trening i hverdagen, som å ta trapp isteden for heis, gå av et busstopp før, osv. Ta med barna på aktive ting i helgene, mm. Er mye smått man kan starte med, så får man litt overskudd og takler mer etterhvert. Det tar tid, det er vanskelig, men det er verdt det til slutt!

[Anonym bruker]

Er du, HI, klar over hvor vondt (psykisk) det er å være overvektig fordi du trøster deg selv med mat, eller ved sulting, hver gang livet ikke er bra? Hvordan det er å ha som bsrndomsminner å ha blitt mobbet? Hvordan ungdomsskoleårene var en evig kamp for at ingen skulle mobbe videre. Hvordan fødselsdepresjoner videre har utløst depresjon og sosial angst i voksen alder? Hvordan en hverdag som alenemor som prøver å holde ut i full jobb og samtidig prioritere barna, ikke lar seg kombinere med det å trene på helsestudio flere ganger i uka.

Det å vite veldig godt hva overvekt kan føre til, det å ikke få noe hjelp til å takle psykiske svingninger. Samtidig være fullt klar over hvorfor en er overvektig.

 

Hele livet er en ond sirkel der alle følelser synes gjennom et vanskelig forhold til mat.

 

Og hver gang jeg går ut døra tenker folk at jeg er lat! Tror du livet blir lettere av den grunn?

 

Jeg er ikke syk, jeg har ingen diagnose. Men fy for et helvete det er å være overvektig. Det er for enkelt å si: du er lat! Begynn å trene!

 

Anonym poster: 2d9c14feba7d66df39b3c12f92289a1e

 

men da må du gå til lege kjære deg. det hjelper ikke å grine her inne.. du kan jo begynne med å gå turer. desverre er det enest som hjelper riktig kosthold og trening. jeg mener at du er lat. jeg tviler ikke på at det er psykisk og fysisk trening. men DU må faktisk gjøre noe med det

 

Anonym poster: 36c9ce72fc1207f98329c0d6e8856ac3

 

Det er ikke så j*** enkelt å bare trene når en er alene med små unger uten noen til å hjelpe til. Dagene er fulle av jobb og unger.

 

Jeg sitter forresten ikke her inne å griner heller! Ønsket bare å fortelle min side av saken. Og det hjelper svært sjeldent når en møter slike holdninger som enkelte har her. Hvor enkelt tror du/dere der er å gå på et treningsstudio med sterk sosialangst når en vet at alle tenker du er dum/lat osv.

 

Anonym poster: 2d9c14feba7d66df39b3c12f92289a1e

 

Du bør IKKE tenke at treningstudio er fasiten for å gå ned i vekt!

Du klarer det fint uten å trene. Javel er man lat? Da begrenser man inntaket.

For de som likevel absolutt måå spise litt ekstra, er det viktig å trene.

 

Lær deg å elsk sultfølelsen! Den gir deg beskjed om at kroppen tar av reservene dine - fettet du ikke ønsker.

 

Anonym poster: 1249e3803191a2b2ddf8711912805022

[Anonym bruker]

Synes hun sier mange sannheter. Veldig merkelig det er så mange syke fete mennesker her inne. Jeg kjenner en del fete mennesker i kretsen min og de kan ikke skylde på sykdom. De bøtter innpå og liker seg i sofaen - fakta f**.

 

 

 

Anonym poster: 1249e3803191a2b2ddf8711912805022

 

Tragisk nok er stoffskiftelidelser svært utbredt. Det er også fakta f- at svært mange av disse går uten diagnose, og bor i sofaen fordi de ikke har ork til noe annet.

Ond sirkel heter det.

 

Anonym poster: 8361922b5b78b50853c83f0c292121e2

 

Jeg har lavt stoffskifte OG må gå på steroider store deler av året (astma). Alle vet at steroider bidrar til vektøkning og ansamlinger av vann i kroppen. Jeg har dog aldri vært overvektig eller lubben, veier mellom 55 og 61 kilo og e 169 høy.

Anonym poster: 0091ce166da58aba180f6081c84bdd23

 

Så fint at du har fått riktig dose levaxin! For mange er det dessverre ikke slik.

 

Anonym poster: c45d8aabb9959484482c2a324eac61c8

[Anonym bruker]

 

 

Det er ikke så j*** enkelt å bare trene når en er alene med små unger uten noen til å hjelpe til. Dagene er fulle av jobb og unger.

 

Jeg sitter forresten ikke her inne å griner heller! Ønsket bare å fortelle min side av saken. Og det hjelper svært sjeldent når en møter slike holdninger som enkelte har her. Hvor enkelt tror du/dere der er å gå på et treningsstudio med sterk sosialangst når en vet at alle tenker du er dum/lat osv.

 

Anonym poster: 2d9c14feba7d66df39b3c12f92289a1e

 

hvem sier du må gå på treningsstudio?

 

zumba videoer på youtube er, for eksempel, gratis OG kan gjøres hjemme forran TVn etter at ungene har lagt seg og uten at en levende sjel kan se deg...

 

alt som trengs er 2-3 kvaderatmeter med gulvplass og noen greie nok joggesko. ett par halvliters flasker med sand eller vann funker fint som vekter....

 

Anonym poster: 2258423c61131a7c81c34ec3611d53e0

[Anonym bruker]

En fellesnevner for de fleste overvektige er at de har en god forklaring. Det være seg sykdom, medisiner, avhengighet, insulintoleranse, stoffskifte, depresjon, angst, barn, jobb, økonomi, tid, osv, osv, osv... De færreste innrømmer at det er egen latskap.

 

Hvorfor det er slik vet jeg ikke. Men, jeg vil tro at hvis noen har fortalt deg at ditt forhold til mat er som en narkoman til sitt stoff så føler du deg mye bedre. Så lenge du har en forklaring så har du dermed en unnskyldning for å slippe å gjøre noe med problemet...

 

Anonym poster: 4511cdb169664f540d3b5f1f0d2d5f68

[Anonym bruker]

En fellesnevner for de fleste overvektige er at de har en god forklaring. Det være seg sykdom, medisiner, avhengighet, insulintoleranse, stoffskifte, depresjon, angst, barn, jobb, økonomi, tid, osv, osv, osv... De færreste innrømmer at det er egen latskap.

 

Hvorfor det er slik vet jeg ikke. Men, jeg vil tro at hvis noen har fortalt deg at ditt forhold til mat er som en narkoman til sitt stoff så føler du deg mye bedre. Så lenge du har en forklaring så har du dermed en unnskyldning for å slippe å gjøre noe med problemet...

 

Anonym poster: 4511cdb169664f540d3b5f1f0d2d5f68

 

Glemte å skrive at nå kommer to grupper til å kommentere dette innlegget. De som går til angrep og kaller meg stigmatiserende og usympatisk, samt de som nå skal innrømme latskapen sin ;-)

 

Anonym poster: 4511cdb169664f540d3b5f1f0d2d5f68

[Katteskinnet]

En fellesnevner for de fleste overvektige er at de har en god forklaring. Det være seg sykdom, medisiner, avhengighet, insulintoleranse, stoffskifte, depresjon, angst, barn, jobb, økonomi, tid, osv, osv, osv... De færreste innrømmer at det er egen latskap.

 

Hvorfor det er slik vet jeg ikke. Men, jeg vil tro at hvis noen har fortalt deg at ditt forhold til mat er som en narkoman til sitt stoff så føler du deg mye bedre. Så lenge du har en forklaring så har du dermed en unnskyldning for å slippe å gjøre noe med problemet...

 

Anonym poster: 4511cdb169664f540d3b5f1f0d2d5f68

 

For min del har det vært beinhardt, selv med en "unnskyldning". For å ikke ese ut i vekt så har jeg måtte kutte ut nesten alt av sukker og stivelse, blodprøver hver måned, tabletter mange ganger i døgnet, spise hver tredje time (Hater det) osv.

[Anonym bruker]

Det er ikke så j*** enkelt å bare trene når en er alene med små unger uten noen til å hjelpe til. Dagene er fulle av jobb og unger.

 

Jeg sitter forresten ikke her inne å griner heller! Ønsket bare å fortelle min side av saken. Og det hjelper svært sjeldent når en møter slike holdninger som enkelte har her. Hvor enkelt tror du/dere der er å gå på et treningsstudio med sterk sosialangst når en vet at alle tenker du er dum/lat osv.

 

Anonym poster: 2d9c14feba7d66df39b3c12f92289a1e

 

hvem sier du må gå på treningsstudio?

 

zumba videoer på youtube er, for eksempel, gratis OG kan gjøres hjemme forran TVn etter at ungene har lagt seg og uten at en levende sjel kan se deg...

 

alt som trengs er 2-3 kvaderatmeter med gulvplass og noen greie nok joggesko. ett par halvliters flasker med sand eller vann funker fint som vekter....

 

Anonym poster: 2258423c61131a7c81c34ec3611d53e0

Ja man kan google treningsmåter som skjer hjemme på golvet

Gjorde det selv da jeg skulle ta av en del fødselskilo. Jeg hatet å være tykk, synes det ser mindre pent ut så det var motivasjon nok for meg. Men pyton? Ja!! Jeg liker ikke å trene. Derfor begrenser jeg heller inntaket

 

Anonym poster: 1249e3803191a2b2ddf8711912805022

[wanda71]

En fellesnevner for de fleste overvektige er at de har en god forklaring. Det være seg sykdom, medisiner, avhengighet, insulintoleranse, stoffskifte, depresjon, angst, barn, jobb, økonomi, tid, osv, osv, osv... De færreste innrømmer at det er egen latskap. Hvorfor det er slik vet jeg ikke. Men, jeg vil tro at hvis noen har fortalt deg at ditt forhold til mat er som en narkoman til sitt stoff så føler du deg mye bedre. Så lenge du har en forklaring så har du dermed en unnskyldning for å slippe å gjøre noe med problemet... Anonym poster: 4511cdb169664f540d3b5f1f0d2d5f68

Jeg unnskylder meg ikke, jeg har ikke noe å unnskylde meg for! Men så mye uvitende tull man får høre og slengt etter seg så skjønner jeg godt at noen føler de må unnskylde seg. Jeg gjorde utsatte aldri noen for noe skade da jeg var overvektig så hva skulle jeg unskylde meg for?? Endret 6. mars 2013 av wanda71

[midgard]

En fellesnevner for de fleste overvektige er at de har en god forklaring. Det være seg sykdom, medisiner, avhengighet, insulintoleranse, stoffskifte, depresjon, angst, barn, jobb, økonomi, tid, osv, osv, osv... De færreste innrømmer at det er egen latskap.

 

Hvorfor det er slik vet jeg ikke. Men, jeg vil tro at hvis noen har fortalt deg at ditt forhold til mat er som en narkoman til sitt stoff så føler du deg mye bedre. Så lenge du har en forklaring så har du dermed en unnskyldning for å slippe å gjøre noe med problemet...

 

Anonym poster: 4511cdb169664f540d3b5f1f0d2d5f68

 

Glemte å skrive at nå kommer to grupper til å kommentere dette innlegget. De som går til angrep og kaller meg stigmatiserende og usympatisk, samt de som nå skal innrømme latskapen sin ;-)

 

Anonym poster: 4511cdb169664f540d3b5f1f0d2d5f68

 

*gjesp*

 

har du myyyye tid til overs eller???? gå å tren!

[Anonym bruker]

Når man trener hardt 6-8 t i uka så er det faktisk utrolig mye man kan stappe innpå uten å legge på seg. Og jeg har 4 barn og jobber fullt det handler om prioritering. Kan fint sykle meg en tur kl 21-23 på kvelden hvis det er den eneste muligheten jeg har den dagen. Eller ta på hodelykta og gå en skitur. Og for en deilig følelse man får etterpå. Jeg digger det!

 

Anonym poster: 617074d39efe361224ebcb4fdf95bb0d

[Anonym bruker]

En fellesnevner for de fleste overvektige er at de har en god forklaring. Det være seg sykdom, medisiner, avhengighet, insulintoleranse, stoffskifte, depresjon, angst, barn, jobb, økonomi, tid, osv, osv, osv... De færreste innrømmer at det er egen latskap.

 

Hvorfor det er slik vet jeg ikke. Men, jeg vil tro at hvis noen har fortalt deg at ditt forhold til mat er som en narkoman til sitt stoff så føler du deg mye bedre. Så lenge du har en forklaring så har du dermed en unnskyldning for å slippe å gjøre noe med problemet...

 

Anonym poster: 4511cdb169664f540d3b5f1f0d2d5f68

 

Glemte å skrive at nå kommer to grupper til å kommentere dette innlegget. De som går til angrep og kaller meg stigmatiserende og usympatisk, samt de som nå skal innrømme latskapen sin ;-)

 

Anonym poster: 4511cdb169664f540d3b5f1f0d2d5f68

 

*gjesp*

 

har du myyyye tid til overs eller???? gå å tren!

 

Har allerede trent i dag ;-) Kanskje du burde ha gjort det samme? Det fører tross alt til meir energi som igjen fører til at humøret stiger. Kanskje du da klarer å unngå å svare som en furten fjortis på et innlegg som sannsynligvis var veldig treffendes for deg...?

 

Men, se svarene jeg fikk. Stemte ikke konklusjonen min? ;-)

 

Anonym poster: 4511cdb169664f540d3b5f1f0d2d5f68

[Anonym bruker]

Er du, HI, klar over hvor vondt (psykisk) det er å være overvektig fordi du trøster deg selv med mat, eller ved sulting, hver gang livet ikke er bra? Hvordan det er å ha som bsrndomsminner å ha blitt mobbet? Hvordan ungdomsskoleårene var en evig kamp for at ingen skulle mobbe videre. Hvordan fødselsdepresjoner videre har utløst depresjon og sosial angst i voksen alder? Hvordan en hverdag som alenemor som prøver å holde ut i full jobb og samtidig prioritere barna, ikke lar seg kombinere med det å trene på helsestudio flere ganger i uka.

Det å vite veldig godt hva overvekt kan føre til, det å ikke få noe hjelp til å takle psykiske svingninger. Samtidig være fullt klar over hvorfor en er overvektig.

 

Hele livet er en ond sirkel der alle følelser synes gjennom et vanskelig forhold til mat.

 

Og hver gang jeg går ut døra tenker folk at jeg er lat! Tror du livet blir lettere av den grunn?

 

Jeg er ikke syk, jeg har ingen diagnose. Men fy for et helvete det er å være overvektig. Det er for enkelt å si: du er lat! Begynn å trene!

 

Anonym poster: 2d9c14feba7d66df39b3c12f92289a1e

 

men da må du gå til lege kjære deg. det hjelper ikke å grine her inne.. du kan jo begynne med å gå turer. desverre er det enest som hjelper riktig kosthold og trening. jeg mener at du er lat. jeg tviler ikke på at det er psykisk og fysisk trening. men DU må faktisk gjøre noe med det

 

Anonym poster: 36c9ce72fc1207f98329c0d6e8856ac3

 

Det er ikke så j*** enkelt å bare trene når en er alene med små unger uten noen til å hjelpe til. Dagene er fulle av jobb og unger.

 

Jeg sitter forresten ikke her inne å griner heller! Ønsket bare å fortelle min side av saken. Og det hjelper svært sjeldent når en møter slike holdninger som enkelte har her. Hvor enkelt tror du/dere der er å gå på et treningsstudio med sterk sosialangst når en vet at alle tenker du er dum/lat osv.

 

Anonym poster: 2d9c14feba7d66df39b3c12f92289a1e

 

Du bør IKKE tenke at treningstudio er fasiten for å gå ned i vekt!

Du klarer det fint uten å trene. Javel er man lat? Da begrenser man inntaket.

For de som likevel absolutt måå spise litt ekstra, er det viktig å trene.

 

Lær deg å elsk sultfølelsen! Den gir deg beskjed om at kroppen tar av reservene dine - fettet du ikke ønsker.

 

Anonym poster: 1249e3803191a2b2ddf8711912805022

 

Takk for rådet. Jeg slet med anoreksi som yngre, så kan ikke gå for langt den veien heller.

 

Anonym poster: 2d9c14feba7d66df39b3c12f92289a1e

[Kathrine.]

Visst ho klarer å slanke desse folka som blir vist på tv, så får ho jo på en måte vist at ho har rett. At det går an.

[Anonym bruker]

En fellesnevner for de fleste overvektige er at de har en god forklaring. Det være seg sykdom, medisiner, avhengighet, insulintoleranse, stoffskifte, depresjon, angst, barn, jobb, økonomi, tid, osv, osv, osv... De færreste innrømmer at det er egen latskap.

 

Hvorfor det er slik vet jeg ikke. Men, jeg vil tro at hvis noen har fortalt deg at ditt forhold til mat er som en narkoman til sitt stoff så føler du deg mye bedre. Så lenge du har en forklaring så har du dermed en unnskyldning for å slippe å gjøre noe med problemet...

 

Anonym poster: 4511cdb169664f540d3b5f1f0d2d5f68

 

Glemte å skrive at nå kommer to grupper til å kommentere dette innlegget. De som går til angrep og kaller meg stigmatiserende og usympatisk, samt de som nå skal innrømme latskapen sin ;-)

 

Anonym poster: 4511cdb169664f540d3b5f1f0d2d5f68

 

*gjesp*

 

har du myyyye tid til overs eller???? gå å tren!

 

Har allerede trent i dag ;-) Kanskje du burde ha gjort det samme? Det fører tross alt til meir energi som igjen fører til at humøret stiger. Kanskje du da klarer å unngå å svare som en furten fjortis på et innlegg som sannsynligvis var veldig treffendes for deg...?

 

Men, se svarene jeg fikk. Stemte ikke konklusjonen min? ;-)

 

Anonym poster: 4511cdb169664f540d3b5f1f0d2d5f68

 

Hvem ellers skulle egentlig svare deg, andre enn de som føler seg truffet og enten vil forklare seg eller forsvare seg?

 

Anonym poster: e219dde7dd1af5fff88e46e029392de0

[Anonym bruker]

Mange av de som er fete pga sykdom, også når de har en spiseforstyrrelse,- har fått sykdommene ETTER for lang tid med inatkivitet og usunn mat. Livvstilen kom først,- SÅ sykdommene så seg vekta på etterpå.....

 

SÅ Kari har ikke så feil som mange tror. Desstuen,- hver gang hun snakker om overvektige, så kan hun ikke si,- "overvektige, sett bort fra de som er syke, de som er blitt overforet av foreldre som barn, sett bort fra...",- hver jævla gang hun snakker om fete?

 

Hun snakker om fete folk, som hun på tv i går, som fullt og helt er skyld i det selv. Hun har brukt mat som trøst, og hun har vært mer eller mindre bevisst over det også! Hun sier jo det selv!!! Blir man dum fordi man blir fet eller? Man må da skjønne at er det uforskyldt kommet på deg 50 kilo ekstra, så er ikke du blant de "late fete"????Og det er ikke DEG hun snakker om!!! Dere blir ikke fornøyd før hun sier "fete folk, untatt Lise Jense, Knut Hansen, Jesper Lien, ANette Sivertsen, Trine kvam osv osv osv,- er det pga feil fokus på mat og trening....."

 

Jeg føler det er slik at INGEN tør og tro at en fet person er fet selvforskyldt. Da står man i fare for og bli skutt eller hengt som mobber. Ser jeg en tykk person tenker jeg ALLTID;- "stakkar hun/han sliter sikkert med noe forferdelig.:Ingen blir sånn uten at det skyldes sykdom eller noe annet":..Nettopp fordi jeg via media og forum er innprentet med at INGEN er overvektige fordi de er skyld i det selv..Men jeg VET jo at FLERTALLET er skyld i det selv..Alikevel så greier jeg ikke tenke om de overvektige jeg ser,-"du er lat, skipp den colan, gå og tren i stedte"..Jeg gjør aldri det. Jeg tenker atuomatisk at den personen er syk....

 

Derfor tør man heller ikke gripe inn om en venn eller en i familien plutselig øker i vekt..FOrdi man er redd denne lider av en sykdom man alikevel ikke kan gjøre noe med, og ved og påpeke vektoppgang så sårer man personen.. Mest sannsynlig har denne spist usundt og trent ingenting over tid,- og etterhvert begytn og legge på seg,- kanskje uten og merke det selv med en gang,- og ved og si fra kan man hjelpe en person fra og BLI syk, fra og BLI ekstremt overvektig...Men neida,- man skal ALDRI kommentere en vektoppgang,- man skal aldri prøve og hjelpe en som går opp ivekt....Mens en som raser ned iv ekt, da kan man buse ut med hva som helst..SELV om man risikerer og få tilbkae,- "beklager, jeg er dødssyk, og har ikke lenge igjen og leve..." Det tør man risikere,- men ikke at en perosn som er på vei opp i vekt, blir stoppet i tide,- og gjort oppmerksom på sin vekt så tidlig at denne er i stand ti log gjøre noe med det selv!

 

Blir man mer hårsår som overvektig? JEG hadde godt kunne tenkt meg folk som sa ifra da jeg la på meg 40 kilo på et år......Ikke bare godta det, fordi jeg var gravid....Men da vektnedgangen ETTER begynte og bli synlig, var det mange som spuret og minnet meg på at jeg "ikke måtte overdrive slankinga igjen nå da...:" (hadde anorexia som tenåring) Og det var ikke kjapt gjort.:Jeg brukte nesten 4 år på og komme meg NESTEN tilbake til der jeg var før.....

 

 

Anonym poster: 96fbded3aea62f357a8110bb654e21ab

[:-))))]

Hun mener at feite mennesker kan skylde på seg selv, at de bare spiser for mye. Noe som gjør henne både enkel og slem.

 

Anonym poster: 8361922b5b78b50853c83f0c292121e2

 

hun er jo ikke slem, fordi hun er ærlig... Er enig i at hun kan være litt i overkant krass i sine meninger, men det er noe i det hun sier..

Så lenge man ikke lider av en sykdom, er det ingen andre enn sin egen feil at man er overvektig. Og alle KAN trene, alle har muligheten til å komme seg ned i vekt. Så i de fleste tilfeller går det på latskap... Det er jo ingen hemmelighet.

 

Mitt problem med henne er at hun generaliserer. Hun aner ikke om de feite hun snakker om har en sykdom, og hun sprer stygge. tankeløse meninger i media.

 

Anonym poster: 8361922b5b78b50853c83f0c292121e2

 

hun snakker jo ikke om de som er syke, men de som er late

 

Det tok meg FEMTEN år å få diagnosen lavt stoffskifte. Samtidig som nek som henne fortalte meg at jeg bare spiste for mye. Så jeg ble enda sykere fordi jeg sultet meg selv samtidig.

Man kan ikke SE om noen er syke. Hun har gått ut i media flere ganger og snakket om mennesker hun ikke har noen måte å vite om de er syke eller ei. Forstår du virkelig ikke forskjellen her??

 

Anonym poster: 8361922b5b78b50853c83f0c292121e2

Sannsynligheten er stor for at du er unntaket.

[Anonym bruker]

Gleder meg til å spise på Mc Donalds etterpå jeg:-)

 

Anonym poster: e3a9321dd47b07e4050c3a4dfee68210

[meg83]

Jeg liker henne ikke på grunn av hennes meninger som hun har ytret i media angående abort. Det syns jeg hun tar alt for lett på.

 

Anonym poster: d865363251bd0fa4ce40e584f83bc390

 

Samme her! Hun nærmest skryter av å ha utført fire aborter uten å plages av det, og mener det er et problem at alle tror at alle som tar abort sliter i ettertid. Problemet er jo heller at det ofte tas for lett på og at man ikke får snakka om det vonde.

[nistepakka]

Jeg liker henne ikke på grunn av hennes meninger som hun har ytret i media angående abort. Det syns jeg hun tar alt for lett på.

 

Anonym poster: d865363251bd0fa4ce40e584f83bc390

 

Jeg synes det var fint hun sa det om abort, at hun viste at det ikke fører til traumer for alle. Jeg har selv tatt abort og trodde jeg var nesten alene om å ikke angre, ikke kjenne på noe savn, så syntes det var godt at noen stod frem og sa at det faktisk er lov å føle det sånn også.

[Anonym bruker]

Jeg liker henne ikke på grunn av hennes meninger som hun har ytret i media angående abort. Det syns jeg hun tar alt for lett på.

 

Anonym poster: d865363251bd0fa4ce40e584f83bc390

 

Samme her! Hun nærmest skryter av å ha utført fire aborter uten å plages av det, og mener det er et problem at alle tror at alle som tar abort sliter i ettertid. Problemet er jo heller at det ofte tas for lett på og at man ikke får snakka om det vonde.

 

heldigvis er vi alle forskjellige. for meg er problemet mer at så mange er så oppsatt på å gi kvinner som velger abort dårlig samvittighet.

 

bare se på kommentarene her inne. i går var der ett innlegg med "vi var enige om å ikke få barn og nå er jeg gravid!!!" og der kom minst ett svar som var "du har ett liv i magen din. tenk på det du. JEG kunne jaffal aldri ha drept det!"

 

jeg synes det er FLOTT at "dere" aldri kunne tatt en abort. good for you!!! MEN ikke alle tenker på samme måte som "dere" gjør... for meg er ikke ett 0-12 uker gammelt foster "en baby" det bare er ikke det, og sånn er jeg og sånn er det. så jeg synes det er kjempebra at noen med lignende syn som meg tør å stå fram i media og si at vet du hva? det er greit å tenke sånn. det er ikke ondt eller fælt eller ett tegn på at du er kald og en dårlig mor.

 

hvis alle bare kunne fokusere mer på seg selv og mindre på valgene som andre gjør, så ville verden vært ett mye bedre sted.

 

Anonym poster: 2258423c61131a7c81c34ec3611d53e0

[meg83]

Jeg liker henne ikke på grunn av hennes meninger som hun har ytret i media angående abort. Det syns jeg hun tar alt for lett på.

 

Anonym poster: d865363251bd0fa4ce40e584f83bc390

 

Samme her! Hun nærmest skryter av å ha utført fire aborter uten å plages av det, og mener det er et problem at alle tror at alle som tar abort sliter i ettertid. Problemet er jo heller at det ofte tas for lett på og at man ikke får snakka om det vonde.

 

heldigvis er vi alle forskjellige. for meg er problemet mer at så mange er så oppsatt på å gi kvinner som velger abort dårlig samvittighet.

 

bare se på kommentarene her inne. i går var der ett innlegg med "vi var enige om å ikke få barn og nå er jeg gravid!!!" og der kom minst ett svar som var "du har ett liv i magen din. tenk på det du. JEG kunne jaffal aldri ha drept det!"

 

jeg synes det er FLOTT at "dere" aldri kunne tatt en abort. good for you!!! MEN ikke alle tenker på samme måte som "dere" gjør... for meg er ikke ett 0-12 uker gammelt foster "en baby" det bare er ikke det, og sånn er jeg og sånn er det. så jeg synes det er kjempebra at noen med lignende syn som meg tør å stå fram i media og si at vet du hva? det er greit å tenke sånn. det er ikke ondt eller fælt eller ett tegn på at du er kald og en dårlig mor.

 

hvis alle bare kunne fokusere mer på seg selv og mindre på valgene som andre gjør, så ville verden vært ett mye bedre sted.

 

Anonym poster: 2258423c61131a7c81c34ec3611d53e0

 

Skjønner hva du mener, og vi er helt uenige. Jeg mener at problemet faktisk ER at folk fokuserer for mye på seg selv og tar alt for lett på abort. Jeg synes man BØR ha dårlig samvittighet for å drepe et barn. Et foster på 0-12 uker er like verdifullt, og alle anlegg ligger klare. Å mene at det ikke har samme verdi som et eldre foster, et barn eller en voksen person, synes jeg rett og slett er hårreisende. Vi vet for mye til å kunne feie det bort med at det "bare er en celelklump".

[Anonym bruker]

Jeg liker henne ikke på grunn av hennes meninger som hun har ytret i media angående abort. Det syns jeg hun tar alt for lett på.

 

Anonym poster: d865363251bd0fa4ce40e584f83bc390

 

Samme her! Hun nærmest skryter av å ha utført fire aborter uten å plages av det, og mener det er et problem at alle tror at alle som tar abort sliter i ettertid. Problemet er jo heller at det ofte tas for lett på og at man ikke får snakka om det vonde.

 

heldigvis er vi alle forskjellige. for meg er problemet mer at så mange er så oppsatt på å gi kvinner som velger abort dårlig samvittighet.

 

bare se på kommentarene her inne. i går var der ett innlegg med "vi var enige om å ikke få barn og nå er jeg gravid!!!" og der kom minst ett svar som var "du har ett liv i magen din. tenk på det du. JEG kunne jaffal aldri ha drept det!"

 

jeg synes det er FLOTT at "dere" aldri kunne tatt en abort. good for you!!! MEN ikke alle tenker på samme måte som "dere" gjør... for meg er ikke ett 0-12 uker gammelt foster "en baby" det bare er ikke det, og sånn er jeg og sånn er det. så jeg synes det er kjempebra at noen med lignende syn som meg tør å stå fram i media og si at vet du hva? det er greit å tenke sånn. det er ikke ondt eller fælt eller ett tegn på at du er kald og en dårlig mor.

 

hvis alle bare kunne fokusere mer på seg selv og mindre på valgene som andre gjør, så ville verden vært ett mye bedre sted.

 

Anonym poster: 2258423c61131a7c81c34ec3611d53e0

 

Skjønner hva du mener, og vi er helt uenige. Jeg mener at problemet faktisk ER at folk fokuserer for mye på seg selv og tar alt for lett på abort. Jeg synes man BØR ha dårlig samvittighet for å drepe et barn. Et foster på 0-12 uker er like verdifullt, og alle anlegg ligger klare. Å mene at det ikke har samme verdi som et eldre foster, et barn eller en voksen person, synes jeg rett og slett er hårreisende. Vi vet for mye til å kunne feie det bort med at det "bare er en celelklump".

men er det din rettighet å kreve at jeg skal føle det samme som deg? å ha en mening er fullt lovlig. å tvinge den meningen på andre er ikke fullt så greit... jeg ville aldri vurdert å presse noen til å ta en abort, så hvorfor vil du presse noen til å velge å beholde? hvordan skal man ha dårlig samvittighet for å "drepe ett barn" når man ikke regner det som ett barn? for meg er ikke dette ett barn før det er stort nok til å leve utenfor min livmor.

 

 

 

 

 

Anonym poster: 2258423c61131a7c81c34ec3611d53e0

[meg83]

Jeg liker henne ikke på grunn av hennes meninger som hun har ytret i media angående abort. Det syns jeg hun tar alt for lett på.

 

Anonym poster: d865363251bd0fa4ce40e584f83bc390

 

Samme her! Hun nærmest skryter av å ha utført fire aborter uten å plages av det, og mener det er et problem at alle tror at alle som tar abort sliter i ettertid. Problemet er jo heller at det ofte tas for lett på og at man ikke får snakka om det vonde.

 

heldigvis er vi alle forskjellige. for meg er problemet mer at så mange er så oppsatt på å gi kvinner som velger abort dårlig samvittighet.

 

bare se på kommentarene her inne. i går var der ett innlegg med "vi var enige om å ikke få barn og nå er jeg gravid!!!" og der kom minst ett svar som var "du har ett liv i magen din. tenk på det du. JEG kunne jaffal aldri ha drept det!"

 

jeg synes det er FLOTT at "dere" aldri kunne tatt en abort. good for you!!! MEN ikke alle tenker på samme måte som "dere" gjør... for meg er ikke ett 0-12 uker gammelt foster "en baby" det bare er ikke det, og sånn er jeg og sånn er det. så jeg synes det er kjempebra at noen med lignende syn som meg tør å stå fram i media og si at vet du hva? det er greit å tenke sånn. det er ikke ondt eller fælt eller ett tegn på at du er kald og en dårlig mor.

 

hvis alle bare kunne fokusere mer på seg selv og mindre på valgene som andre gjør, så ville verden vært ett mye bedre sted.

 

Anonym poster: 2258423c61131a7c81c34ec3611d53e0

 

Skjønner hva du mener, og vi er helt uenige. Jeg mener at problemet faktisk ER at folk fokuserer for mye på seg selv og tar alt for lett på abort. Jeg synes man BØR ha dårlig samvittighet for å drepe et barn. Et foster på 0-12 uker er like verdifullt, og alle anlegg ligger klare. Å mene at det ikke har samme verdi som et eldre foster, et barn eller en voksen person, synes jeg rett og slett er hårreisende. Vi vet for mye til å kunne feie det bort med at det "bare er en celelklump".

men er det din rettighet å kreve at jeg skal føle det samme som deg? å ha en mening er fullt lovlig. å tvinge den meningen på andre er ikke fullt så greit... jeg ville aldri vurdert å presse noen til å ta en abort, så hvorfor vil du presse noen til å velge å beholde? hvordan skal man ha dårlig samvittighet for å "drepe ett barn" når man ikke regner det som ett barn? for meg er ikke dette ett barn før det er stort nok til å leve utenfor min livmor.

 

 

 

 

 

Anonym poster: 2258423c61131a7c81c34ec3611d53e0

 

Hvor er det jeg tvinger meningen min på noen eller presser noen til abort?? Selvfølgelig forventer man ikke at alle skal føle eller mene det samme, men jeg ytrer mine meninger på samme måte som du gjør. Generelt skal folk få ha sitt privatliv og leve som de ønsker, men det er ikke mange som kjemper for rettighetene til det ufødte liv, og jeg er mer enn villig til å bli upopulær for en så viktig sak. Selvfølgelig anser du ikke abort som galt når du ikke har samme menneskesyn, men det er jo her jeg mener problemet ligger.