Trenings Kari....( tv norge nå)

[Bustetroll]

Hun mener at feite mennesker kan skylde på seg selv, at de bare spiser for mye. Noe som gjør henne både enkel og slem.

 

Anonym poster: 8361922b5b78b50853c83f0c292121e2

 

hun er jo ikke slem, fordi hun er ærlig... Er enig i at hun kan være litt i overkant krass i sine meninger, men det er noe i det hun sier..

Så lenge man ikke lider av en sykdom, er det ingen andre enn sin egen feil at man er overvektig. Og alle KAN trene, alle har muligheten til å komme seg ned i vekt. Så i de fleste tilfeller går det på latskap... Det er jo ingen hemmelighet.

 

Mitt problem med henne er at hun generaliserer. Hun aner ikke om de feite hun snakker om har en sykdom, og hun sprer stygge. tankeløse meninger i media.

 

Anonym poster: 8361922b5b78b50853c83f0c292121e2

 

hun snakker jo ikke om de som er syke, men de som er late

 

Det tok meg FEMTEN år å få diagnosen lavt stoffskifte. Samtidig som nek som henne fortalte meg at jeg bare spiste for mye. Så jeg ble enda sykere fordi jeg sultet meg selv samtidig.

Man kan ikke SE om noen er syke. Hun har gått ut i media flere ganger og snakket om menne

sker hun ikke har noen måte å vite om de er syke eller ei. Forstår du virkelig ikke forskjellen her??

 

Anonym poster: 8361922b5b78b50853c83f0c292121e2

 

Jo det gjør jeg. Men i de FLESTE tilfeller, gjelder det ikke sykdom, men latskap.

 

Er spiseforstyrrelser latskap? Er lavt selvbilde og depresjon latskap? Jeg tror svært få blir 150 kg kun på grunn av latskap. Handlingslammelse og psykiske faktorer ja, men ikke latskap. Det gjør vondt å være stor, både fysisk og psykis. Jeg er lat og ble overvektig i to tette svangerskap hvor jeg var ekstremt sliten og sykemeldt på grunn av risiko. Jeg har gått ned igjen fordi jeg er for lat til å dra rundt på så mye kropp og fordi jeg ikke orker å ha vondt.

 

Anonym poster: 60cf756c32e57dcfb8e316bfd5544f2e

 

Hadde jeg kunnet svart deg privat hadde jeg gjort det.

Kan ikke gi svaret mitt på den der her

 

Men jeg er enig i at kari sier mye dumt. men mye er riktig og. jeg vet at det finnes de med sykdommer, og det må være lite gøy å da bli stemplet som lat. men jeg kjenner UTALLIGE som sitter på rumpa og er kanskje ikke mer enn 7-10 kg overvektige, og isteden for å ta tak i det da, så sitter de på rumpa og trykker i seg mat til de plutselig er 50 kg overvektige.

ja, det kan være pga depresjoner +++++, men de kan KAN trene, og de KAN legge om livstilen sin. ikke bare for å gå ned i vekt, men også da for å bli friske .

Det gjelder ikke bare overvektige.

 

Generelt mange som er deprimerte, sitte hjemme å gråte hjelper ikke.. Man er nødt til å søke hjelp, nødt til å ta tak i ting.

Det skjer ikke av seg selv.... Uansett hva grunnene måtte være

[Bustetroll]

Hun mener at feite mennesker kan skylde på seg selv, at de bare spiser for mye. Noe som gjør henne både enkel og slem.

 

Anonym poster: 8361922b5b78b50853c83f0c292121e2

 

hun er jo ikke slem, fordi hun er ærlig... Er enig i at hun kan være litt i overkant krass i sine meninger, men det er noe i det hun sier..

Så lenge man ikke lider av en sykdom, er det ingen andre enn sin egen feil at man er overvektig. Og alle KAN trene, alle har muligheten til å komme seg ned i vekt. Så i de fleste tilfeller går det på latskap... Det er jo ingen hemmelighet.

 

Mitt problem med henne er at hun generaliserer. Hun aner ikke om de feite hun snakker om har en sykdom, og hun sprer stygge. tankeløse meninger i media.

 

Anonym poster: 8361922b5b78b50853c83f0c292121e2

 

hun snakker jo ikke om de som er syke, men de som er late

 

Det tok meg FEMTEN år å få diagnosen lavt stoffskifte. Samtidig som nek som henne fortalte meg at jeg bare spiste for mye. Så jeg ble enda sykere fordi jeg sultet meg selv samtidig.

Man kan ikke SE om noen er syke. Hun har gått ut i media flere ganger og snakket om menne

sker hun ikke har noen måte å vite om de er syke eller ei. Forstår du virkelig ikke forskjellen her??

 

Anonym poster: 8361922b5b78b50853c83f0c292121e2

 

Jo det gjør jeg. Men i de FLESTE tilfeller, gjelder det ikke sykdom, men latskap.

 

Er spiseforstyrrelser latskap? Er lavt selvbilde og depresjon latskap? Jeg tror svært få blir 150 kg kun på grunn av latskap. Handlingslammelse og psykiske faktorer ja, men ikke latskap. Det gjør vondt å være stor, både fysisk og psykis. Jeg er lat og ble overvektig i to tette svangerskap hvor jeg var ekstremt sliten og sykemeldt på grunn av risiko. Jeg har gått ned igjen fordi jeg er for lat til å dra rundt på så mye kropp og fordi jeg ikke orker å ha vondt.

 

Anonym poster: 60cf756c32e57dcfb8e316bfd5544f2e

 

Hadde jeg kunnet svart deg privat hadde jeg gjort det.

Kan ikke gi svaret mitt på den der her

 

Jaha? Har ingen problemer med å bli "satt på plass" for svakhetene mine offentlig. For min del må du bare fyre løs.

 

Anonym poster: 60cf756c32e57dcfb8e316bfd5544f2e

 

det er for min egen del

[Anonym bruker]

For min del er det ikke hva hun sier, men hvordan hun sier det.

Generaliserende og usympatisk, og jeg oppfatter henne som nedlatende.

 

De færreste er like dumme som de er tykke, de fleste vet godt selv hvorfor de har blitt som de har blitt. Noen vet også hva som må til for å ned, andre trenger veiledning. På sosionomutdanninga lærte vi noe om hvordan man bør formulere seg ovenfor mennesker i en sårbar posisjon, hvordan man skal veilede uten å virke belærende. Det bør Kari også lære seg.

 

Anonym poster: e219dde7dd1af5fff88e46e029392de0

[Anonym bruker]

Lavt stoffskifte er ikke en unnskyldning det heller. Det er vanskeligere å gå ned i vekt, men ikke umulig.....

 

Jeg har hatt lavt stoffskifte siden barndommen, men fikk ikke diagnosen før jeg ble 21 år. Jeg har aldri vært overvektig, men til gjengjeld har jeg vært superaktiv

 

Det er en forsvinnende liten andel sykdommer som eventuelt gjør at man blir overvektig. Enkelte medisiner har bivirkning at de kan føre til overvekt, men det betyr ikke at de må føre til overvekt. Det er en forskjell her. Jeg har tatt medisiner jeg visste kunne føre til overvekt. Da ble jeg ekstra bevisst på kosthold og trening i den perioden, og slapp unna med noen små kilo opp.

 

Jeg sier ikke at alle har like lett for å holde seg i form, men ikke kom med unnskyldninger når jeg ser at du sitter på rævva hele dagen......Da får jeg litt problemer med å holde en fin tone overfor vedkommende.

 

Anonym poster: b5671dffff54d859122d590a37da4bb9

 

Søsteren min la på seg 30 kilo pga stoffskiftet. Hun spiser mindre enn meg, og trener mer.

Er hun også bare lat, kanskje? Eller er du kanskje bare ikke klar over at det finnes flere grader av stoffskiftelidelser?

 

Anonym poster: c45d8aabb9959484482c2a324eac61c8

[Anonym bruker]

Spørsmålet er for mange overvektige:

 

Hva kom først? Sykdom eller overvekten? Jeg tror nok det er motsatt - mange får sykdommer pga overvekt og feilernæring.

 

Anonym poster: 4d361fdf7f0fc935f91894ef96e25bea

[Katteskinnet]

Oioioi, så mye aggressiv uvitenhet det er her inne!

Fakta er at det finnes like mange grunner til overvekt som det finnes overvektige mennesker. Ikke alle er late, ikke alle er syke.

Selv gikk jeg mest sannsynlig med lavt stoffskifte i 18 år. Fikk diagnosen da jeg var 22, men da var kroppen min allerede temmelig ødelagt, med flere tilleggssykdommer. Måtte operere ut kjertelen.

Jeg var overvektig på det verste, og det var ikke noe jeg kunne gjøre med det. Jeg spiste sunt, trente det jeg orket, men la på meg kilo etter kilo.

Stadig fikk jeg det slengt etter meg at jeg var nok bare lat og spiste nok bare sjokolade i smug. Så da fikk jeg en spiseforstyrrelse og ødela kroppen min enda mer.

 

DERFOR liker jeg ikke Kari og dere andre nedlatende bedrevitere her i denne tråden. Man ødelegger mennesker med slike holdninger og enkle tankemåter.

Bli voksne, og håp for deres skyld at dere ikke blir syke slik at dere også må slite med *GISP!* overvekt!

[Anonym bruker]

Lavt stoffskifte er ikke en unnskyldning det heller. Det er vanskeligere å gå ned i vekt, men ikke umulig.....

 

Jeg har hatt lavt stoffskifte siden barndommen, men fikk ikke diagnosen før jeg ble 21 år. Jeg har aldri vært overvektig, men til gjengjeld har jeg vært superaktiv

 

Det er en forsvinnende liten andel sykdommer som eventuelt gjør at man blir overvektig. Enkelte medisiner har bivirkning at de kan føre til overvekt, men det betyr ikke at de må føre til overvekt. Det er en forskjell her. Jeg har tatt medisiner jeg visste kunne føre til overvekt. Da ble jeg ekstra bevisst på kosthold og trening i den perioden, og slapp unna med noen små kilo opp.

 

Jeg sier ikke at alle har like lett for å holde seg i form, men ikke kom med unnskyldninger når jeg ser at du sitter på rævva hele dagen......Da får jeg litt problemer med å holde en fin tone overfor vedkommende.

 

Anonym poster: b5671dffff54d859122d590a37da4bb9

 

Søsteren min la på seg 30 kilo pga stoffskiftet. Hun spiser mindre enn meg, og trener mer.

Er hun også bare lat, kanskje? Eller er du kanskje bare ikke klar over at det finnes flere grader av stoffskiftelidelser?

 

Anonym poster: c45d8aabb9959484482c2a324eac61c8

 

Nei, hun er ikke lat, men hun har ikke fått regulert stoffskiftet sitt godt nok, enda... Det er vanskelig å få det regulert riktig, men man må bare holde på til dosen blir bra og gå til hyppige kontroller. Det hjelper ikke å spise lite, da blir stoffskiftet enda verre..... Jeg kjenner til mange, mange stoffskiftelidelser, har jobbet på sykehus med mange ulike pasienter med mange ulike stoffskiftelidelser Hovedproblemet til de med stoffskifteproblemer er jo ikke selve sykdommen, men å få den regulert skikkelig. Her finnes det ingen lettvinte løsninger, og det kan ta lang tid. Håper søsteren din får god oppfølging av spesialister

 

Anonym poster: b5671dffff54d859122d590a37da4bb9

[Bustetroll]

Oioioi, så mye aggressiv uvitenhet det er her inne!

Fakta er at det finnes like mange grunner til overvekt som det finnes overvektige mennesker. Ikke alle er late, ikke alle er syke.

Selv gikk jeg mest sannsynlig med lavt stoffskifte i 18 år. Fikk diagnosen da jeg var 22, men da var kroppen min allerede temmelig ødelagt, med flere tilleggssykdommer. Måtte operere ut kjertelen.

Jeg var overvektig på det verste, og det var ikke noe jeg kunne gjøre med det. Jeg spiste sunt, trente det jeg orket, men la på meg kilo etter kilo.

Stadig fikk jeg det slengt etter meg at jeg var nok bare lat og spiste nok bare sjokolade i smug. Så da fikk jeg en spiseforstyrrelse og ødela kroppen min enda mer.

 

DERFOR liker jeg ikke Kari og dere andre nedlatende bedrevitere her i denne tråden. Man ødelegger mennesker med slike holdninger og enkle tankemåter.

Bli voksne, og håp for deres skyld at dere ikke blir syke slik at dere også må slite med *GISP!* overvekt!

 

Jeg mener absolutt ikke å dra alle under en kam, selv om jeg skjønner at det virker slik. Men blir ikke du, som faktisk har en god grunn til overvekten din, irritert på andre uten annen grunn enn mye søppelmat, som unnskylder seg med ditt og datt de egentlig ikke har.... ? Man kan så klart ikke se hvem som er syke og ikke, men jeg tror nok en god del velger å komme med mye unnskyldninger og oppfunnet virrvarr som begrunnelse for overvekten sin.

Når jeg bruker ordet "latskap", mener jeg ikke å sitte på sofaen og spise. Jeg mener mer det å ta tak i ting. Om det så er å komme seg til legen for å finne ut om man har en stoffskiftesykdom, gå til en psykolog om depresjoner er grunnen til overvekt, osv.

[Anonym bruker]

Hun mener at feite mennesker kan skylde på seg selv, at de bare spiser for mye. Noe som gjør henne både enkel og slem.

 

Anonym poster: 8361922b5b78b50853c83f0c292121e2

 

Hvem sin skyld er det da,alle andres?

 

Anonym poster: f1dd3596913aa80b933970125921b4ee

 

De blir nok tvangsforet;-)

 

Anonym poster: 610022e93b14ad9f279a86b9a4db455f

[Katteskinnet]

Oioioi, så mye aggressiv uvitenhet det er her inne!

Fakta er at det finnes like mange grunner til overvekt som det finnes overvektige mennesker. Ikke alle er late, ikke alle er syke.

Selv gikk jeg mest sannsynlig med lavt stoffskifte i 18 år. Fikk diagnosen da jeg var 22, men da var kroppen min allerede temmelig ødelagt, med flere tilleggssykdommer. Måtte operere ut kjertelen.

Jeg var overvektig på det verste, og det var ikke noe jeg kunne gjøre med det. Jeg spiste sunt, trente det jeg orket, men la på meg kilo etter kilo.

Stadig fikk jeg det slengt etter meg at jeg var nok bare lat og spiste nok bare sjokolade i smug. Så da fikk jeg en spiseforstyrrelse og ødela kroppen min enda mer.

 

DERFOR liker jeg ikke Kari og dere andre nedlatende bedrevitere her i denne tråden. Man ødelegger mennesker med slike holdninger og enkle tankemåter.

Bli voksne, og håp for deres skyld at dere ikke blir syke slik at dere også må slite med *GISP!* overvekt!

 

Jeg mener absolutt ikke å dra alle under en kam, selv om jeg skjønner at det virker slik. Men blir ikke du, som faktisk har en god grunn til overvekten din, irritert på andre uten annen grunn enn mye søppelmat, som unnskylder seg med ditt og datt de egentlig ikke har.... ? Man kan så klart ikke se hvem som er syke og ikke, men jeg tror nok en god del velger å komme med mye unnskyldninger og oppfunnet virrvarr som begrunnelse for overvekten sin.

Når jeg bruker ordet "latskap", mener jeg ikke å sitte på sofaen og spise. Jeg mener mer det å ta tak i ting. Om det så er å komme seg til legen for å finne ut om man har en stoffskiftesykdom, gå til en psykolog om depresjoner er grunnen til overvekt, osv.

 

Det eneste jeg blir forbannet på er mennesker som mener de har rett til å dømme og rakke ned på meg fordi jeg sliter med noe som til dels er "usynlig", annet enn overvekten, selvfølgelig.

Om noen er tykke uten å ha en medisinsk årsak så forstår jeg egentlig godt trangen til å skylde på noe annet, siden det omtrent har gått sport i å rakke ned på tykke mennesker.

 

Jeg gikk til flere leger forresten. Moren min tvang meg til psykologer. Alle mente jeg var frisk og bare hadde litt valpefett. Så det er ikke alltid så enkelt som å dra til en lege, osv.

[Anonym bruker]

Er du, HI, klar over hvor vondt (psykisk) det er å være overvektig fordi du trøster deg selv med mat, eller ved sulting, hver gang livet ikke er bra? Hvordan det er å ha som bsrndomsminner å ha blitt mobbet? Hvordan ungdomsskoleårene var en evig kamp for at ingen skulle mobbe videre. Hvordan fødselsdepresjoner videre har utløst depresjon og sosial angst i voksen alder? Hvordan en hverdag som alenemor som prøver å holde ut i full jobb og samtidig prioritere barna, ikke lar seg kombinere med det å trene på helsestudio flere ganger i uka.

Det å vite veldig godt hva overvekt kan føre til, det å ikke få noe hjelp til å takle psykiske svingninger. Samtidig være fullt klar over hvorfor en er overvektig.

 

Hele livet er en ond sirkel der alle følelser synes gjennom et vanskelig forhold til mat.

 

Og hver gang jeg går ut døra tenker folk at jeg er lat! Tror du livet blir lettere av den grunn?

 

Jeg er ikke syk, jeg har ingen diagnose. Men fy for et helvete det er å være overvektig. Det er for enkelt å si: du er lat! Begynn å trene!

 

Anonym poster: 2d9c14feba7d66df39b3c12f92289a1e

[Bustetroll]

Oioioi, så mye aggressiv uvitenhet det er her inne!

Fakta er at det finnes like mange grunner til overvekt som det finnes overvektige mennesker. Ikke alle er late, ikke alle er syke.

Selv gikk jeg mest sannsynlig med lavt stoffskifte i 18 år. Fikk diagnosen da jeg var 22, men da var kroppen min allerede temmelig ødelagt, med flere tilleggssykdommer. Måtte operere ut kjertelen.

Jeg var overvektig på det verste, og det var ikke noe jeg kunne gjøre med det. Jeg spiste sunt, trente det jeg orket, men la på meg kilo etter kilo.

Stadig fikk jeg det slengt etter meg at jeg var nok bare lat og spiste nok bare sjokolade i smug. Så da fikk jeg en spiseforstyrrelse og ødela kroppen min enda mer.

 

DERFOR liker jeg ikke Kari og dere andre nedlatende bedrevitere her i denne tråden. Man ødelegger mennesker med slike holdninger og enkle tankemåter.

Bli voksne, og håp for deres skyld at dere ikke blir syke slik at dere også må slite med *GISP!* overvekt!

 

Jeg mener absolutt ikke å dra alle under en kam, selv om jeg skjønner at det virker slik. Men blir ikke du, som faktisk har en god grunn til overvekten din, irritert på andre uten annen grunn enn mye søppelmat, som unnskylder seg med ditt og datt de egentlig ikke har.... ? Man kan så klart ikke se hvem som er syke og ikke, men jeg tror nok en god del velger å komme med mye unnskyldninger og oppfunnet virrvarr som begrunnelse for overvekten sin.

Når jeg bruker ordet "latskap", mener jeg ikke å sitte på sofaen og spise. Jeg mener mer det å ta tak i ting. Om det så er å komme seg til legen for å finne ut om man har en stoffskiftesykdom, gå til en psykolog om depresjoner er grunnen til overvekt, osv.

 

Det eneste jeg blir forbannet på er mennesker som mener de har rett til å dømme og rakke ned på meg fordi jeg sliter med noe som til dels er "usynlig", annet enn overvekten, selvfølgelig.

Om noen er tykke uten å ha en medisinsk årsak så forstår jeg egentlig godt trangen til å skylde på noe annet, siden det omtrent har gått sport i å rakke ned på tykke mennesker.

 

Jeg gikk til flere leger forresten. Moren min tvang meg til psykologer. Alle mente jeg var frisk og bare hadde litt valpefett. Så det er ikke alltid så enkelt som å dra til en lege, osv.

 

Jeg er veldig klar over det. og jeg har nok av erfaring når det kommer til både overvekt og sykdommer. Men det legger jeg ikke ut om her i offentligheten med nick.

 

Men nå mener jeg generelt at hele samfunnet har blitt ganske "late". Ikke bare overvekt, men alt har liksom blitt så "enkelt".

Husker du de radioreklamene for cheesburger på mc'ern til 10 kr?

"Dette får du hvis du bruker 10 kr på en psykolog."

"TA DEG SAMMEN!!! SMACK"

 

Litt sånn mener jeg at folk burde fått et lite klask på huet.

 

Mange sitter hjemme og råtner, depressive, kommer seg ikke ut, kommer seg ikke i jobb, og så hoper det seg oppover .

 

Nei, man kan ikke trylle noen friske ved å knipse i fingrene, men det virker som om det er så mange som tror at ting bare går over av seg selv. Eller bestemmer seg for at "nei, nå er jeg syk gitt, det var dumt, får vel bare leve med det".

 

Man er NØDT til å ta tak i problemene sine, enten det er overvekt, psykisk sykdom, eller andre ting.

 

Jeg har mine problemer selv, og vet godt at det ikke er lett. For jeg burde gjøre noe HELT annet en det jeg gjør. Så jeg sitter i grunn å kjefter på meg selv også.

 

men i mange tilfeller kan faktisk bare et SMACK, ta deg sammen være en stor løsning i seg selv. Et lite skritt, gjør store forskjeller. man må gjøre, ikke bare tenkte at man burde...

[Anonym bruker]

Oioioi, så mye aggressiv uvitenhet det er her inne!

Fakta er at det finnes like mange grunner til overvekt som det finnes overvektige mennesker. Ikke alle er late, ikke alle er syke.

Selv gikk jeg mest sannsynlig med lavt stoffskifte i 18 år. Fikk diagnosen da jeg var 22, men da var kroppen min allerede temmelig ødelagt, med flere tilleggssykdommer. Måtte operere ut kjertelen.

Jeg var overvektig på det verste, og det var ikke noe jeg kunne gjøre med det. Jeg spiste sunt, trente det jeg orket, men la på meg kilo etter kilo.

Stadig fikk jeg det slengt etter meg at jeg var nok bare lat og spiste nok bare sjokolade i smug. Så da fikk jeg en spiseforstyrrelse og ødela kroppen min enda mer.

 

DERFOR liker jeg ikke Kari og dere andre nedlatende bedrevitere her i denne tråden. Man ødelegger mennesker med slike holdninger og enkle tankemåter.

Bli voksne, og håp for deres skyld at dere ikke blir syke slik at dere også må slite med *GISP!* overvekt!

 

Jeg mener absolutt ikke å dra alle under en kam, selv om jeg skjønner at det virker slik. Men blir ikke du, som faktisk har en god grunn til overvekten din, irritert på andre uten annen grunn enn mye søppelmat, som unnskylder seg med ditt og datt de egentlig ikke har.... ? Man kan så klart ikke se hvem som er syke og ikke, men jeg tror nok en god del velger å komme med mye unnskyldninger og oppfunnet virrvarr som begrunnelse for overvekten sin.

Når jeg bruker ordet "latskap", mener jeg ikke å sitte på sofaen og spise. Jeg mener mer det å ta tak i ting. Om det så er å komme seg til legen for å finne ut om man har en stoffskiftesykdom, gå til en psykolog om depresjoner er grunnen til overvekt, osv.

 

Jeg tror ikke du forstår hvor vanskelig det kan være å "bare" gå til lege/psykolog hvis en er deprimert/ psykisk syk.

 

Anonym poster: 2d9c14feba7d66df39b3c12f92289a1e

[Bustetroll]

Er du, HI, klar over hvor vondt (psykisk) det er å være overvektig fordi du trøster deg selv med mat, eller ved sulting, hver gang livet ikke er bra? Hvordan det er å ha som bsrndomsminner å ha blitt mobbet? Hvordan ungdomsskoleårene var en evig kamp for at ingen skulle mobbe videre. Hvordan fødselsdepresjoner videre har utløst depresjon og sosial angst i voksen alder? Hvordan en hverdag som alenemor som prøver å holde ut i full jobb og samtidig prioritere barna, ikke lar seg kombinere med det å trene på helsestudio flere ganger i uka.

Det å vite veldig godt hva overvekt kan føre til, det å ikke få noe hjelp til å takle psykiske svingninger. Samtidig være fullt klar over hvorfor en er overvektig.

 

Hele livet er en ond sirkel der alle følelser synes gjennom et vanskelig forhold til mat.

 

Og hver gang jeg går ut døra tenker folk at jeg er lat! Tror du livet blir lettere av den grunn?

 

Jeg er ikke syk, jeg har ingen diagnose. Men fy for et helvete det er å være overvektig. Det er for enkelt å si: du er lat! Begynn å trene!

 

Anonym poster: 2d9c14feba7d66df39b3c12f92289a1e

 

jeg har vært overvektig selv, og vet veldig godt hva du snakker om... MEN... hvordan bli bedre? Det er jo det man må fokusere på og prøve å gjøre noe med.. Det psykiske som det fysiske..

Og om man ikke tar tak i noen av delene.. da vil jeg kalle det latskap. Ikke latskap pga overvekt. men latskap fordi man tar ikke tak i problemene sine!

[Bustetroll]

Oioioi, så mye aggressiv uvitenhet det er her inne!

Fakta er at det finnes like mange grunner til overvekt som det finnes overvektige mennesker. Ikke alle er late, ikke alle er syke.

Selv gikk jeg mest sannsynlig med lavt stoffskifte i 18 år. Fikk diagnosen da jeg var 22, men da var kroppen min allerede temmelig ødelagt, med flere tilleggssykdommer. Måtte operere ut kjertelen.

Jeg var overvektig på det verste, og det var ikke noe jeg kunne gjøre med det. Jeg spiste sunt, trente det jeg orket, men la på meg kilo etter kilo.

Stadig fikk jeg det slengt etter meg at jeg var nok bare lat og spiste nok bare sjokolade i smug. Så da fikk jeg en spiseforstyrrelse og ødela kroppen min enda mer.

 

DERFOR liker jeg ikke Kari og dere andre nedlatende bedrevitere her i denne tråden. Man ødelegger mennesker med slike holdninger og enkle tankemåter.

Bli voksne, og håp for deres skyld at dere ikke blir syke slik at dere også må slite med *GISP!* overvekt!

 

Jeg mener absolutt ikke å dra alle under en kam, selv om jeg skjønner at det virker slik. Men blir ikke du, som faktisk har en god grunn til overvekten din, irritert på andre uten annen grunn enn mye søppelmat, som unnskylder seg med ditt og datt de egentlig ikke har.... ? Man kan så klart ikke se hvem som er syke og ikke, men jeg tror nok en god del velger å komme med mye unnskyldninger og oppfunnet virrvarr som begrunnelse for overvekten sin.

Når jeg bruker ordet "latskap", mener jeg ikke å sitte på sofaen og spise. Jeg mener mer det å ta tak i ting. Om det så er å komme seg til legen for å finne ut om man har en stoffskiftesykdom, gå til en psykolog om depresjoner er grunnen til overvekt, osv.

 

Jeg tror ikke du forstår hvor vanskelig det kan være å "bare" gå til lege/psykolog hvis en er deprimert/ psykisk syk.

 

Anonym poster: 2d9c14feba7d66df39b3c12f92289a1e

 

Jo, det gjør jeg:) Jeg sliter med det selv.. Noe psykolog ville jeg nok aldri gått til, da jeg mener psykologi er helt på trynet, men det er meg da, det hjelper jo for mange. I alle fall hvis det er en GOD psykolog. Som for meg vil være en som lytter. Ikke en som skal fortelle deg hvordan du tenker.

 

Uansett, bare det å komme seg ut.. Gå en tur med en venninne, eller alene, i fine omgivelser, frisk luft i solskinn. Bare DET kan gjøre en stor forskjell.

Små ting kan gjøre store forskjeller.

Endret 6. mars 2013 av Skeptisimo

[Katteskinnet]

 

Jeg er veldig klar over det. og jeg har nok av erfaring når det kommer til både overvekt og sykdommer. Men det legger jeg ikke ut om her i offentligheten med nick.

 

Men nå mener jeg generelt at hele samfunnet har blitt ganske "late". Ikke bare overvekt, men alt har liksom blitt så "enkelt".

Husker du de radioreklamene for cheesburger på mc'ern til 10 kr?

"Dette får du hvis du bruker 10 kr på en psykolog."

"TA DEG SAMMEN!!! SMACK"

 

Litt sånn mener jeg at folk burde fått et lite klask på huet.

 

Mange sitter hjemme og råtner, depressive, kommer seg ikke ut, kommer seg ikke i jobb, og så hoper det seg oppover .

 

Nei, man kan ikke trylle noen friske ved å knipse i fingrene, men det virker som om det er så mange som tror at ting bare går over av seg selv. Eller bestemmer seg for at "nei, nå er jeg syk gitt, det var dumt, får vel bare leve med det".

 

Man er NØDT til å ta tak i problemene sine, enten det er overvekt, psykisk sykdom, eller andre ting.

 

Jeg har mine problemer selv, og vet godt at det ikke er lett. For jeg burde gjøre noe HELT annet en det jeg gjør. Så jeg sitter i grunn å kjefter på meg selv også.

 

men i mange tilfeller kan faktisk bare et SMACK, ta deg sammen være en stor løsning i seg selv. Et lite skritt, gjør store forskjeller. man må gjøre, ikke bare tenkte at man burde...

 

Man kan ikke bare forenkle noens psykiske eller fysiske helse på den måten der.

[Anonym bruker]

Skeptisimo: du blir som en fanatisk ex-røyker. Du har ikke levd alle overvektiges liv fordi om du har vært overvektig selv.

 

Anonym poster: 60cf756c32e57dcfb8e316bfd5544f2e

[Anonym bruker]

Er du, HI, klar over hvor vondt (psykisk) det er å være overvektig fordi du trøster deg selv med mat, eller ved sulting, hver gang livet ikke er bra? Hvordan det er å ha som bsrndomsminner å ha blitt mobbet? Hvordan ungdomsskoleårene var en evig kamp for at ingen skulle mobbe videre. Hvordan fødselsdepresjoner videre har utløst depresjon og sosial angst i voksen alder? Hvordan en hverdag som alenemor som prøver å holde ut i full jobb og samtidig prioritere barna, ikke lar seg kombinere med det å trene på helsestudio flere ganger i uka.

Det å vite veldig godt hva overvekt kan føre til, det å ikke få noe hjelp til å takle psykiske svingninger. Samtidig være fullt klar over hvorfor en er overvektig.

 

Hele livet er en ond sirkel der alle følelser synes gjennom et vanskelig forhold til mat.

 

Og hver gang jeg går ut døra tenker folk at jeg er lat! Tror du livet blir lettere av den grunn?

 

Jeg er ikke syk, jeg har ingen diagnose. Men fy for et helvete det er å være overvektig. Det er for enkelt å si: du er lat! Begynn å trene!

 

Anonym poster: 2d9c14feba7d66df39b3c12f92289a1e

 

jeg har vært overvektig selv, og vet veldig godt hva du snakker om... MEN... hvordan bli bedre? Det er jo det man må fokusere på og prøve å gjøre noe med.. Det psykiske som det fysiske..

Og om man ikke tar tak i noen av delene.. da vil jeg kalle det latskap. Ikke latskap pga overvekt. men latskap fordi man tar ikke tak i problemene sine!

 

Så det å ikke klare å ta kontakt med lege grunnet sosialangst er latskap?

 

Anonym poster: 2d9c14feba7d66df39b3c12f92289a1e

[Bustetroll]

Skeptisimo: du blir som en fanatisk ex-røyker. Du har ikke levd alle overvektiges liv fordi om du har vært overvektig selv.

 

Anonym poster: 60cf756c32e57dcfb8e316bfd5544f2e

 

hehe, nei det vet jeg. Men alle har MULIGHETEN til å skaffe seg selv hjelp, på en eller annen måte. At det er lett sier jeg ikke, men muligheten er der.

[Anonym bruker]

Er du, HI, klar over hvor vondt (psykisk) det er å være overvektig fordi du trøster deg selv med mat, eller ved sulting, hver gang livet ikke er bra? Hvordan det er å ha som bsrndomsminner å ha blitt mobbet? Hvordan ungdomsskoleårene var en evig kamp for at ingen skulle mobbe videre. Hvordan fødselsdepresjoner videre har utløst depresjon og sosial angst i voksen alder? Hvordan en hverdag som alenemor som prøver å holde ut i full jobb og samtidig prioritere barna, ikke lar seg kombinere med det å trene på helsestudio flere ganger i uka.

Det å vite veldig godt hva overvekt kan føre til, det å ikke få noe hjelp til å takle psykiske svingninger. Samtidig være fullt klar over hvorfor en er overvektig.

 

Hele livet er en ond sirkel der alle følelser synes gjennom et vanskelig forhold til mat.

 

Og hver gang jeg går ut døra tenker folk at jeg er lat! Tror du livet blir lettere av den grunn?

 

Jeg er ikke syk, jeg har ingen diagnose. Men fy for et helvete det er å være overvektig. Det er for enkelt å si: du er lat! Begynn å trene!

 

Anonym poster: 2d9c14feba7d6

 

6df39b3c12f92289a1e

 

 

 

 

Jeg er HI og denne tråden lever sitt eget liv. Hvor er innlegget mitt som du mener jeg ikke forstår "noe"??

Jeg forstår at mennesker som er syke ikke kan for sin overvekt like mye som tynne mennesker kanskje heller ikke kan for at de er sykelig tynne. Det er mange sykdommer der ute enten de er fysiske eller psykiske.

Når det er sagt så er det veldig mange overvektige mennesker som ikke bryr seg heller, og spiser mye. Så er det faktisk dems egen feil.

Da mener jeg ikke de som er SYKE for jeg vet at medisiner blant annet kan føre til vekt oppgang, og jeg har selv en mor som overvektig ikke sykelig, men litt overvektig og det er fordi hun har en sykdom som gjør at hun ikke kan trene eller være særlig aktiv, og hun spiser MINDRE enn meg som er slank og spiser helt normalt.

 

HI

 

Anonym poster: 2b7a3b0360cac623cb92376ccac256e0

[Bustetroll]

Skeptisimo: du blir som en fanatisk ex-røyker. Du har ikke levd alle overvektiges liv fordi om du har vært overvektig selv.

 

Anonym poster: 60cf756c32e57dcfb8e316bfd5544f2e

hehe, nei det vet jeg. Men alle har MULIGHETEN til å skaffe seg selv hjelp, på en eller annen måte. At det er lett sier jeg ikke, men muligheten er der.

[Bustetroll]

Er du, HI, klar over hvor vondt (psykisk) det er å være overvektig fordi du trøster deg selv med mat, eller ved sulting, hver gang livet ikke er bra? Hvordan det er å ha som bsrndomsminner å ha blitt mobbet? Hvordan ungdomsskoleårene var en evig kamp for at ingen skulle mobbe videre. Hvordan fødselsdepresjoner videre har utløst depresjon og sosial angst i voksen alder? Hvordan en hverdag som alenemor som prøver å holde ut i full jobb og samtidig prioritere barna, ikke lar seg kombinere med det å trene på helsestudio flere ganger i uka.

Det å vite veldig godt hva overvekt kan føre til, det å ikke få noe hjelp til å takle psykiske svingninger. Samtidig være fullt klar over hvorfor en er overvektig.

 

Hele livet er en ond sirkel der alle følelser synes gjennom et vanskelig forhold til mat.

 

Og hver gang jeg går ut døra tenker folk at jeg er lat! Tror du livet blir lettere av den grunn?

 

Jeg er ikke syk, jeg har ingen diagnose. Men fy for et helvete det er å være overvektig. Det er for enkelt å si: du er lat! Begynn å trene!

 

Anonym poster: 2d9c14feba7d66df39b3c12f92289a1e

 

jeg har vært overvektig selv, og vet veldig godt hva du snakker om... MEN... hvordan bli bedre? Det er jo det man må fokusere på og prøve å gjøre noe med.. Det psykiske som det fysiske..

Og om man ikke tar tak i noen av delene.. da vil jeg kalle det latskap. Ikke latskap pga overvekt. men latskap fordi man tar ikke tak i problemene sine!

 

Så det å ikke klare å ta kontakt med lege grunnet sosialangst er latskap?

 

Anonym poster: 2d9c14feba7d66df39b3c12f92289a1e

 

Det er et stort steg for en med sosialangst. Men små steg, så kanskje man en vakker dag klarer å ringe legen, og til slutt bli frisk

 

Poenget mitt er jo at ingenting skjer, om man ikke gjør noe selv.. Man blir ikke frisk av verken overvekt eller sosialangst av å sitte hjemme og unngå mennesker. Det er hardt og det er vanskelig for mange, men skal man få orden på ting å få vekk problemene til syvende og sist så langt det lar seg gjøre, er man nødt til å sette igang tltak.

 

Og tro meg, jeg snakker til meg selv også her , for jeg bør gjøre mye jeg selv sier andre bør gjøre. Så jeg vet hvor lett det er å tenke at "Jeg burde", men ikke faktisk gjøre det

Endret 6. mars 2013 av Skeptisimo

[Anonym bruker]

Er du, HI, klar over hvor vondt (psykisk) det er å være overvektig fordi du trøster deg selv med mat, eller ved sulting, hver gang livet ikke er bra? Hvordan det er å ha som bsrndomsminner å ha blitt mobbet? Hvordan ungdomsskoleårene var en evig kamp for at ingen skulle mobbe videre. Hvordan fødselsdepresjoner videre har utløst depresjon og sosial angst i voksen alder? Hvordan en hverdag som alenemor som prøver å holde ut i full jobb og samtidig prioritere barna, ikke lar seg kombinere med det å trene på helsestudio flere ganger i uka.

Det å vite veldig godt hva overvekt kan føre til, det å ikke få noe hjelp til å takle psykiske svingninger. Samtidig være fullt klar over hvorfor en er overvektig.

 

Hele livet er en ond sirkel der alle følelser synes gjennom et vanskelig forhold til mat.

 

Og hver gang jeg går ut døra tenker folk at jeg er lat! Tror du livet blir lettere av den grunn?

 

Jeg er ikke syk, jeg har ingen diagnose. Men fy for et helvete det er å være overvektig. Det er for enkelt å si: du er lat! Begynn å trene!

 

Anonym poster: 2d9c14feba7d66df39b3c12f92289a1e

 

men da må du gå til lege kjære deg. det hjelper ikke å grine her inne.. du kan jo begynne med å gå turer. desverre er det enest som hjelper riktig kosthold og trening. jeg mener at du er lat. jeg tviler ikke på at det er psykisk og fysisk trening. men DU må faktisk gjøre noe med det

 

Anonym poster: 36c9ce72fc1207f98329c0d6e8856ac3

[Anonym bruker]

Er du, HI, klar over hvor vondt (psykisk) det er å være overvektig fordi du trøster deg selv med mat, eller ved sulting, hver gang livet ikke er bra? Hvordan det er å ha som bsrndomsminner å ha blitt mobbet? Hvordan ungdomsskoleårene var en evig kamp for at ingen skulle mobbe videre. Hvordan fødselsdepresjoner videre har utløst depresjon og sosial angst i voksen alder? Hvordan en hverdag som alenemor som prøver å holde ut i full jobb og samtidig prioritere barna, ikke lar seg kombinere med det å trene på helsestudio flere ganger i uka.

Det å vite veldig godt hva overvekt kan føre til, det å ikke få noe hjelp til å takle psykiske svingninger. Samtidig være fullt klar over hvorfor en er overvektig.

 

Hele livet er en ond sirkel der alle følelser synes gjennom et vanskelig forhold til mat.

 

Og hver gang jeg går ut døra tenker folk at jeg er lat! Tror du livet blir lettere av den grunn?

 

Jeg er ikke syk, jeg har ingen diagnose. Men fy for et helvete det er å være overvektig. Det er for enkelt å si: du er lat! Begynn å trene!

 

Anonym poster: 2d9c14feba7d66df39b3c12f92289a1e

 

men da må du gå til lege kjære deg. det hjelper ikke å grine her inne.. du kan jo begynne med å gå turer. desverre er det enest som hjelper riktig kosthold og trening. jeg mener at du er lat. jeg tviler ikke på at det er psykisk og fysisk trening. men DU må faktisk gjøre noe med det

 

Anonym poster: 36c9ce72fc1207f98329c0d6e8856ac3

 

Det er ikke så j*** enkelt å bare trene når en er alene med små unger uten noen til å hjelpe til. Dagene er fulle av jobb og unger.

 

Jeg sitter forresten ikke her inne å griner heller! Ønsket bare å fortelle min side av saken. Og det hjelper svært sjeldent når en møter slike holdninger som enkelte har her. Hvor enkelt tror du/dere der er å gå på et treningsstudio med sterk sosialangst når en vet at alle tenker du er dum/lat osv.

 

Anonym poster: 2d9c14feba7d66df39b3c12f92289a1e

[wanda71]

Jeg vil virkelig anbefale folk å sette seg skikkelig inn i fakta før dere fyrer løs, en ting er hva dere mener en annen ting er hva fakta er.

 

Jeg har et vanskelig forhold til mat, jeg er rett og slett avhengig og det vil si sykelig avhengig. Bruker maten til ALT av følelsesmessige ting jeg skal igjennom, om jeg er glad, spent, lei, deprimert, what ever. Og før noen har vært der så kan de ikke uttale seg om at det er bare å ta seg sammen.

 

Har vært hos lege, overvektsspesiallist, han sammenligener denne avhengigheten med narkomani, jo mer man prøver å gå ned i vekt jo mer saboterer kroppen din deg psykisk. Du tenker mat hele tiden, jo mer usunt jo "bedre".

 

I dag er jeg vektoperert og har gått ned masse, ting er lettere nå men jeg er fremdeles veldig opptatt av mat. Må trene masse for å holde vekten men nå som jeg er normalvektig er det lett i forholdt til før da jeg var stor.

 

Tenk dere om før dere slenger med leppa angånde overvektige, sett dere i det minste inn hva årsakene kan være og ikke bare synse. Det lyser veldig godt igjennom hva dere tenker når dere ser på overvektige, de blikkene som blir sendt. Dt er ikke motiverende hvis det var meningen, den overvektige kjører seg bare enda mer fast i den onde sirkelen de ofte er i.

 

Men bortsett fra noen uheldige kommentarer her og der synes jeg Kari J er ei flott og fornuftig dame, tror hun mener godt med alt hun sier.