Elsker Livet: Derfor misunner jeg det livet du lever! :)

[Elsker livet]

Jeg reagerer på at du sier det er så behagelig og ubekymret å kunne slippe å ta ansvar. Er du ikke redd for at du skal bli sløv og likegyldig siden alle de store avgjørelsene til syvende og sist alltid er mannen som tar?

 

Jeg leser spørsmålene du får og svarene du gir med stor interesse da det fasinerer meg at mennesker kan velge å leve i et slikt forhold, men jeg må nok si at jo flere svar du gir jo større spørsmålstegn setter jeg ved levesettet deres...

 

Og når du sier at han er for streng på enkelte ting, hva mener du da? Hvordan huset skal holdes eller regler barna må forholde seg til f.eks?

 

Anonym poster: 4adc7c9a9f53e61df3ae700c18290f68

 

Jeg blir ikke sløv og likegyldig, jeg har jo like stor innflytelse på avgjørelsene som han. Vi diskuterer ting og blir som oftest enig. Jeg er generelt en engasjert person, og Det er i de tilfelle der vi ikke blir enige at vi er enige at han bestemmer, men at mine ønsker skal veie tungt.

 

Han er streng på vegne av seg selv og meg. Vi er kristne og setter moralske verdier høyt, og stiller derfor høye krav til oss selv på enkelte områder.

Ting jeg syns han er for streng på som jeg ikke er enig i at fører til noe særlig negativt. Det er f.eks at han ikke syns jeg skal farge håret (mest fordi han liker hårfargen min, jeg liker den ikke), nekter meg å ta solarium og gjerne påpeker hva klokka er når jeg sitter for lenge oppe. Han er også veldig nøye på kosthold, jeg syns det kunne vært litt mer slækk der. Det meste går på ting han mener ikke er bra for helsa. Mens jeg mener det er mitt problem alene om jeg vil spise sjokolade i uka eller grille meg for forfengelighetens skyld. Men selv om jeg ikke er enig i alle detaljer, så vil jeg allikevel at han skal kunne nekte meg. Jeg trives med å ha en sjef.

 

Hva med barna? Ser de på om faren tar moren i armen, lærer dere dem at det er OK at mannen gjør slik? Behandler dere sønner og døtre annerledes?

Høres ut som dere lever i en kristen sekt nesten. For all del, alle må velge selv, men også om mannen min hadde nektet meg noe så hadde jeg klikket...

Når det er sagt så liker jeg at menn er menn, min mann er veldig mandig og handy, jeg er slank og liten og veldig "dame". Det liker jeg, at han er sterkere og større enn meg, og at han gjør typiske manneting....

 

Anonym poster: 382f304f17712c0f4dcb44437a03532f

 

Vi behandler barna våre likt om de er jente eller gutt. Alle skal ha like muligheter, alle er like mye verdt, er like viktige og har like mye de skulle ha sagt. Vi oppdrar dem på samme måte som folk flest. Forskjellen er kanskje at vi lærer dem om religionen vi tror på, og at vi som mennesker ikke har noen rett i å dømme andre, skal respektere andre og være åpen og godta at andre har andre meninger, ønsker og behov enn det vi har.

 

Vi lærer barna at vi ikke sitter på fasiten, og at det er viktig at de selv finner ut av hvordan de vil leve. Vi er åpne for at de skal ta et selvstendig valg, og at de ikke må følge saueflokken for å gjøre andre til lags. Men velge det som føles riktig for dem. De skal følge sin overbevisning, og ikke la seg lede for mye av venner eller familie om de føler det ikke passer for dem. Det er viktig at de kan reflektere, vurdere og tenke selv.

 

Hvi det virkelig er slik at dere lærer barna at:

* alle er like mye verdt

* at de skal skal respektere og godta andres meninger

* at de skal ta selvstendige valg

* at de ikke skal la seg lede av venner og familie

* at de skal tenke og vurdere selv

 

Hvordan kan du da samtidig mene at det er riktig at mannen skal bestemme? At det er riktig å "straffe" deg hvis du ikke følger hans meninger? At han skal få bestemme om du skal spise sjokolade eller farge håret?

Dette er jo klare bevis på at dine meninger IKKe er like mye verdt, at du SKAL la deg lede, at du IKKE får ta selvstendige valg osv.....

 

Fordi jeg vil ha en sjef, jeg vil bli ledet og jeg vil bli satt på plass når det er nødvendig. Men det er kun min mann som får ha denne sjefsrollen, ingen andre. Det er helt frivillig fra min side. Jeg har bedt om det, og han ønsker å gi meg det. Vår måte å gjøre dette på handler om gjensidig tillit og kjærlighet. Jeg forstår at det er vanskelig å forstå når du velger å legge det frem på denne måten. Jeg har for øyeblikket ikke noen bedre måte å forklare det på. Så kan du prøve å forstå eller la det være.

[Kamomille]

Jeg reagerer på at du sier det er så behagelig og ubekymret å kunne slippe å ta ansvar. Er du ikke redd for at du skal bli sløv og likegyldig siden alle de store avgjørelsene til syvende og sist alltid er mannen som tar?

 

Jeg leser spørsmålene du får og svarene du gir med stor interesse da det fasinerer meg at mennesker kan velge å leve i et slikt forhold, men jeg må nok si at jo flere svar du gir jo større spørsmålstegn setter jeg ved levesettet deres...

 

Og når du sier at han er for streng på enkelte ting, hva mener du da? Hvordan huset skal holdes eller regler barna må forholde seg til f.eks?

 

Anonym poster: 4adc7c9a9f53e61df3ae700c18290f68

 

Jeg blir ikke sløv og likegyldig, jeg har jo like stor innflytelse på avgjørelsene som han. Vi diskuterer ting og blir som oftest enig. Jeg er generelt en engasjert person, og Det er i de tilfelle der vi ikke blir enige at vi er enige at han bestemmer, men at mine ønsker skal veie tungt.

 

Han er streng på vegne av seg selv og meg. Vi er kristne og setter moralske verdier høyt, og stiller derfor høye krav til oss selv på enkelte områder.

Ting jeg syns han er for streng på som jeg ikke er enig i at fører til noe særlig negativt. Det er f.eks at han ikke syns jeg skal farge håret (mest fordi han liker hårfargen min, jeg liker den ikke), nekter meg å ta solarium og gjerne påpeker hva klokka er når jeg sitter for lenge oppe. Han er også veldig nøye på kosthold, jeg syns det kunne vært litt mer slækk der. Det meste går på ting han mener ikke er bra for helsa. Mens jeg mener det er mitt problem alene om jeg vil spise sjokolade i uka eller grille meg for forfengelighetens skyld. Men selv om jeg ikke er enig i alle detaljer, så vil jeg allikevel at han skal kunne nekte meg. Jeg trives med å ha en sjef.

 

Hva med barna? Ser de på om faren tar moren i armen, lærer dere dem at det er OK at mannen gjør slik? Behandler dere sønner og døtre annerledes?

Høres ut som dere lever i en kristen sekt nesten. For all del, alle må velge selv, men også om mannen min hadde nektet meg noe så hadde jeg klikket...

Når det er sagt så liker jeg at menn er menn, min mann er veldig mandig og handy, jeg er slank og liten og veldig "dame". Det liker jeg, at han er sterkere og større enn meg, og at han gjør typiske manneting....

 

Anonym poster: 382f304f17712c0f4dcb44437a03532f

 

Vi behandler barna våre likt om de er jente eller gutt. Alle skal ha like muligheter, alle er like mye verdt, er like viktige og har like mye de skulle ha sagt. Vi oppdrar dem på samme måte som folk flest. Forskjellen er kanskje at vi lærer dem om religionen vi tror på, og at vi som mennesker ikke har noen rett i å dømme andre, skal respektere andre og være åpen og godta at andre har andre meninger, ønsker og behov enn det vi har.

 

Vi lærer barna at vi ikke sitter på fasiten, og at det er viktig at de selv finner ut av hvordan de vil leve. Vi er åpne for at de skal ta et selvstendig valg, og at de ikke må følge saueflokken for å gjøre andre til lags. Men velge det som føles riktig for dem. De skal følge sin overbevisning, og ikke la seg lede for mye av venner eller familie om de føler det ikke passer for dem. Det er viktig at de kan reflektere, vurdere og tenke selv.

 

Hvi det virkelig er slik at dere lærer barna at:

* alle er like mye verdt

* at de skal skal respektere og godta andres meninger

* at de skal ta selvstendige valg

* at de ikke skal la seg lede av venner og familie

* at de skal tenke og vurdere selv

 

Hvordan kan du da samtidig mene at det er riktig at mannen skal bestemme? At det er riktig å "straffe" deg hvis du ikke følger hans meninger? At han skal få bestemme om du skal spise sjokolade eller farge håret?

Dette er jo klare bevis på at dine meninger IKKe er like mye verdt, at du SKAL la deg lede, at du IKKE får ta selvstendige valg osv.....

 

Fordi jeg vil ha en sjef, jeg vil bli ledet og jeg vil bli satt på plass når det er nødvendig. Men det er kun min mann som får ha denne sjefsrollen, ingen andre. Det er helt frivillig fra min side. Jeg har bedt om det, og han ønsker å gi meg det. Vår måte å gjøre dette på handler om gjensidig tillit og kjærlighet. Jeg forstår at det er vanskelig å forstå når du velger å legge det frem på denne måten. Jeg har for øyeblikket ikke noen bedre måte å forklare det på. Så kan du prøve å forstå eller la det være.

 

Nei, det er ikke vanskelig å forstå Jeg er ikke enig i dine meninger, men jeg har ingen problemer med å forstå dem:)

 

Det jeg HAR problemer med å forstå er hvordan du man mene at dere virkelig prediker til deres barn at de skal få velge fritt, ha sine egne meninger, ta selvstendige valg osv. når dere i heimen viser noe helt annet. Barn lærer mye mer at det de ser i hverdagen enn det man prøver å innprente de ellers. live og lære vettu......:-)

 

jeg ser forøvrig at du ikke svarer på det jeg i realiteten spør deg om..

[Anonym bruker]

Hvis man fjerner religionen oppi dette og at det er frivilling, er det faktisk psykisk mishandling å nekte noen frihet til å ta solarium, pynte seg på håret og ta noen hardt i armen om de spiser en bit sjokolade. Uansett hvordan man vrir og vender på det.

 

Anonym poster: c9d925f4664c26f84cb16c3f2560291b

[Elsker livet]

Jeg reagerer på at du sier det er så behagelig og ubekymret å kunne slippe å ta ansvar. Er du ikke redd for at du skal bli sløv og likegyldig siden alle de store avgjørelsene til syvende og sist alltid er mannen som tar?

 

Jeg leser spørsmålene du får og svarene du gir med stor interesse da det fasinerer meg at mennesker kan velge å leve i et slikt forhold, men jeg må nok si at jo flere svar du gir jo større spørsmålstegn setter jeg ved levesettet deres...

 

Og når du sier at han er for streng på enkelte ting, hva mener du da? Hvordan huset skal holdes eller regler barna må forholde seg til f.eks?

 

Anonym poster: 4adc7c9a9f53e61df3ae700c18290f68

 

Jeg blir ikke sløv og likegyldig, jeg har jo like stor innflytelse på avgjørelsene som han. Vi diskuterer ting og blir som oftest enig. Jeg er generelt en engasjert person, og Det er i de tilfelle der vi ikke blir enige at vi er enige at han bestemmer, men at mine ønsker skal veie tungt.

 

Han er streng på vegne av seg selv og meg. Vi er kristne og setter moralske verdier høyt, og stiller derfor høye krav til oss selv på enkelte områder.

Ting jeg syns han er for streng på som jeg ikke er enig i at fører til noe særlig negativt. Det er f.eks at han ikke syns jeg skal farge håret (mest fordi han liker hårfargen min, jeg liker den ikke), nekter meg å ta solarium og gjerne påpeker hva klokka er når jeg sitter for lenge oppe. Han er også veldig nøye på kosthold, jeg syns det kunne vært litt mer slækk der. Det meste går på ting han mener ikke er bra for helsa. Mens jeg mener det er mitt problem alene om jeg vil spise sjokolade i uka eller grille meg for forfengelighetens skyld. Men selv om jeg ikke er enig i alle detaljer, så vil jeg allikevel at han skal kunne nekte meg. Jeg trives med å ha en sjef.

 

Hva med barna? Ser de på om faren tar moren i armen, lærer dere dem at det er OK at mannen gjør slik? Behandler dere sønner og døtre annerledes?

Høres ut som dere lever i en kristen sekt nesten. For all del, alle må velge selv, men også om mannen min hadde nektet meg noe så hadde jeg klikket...

Når det er sagt så liker jeg at menn er menn, min mann er veldig mandig og handy, jeg er slank og liten og veldig "dame". Det liker jeg, at han er sterkere og større enn meg, og at han gjør typiske manneting....

 

Anonym poster: 382f304f17712c0f4dcb44437a03532f

 

Vi behandler barna våre likt om de er jente eller gutt. Alle skal ha like muligheter, alle er like mye verdt, er like viktige og har like mye de skulle ha sagt. Vi oppdrar dem på samme måte som folk flest. Forskjellen er kanskje at vi lærer dem om religionen vi tror på, og at vi som mennesker ikke har noen rett i å dømme andre, skal respektere andre og være åpen og godta at andre har andre meninger, ønsker og behov enn det vi har.

 

Vi lærer barna at vi ikke sitter på fasiten, og at det er viktig at de selv finner ut av hvordan de vil leve. Vi er åpne for at de skal ta et selvstendig valg, og at de ikke må følge saueflokken for å gjøre andre til lags. Men velge det som føles riktig for dem. De skal følge sin overbevisning, og ikke la seg lede for mye av venner eller familie om de føler det ikke passer for dem. Det er viktig at de kan reflektere, vurdere og tenke selv.

 

Hvi det virkelig er slik at dere lærer barna at:

* alle er like mye verdt

* at de skal skal respektere og godta andres meninger

* at de skal ta selvstendige valg

* at de ikke skal la seg lede av venner og familie

* at de skal tenke og vurdere selv

 

Hvordan kan du da samtidig mene at det er riktig at mannen skal bestemme? At det er riktig å "straffe" deg hvis du ikke følger hans meninger? At han skal få bestemme om du skal spise sjokolade eller farge håret?

Dette er jo klare bevis på at dine meninger IKKe er like mye verdt, at du SKAL la deg lede, at du IKKE får ta selvstendige valg osv.....

 

Fordi jeg vil ha en sjef, jeg vil bli ledet og jeg vil bli satt på plass når det er nødvendig. Men det er kun min mann som får ha denne sjefsrollen, ingen andre. Det er helt frivillig fra min side. Jeg har bedt om det, og han ønsker å gi meg det. Vår måte å gjøre dette på handler om gjensidig tillit og kjærlighet. Jeg forstår at det er vanskelig å forstå når du velger å legge det frem på denne måten. Jeg har for øyeblikket ikke noen bedre måte å forklare det på. Så kan du prøve å forstå eller la det være.

 

Nei, det er ikke vanskelig å forstå Jeg er ikke enig i dine meninger, men jeg har ingen problemer med å forstå dem:)

 

Det jeg HAR problemer med å forstå er hvordan du man mene at dere virkelig prediker til deres barn at de skal få velge fritt, ha sine egne meninger, ta selvstendige valg osv. når dere i heimen viser noe helt annet. Barn lærer mye mer at det de ser i hverdagen enn det man prøver å innprente de ellers. live og lære vettu......:-)

 

jeg ser forøvrig at du ikke svarer på det jeg i realiteten spør deg om..

 

Men nå er det jo slik at jeg tar selvstendige valg, har egne meninger og velger fritt selv. Men så lenge man lever med andre mennesker rundt seg må man følge enkelte regler, og det lærer de samtidig som de skal kunne ta selvstendige valg.

[Elsker livet]

Hvis man fjerner religionen oppi dette og at det er frivilling, er det faktisk psykisk mishandling å nekte noen frihet til å ta solarium, pynte seg på håret og ta noen hardt i armen om de spiser en bit sjokolade. Uansett hvordan man vrir og vender på det.

 

Anonym poster: c9d925f4664c26f84cb16c3f2560291b

 

Ikke så lenge dette er et samspill vi begge ønsker.

[Anonym bruker]

Hvis man fjerner religionen oppi dette og at det er frivilling, er det faktisk psykisk mishandling å nekte noen frihet til å ta solarium, pynte seg på håret og ta noen hardt i armen om de spiser en bit sjokolade. Uansett hvordan man vrir og vender på det.

 

Anonym poster: c9d925f4664c26f84cb16c3f2560291b

 

Frivillig er jo hele poenget her... Så tar du bort den delen er resten av diskusjonen bortkastet.

 

Jeg nekter forøvrig min mann å røyke og å spise pølser. Han nekter meg å kaste opp når jeg har spist for mye mat. Vi har ingen sanksjoner i vårt forhold, men vi er lydige mot disse reglene begge to. Av gjensidig respekt. Tipper at mannen fint kunne kommet til å ta meg hard i armen om jeg gikk opp på badet for å spy opp middagen min likevel. Da burde jeg vel i følge deg ringe politiet...

 

Anonym poster: 6ba24d704edf57ec1dda667f8f5baf14