Anonym bruker Skrevet 23. februar 2013 #1 Skrevet 23. februar 2013 Jeg har en jeg hater så INDERLIG. Jeg ønsker henne alt vondt i verden. Jeg har lyst til å tråkke i stykker fjeset hennes med stiletthæler. Ja, innser her at jeg høres ut som et veldig hyggelig menneske :S Ble inspirert av den tråden om å bære nag... jeg klarer ikke slippe hatet. Går ikke og syder og hater, tenker minimalt på henne, men om jeg gjør det øker pulsen såpass at jeg skjelver. Anonym poster: 3838d6fa84fa847f08cd9e8a78b313c0
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2013 #2 Skrevet 23. februar 2013 Samme som deg! Hater noen!!! Desverre Jeg klarer bare ikke la vær! Anonym poster: b03d00d64b5f8a72e478ad8e464d910d
Gjest Sekretøsa Skrevet 23. februar 2013 #3 Skrevet 23. februar 2013 Ja. Faren til mitt eldste barn. For hennes del vil jeg at han skal leve, men for min egen skyld hadde livet vært fint uten han.
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2013 #4 Skrevet 23. februar 2013 Nei. Anonym poster: c346b806c8c3cfd8f4f44d4a66e3cf7a
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2013 #5 Skrevet 23. februar 2013 vel jeg hadde ett stort hat mot eks stemora mi. Hadde det lenge, men bestemte meg en dag for å ikke ha det. Og nå kan jeg omgås henne. Selv om hun ikke har sagt unnskyld for alt hun har gjort mot meg noe som jeg håpte på men men ...noen gange rmå man let it go.. Jeg hater bf men hater han ikke, for merker jeg har absolutt ingen følelser for han. Grøsser når jeg ser han bare. Men ønsker han ikke noe godt og håper at han og kjæresten hans splitter opp. Han var utro og nå bor sammen med henne.. Anonym poster: 1af5b9c51d360339ee9fced3938dbed3
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2013 #6 Skrevet 23. februar 2013 Ja Anonym poster: 793b8bdcca316df01e848bbe910f146e
Isola&Lille+julegave Skrevet 23. februar 2013 #7 Skrevet 23. februar 2013 Jadda. Hadde blitt veldig glad hvis bf hadde tatt kvelden. Eller sjefen. Aller helst begge! Men så heldig er jeg ikke...
<3 2G <3 Skrevet 23. februar 2013 #8 Skrevet 23. februar 2013 Nei, måtte slutte så det ikke spiste meg opp innenfra. Har jobbet hardt med å heller være likegyldig, det føler jeg er en mye bedre følelse å ha.
stearin Skrevet 23. februar 2013 #9 Skrevet 23. februar 2013 (endret) Nei, jeg sluttet å hate etter å ha sett et perfekt eksempel på en veldig bitter person. Jeg ville ikke bli slik. Og diverse hatefulle bekjente... Edit: Har tilgitt alle jeg tidligere har hatet. Dette gjorde at jeg kvittet meg med en stor byrde. Tilgivelsen trenger ikke å være direkte til personen, det er en indre prosess som kun involverer meg selv fant jeg ut. Endret 23. februar 2013 av stearin
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2013 #11 Skrevet 23. februar 2013 kaster ikke bort energien min på slikt lenger... to utsagn som jeg har lært man ikke skal le av - vær forsiktig med hva du ønsker deg - karma is a bitch har det mye bedre med meg selv nå Anonym poster: ea214994ddc0d5f6c9345e4a1b2b8532
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2013 #12 Skrevet 23. februar 2013 Har hatet både min stemor og min stefar, men så innså jeg at all den energien kunne jeg heller bruke på barna mine. Skikkelig klisje, jeg vet...men det funker:) Jeg har det mye bedre nå! Anonym poster: d68b28e8fb4e3f2c4b30909548b8f5e8
LittLykkelig Skrevet 23. februar 2013 #13 Skrevet 23. februar 2013 Hadde en kjæreste som viste seg å være gift. Kona begynte å kjefte meg ut, rope til meg på gata og true meg. Hun trodde ikke på at jeg ikke visste han var gift. Han benektet at vi var sammen og sa jeg bare var ei gal dame som la an på han. Joda han hatet jeg ei stund, til jeg fant ut at det var bedre å tilgi og glemme hele fyren. Beste jeg har gjort
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2013 #14 Skrevet 23. februar 2013 Nei, men jeg har gjort det. Ble mobbet på barne- og ungdomskolen, og hatet intenst de verste der i åresvis, ønsket dem kreft og aids utlagt tarm og å bli voldtatt med jernrør, alt vondt jeg kan forestille meg. Hvis jeg var hjemme på besøk hos foreldrene mine og så en av dem på avstand ble jeg kaldsvett, hyperventilerte og fikk helt panikkanfall, så forlot ikke huset om jeg var der. Nå er det mange år siden jeg har sett noen av dem, og livet mitt er veldig bra. Jeg har ikke plass i livet mitt til å bruke energi på dem, de er ikke viktige nok til å hate. Men jeg godter meg fortsatt litt om jeg skulle få høre at en av dem har blitt svært overvektig, alvorlig syk, blitt alenemor, blir banket av mannen, tatt selvmord, vært i en alvorlig ulykke etc. Ikke sånn at jeg går og tenker på det og aktivt ønsker dem vondt lenger, men tenker "haha, så bra", i stedet for å tenke "huff, stakkars"om noe skulle gå galt for dem. Tenker det er karma som kommer og biter dem i rumpa. Og jeg hadde ikke engang giddet å pisse på dem om de sto og brant i veikanten, de er ikke mennesker (eller dyr) i mine øyne, bare sjelløse monster. Anonym poster: 35814fb80dc73d14e2f5d171bcaaf17b
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2013 #15 Skrevet 23. februar 2013 Ikke enig i at man trenger å tilgi, bare man klarer å gi slipp, ikke bruke energi på det og ikke være bitter og la hatet spise enn opp. Anonym poster: 35814fb80dc73d14e2f5d171bcaaf17b
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2013 #16 Skrevet 23. februar 2013 Nei, heldigvis. Har vært på nippen noen ganger, men klart å komme meg unna. Dessverre en del tankekjør rundt enkelte irriterende individer, selv om det er langt fra hat er det bortkastet energi og går bare ut over meg selv! Går som regel over med litt jobb over tid og blir da veldig glad for at jeg er over det verste! Å plage seg selv med irriterende folk er jo helt idiotisk, som om de ikke var irriterende nok "live". Anonym poster: 98dc844a340ce5d23f1e24a8483b736f
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2013 #17 Skrevet 23. februar 2013 Nei, jeg hater ingen. I alle fall ikke nå. Har nok gjort det, både noen av dem som gjorde ungdomsskoletida mi til et helvete, og eksen til min tidligere mann. Nå bare driter jeg i dem. Tilgitt har jeg ikke gjort, men ingen av disse personene har i det hele tatt noen rolle i livet mitt nå, så om de har det sånn eller slik bryr jeg meg, og vet jeg nada om. Men: Jeg deltar ikke på f.eks. reunions fra ungdomsskolen. Jeg gidder ikke å kaste bort energien min på dem, jeg har vokst fra de fleste av dem uansett, og jeg er nå akademiker og har nok sett mye mer av både livet og verden enn de fleste av dem. Det er nok få av dem som passer inn i min sfære nå. Føles helt greit. ;-) Anonym poster: 1fadadb67d7924595fa4741ff0f70be3
Gjest sug lut Skrevet 23. februar 2013 #18 Skrevet 23. februar 2013 Husker ikke, og det ser jeg på som et sunnhetstegn.
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2013 #19 Skrevet 23. februar 2013 Jeg hater virkelig min far! og han skal bli hatet av resten av mitt og hans lit Anonym poster: 7a99c52aff1b0b6124458db802f6be04
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2013 #20 Skrevet 23. februar 2013 Jeg hater BF og håper han sier takk for seg på denne planeten mens han enda er ung. Dette er ikke noe jeg bruker mye energi og tankevirksomhet på. Til det har jeg det altfor godt som jeg har det nå Anonym poster: 8be2cf7cce2efe3d12e5cd34e2594f86
Gjest overlord Skrevet 23. februar 2013 #22 Skrevet 23. februar 2013 Dere som hater barnefar bør jaggu gjøre en bedre vurdering neste gang dere eventuelt får barn!
Gjest sug lut Skrevet 23. februar 2013 #23 Skrevet 23. februar 2013 Dere som hater barnefar bør jaggu gjøre en bedre vurdering neste gang dere eventuelt får barn! Nå gjør du deg vel hakket dummere en du er, men for all del, kjør på.
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2013 #24 Skrevet 23. februar 2013 Dere som hater barnefar bør jaggu gjøre en bedre vurdering neste gang dere eventuelt får barn! Nå gjør du deg vel hakket dummere en du er, men for all del, kjør på. Nettmobbing! Jeg har rapportert deg! Anonym poster: b03d00d64b5f8a72e478ad8e464d910d
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå