Slemme kommentarer om "drømmebarn".

[Anonym bruker]

Men HI, og dere som er enig med at det er "Mobbing" og si sånn. Om DERE finner det sårt og høre slike ting, dere som får sovet nok, får hvilt dere nok, slipper og gå med konstant hodepine fordi det HVER dag er gråting i timesvis...Hvordan tror du det er for oss og høre; "hvorfor gjør du ikke bare..." også kommer dere med råd og tips som vi har hørt og prøvd flere gang før...Er det rart man sprekker noen gang??

 

Dere blir sinte, føler vi er misunnelige eller ute etter og ødelegge idyllen deres. Dere som "bare har" hormoner og skylde på for og være nærtagne..VI med ÅR uten nok søvn eller hvile eller hvil av ørene, hvorfor skal VI ha lettere for og holde oss i skinnet med kommetnarer, når dere til stadigeht kommer med "velmenende" råd om hva vi gjør feil, Vi som har "vanskelige" barn???? SKal vi greier og holde kjeft, mens dere skal få buse ut med hva vi gjør feil? Er det så mye bedre..Dere får oss til og føle oss som uegnede foreldre, at det VÅR feil barna ikke like rolige som deres..Men vi skal bare stå stille og ta imot...SOm om vi ikke har prøvd alle råd etter 3 åruten en natt med sammenhengende søvn, perioder med kolikk, feberkramper og uforklarige utlsett som svir og klør på barnas kropp....

 

Nei, vi skal passe på og ikke såre dere, ikke si "Bare vent",-når dere passer på og ikke si noe som KAN såre oss som ikke har fått hvilt oss skikelig på flere år OG som har kroppen full av hormoner....Skal vi være enig om det?

 

 

 

Anonym poster: 0f86fe974ab7e3ac5c746211af3a8a45

 

 

Jeg kommer aldri med råd, uten å bli spurt først.

 

Disse kommentarene kommer først og fremst fra barnehageansatte, eller under påkledning i barnehagen (dette er en klassiker), helsesøster og noen venninner. Den siste slike kommentaren var i siste gruppemøte med helsesøster da vi ble spurt hvordan nettene er og jeg svarte som sant var "hun sover hele natten" da sier en annen mor "bare vent til babyen i magen kommer, da kommer du nok ut av den rosa boblen din"

Jeg forstår at folk med vanskligere barn har det tøffere på barnefronten, men det gir dem ingen rett til å komme med disse teite kommentarene sine.

 

 

HI

 

Anonym poster: e8848748135f85e47789764c47629d3e

[Madolyn]

Den humoristiske tonene er vaskelig å se 114 ganger man får en småbitter, liksomhumoristisk kommentar om det samme. Du vet at mange mobbere også unnskylder seg med at det bare var humorsistisk ment? Er møkklei alle "bare vent" kommentarene, og mitt barn er ikke engang født enda. Har masse masse plager i svangerskapet, men enda ikke blitt feit. "Bare vent" sier folk, og gnir seg skadefro i hendene og håper jeg skal legge på meg minst like mye som de selv gjorde (De selv ser sikkert på det som en humoristisk kommentar). Så spør folk når jeg har tenkt å begynne å jobbe igjen, hva jeg har tenkt å gjøre med hesten, om vi har tenkt å reise noe sted i permisjonen? Og jeg svarer hva vi tenker, og svaret er, som alltid "he he he, ja bare vent, vi får nå se da, om det går". De spør hvordan jeg har tenkt å få til å trene, jeg svarer at mannen sier at han blir med og har ungen i bæresjal et par ganger i uken. "ha ha, ja det får vi nå se på om han gidder når det kommer til stykket!" Jeg føler alle disse kommentarene er skadefro og at de virkelig håper at alt skal gå til helvete så de får rett i dommedagsprefetiene sine. Synes dette ødelegger nesten hele gleden ved svangerskapet, og kjenner jeg har ikke lyst å snakke om babyen og svangerskapet med andre enn de barnløse vennene mine og noen få andre, som ikke har så stort behov for å dukke meg hele tiden. Jeg er klar over at man må ha en plan B, C osv når man har barn, og at det ikke er sikkert at ting blir akkurat som jeg håper. Men kan man ikke da heller si "jeg håper du får en fin barseltid og at du får fulgt planene dine", i stedet for et bitchy "hehehe, ja du kan jo tro det i din enfoldighet" (siste har ingen sagt, men mellom linjene er det det de sier). og for hver ting som går bra, at man får fulgt planen, så er det "jaja, bare vent!" Anonym poster: d87bd32f1c76ec635903d8e8bf1ad650

 

Huff da, høres ut som om du har en helt forferdelig omgangskrets? Jeg har fått èn slik kommentar èn gang fra kassadama på Rimi og da sprutet jeg faktisk ut i spontan latter. Har aldri fått en slik kommentar hverken før eller siden... Gutten min var 8 mnd og kassadama sa til meg, "jaa det er NÅ jobben begynner.." Vel, min baby bare skrek, nektet å sove og hadde enorme nærhetsbehov til han var 6 mnd. Og da skjedde det noe "magisk" fra han begynte å rulle, åle og krabbe, og fra han var 7 mnd har han vært en drømmeunge i fht så og si alt Jeg føler virkelig at jeg har en enkel unge nå og jeg er fullstendig klar over hvor heldig jeg er.

 

Jeg trur at så lenge man er klar på at man vet man er heldig så begrenses slike kommentarer radikalt.

Endret 6. mars 2013 av Madolyn&Muffin

[Anonym bruker]

Ville bare blunket lett og sagt, vel vel, drømmebarnet er vel et resultat av drømmeforeldrene og drømmeoppdragelsen

 

Anonym poster: 1e65ce29c16aad7085e07acf235e15f0

Hadde noen lirt av seg noe slikt til meg, hadde jeg neppe klart å se det ironiske i det.

 

Jeg kan nok si ting som "så heldige dere er" osv. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg føler meg direkte uvel og blir sint når andre forteller om babyer som omtrent fra dag 1 sov natta igjennom. Det er fordi jeg er så ekstremt sliten selv, i mangel på søvn.

 

Det kan nok oppleves som "urettferdig" og at andre ikke forstår hvordan man har det, når man er midt oppi det med meget krevende barn.

 

Klarer du å heve deg over det? Det er bitre kommentarer fra mennesker som nok er litt sjalu på din situasjon.

 

Det hjelper ikke komme med at "vi sov nesten ikke forrige uke fordi xxx hadde vondt pga tennene", når du snakker med mennesker som konstant sover for lite. Har grinete barn, fordi de sover for lite og generelt føler de ikke strekker til- fordi de alltid er slitne.

 

Anonym poster: e74a9f49530985a3097b24f82bc9e3bc

 

Men forstår du ikke at alle har sitt? Mine tre barn har sovet natten gjennom fra "dag 1", men selv har ikke jeg sovet en natt på over 10 år. Fordi JEG er syk. Det er det få som vet.

 

Anonym poster: 389b9d8b71f4af2bd1327ee7d846ac20

Alle har sitt, men nå var det vel ikke det jeg svarte på. Om ikke du har sovet en natt på over 10 år, må du nesten fortelle folk det- om du forventer sympati. Ingen er jo tankelesere.

 

Da kan man jo f.eks parere med" jeg er veldig glad for at ihvertfall èn av oss sover, jeg har store søvnproblemer selv".

Da vet du vel og om, hvor kjørt og ødelagt man blir av å ikke sove også...

 

Anonym poster: e74a9f49530985a3097b24f82bc9e3bc

[Anonym bruker]

Det er jo slik at man har virkelig ikke kjent det å være menneske hvis man ikke har hatt det ordentlig forferdelig.

Man har ikke kjent det med å ikke få jobb før man har gått mange mange år uten å få noen jobb.

osvosvosv

 

Det er alltid slik at man har ikke opplevd sånn som det egentlig er før man har hatt det verst!!

 

Anonym poster: ece7eb308b2ab9897b17482058016c2c

 

Og fordi man heldigvis ikke har opplevd vonde, traumatiske og tøffe situasjoner i livet sitt så er man ikke pr. din definisjon et ordentlig menneske? Hva skal man gjøre - oppsøke slike situasjoner?

 

Det er det dummeste jeg har hørt på lenge!

 

Anonym poster: fb913440ca4c5d3c2efe532e7f14ecf6

[Anonym bruker]

Det er jo slik at man har virkelig ikke kjent det å være menneske hvis man ikke har hatt det ordentlig forferdelig.

Man har ikke kjent det med å ikke få jobb før man har gått mange mange år uten å få noen jobb.

osvosvosv

 

Det er alltid slik at man har ikke opplevd sånn som det egentlig er før man har hatt det verst!!

 

Anonym poster: ece7eb308b2ab9897b17482058016c2c

 

Og fordi man heldigvis ikke har opplevd vonde, traumatiske og tøffe situasjoner i livet sitt så er man ikke pr. din definisjon et ordentlig menneske? Hva skal man gjøre - oppsøke slike situasjoner?

 

Det er det dummeste jeg har hørt på lenge!

 

Anonym poster: fb913440ca4c5d3c2efe532e7f14ecf6

 

Ironi da, har du hørt om det?

 

Anonym poster: 389b9d8b71f4af2bd1327ee7d846ac20

[Anonym bruker]

Blir som bestemoren min klare å lire utav seg det: "DU vet ikke hva det er å være glad! Du har ikke opplevd krigen"...

 

hehe, alle har sitt å stri med, jeg har såkallede "enkle" barn (til nå) men har jammen meg også hatt det stritt underveis. Men da med andre ting i tillegg til barna. Men jeg er sjeleglad for hver dag som går og jeg ser at barna har det godt og er lykkelige. :-)

 

Hvor er det blitt av å være glad på andre sine vegne? Det er noe vi lærer våre barn opp til. Det å kunne si: "Så godt å høre, det er vel fortjent" og i tillegg mene det en sier. Jeg er oppriktig glad når jeg hører noe positivt om andre, og når jeg selv har det skikkelig dritt tenker jeg at det bare er jeg som bestemmer hvordan jeg skal ta det. Skal jeg sette med ned å syns synd på meg selv, eller skal jeg se de små glimtene med positive ting i stedet for?

 

Bestemoren min mener jeg ikke vet hva glede er, men jeg er sikker på at hun tar veldig feil. ;-)

 

 

 

Anonym poster: 24dfd1267d2f4ed802844a283534c281

[Anonym bruker]

Det er jo slik at man har virkelig ikke kjent det å være menneske hvis man ikke har hatt det ordentlig forferdelig.

Man har ikke kjent det med å ikke få jobb før man har gått mange mange år uten å få noen jobb.

osvosvosv

 

Det er alltid slik at man har ikke opplevd sånn som det egentlig er før man har hatt det verst!!

 

Anonym poster: ece7eb308b2ab9897b17482058016c2c

 

Og fordi man heldigvis ikke har opplevd vonde, traumatiske og tøffe situasjoner i livet sitt så er man ikke pr. din definisjon et ordentlig menneske? Hva skal man gjøre - oppsøke slike situasjoner?

 

Det er det dummeste jeg har hørt på lenge!

 

Anonym poster: fb913440ca4c5d3c2efe532e7f14ecf6

 

Ironi da, har du hørt om det?

 

Anonym poster: 389b9d8b71f4af2bd1327ee7d846ac20

Ironi?

 

Da bør du tenke gjennom hvordan du bruker skriftspråket ditt når du ønsker å få frem ironi. Feks smile eller blunkefjes?

 

Anonym poster: fb913440ca4c5d3c2efe532e7f14ecf6

[Anonym bruker]

Det er vel ikke det at man ikke unner andre å ha det greit, det er bare det at å høre om det blir en påminnelse om hvordan en selv KUNNE hatt det. Alt slitet gjennom f.eks. søvnløse netter føles så unødvendig når det KUNNE ha vært annerledes...

 

Det verste av alt er at når man har prøvd alt og ingenting hjelper, så kan man føle seg så fullstendig maktesløs og mislykket. Det ble ikke slik du drømte om, og det er ingenting du får gjort med det.

 

Anonym poster: 6737b3fee519a7295c57f3c3917bdaa4

[Anonym bruker]

Men HI, og dere som er enig med at det er "Mobbing" og si sånn. Om DERE finner det sårt og høre slike ting, dere som får sovet nok, får hvilt dere nok, slipper og gå med konstant hodepine fordi det HVER dag er gråting i timesvis...Hvordan tror du det er for oss og høre; "hvorfor gjør du ikke bare..." også kommer dere med råd og tips som vi har hørt og prøvd flere gang før...Er det rart man sprekker noen gang??

 

Dere blir sinte, føler vi er misunnelige eller ute etter og ødelegge idyllen deres. Dere som "bare har" hormoner og skylde på for og være nærtagne..VI med ÅR uten nok søvn eller hvile eller hvil av ørene, hvorfor skal VI ha lettere for og holde oss i skinnet med kommetnarer, når dere til stadigeht kommer med "velmenende" råd om hva vi gjør feil, Vi som har "vanskelige" barn???? SKal vi greier og holde kjeft, mens dere skal få buse ut med hva vi gjør feil? Er det så mye bedre..Dere får oss til og føle oss som uegnede foreldre, at det VÅR feil barna ikke like rolige som deres..Men vi skal bare stå stille og ta imot...SOm om vi ikke har prøvd alle råd etter 3 åruten en natt med sammenhengende søvn, perioder med kolikk, feberkramper og uforklarige utlsett som svir og klør på barnas kropp....

 

Nei, vi skal passe på og ikke såre dere, ikke si "Bare vent",-når dere passer på og ikke si noe som KAN såre oss som ikke har fått hvilt oss skikelig på flere år OG som har kroppen full av hormoner....Skal vi være enig om det?

 

 

 

Anonym poster: 0f86fe974ab7e3ac5c746211af3a8a45

 

Nå blander du kortene her. En ting er at noen har en rolig baby, og sier at hun sover, spiser samme mat som de voksne etc. Skjønner ikke hvorfor man skal komme med ufyselig kommentarer av den grunn.

 

En helt annen ting er de som kommer med råd til andre uten å ha blitt spurt, og gjerne med sitt eget "enkle" barn som fasit på hvordan ting skal gjøre. DET skjønner jeg er provoserende, og at man da kan spy ut av seg litt eder og galle, men det er da virkelig ingen automatikk i at alle med rolig barn er så uhøflige at de skal prakke råd på alle andre!

 

Jeg har aldri kommet med råd til folk som ikke har spurt, likvel får jeg masse "bare vent" kommentarer hele tiden.

 

Den humoristiske tonene er vaskelig å se 114 ganger man får en småbitter, liksomhumoristisk kommentar om det samme. Du vet at mange mobbere også unnskylder seg med at det bare var humorsistisk ment? Er møkklei alle "bare vent" kommentarene, og mitt barn er ikke engang født enda. Har masse masse plager i svangerskapet, men enda ikke blitt feit. "Bare vent" sier folk, og gnir seg skadefro i hendene og håper jeg skal legge på meg minst like mye som de selv gjorde (De selv ser sikkert på det som en humoristisk kommentar). Så spør folk når jeg har tenkt å begynne å jobbe igjen, hva jeg har tenkt å gjøre med hesten, om vi har tenkt å reise noe sted i permisjonen? Og jeg svarer hva vi tenker, og svaret er, som alltid "he he he, ja bare vent, vi får nå se da, om det går". De spør hvordan jeg har tenkt å få til å trene, jeg svarer at mannen sier at han blir med og har ungen i bæresjal et par ganger i uken. "ha ha, ja det får vi nå se på om han gidder når det kommer til stykket!" Jeg føler alle disse kommentarene er skadefro og at de virkelig håper at alt skal gå til helvete så de får rett i dommedagsprefetiene sine. Synes dette ødelegger nesten hele gleden ved svangerskapet, og kjenner jeg har ikke lyst å snakke om babyen og svangerskapet med andre enn de barnløse vennene mine og noen få andre, som ikke har så stort behov for å dukke meg hele tiden. Jeg er klar over at man må ha en plan B, C osv når man har barn, og at det ikke er sikkert at ting blir akkurat som jeg håper. Men kan man ikke da heller si "jeg håper du får en fin barseltid og at du får fulgt planene dine", i stedet for et bitchy "hehehe, ja du kan jo tro det i din enfoldighet" (siste har ingen sagt, men mellom linjene er det det de sier). og for hver ting som går bra, at man får fulgt planen, så er det "jaja, bare vent!" Anonym poster: d87bd32f1c76ec635903d8e8bf1ad650

 

Huff da, høres ut som om du har en helt forferdelig omgangskrets? Jeg har fått èn slik kommentar èn gang fra kassadama på Rimi og da sprutet jeg faktisk ut i spontan latter. Har aldri fått en slik kommentar hverken før eller siden... Gutten min var 8 mnd og kassadama sa til meg, "jaa det er NÅ jobben begynner.." Vel, min baby bare skrek, nektet å sove og hadde enorme nærhetsbehov til han var 6 mnd. Og da skjedde det noe "magisk" fra han begynte å rulle, åle og krabbe, og fra han var 7 mnd har han vært en drømmeunge i fht så og si alt Jeg føler virkelig at jeg har en enkel unge nå og jeg er fullstendig klar over hvor heldig jeg er.

 

Jeg trur at så lenge man er klar på at man vet man er heldig så begrenses slike kommentarer radikalt.

 

Litt godt å høre at det faktisk er de som er uhøflige, jeg begynte å tro at det er slik "alle" småbarnsforeldre synes det er greit å snakke til andre...

 

Anonym poster: d87bd32f1c76ec635903d8e8bf1ad650

[Galskapens overhode]

Jeg har ikke lest alle svarene: men

 

Jeg har et slikt barn. Han er enkel å oppdra og enkel å forholde seg til. Han er blid og imøtekommende og trasser generelt lite. Barnehagen har også kommentert flere ganger hvor lett han er å ha med å gjøre.

 

Han er nr 3. Og ja jeg føler meg fullt ut som en mor for ham, men jeg er glad han er mr 3 og ikke nr 1. Overgangen hadde blitt et sjokk.

Jeg har 2 barn som har krevd sitt. Nr 2 er fortsatt det mest krevende barnet jeg har vært borti, og jeg møter massane barn gjennom jobben. Det er ekstra ressurser på ham i barnehagen også.

Og som mor- krever han uendelig mye mer av meg enn det sistemann gjør.

 

Så derfor sier folk slikt. De vet hvordan det kan være. Er du heldig vil kanskje neste være like enkel.

 

[Anonym bruker]

Jeg har et drømmebarn, og jeg tror ikke det er bare genene som har gjort han slik.

Vi foreldrene har vært veldig rolige og avslappet fra første stund, under fødselen var hjerterytmen hans stabilt rolig hele tiden!

Han har sovet og spist bra hele tiden, smilende og blid, sjeldent sutring, snublet han så gikk det stort sett alltid bra, det var ikke himmel og jord i bevegelse for at han tryna, og han leker veldig godt alene.

Føler jo vi har gjort ting litt riktig for at han har blitt slik, det har jo vært bevisst å "forme" han slik fra vår side.

 

Nå er det ikke lenge igjen til nr 2 kommer, (jente) og jeg er jo selvfølgelig veldig spent på hvordan hun vil være.

Da får jeg jo se om det er bare gener det står på eller om det er drømmeforeldre som skaper drømmebarn ;-)

 

Ikke like gøy å høre at man "vet ikke hvordan det er å være forelder med et slikt fantastisk snilt barn".

Klart man vet det, vi er jo ikke helt forskånet for alt heller, trassalderen er der, mer eller mindre uansett.

 

Anonym poster: 26aca47efbec0921d052edb16081a9bc

[Anonym bruker]

Det kan jo være en grei ting å ikke lese så veldig mye inn i hva alle sier hele tiden...

 

Anonym poster: 75b452cb4b07959890cd64422bb484a6

[Tyra79]

Førstemann her i gården, sov maks to timer i strekk... Han sov ikke rundt før han passerte to år, da var jeg høygravid igjen. Jeg var så sykt trett, at jeg følte jeg var i en egen liten boble. Da var det ganske frustrerende å høre på skryt fra mødre som 'gjorde alt riktig' slik at ungen sov rundt. Jeg orket ikke fortelle hvor lite søvn vi fikk hos oss, for de kom med allslags råd om ditt og datt, de hadde tydeligvis ikke peiling på hva søvnmangel ville si.

 

Andremann sov rundt fra fødsel av, jeg skal love deg at jeg i mitt stille sinn tenkte at dette fortjente jeg;)!

[Anonym bruker]

Jeg har fått tre "enkle" babyer og innrømmer det gladelig. Kjenner jeg blir glad når folk kommenterer hvor snille og tillitsfulle de er :-) Men samtidig vet jeg at jeg har vært utrolig heldig og at ikke alle har det slik. Barna har derimot blitt "vanskeligere" når de ble eldre og han eldste har ADHD. Jeg har i tillegg handikap, så alt har ikke vært rosenrødt for det om de har vært "enkle". Jeg er bare superhappy for at de har vært rolige som barn. Mitt råd er å ikke ta deg nær av det, vær heller glad for det du har ;-)

 

Anonym poster: 6228b2c2b59f429ed243128471a853b7

[Anonym bruker]

Jeg har nok lirt av meg noe lignende i frustrasjon en gang eller to. Men det kommer som oftest i forbindelse med et råd som ikke er ønsket, som er prøvd før og som slettes ikke virker... (vi har ikke sovet en sammenhengende natt på over 6 år, og det er knallhardt med alle oppvåkningene om natten. Det er såvidt jeg henger sammen, og når noen da sier til meg at "vi har vært så flinke å innføre rutiner fra veldig tidlig, dere burde prøve det..." Da kommer det fort en "du vet ikke hva det vil si å ha barn som ikke sover, når det funker!!

 

Bare vent til nestemann, er noe jeg aldri har sagt..

 

Anonym poster: 792950ec9115afd1d7e08e5370c67307

[Anonym bruker]

Det er jo slik at man har virkelig ikke kjent det å være menneske hvis man ikke har hatt det ordentlig forferdelig.

Man har ikke kjent det med å ikke få jobb før man har gått mange mange år uten å få noen jobb.

osvosvosv

 

Det er alltid slik at man har ikke opplevd sånn som det egentlig er før man har hatt det verst!!

 

Anonym poster: ece7eb308b2ab9897b17482058016c2c

 

Og fordi man heldigvis ikke har opplevd vonde, traumatiske og tøffe situasjoner i livet sitt så er man ikke pr. din definisjon et ordentlig menneske? Hva skal man gjøre - oppsøke slike situasjoner?

 

Det er det dummeste jeg har hørt på lenge!

 

Anonym poster: fb913440ca4c5d3c2efe532e7f14ecf6

 

Ironi da, har du hørt om det?

 

Anonym poster: 389b9d8b71f4af2bd1327ee7d846ac20

Ironi?

 

Da bør du tenke gjennom hvordan du bruker skriftspråket ditt når du ønsker å få frem ironi. Feks smile eller blunkefjes?

 

Anonym poster: fb913440ca4c5d3c2efe532e7f14ecf6

 

Beklager for å ikke bruke solbrillesmileblunkefjes...men tenkte at folk skjønte det.

 

Men det er jo ofte slik at hvis noen sliter med noe så kan det alltid komme noen som sier nei du har det ikke ille jeg har det mye verre....rekketungesmilefjes hehe

 

Anonym poster: ece7eb308b2ab9897b17482058016c2c

[Anonym bruker]

Jeg har et drømmebarn, og jeg tror ikke det er bare genene som har gjort han slik.

Vi foreldrene har vært veldig rolige og avslappet fra første stund, under fødselen var hjerterytmen hans stabilt rolig hele tiden!

Han har sovet og spist bra hele tiden, smilende og blid, sjeldent sutring, snublet han så gikk det stort sett alltid bra, det var ikke himmel og jord i bevegelse for at han tryna, og han leker veldig godt alene.

Føler jo vi har gjort ting litt riktig for at han har blitt slik, det har jo vært bevisst å "forme" han slik fra vår side.

 

Nå er det ikke lenge igjen til nr 2 kommer, (jente) og jeg er jo selvfølgelig veldig spent på hvordan hun vil være.

Da får jeg jo se om det er bare gener det står på eller om det er drømmeforeldre som skaper drømmebarn ;-)

 

Ikke like gøy å høre at man "vet ikke hvordan det er å være forelder med et slikt fantastisk snilt barn".

Klart man vet det, vi er jo ikke helt forskånet for alt heller, trassalderen er der, mer eller mindre uansett.

 

Anonym poster: 26aca47efbec0921d052edb16081a9bc

 

Dersom foreldrenes oppdragelsestaktikk har så mye mer å si enn barns medfødte temperament og personlighet, hvordan forklarer du da at de aller fleste her inne med ett svært krevende barn i tillegg har 1-2 andre barn som er like enkle og herlige som deres? ;-)

 

Anonym poster: eb0eb02695f98e228546db51b9989db8

[Anonym bruker]

Det er jo slik at man har virkelig ikke kjent det å være menneske hvis man ikke har hatt det ordentlig forferdelig.

Man har ikke kjent det med å ikke få jobb før man har gått mange mange år uten å få noen jobb.

osvosvosv

 

Det er alltid slik at man har ikke opplevd sånn som det egentlig er før man har hatt det verst!!

 

Anonym poster: ece7eb308b2ab9897b17482058016c2c

 

Og fordi man heldigvis ikke har opplevd vonde, traumatiske og tøffe situasjoner i livet sitt så er man ikke pr. din definisjon et ordentlig menneske? Hva skal man gjøre - oppsøke slike situasjoner?

 

Det er det dummeste jeg har hørt på lenge!

 

Anonym poster: fb913440ca4c5d3c2efe532e7f14ecf6

 

Ironi da, har du hørt om det?

 

Anonym poster: 389b9d8b71f4af2bd1327ee7d846ac20

Ironi?

 

Da bør du tenke gjennom hvordan du bruker skriftspråket ditt når du ønsker å få frem ironi. Feks smile eller blunkefjes?

 

Anonym poster: fb913440ca4c5d3c2efe532e7f14ecf6

 

Beklager for å ikke bruke solbrillesmileblunkefjes...men tenkte at folk skjønte det.

 

Men det er jo ofte slik at hvis noen sliter med noe så kan det alltid komme noen som sier nei du har det ikke ille jeg har det mye verre....rekketungesmilefjes hehe

 

Anonym poster: ece7eb308b2ab9897b17482058016c2c

 

Skjønte ironien i innlegget ditt med en gang jeg ;-)

 

Anonym poster: eb0eb02695f98e228546db51b9989db8

[Anonym bruker]

Beklager til alle dere med drømmebarn, men det er mye mer irriterende å høre om "vi har jo hatt så gode rutiner hele veien derfor er barnet vårt blitt sånn".

 

Hvis dere ikke har annet å irritere dere over enn at folk sier til dere at det kan bli verre, så synes jeg ikke spesielt synd på dere..

 

Jeg har selv ikke drømmebarn, men jeg blir ikke sur når folk sier til meg at det blir enda verre når de blir tenåringer for det?

 

Anonym poster: ef45f5ec890f7206eddd1fc7737045a2

[Cybele]

Sånn er det her også. Min har vært snill siden han ble født. Og hele tiden får jeg høres, bare vent til han blir eldre, da skal du få se hvordan det virkelig er å ha barn. Barnet er 2 år nå og han er enda snill.

Eller så sier de, vent til nestemann, kanskje han blir helt motsatt.... Eehhhh, jeg skal ikke ha flere barn så den da aften kommer nok aldri.

 

Anonym poster: a604b73f8bbbaec101a1c20635168f32

 

 

men min sønn er da også SNILL selv om han skrek mye, nektet å spise fast føde før han var 14 mnd, har vært mye sjuk og krevende? Disse tingene gjør ham da ikke SLEM!

 

DET irriterer nemlig meg. Retorikken om at "å, håper du får en sill unge nestegang". Min unge er kjempesnill! Men han har vært mye, helt ufrivillig sjuk!

[Anonym bruker]

Det er jo slik at man har virkelig ikke kjent det å være menneske hvis man ikke har hatt det ordentlig forferdelig.

Man har ikke kjent det med å ikke få jobb før man har gått mange mange år uten å få noen jobb.

osvosvosv

 

Det er alltid slik at man har ikke opplevd sånn som det egentlig er før man har hatt det verst!!

 

Anonym poster: ece7eb308b2ab9897b17482058016c2c

 

Og fordi man heldigvis ikke har opplevd vonde, traumatiske og tøffe situasjoner i livet sitt så er man ikke pr. din definisjon et ordentlig menneske? Hva skal man gjøre - oppsøke slike situasjoner?

 

Det er det dummeste jeg har hørt på lenge!

 

Anonym poster: fb913440ca4c5d3c2efe532e7f14ecf6

 

Ironi da, har du hørt om det?

 

Anonym poster: 389b9d8b71f4af2bd1327ee7d846ac20

Ironi?

 

Da bør du tenke gjennom hvordan du bruker skriftspråket ditt når du ønsker å få frem ironi. Feks smile eller blunkefjes?

 

Anonym poster: fb913440ca4c5d3c2efe532e7f14ecf6

 

Jeg? Ikke jeg som har skrevet det. Jeg bare tok ironien.

 

Anonym poster: 389b9d8b71f4af2bd1327ee7d846ac20

[Anonym bruker]

Jeg har enda til gode å se det barnet som ikke endres radikalt i forhold til soving/spising/trass/temperament i forbindelse med f.eks disse nanny911 programmene eller via barnepsykologisk hjelp (der foreldrene faktisk gjennomfører rådene). Og det på ei uke(!) i noen tilfeller.

 

Det jeg derimot ser, er bestemte foreldre som stritter imot, ikke vil gjennomføre og ta imot hjelpen, og som stolt påstår at det "der kommer ikke til å funke!"

 

Og så overrasket de blir når de tok feil!! Selvfølgelig er barn forskjellige, men disse debattene får meg bare til å heve øyenbrynene over hvor viktig det er å gjøre barna til de "vanskelige" og de foreldrene med rolige barn "heldige".

Skyve all skyld bort fra seg selv.

 

Men jeg ser også mange av disse trassige små tempertrollene daglig via jobben min og i omgangskrets/familie, og er sjokkert over hvor stor makt en 2/3/4-åring har over foreldrene sine.

Jeg mener alle barn kan oppdras, noen krever mer ressurser enn andre, og større utholdenhet selvfølgelig.

 

Men det er bred enighet via profesjonelle også, at disiplin er den viktigste jobben vi som foreldre har.

Dernest evnen til å prioritere tid sammen med barna våres mens de er små og sårbare, fremfor og sende de minste i barnehagen.

 

Mine barn skal jeg si lite om, de er 3 vidt forskjellige individer, men de sover, spiser og er håndterbare. Og lykkelige. Og "heldig" har ikke æren for det. Det har så absolutt jeg og min mann.

 

Slutt og hån flinke mødre og fedre, tenk over om det ligger noe smart i rådene de kommer med, kanskje har de faktisk gjort noe riktig? Og om rådet er utprøvd, kanskje gav d opp for tidlig, og akkurat det barnet hadde trengt at du holdt ut bare bittelitt til?

 

Anonym poster: 754dd5af01f369e4c570361da851eb4d

[Anonym bruker]

Jeg har enda til gode å se det barnet som ikke endres radikalt i forhold til soving/spising/trass/temperament i forbindelse med f.eks disse nanny911 programmene eller via barnepsykologisk hjelp (der foreldrene faktisk gjennomfører rådene). Og det på ei uke(!) i noen tilfeller.

 

Det jeg derimot ser, er bestemte foreldre som stritter imot, ikke vil gjennomføre og ta imot hjelpen, og som stolt påstår at det "der kommer ikke til å funke!"

 

Og så overrasket de blir når de tok feil!! Selvfølgelig er barn forskjellige, men disse debattene får meg bare til å heve øyenbrynene over hvor viktig det er å gjøre barna til de "vanskelige" og de foreldrene med rolige barn "heldige".

Skyve all skyld bort fra seg selv.

 

Men jeg ser også mange av disse trassige små tempertrollene daglig via jobben min og i omgangskrets/familie, og er sjokkert over hvor stor makt en 2/3/4-åring har over foreldrene sine.

Jeg mener alle barn kan oppdras, noen krever mer ressurser enn andre, og større utholdenhet selvfølgelig.

 

Men det er bred enighet via profesjonelle også, at disiplin er den viktigste jobben vi som foreldre har.

Dernest evnen til å prioritere tid sammen med barna våres mens de er små og sårbare, fremfor og sende de minste i barnehagen.

 

Mine barn skal jeg si lite om, de er 3 vidt forskjellige individer, men de sover, spiser og er håndterbare. Og lykkelige. Og "heldig" har ikke æren for det. Det har så absolutt jeg og min mann.

 

Slutt og hån flinke mødre og fedre, tenk over om det ligger noe smart i rådene de kommer med, kanskje har de faktisk gjort noe riktig? Og om rådet er utprøvd, kanskje gav d opp for tidlig, og akkurat det barnet hadde trengt at du holdt ut bare bittelitt til?

 

Anonym poster: 754dd5af01f369e4c570361da851eb4d

Beklager, men jeg nekter å tro at det er kun avslappede foreldre og gode rutiner som gjør at noen får unger som sover natten gjennom etter 2 uker... For det du sier der, er at jeg er helt udugelig som fremdeles er våken 1-2 ganger hver natt når mine barn har blitt 1,3 og 5 år gamle, og det vet jeg at jeg ikke er. Ingen får noen service om natten, de store leies fint tilbake til sengen sin når de våkner, men de våkner likevel. Så hvis du har et godt råd for å få snuppene til å la være å våkne, så skal jeg høre ¨på med alle mine hørselsfibre. For når de våkner, så gjør vi det helt etter boka. Fremdeles sover vi ikke natten gjennom...

 

Anonym poster: 792950ec9115afd1d7e08e5370c67307

[Anonym bruker]

Ja, da mener jeg bestemt at det er noe som kan endres på, og jeg hadde skaffet hjelp til hvordan håndtere situasjonen, når de er såpass store og du ikke selv klarer å veilede de til god nattesøvn.

 

Søvnvansker hos små barn kan bunne i mye annet i hverdagen deres enn at de bare våkner uten grunn. Mulig andre arenaer må kikkes på for barnets skyld, og mulig det må hjelp til for å finne underliggende årsaker i barnets hverdag.

 

 

 

Anonym poster: 754dd5af01f369e4c570361da851eb4d

[Anonym bruker]

Jeg har enda til gode å se det barnet som ikke endres radikalt i forhold til soving/spising/trass/temperament i forbindelse med f.eks disse nanny911 programmene eller via barnepsykologisk hjelp (der foreldrene faktisk gjennomfører rådene). Og det på ei uke(!) i noen tilfeller.

 

Det jeg derimot ser, er bestemte foreldre som stritter imot, ikke vil gjennomføre og ta imot hjelpen, og som stolt påstår at det "der kommer ikke til å funke!"

 

Og så overrasket de blir når de tok feil!! Selvfølgelig er barn forskjellige, men disse debattene får meg bare til å heve øyenbrynene over hvor viktig det er å gjøre barna til de "vanskelige" og de foreldrene med rolige barn "heldige".

Skyve all skyld bort fra seg selv.

 

Men jeg ser også mange av disse trassige små tempertrollene daglig via jobben min og i omgangskrets/familie, og er sjokkert over hvor stor makt en 2/3/4-åring har over foreldrene sine.

Jeg mener alle barn kan oppdras, noen krever mer ressurser enn andre, og større utholdenhet selvfølgelig.

 

Men det er bred enighet via profesjonelle også, at disiplin er den viktigste jobben vi som foreldre har.

Dernest evnen til å prioritere tid sammen med barna våres mens de er små og sårbare, fremfor og sende de minste i barnehagen.

 

Mine barn skal jeg si lite om, de er 3 vidt forskjellige individer, men de sover, spiser og er håndterbare. Og lykkelige. Og "heldig" har ikke æren for det. Det har så absolutt jeg og min mann.

 

Slutt og hån flinke mødre og fedre, tenk over om det ligger noe smart i rådene de kommer med, kanskje har de faktisk gjort noe riktig? Og om rådet er utprøvd, kanskje gav d opp for tidlig, og akkurat det barnet hadde trengt at du holdt ut bare bittelitt til?

 

Anonym poster: 754dd5af01f369e4c570361da851eb4d

 

Jeg har enda til gode å se et "nanny- opplegg som IKKE virker". At alle disse rådene klaffer bestandig? Det tar jeg med en stor klype salt.

 

At ikke alle ønsker å "disiplinere barn med sterk vilje/rett og slett knekke viljen deres har jeg faktisk forståelse for.

 

Så kan du sitte der på din høye hest og meske deg i hvor fortreffelig forelder du er, mens du tenker ditt om de mislykkede oppdragerene.

 

Jeg tenker at du ikke ser hele bildet, og har en snever oppfattelse av virkeligheten. Og det er du velkommen til å ha.

 

Jeg kjenner en familie med store problemer, jeg kan love deg at det ikke er en quik fix,(de får profesjonell hjelp) men måneder med hardt arbeid.

 

Anonym poster: e74a9f49530985a3097b24f82bc9e3bc