Slemme kommentarer om "drømmebarn".

[Anonym bruker]

Jeg har et barn som stort sett er veldig enkelt å ha med å gjøre. Hun legger seg til med en gang når hun blir lagt, er stort sett blid og trasser lite. Allikevel har vi også fått kjenne på kolikk, tenner og lignende.

 

Hele tiden får vi kommentarer fra andre mennesker "for et drømmebarn, dere får virkelig ikke kjent på det å være foreldre" eller "bare vent til neste barn, dere kommer til å få sjokk". Blir så irritert av slike kommentarer, jeg er da like mye mamma selv om barnet mitt er enkelt! Har så lyst å svare, men vet aldri hva?

 

Anonym poster: b9096bb5fc97f38d9dc0058bc0ce4130

[Anonym bruker]

På en måte er det noe i det, selv om man selvsagt ikke sier det på den måten.

 

Alle som har barn er selvsagt fullverdige foreldre, og det har overhodet ingenting med om barnet er krevende eller ikke. Og som forelder har man jo like mange bekymringer for barnet, selv om det er et "enkelt" barn.

 

Mine to første var såkalte "enkle" barn, men fikk ikke høre slike kommentarer selv. Men når da nr tre kom, som hylte konstant, skjønner jeg litt mer de som sier slikt. Men jeg tror nesten mer det går på litt misunnelse, at de synes dere er heldige som har fått et "enkelt" barn.

 

Hvis du skjønner hva jeg vil frem til? Det er helt på jordet å si slike kommentarer som det der, for man er jo likemye fullverdige foreldre, men man er heldig som har et lite krevende barn.

 

Anonym poster: 49f2401decd757edea9615aff7a1a5b2

[Anonym bruker]

Ville bare blunket lett og sagt, vel vel, drømmebarnet er vel et resultat av drømmeforeldrene og drømmeoppdragelsen

 

Anonym poster: 1e65ce29c16aad7085e07acf235e15f0

[Anonym bruker]

Og vi som kan finne på og si slike ting, sier det ikke for og være slemme. Jeg bruker iallefall en humoristisk undertone, og mey ligge rjo i at man skulle ønske sine egne barn var like enkle...Man har år bak seg uten ei enestse natt sammenhengdne søvn, man har hatt kolikk og konstant tannfrembrudd i år av gangna, med feber, skriking, matnekt osv osv....Man har hatt ønsker og tanker om småbarnstiden som har krasjet totalt fordi barn nummer to fkatisk KUNNE bli mer urolig enn barn nummer en...

 

Det er ikke ondt ment, og har ikke noe og si på deg som forelder...Men ikke kom med RÅD om hva vi burde ha gjort den gang våre barn var små og vanskelige, fordi det funker så j....godt på deres barn...De fleste av oss prøvde nok alt for og få noen timer ekstra søvn og mindre gråting......Da vil den humoristiske undertonen forsvinne og vi kan ønske deg strake veien til kolikkhelvete for evig og alltid

 

Anonym poster: 0f86fe974ab7e3ac5c746211af3a8a45

[Anonym bruker]

Sånn er det her også. Min har vært snill siden han ble født. Og hele tiden får jeg høres, bare vent til han blir eldre, da skal du få se hvordan det virkelig er å ha barn. Barnet er 2 år nå og han er enda snill.

Eller så sier de, vent til nestemann, kanskje han blir helt motsatt.... Eehhhh, jeg skal ikke ha flere barn så den da aften kommer nok aldri.

 

Anonym poster: a604b73f8bbbaec101a1c20635168f32

[Anonym bruker]

Det er jo slik at man har virkelig ikke kjent det å være menneske hvis man ikke har hatt det ordentlig forferdelig.

Man har ikke kjent det med å ikke få jobb før man har gått mange mange år uten å få noen jobb.

osvosvosv

 

Det er alltid slik at man har ikke opplevd sånn som det egentlig er før man har hatt det verst!!

 

Anonym poster: ece7eb308b2ab9897b17482058016c2c

[Anonym bruker]

Ja,men det er jo det alle ønsker seg. Er jo bare fantastisk det da!(?) Tror heller jeg hadde blitt stolt, enn irritert Enjoy it!

 

Anonym poster: c9cb3e67aa49206b744ec77865d30c17

[Pinnus]

Misunnelse, kan ikke tenke meg noen andre grunner til at folk sier slikt. Ja, og mangel på filter kanskje.

Endret 6. mars 2013 av Pinnus

[Gjest sussie77]

Har aldri sagt sånt til noen men har tenkt sånn når noen har et veldig lett barn mens jeg har to krevende. Men har jo også fått høre at mine barn er snille også Selv om de er vanskelige og legge, trasser som bare det og er høyt og lavt er de jo blide og gode.

Folk mener ikke noe vondt med det er bare misunnelse. Og tror de som har et rolig barn kan bli slitne de også. Når man har to aktive så blir man jo vant til det også.

[Anonym bruker]

Det er misunnelse ja. Jeg er misunnelig på alle som har enkle barn, fordi det er så innmari urettferdig at ikke mitt barn også er enkelt. Jeg er ikke stolt av det, men det er veldig vanskelig å ikke føle det sånn.

 

Kjenn etter om du ikke bare kan bære over med dem, for det ligger gjerne bare utrolig mye søvnmangel og frustrasjon bak, og har ingenting med deg å gjøre.

 

Men jeg har ikke sagt noe sånt selv da, bare tenkt det.

 

Anonym poster: 6737b3fee519a7295c57f3c3917bdaa4

[itb]

misunnelse og den typiske " det er så synd på meg" -holdningen. Jeg hadde et drømmebarn i 5 måneder jeg... så tok det slutt gitt, men jeg sier jo ikke til de som har fantastiske spebarn "bare vent" ....

[Anonym bruker]

Jeg har fått klager på at vi var så asosiale når barna var mindre....Det var jo bare og ta med barna på middagsselskap på kvelden og la de sove i bagen og legge de over i senga når de kom hjem...

 

ELler, bare møtes til lunsj, ungen sover da duppen sin i vogna...

 

Ikke gjør ting så vanskelig som de IKKE er...Vel, mitt førte barn sov bare i senga si,- barnehagen brukte ei måned på og få henne til og sove i vogn. Da måtte de sette den i ei bu, for seg selv, og INGEN måtte røre vogna, da våknet hun...Med oss sov hun KUN hjemme i senga.

 

Andremann, sov da vi trillet tur og i v gna, men og dra på lunsjkafe ute eller hjemme til folk, var umulig. Våkna med en gang ukjente lyder dukket opp eller vogna måtte flyttes osv..Og om besøket var over FØR duppen var ferdig, så var det ikke bare og flytte over til bilen og fortsette duppen der...

 

Det samme med besøk på kveldene. Og ta kveldsstellet der vi var og legge ned i bag og bare flytte over til bilsete og så i seng når vi kom hjem..Det var komplett umulig og føret til at natta var over for den gang....Slik var begge barna. Når de først sovnet var det superviktig at de fikk ligge i ro til de våknet av seg selv. Den minste berøring eller bevegelse førte tl oppvåkning uansett....

 

"Det er bare....." er IKKE det du vil høre, når det eneste du tenker på er søvn, søvn og atter søvn....Og en time uten barensuter pga mangel på søvn, kolikk eller tenner som nekter og komme frem, men skaper nærmest "byller" i gommene

 

Når man til stadighet hører sånn, så svare man gjerne med at man må ikke ordlegge seg om ting man ikke vet,- og for og såre tilbake (ja, man BLIR såret) så slenger man på, "du vet tross alt ikke hvordan det er og ha barn,-du som aldri har oppelvd mangel på søvn over lengre tid...".Og hvor sinte og gretne små barn kan bli om de ikke får den søvn de trenger,- ikke minst!

 

Begge parter er hårsåre, og det er jo hormoner og ny livssituasjon med i bildet. Jeg har lært og ikke bry meg om kommetnarer fra andre, go sier det jeg vil til andre,- for jeg sier ikke noe for og såre folk. VIL de mistolke meg, så er det deres problem...

 

Anonym poster: 0f86fe974ab7e3ac5c746211af3a8a45

[Anonym bruker]

Har tre barn og dette som du nevner HI er også noe jeg har gremmet meg usiiigelig over. "Bare vent" - kommentarer er til å ergre seg grønn over. En og annen kommentar kunne man sett humoren i, men det er nesten som det har blitt en gjengs talemåte i enkelte miljøer ovenfor foreldre som ikke strever nevneverdig i foreldrerollen, og man blir lei av dem til slutt! Det startet allerede på fødestuen med at jordmor kommenterte..Bare vent! Snart viser hun hvem som er sjefen i huset! og så gikk det slag i slag...vi ventet og ventet men det fryktelige vi visstnok skulle forberede oss på kom jo aldri. Utenom våkenetter, tenner, sykdom og det vanlige som jo følger med småbarnsfasen. Nå er jeg utrolig fokusert på at dersom andre syns det går smidig og fint med babyen sin,sier jeg heller at "så delig at det går bra. Kos dere!" Uten og legge til ...for bare vent! Snart så ditt og datt... Det som kommer det kommer, og bekymringer får man deale med når og dersom de oppstår.

 

Anonym poster: ca38219ec4b6d22419e7af5afd0f0ccd

[Anonym bruker]

vi fikk også slike kommentarer når vi hadde kunn et barn. han var en drøm. ingen kolikk, bare litt med tenner.

vi fikk neste like grei. fikk samme kommentar da.

bare vent til neste.

vi skal ikke ha flere. syns det holder med to,.

alle er like mye mødre uansett.

 

Anonym poster: ecd0580c75f7cfad15e70791283f8ff4

[Anonym bruker]

Og vi som kan finne på og si slike ting, sier det ikke for og være slemme. Jeg bruker iallefall en humoristisk undertone, og mey ligge rjo i at man skulle ønske sine egne barn var like enkle...Man har år bak seg uten ei enestse natt sammenhengdne søvn, man har hatt kolikk og konstant tannfrembrudd i år av gangna, med feber, skriking, matnekt osv osv....Man har hatt ønsker og tanker om småbarnstiden som har krasjet totalt fordi barn nummer to fkatisk KUNNE bli mer urolig enn barn nummer en...

 

Det er ikke ondt ment, og har ikke noe og si på deg som forelder...Men ikke kom med RÅD om hva vi burde ha gjort den gang våre barn var små og vanskelige, fordi det funker så j....godt på deres barn...De fleste av oss prøvde nok alt for og få noen timer ekstra søvn og mindre gråting......Da vil den humoristiske undertonen forsvinne og vi kan ønske deg strake veien til kolikkhelvete for evig og alltid

 

Anonym poster: 0f86fe974ab7e3ac5c746211af3a8a45

 

Den humoristiske tonene er vaskelig å se 114 ganger man får en småbitter, liksomhumoristisk kommentar om det samme.

 

Du vet at mange mobbere også unnskylder seg med at det bare var humorsistisk ment?

 

Er møkklei alle "bare vent" kommentarene, og mitt barn er ikke engang født enda. Har masse masse plager i svangerskapet, men enda ikke blitt feit. "Bare vent" sier folk, og gnir seg skadefro i hendene og håper jeg skal legge på meg minst like mye som de selv gjorde (De selv ser sikkert på det som en humoristisk kommentar). Så spør folk når jeg har tenkt å begynne å jobbe igjen, hva jeg har tenkt å gjøre med hesten, om vi har tenkt å reise noe sted i permisjonen? Og jeg svarer hva vi tenker, og svaret er, som alltid "he he he, ja bare vent, vi får nå se da, om det går". De spør hvordan jeg har tenkt å få til å trene, jeg svarer at mannen sier at han blir med og har ungen i bæresjal et par ganger i uken. "ha ha, ja det får vi nå se på om han gidder når det kommer til stykket!"

 

Jeg føler alle disse kommentarene er skadefro og at de virkelig håper at alt skal gå til helvete så de får rett i dommedagsprefetiene sine. Synes dette ødelegger nesten hele gleden ved svangerskapet, og kjenner jeg har ikke lyst å snakke om babyen og svangerskapet med andre enn de barnløse vennene mine og noen få andre, som ikke har så stort behov for å dukke meg hele tiden.

 

Jeg er klar over at man må ha en plan B, C osv når man har barn, og at det ikke er sikkert at ting blir akkurat som jeg håper. Men kan man ikke da heller si "jeg håper du får en fin barseltid og at du får fulgt planene dine", i stedet for et bitchy "hehehe, ja du kan jo tro det i din enfoldighet" (siste har ingen sagt, men mellom linjene er det det de sier).

 

og for hver ting som går bra, at man får fulgt planen, så er det "jaja, bare vent!"

 

Anonym poster: d87bd32f1c76ec635903d8e8bf1ad650

[Anonym bruker]

Enig i at "bare vent" kommentarer er unødvendige og at folk kan spare seg for dem.

 

Men vet samtidig at det kan være litt sårt å høre om hvordan andre lykkes med sine greie små når man selv er sliten og føler at alt av mat, søvn og rutiner er en kamp. Jeg anklager ikke HI for å skryte, men vet av egen erfaring at noen foreldre med enkle små har en tendens til å snakke ganske høyt om det. Og selv om det må være greit å anakke om hvordan man lykkes kan det for de av oss som ikke helt føler at alt går som det burde kan bli litt bitre og slenge en kjip kommentar.

 

Dette er nok et minefelt med masse potensiale for såra følelser og det beste er nok viss alle parter klarer å ikke ta seg så nært av hva andre sier

 

Anonym poster: f42af20f5038c710b0eba4f67e93caf8

[Anonym bruker]

Enig i at "bare vent" kommentarer er unødvendige og at folk kan spare seg for dem.

 

Men vet samtidig at det kan være litt sårt å høre om hvordan andre lykkes med sine greie små når man selv er sliten og føler at alt av mat, søvn og rutiner er en kamp. Jeg anklager ikke HI for å skryte, men vet av egen erfaring at noen foreldre med enkle små har en tendens til å snakke ganske høyt om det. Og selv om det må være greit å anakke om hvordan man lykkes kan det for de av oss som ikke helt føler at alt går som det burde kan bli litt bitre og slenge en kjip kommentar.

 

Dette er nok et minefelt med masse potensiale for såra følelser og det beste er nok viss alle parter klarer å ikke ta seg så nært av hva andre sier

 

Anonym poster: f42af20f5038c710b0eba4f67e93caf8

 

Venner som ikke unner andre suksess og glede kan jeg styre meg for. Hvis hesten min er vanskelig en periode blir jeg kjempeglad for å høre om at treningen av min venninnes hest er vellykket. Kanskje kan jeg lære noe av hennes metoder, kanskje er hestene våre helt ulike og det er irrelevant for meg hvordan hun trener sin, men er jo likevel hyggelig å ha noe positivt å snakke om også? Ser ikke at andres ulykke skal få meg til å føle meg bedre?

 

(må bruke hesten som eksempel siden barnet mitt ikke er født).

 

Jeg blir også veldig glad for å høre om de av mine gravide venner som er friske og spreke, tenker aldri "bare vent" eller at jeg skulle ønske de hadde det like ille som meg - hva slags onde bitre mennesker ønsker ikke sine venner godt?

 

Anonym poster: d87bd32f1c76ec635903d8e8bf1ad650

[Anonym bruker]

Jeg fikk drømmebaby første gangen, og har kjent på mange slike kommentarer. Skjønner du blir irritert. Følte meg ikke som mindre mamma den gangen enn når neste kom. Neste var for øvrig et turbotroll som ikke liknet den eldste, men sove fikk hun helt til hun ble stor. Her begynte problemene med legging da de var 3 og 6 år, og da kunne de fint løpe huset rundt til midnatt om de bestemte seg for det. Tok nesten et år å få orden på søvnvanene igjen.

 

Sett heller pris på ungen din du, og ikke bry deg om kommentarene. Du har nok dine utfordringer du også. Jeg slet med dårlig helse da jeg hadde drømmebabyen, og ingen tenkte på at jeg kanskje ikke ville klare å ta meg av en vanskelig unge på akkurat det tidspunktet.

 

Anonym poster: 8602fa9a27ec395be9c48dd0515580c5

[Anonym bruker]

Ville bare blunket lett og sagt, vel vel, drømmebarnet er vel et resultat av drømmeforeldrene og drømmeoppdragelsen

 

Anonym poster: 1e65ce29c16aad7085e07acf235e15f0

Hadde noen lirt av seg noe slikt til meg, hadde jeg neppe klart å se det ironiske i det.

 

Jeg kan nok si ting som "så heldige dere er" osv. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg føler meg direkte uvel og blir sint når andre forteller om babyer som omtrent fra dag 1 sov natta igjennom. Det er fordi jeg er så ekstremt sliten selv, i mangel på søvn.

 

Det kan nok oppleves som "urettferdig" og at andre ikke forstår hvordan man har det, når man er midt oppi det med meget krevende barn.

 

Klarer du å heve deg over det? Det er bitre kommentarer fra mennesker som nok er litt sjalu på din situasjon.

 

Det hjelper ikke komme med at "vi sov nesten ikke forrige uke fordi xxx hadde vondt pga tennene", når du snakker med mennesker som konstant sover for lite. Har grinete barn, fordi de sover for lite og generelt føler de ikke strekker til- fordi de alltid er slitne.

 

Anonym poster: e74a9f49530985a3097b24f82bc9e3bc

[Anonym bruker]

Jeg har også en såkalt "drømmebarn". Hun er 3 år og har sovet hele natt siden 2 mnds alderen (hun sluttet med nattammingen selv), da noen foreldre fikk vite det sa de alltid: bare vent, hun kommer til å skrike om nettene, det kommer til å forandre seg, du kommer til å bli sliten en dag.. osv.. Men, nå 3 år sover hun forsatt gjennom natta. Så jeg skjønner ikke hvorfor folk blir så negative og forhånddømmer situasjonen. Jeg opplevde kun ei mor som sa: heldige deg, nyyyyt det :-)

 

Misunnelse eller ei, det handler om holdning også. .

 

Anonym poster: b4bdc71977b46e14f446005de899d3d2

[Anonym bruker]

Men HI, og dere som er enig med at det er "Mobbing" og si sånn. Om DERE finner det sårt og høre slike ting, dere som får sovet nok, får hvilt dere nok, slipper og gå med konstant hodepine fordi det HVER dag er gråting i timesvis...Hvordan tror du det er for oss og høre; "hvorfor gjør du ikke bare..." også kommer dere med råd og tips som vi har hørt og prøvd flere gang før...Er det rart man sprekker noen gang??

 

Dere blir sinte, føler vi er misunnelige eller ute etter og ødelegge idyllen deres. Dere som "bare har" hormoner og skylde på for og være nærtagne..VI med ÅR uten nok søvn eller hvile eller hvil av ørene, hvorfor skal VI ha lettere for og holde oss i skinnet med kommetnarer, når dere til stadigeht kommer med "velmenende" råd om hva vi gjør feil, Vi som har "vanskelige" barn???? SKal vi greier og holde kjeft, mens dere skal få buse ut med hva vi gjør feil? Er det så mye bedre..Dere får oss til og føle oss som uegnede foreldre, at det VÅR feil barna ikke like rolige som deres..Men vi skal bare stå stille og ta imot...SOm om vi ikke har prøvd alle råd etter 3 åruten en natt med sammenhengende søvn, perioder med kolikk, feberkramper og uforklarige utlsett som svir og klør på barnas kropp....

 

Nei, vi skal passe på og ikke såre dere, ikke si "Bare vent",-når dere passer på og ikke si noe som KAN såre oss som ikke har fått hvilt oss skikelig på flere år OG som har kroppen full av hormoner....Skal vi være enig om det?

 

 

 

Anonym poster: 0f86fe974ab7e3ac5c746211af3a8a45

[Anonym bruker]

Den fikk jeg høre også... me nå har jeg tre slike drømmebarn;)

 

Anonym poster: 389b9d8b71f4af2bd1327ee7d846ac20

[Anonym bruker]

Og vi som kan finne på og si slike ting, sier det ikke for og være slemme. Jeg bruker iallefall en humoristisk undertone, og mey ligge rjo i at man skulle ønske sine egne barn var like enkle...Man har år bak seg uten ei enestse natt sammenhengdne søvn, man har hatt kolikk og konstant tannfrembrudd i år av gangna, med feber, skriking, matnekt osv osv....Man har hatt ønsker og tanker om småbarnstiden som har krasjet totalt fordi barn nummer to fkatisk KUNNE bli mer urolig enn barn nummer en...

 

Det er ikke ondt ment, og har ikke noe og si på deg som forelder...Men ikke kom med RÅD om hva vi burde ha gjort den gang våre barn var små og vanskelige, fordi det funker så j....godt på deres barn...De fleste av oss prøvde nok alt for og få noen timer ekstra søvn og mindre gråting......Da vil den humoristiske undertonen forsvinne og vi kan ønske deg strake veien til kolikkhelvete for evig og alltid

 

Anonym poster: 0f86fe974ab7e3ac5c746211af3a8a45

 

Men om jeg hadde sagt til deg at. "Du vet jo ikke hvordan det er å ha barn, du som bare har hatt vanskelige barn har jo ikke opplevd noen av gledene med barn" Hadde du ikke blitt litt irritert da?

 

(Jeg mener selvsagt ikke det, bare prøvde å snu det andre veien)

 

Anonym poster: 389b9d8b71f4af2bd1327ee7d846ac20

[Anonym bruker]

Jeg har et barn som stort sett er veldig enkelt å ha med å gjøre. Hun legger seg til med en gang når hun blir lagt, er stort sett blid og trasser lite. Allikevel har vi også fått kjenne på kolikk, tenner og lignende.

 

Hele tiden får vi kommentarer fra andre mennesker "for et drømmebarn, dere får virkelig ikke kjent på det å være foreldre" eller "bare vent til neste barn, dere kommer til å få sjokk". Blir så irritert av slike kommentarer, jeg er da like mye mamma selv om barnet mitt er enkelt! Har så lyst å svare, men vet aldri hva?

 

Anonym poster: b9096bb5fc97f38d9dc0058bc0ce4130

 

Jeg sa det selv jeg, til mannen min da jeg fikk nr to.

Hadde en stor sønn fra før og han hadde gitt meg endel utfordringer både som baby og i trassalderen.

 

Da jeg og min mann fikk første sammen sa jeg at han ante egentlig ikke hva det ville si å ha en baby. For han sov hele natten, gråt "aldri" og var blid og fornøyd bestandig. Han var vårt drømmebarn :-)

Han har fått prøve seg litt mer med siste. Er mer lik sin eldste bror i søvnmønster og temperament ;-)

 

Anonym poster: 7d7a4f5d29a6731990e0cbfbad60b997

[Anonym bruker]

Ville bare blunket lett og sagt, vel vel, drømmebarnet er vel et resultat av drømmeforeldrene og drømmeoppdragelsen

 

Anonym poster: 1e65ce29c16aad7085e07acf235e15f0

Hadde noen lirt av seg noe slikt til meg, hadde jeg neppe klart å se det ironiske i det.

 

Jeg kan nok si ting som "så heldige dere er" osv. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg føler meg direkte uvel og blir sint når andre forteller om babyer som omtrent fra dag 1 sov natta igjennom. Det er fordi jeg er så ekstremt sliten selv, i mangel på søvn.

 

Det kan nok oppleves som "urettferdig" og at andre ikke forstår hvordan man har det, når man er midt oppi det med meget krevende barn.

 

Klarer du å heve deg over det? Det er bitre kommentarer fra mennesker som nok er litt sjalu på din situasjon.

 

Det hjelper ikke komme med at "vi sov nesten ikke forrige uke fordi xxx hadde vondt pga tennene", når du snakker med mennesker som konstant sover for lite. Har grinete barn, fordi de sover for lite og generelt føler de ikke strekker til- fordi de alltid er slitne.

 

Anonym poster: e74a9f49530985a3097b24f82bc9e3bc

 

Men forstår du ikke at alle har sitt? Mine tre barn har sovet natten gjennom fra "dag 1", men selv har ikke jeg sovet en natt på over 10 år. Fordi JEG er syk. Det er det få som vet.

 

Anonym poster: 389b9d8b71f4af2bd1327ee7d846ac20