Elsker Livet: Derfor misunner jeg det livet du lever! :)

[Anonym bruker]

Nå lever vi i et forhold der jeg er den dominante, han innretter seg etter mine regler.. Jeg må ta meg av alt praktisk arbeid med hjem, hus og hage + at alle kvinneroller også skal dekkes av meg Og egentlig ønsker jeg å leve som Elsker livet.

 

Skulle ønske jeg hadde det som deg jeg også!!

 

Anonym poster: 09e34a285961c2ff323eb3536db313d7

[Gjest meg mamma?]

Jeg visste ikke at det var laget en likedan tråd om dette temaet? Har bare fått med meg alle hetse-trådene om Elsker Livet, og ønsker nå å komme med min mening som ikke er ment som hets. Og nei, det er ikke Elsker Livet som har startet denne tråden. Jeg er overbevist om at mannen hennes er en meget oppegående, sympatisk og ansvarlig person. Tviler sterkt på at Elsker Livet hadde skrevet så mye positivt om forholdet sitt bare for å trolle med oss... Og hun virker som en flott dame med bein i nesa og som har over gjennomsnittet god formuleringsevne

 

Hehe, vet ikke hvordan jeg "vet" at mannen hennes er kjekk, men alle leger er jo kjekke? HI

 

Anonym poster: 994fd0bce847c676ec612aadd05417d5

 

Når man først har tatt et valg i livet om å leve som underdanig i et parforhold, vil man gå langt for å finne alle mulige positive argumenter som underbygger det valget man har tatt(både for egen del og utad). Uten sammenligning vil jenter som har vært i forhold med psykopater se galskapen først når de har brutt ut.

 

Anonym poster: c9d925f4664c26f84cb16c3f2560291b

 

Den ene forskjellen er at jeg har bevisst ønsket meg en slik mann og levemåte før jeg traff mannen min. På en måte har jeg hatt flaks som har funnet en som vil det samme som meg. Det er vi sammen som har laget reglene. Ikke noe jeg har blitt hjernevasket til litt etter litt.

 

Jeg må si jeg beundrer din måte og svare på Elsker livet. Uansett hvilke spørsmål du får, om de er ufine eller usakelige, så svarer du like tålmodig gang på gang på gang.

 

La nå Elsker livet få lov til og leve livet sitt som hun vil

[Anonym bruker]

Hva er dette? Hva som er så spesielt med hennes liv? At hun er hjemmeværende?? Har ikke fått med meg noen ting jeg.

 

Anonym poster: 382f304f17712c0f4dcb44437a03532f

[Gjest Yzma]

Enig med meg mamma?. Elsker livet ser ut til å ha en engels tålmodighet!

[Elsker livet]

Nå lever vi i et forhold der jeg er den dominante, han innretter seg etter mine regler.. Jeg må ta meg av alt praktisk arbeid med hjem, hus og hage + at alle kvinneroller også skal dekkes av meg Og egentlig ønsker jeg å leve som Elsker livet.

 

Skulle ønske jeg hadde det som deg jeg også!!

 

Anonym poster: 09e34a285961c2ff323eb3536db313d7

 

Tror nok det er flere som skulle ønske vi hadde litt mer definerte roller. Jeg tror det skaper ro, men man må selv ønske å ha de rollene. Det blir bare trist om det er tvang slik som de fleste kvinner hadde det før. Ved å ha mer definerte roller fordeler man også ansvaret, og jeg tror det er mer effektivt å ikke måtte ta stilling til alt. Av og til blir det litt som jo flere kokker, jo mer søl. Vi har hver våre områder vi regjerer over. Jeg bestemmer det meste, men mannen har vetorett når alt kommer til alt.

 

 

 

Jeg skal ikke forkynne mitt levesett på den måten at jeg mener dette er løsningen for alle. Men jeg syns det er veldig viktig at man ikke velger det som er politisk korrekt om man vet man ikke vil trives med det. Dette med fysisk irettesettelse er bare et redskap vi ønsker å bruke, det er ikke i hovedsak for å straffe, men en måte å markere og gjenopprette det hierarkiet vi ønsker å ha mellom oss to.

[Anonym bruker]

Nå lever vi i et forhold der jeg er den dominante, han innretter seg etter mine regler.. Jeg må ta meg av alt praktisk arbeid med hjem, hus og hage + at alle kvinneroller også skal dekkes av meg Og egentlig ønsker jeg å leve som Elsker livet.

 

Skulle ønske jeg hadde det som deg jeg også!!

 

Anonym poster: 09e34a285961c2ff323eb3536db313d7

 

Tror nok det er flere som skulle ønske vi hadde litt mer definerte roller. Jeg tror det skaper ro, men man må selv ønske å ha de rollene. Det blir bare trist om det er tvang slik som de fleste kvinner hadde det før. Ved å ha mer definerte roller fordeler man også ansvaret, og jeg tror det er mer effektivt å ikke måtte ta stilling til alt. Av og til blir det litt som jo flere kokker, jo mer søl. Vi har hver våre områder vi regjerer over. Jeg bestemmer det meste, men mannen har vetorett når alt kommer til alt.

 

 

 

Jeg skal ikke forkynne mitt levesett på den måten at jeg mener dette er løsningen for alle. Men jeg syns det er veldig viktig at man ikke velger det som er politisk korrekt om man vet man ikke vil trives med det. Dette med fysisk irettesettelse er bare et redskap vi ønsker å bruke, det er ikke i hovedsak for å straffe, men en måte å markere og gjenopprette det hierarkiet vi ønsker å ha mellom oss to.

 

Jeg ønsker faktisk litt innerst inne å leve litt sånn jeg også. Her er det jeg som bestemmer alt og ordner alt. Mannen vil ikke være med på å ta avgjørelser og dilter bare etter meg hele tiden.

 

Anonym poster: c37f2fae409353cc82d3a1350472b147

[Anonym bruker]

Nå lever vi i et forhold der jeg er den dominante, han innretter seg etter mine regler.. Jeg må ta meg av alt praktisk arbeid med hjem, hus og hage + at alle kvinneroller også skal dekkes av meg Og egentlig ønsker jeg å leve som Elsker livet.

 

 

 

Skulle ønske jeg hadde det som deg jeg også!!

 

Anonym poster: 09e34a285961c2ff323eb3536db313d7

 

Tror nok det er flere som skulle ønske vi hadde litt mer definerte roller. Jeg tror det skaper ro, men man må selv ønske å ha de rollene. Det blir bare trist om det er tvang slik som de fleste kvinner hadde det før. Ved å ha mer definerte roller fordeler man også ansvaret, og jeg tror det er mer effektivt å ikke måtte ta stilling til alt. Av og til blir det litt som jo flere kokker, jo mer søl. Vi har hver våre områder vi regjerer over. Jeg bestemmer det meste, men mannen har vetorett når alt kommer til alt.

 

 

 

Jeg skal ikke forkynne mitt levesett på den måten at jeg mener dette er løsningen for alle. Men jeg syns det er veldig viktig at man ikke velger det som er politisk korrekt om man vet man ikke vil trives med det. Dette med fysisk irettesettelse er bare et redskap vi ønsker å bruke, det er ikke i hovedsak for å straffe, men en måte å markere og gjenopprette det hierarkiet vi ønsker å ha mellom oss to.

 

Kan du gi et hverdagslig eksempel på hva du mener med fysisk avstraffelse? ..skjønner ikke helt dette jeg

 

Anonym poster: a7e0bb9e55e397cda091f579d2241b7c

[Anonym bruker]

Nå lever vi i et forhold der jeg er den dominante, han innretter seg etter mine regler.. Jeg må ta meg av alt praktisk arbeid med hjem, hus og hage + at alle kvinneroller også skal dekkes av meg Og egentlig ønsker jeg å leve som Elsker livet.

 

 

 

Skulle ønske jeg hadde det som deg jeg også!!

 

Anonym poster: 09e34a285961c2ff323eb3536db313d7

 

Tror nok det er flere som skulle ønske vi hadde litt mer definerte roller. Jeg tror det skaper ro, men man må selv ønske å ha de rollene. Det blir bare trist om det er tvang slik som de fleste kvinner hadde det før. Ved å ha mer definerte roller fordeler man også ansvaret, og jeg tror det er mer effektivt å ikke måtte ta stilling til alt. Av og til blir det litt som jo flere kokker, jo mer søl. Vi har hver våre områder vi regjerer over. Jeg bestemmer det meste, men mannen har vetorett når alt kommer til alt.

 

 

 

Jeg skal ikke forkynne mitt levesett på den måten at jeg mener dette er løsningen for alle. Men jeg syns det er veldig viktig at man ikke velger det som er politisk korrekt om man vet man ikke vil trives med det. Dette med fysisk irettesettelse er bare et redskap vi ønsker å bruke, det er ikke i hovedsak for å straffe, men en måte å markere og gjenopprette det hierarkiet vi ønsker å ha mellom oss to.

 

Kan du gi et hverdagslig eksempel på hva du mener med fysisk avstraffelse? ..skjønner ikke helt dette jeg

 

Anonym poster: a7e0bb9e55e397cda091f579d2241b7c

 

Kan du ikke bare søke opp tidligere tråder om dette? Florerer av dem, med detaljerte beskrivelser.

 

Anonym poster: 77697534ede04aed0c867d0c0498f05c

[Anonym bruker]

Jeg reagerer på at du sier det er så behagelig og ubekymret å kunne slippe å ta ansvar. Er du ikke redd for at du skal bli sløv og likegyldig siden alle de store avgjørelsene til syvende og sist alltid er mannen som tar?

 

Jeg leser spørsmålene du får og svarene du gir med stor interesse da det fasinerer meg at mennesker kan velge å leve i et slikt forhold, men jeg må nok si at jo flere svar du gir jo større spørsmålstegn setter jeg ved levesettet deres...

 

Og når du sier at han er for streng på enkelte ting, hva mener du da? Hvordan huset skal holdes eller regler barna må forholde seg til f.eks?

 

Anonym poster: 4adc7c9a9f53e61df3ae700c18290f68

[ellen-propellen]

Jeg syns det er flott når mennesker med de samme grunnleggende verdiene finner hverandre.

For til syvende og sist er det der man legger ett godt fundament for ett forhold, ikke i utseendet/økonomi/sexen/bilen osv osv

[Elsker livet]

Nå lever vi i et forhold der jeg er den dominante, han innretter seg etter mine regler.. Jeg må ta meg av alt praktisk arbeid med hjem, hus og hage + at alle kvinneroller også skal dekkes av meg Og egentlig ønsker jeg å leve som Elsker livet.

 

 

 

Skulle ønske jeg hadde det som deg jeg også!!

 

Anonym poster: 09e34a285961c2ff323eb3536db313d7

 

Tror nok det er flere som skulle ønske vi hadde litt mer definerte roller. Jeg tror det skaper ro, men man må selv ønske å ha de rollene. Det blir bare trist om det er tvang slik som de fleste kvinner hadde det før. Ved å ha mer definerte roller fordeler man også ansvaret, og jeg tror det er mer effektivt å ikke måtte ta stilling til alt. Av og til blir det litt som jo flere kokker, jo mer søl. Vi har hver våre områder vi regjerer over. Jeg bestemmer det meste, men mannen har vetorett når alt kommer til alt.

 

 

 

Jeg skal ikke forkynne mitt levesett på den måten at jeg mener dette er løsningen for alle. Men jeg syns det er veldig viktig at man ikke velger det som er politisk korrekt om man vet man ikke vil trives med det. Dette med fysisk irettesettelse er bare et redskap vi ønsker å bruke, det er ikke i hovedsak for å straffe, men en måte å markere og gjenopprette det hierarkiet vi ønsker å ha mellom oss to.

 

Kan du gi et hverdagslig eksempel på hva du mener med fysisk avstraffelse? ..skjønner ikke helt dette jeg

 

Anonym poster: a7e0bb9e55e397cda091f579d2241b7c

 

Vi er enige om at han kan ta meg i armen om jeg er ufin mens han irettesetter meg. Det var et hverdagslig eksempel. Fysisk irettesettelse er veldig privat, bare mellom meg og mannen. Men det er ikke noe seksuelt ved det.

[Iiiiik]

Det hadde ikke vært noe for meg og det er veldig fremmed for meg. Ville også synes det var trist hvis hele samfunnet endret seg i den retningen, det er for mange menn som ikke tåler å ha så mye makt. Og for mange kvinner som ikke ville funnet seg til rette i et slikt liv.

 

Allikevel tenker jeg at Elsker Livet har kvaliteter som mange her inne mangler. Du svarer ordentlig når andre er usaklige og du understreker at dette livssettet passer for deg, men kanskje ikke for alle andre. Du respekterer andres innfallsvinkel til livet og det er sikkert derfor du også får så mye respekt tilbake.

[Anonym bruker]

Vi har det kanskje litt likt. Utenom at jeg ikke blir straffet. Personlig mener jeg tukting er mangel på respekt. Og jeg hadde ikke respektert mannen min om han straffet meg fysisk eller psykisk.

 

Jeg tror de fleste reagerer på at en så opprgående dame, er så kuet. Forsvar det med du orker. Men jeg kan ikke se noe positivt med å staffe den man elsker. Og jeg kan ikke med beste vilje se at det kan være et sunt og godt forhold.

 

Anonym poster: c4b0808da1501e448af4d547ad79eba8

[Elsker livet]

Jeg reagerer på at du sier det er så behagelig og ubekymret å kunne slippe å ta ansvar. Er du ikke redd for at du skal bli sløv og likegyldig siden alle de store avgjørelsene til syvende og sist alltid er mannen som tar?

 

Jeg leser spørsmålene du får og svarene du gir med stor interesse da det fasinerer meg at mennesker kan velge å leve i et slikt forhold, men jeg må nok si at jo flere svar du gir jo større spørsmålstegn setter jeg ved levesettet deres...

 

Og når du sier at han er for streng på enkelte ting, hva mener du da? Hvordan huset skal holdes eller regler barna må forholde seg til f.eks?

 

Anonym poster: 4adc7c9a9f53e61df3ae700c18290f68

 

Jeg blir ikke sløv og likegyldig, jeg har jo like stor innflytelse på avgjørelsene som han. Vi diskuterer ting og blir som oftest enig. Jeg er generelt en engasjert person, og Det er i de tilfelle der vi ikke blir enige at vi er enige at han bestemmer, men at mine ønsker skal veie tungt.

 

Han er streng på vegne av seg selv og meg. Vi er kristne og setter moralske verdier høyt, og stiller derfor høye krav til oss selv på enkelte områder.

Ting jeg syns han er for streng på som jeg ikke er enig i at fører til noe særlig negativt. Det er f.eks at han ikke syns jeg skal farge håret (mest fordi han liker hårfargen min, jeg liker den ikke), nekter meg å ta solarium og gjerne påpeker hva klokka er når jeg sitter for lenge oppe. Han er også veldig nøye på kosthold, jeg syns det kunne vært litt mer slækk der. Det meste går på ting han mener ikke er bra for helsa. Mens jeg mener det er mitt problem alene om jeg vil spise sjokolade i uka eller grille meg for forfengelighetens skyld. Men selv om jeg ikke er enig i alle detaljer, så vil jeg allikevel at han skal kunne nekte meg. Jeg trives med å ha en sjef.

[Elsker livet]

Vi har det kanskje litt likt. Utenom at jeg ikke blir straffet. Personlig mener jeg tukting er mangel på respekt. Og jeg hadde ikke respektert mannen min om han straffet meg fysisk eller psykisk.

 

Jeg tror de fleste reagerer på at en så opprgående dame, er så kuet. Forsvar det med du orker. Men jeg kan ikke se noe positivt med å staffe den man elsker. Og jeg kan ikke med beste vilje se at det kan være et sunt og godt forhold.

 

Anonym poster: c4b0808da1501e448af4d547ad79eba8

 

Jeg har vel ikke noe særlig behov for å forsvare det med annet enn det er noe vi trives med. Det er privat akkurat som når, hvor ofte og på hvilken måte vi har sex.

[Anonym bruker]

Jeg reagerer på at du sier det er så behagelig og ubekymret å kunne slippe å ta ansvar. Er du ikke redd for at du skal bli sløv og likegyldig siden alle de store avgjørelsene til syvende og sist alltid er mannen som tar?

 

Jeg leser spørsmålene du får og svarene du gir med stor interesse da det fasinerer meg at mennesker kan velge å leve i et slikt forhold, men jeg må nok si at jo flere svar du gir jo større spørsmålstegn setter jeg ved levesettet deres...

 

Og når du sier at han er for streng på enkelte ting, hva mener du da? Hvordan huset skal holdes eller regler barna må forholde seg til f.eks?

 

Anonym poster: 4adc7c9a9f53e61df3ae700c18290f68

 

Jeg blir ikke sløv og likegyldig, jeg har jo like stor innflytelse på avgjørelsene som han. Vi diskuterer ting og blir som oftest enig. Jeg er generelt en engasjert person, og Det er i de tilfelle der vi ikke blir enige at vi er enige at han bestemmer, men at mine ønsker skal veie tungt.

 

Han er streng på vegne av seg selv og meg. Vi er kristne og setter moralske verdier høyt, og stiller derfor høye krav til oss selv på enkelte områder.

Ting jeg syns han er for streng på som jeg ikke er enig i at fører til noe særlig negativt. Det er f.eks at han ikke syns jeg skal farge håret (mest fordi han liker hårfargen min, jeg liker den ikke), nekter meg å ta solarium og gjerne påpeker hva klokka er når jeg sitter for lenge oppe. Han er også veldig nøye på kosthold, jeg syns det kunne vært litt mer slækk der. Det meste går på ting han mener ikke er bra for helsa. Mens jeg mener det er mitt problem alene om jeg vil spise sjokolade i uka eller grille meg for forfengelighetens skyld. Men selv om jeg ikke er enig i alle detaljer, så vil jeg allikevel at han skal kunne nekte meg. Jeg trives med å ha en sjef.

 

Hva med barna? Ser de på om faren tar moren i armen, lærer dere dem at det er OK at mannen gjør slik? Behandler dere sønner og døtre annerledes?

Høres ut som dere lever i en kristen sekt nesten. For all del, alle må velge selv, men også om mannen min hadde nektet meg noe så hadde jeg klikket...

Når det er sagt så liker jeg at menn er menn, min mann er veldig mandig og handy, jeg er slank og liten og veldig "dame". Det liker jeg, at han er sterkere og større enn meg, og at han gjør typiske manneting....

 

Anonym poster: 382f304f17712c0f4dcb44437a03532f

[Anonym bruker]

Tar han deg hardt i armen om du tar sol?!! Hvordan kan du finne deg i at han tar hardt i deg om du spiser en bit sjokolade i uken!?!

 

Det er greit at du ønsker å ha en sjef. Men en sjef skal da ikke trenge å tukte sine "underordnede"

 

Jeg er selv sjef (på jobb) men jeg tar ikke mine medarbeidere hardt i armen om de ikke gjør som jeg "befaler"

 

Anonym poster: d6f65f53822b518a1a03772520e03f14

[Anonym bruker]

Og de sier muslimer driver med konemishandling?

 

Kristne er visst ikke noe bedre! Godta å bli straffet for å ha spist for mye sjokolade. Tragisk!!

 

Jaja heldigvis ikke mitt liv.

 

Forøvrig mistenker jeg at elsker livet er en mann.

 

Anonym poster: c4b0808da1501e448af4d547ad79eba8

[Elsker livet]

Jeg reagerer på at du sier det er så behagelig og ubekymret å kunne slippe å ta ansvar. Er du ikke redd for at du skal bli sløv og likegyldig siden alle de store avgjørelsene til syvende og sist alltid er mannen som tar?

 

Jeg leser spørsmålene du får og svarene du gir med stor interesse da det fasinerer meg at mennesker kan velge å leve i et slikt forhold, men jeg må nok si at jo flere svar du gir jo større spørsmålstegn setter jeg ved levesettet deres...

 

Og når du sier at han er for streng på enkelte ting, hva mener du da? Hvordan huset skal holdes eller regler barna må forholde seg til f.eks?

 

Anonym poster: 4adc7c9a9f53e61df3ae700c18290f68

 

Jeg blir ikke sløv og likegyldig, jeg har jo like stor innflytelse på avgjørelsene som han. Vi diskuterer ting og blir som oftest enig. Jeg er generelt en engasjert person, og Det er i de tilfelle der vi ikke blir enige at vi er enige at han bestemmer, men at mine ønsker skal veie tungt.

 

Han er streng på vegne av seg selv og meg. Vi er kristne og setter moralske verdier høyt, og stiller derfor høye krav til oss selv på enkelte områder.

Ting jeg syns han er for streng på som jeg ikke er enig i at fører til noe særlig negativt. Det er f.eks at han ikke syns jeg skal farge håret (mest fordi han liker hårfargen min, jeg liker den ikke), nekter meg å ta solarium og gjerne påpeker hva klokka er når jeg sitter for lenge oppe. Han er også veldig nøye på kosthold, jeg syns det kunne vært litt mer slækk der. Det meste går på ting han mener ikke er bra for helsa. Mens jeg mener det er mitt problem alene om jeg vil spise sjokolade i uka eller grille meg for forfengelighetens skyld. Men selv om jeg ikke er enig i alle detaljer, så vil jeg allikevel at han skal kunne nekte meg. Jeg trives med å ha en sjef.

 

Hva med barna? Ser de på om faren tar moren i armen, lærer dere dem at det er OK at mannen gjør slik? Behandler dere sønner og døtre annerledes?

Høres ut som dere lever i en kristen sekt nesten. For all del, alle må velge selv, men også om mannen min hadde nektet meg noe så hadde jeg klikket...

Når det er sagt så liker jeg at menn er menn, min mann er veldig mandig og handy, jeg er slank og liten og veldig "dame". Det liker jeg, at han er sterkere og større enn meg, og at han gjør typiske manneting....

 

Anonym poster: 382f304f17712c0f4dcb44437a03532f

 

Vi behandler barna våre likt om de er jente eller gutt. Alle skal ha like muligheter, alle er like mye verdt, er like viktige og har like mye de skulle ha sagt. Vi oppdrar dem på samme måte som folk flest. Forskjellen er kanskje at vi lærer dem om religionen vi tror på, og at vi som mennesker ikke har noen rett i å dømme andre, skal respektere andre og være åpen og godta at andre har andre meninger, ønsker og behov enn det vi har.

 

Vi lærer barna at vi ikke sitter på fasiten, og at det er viktig at de selv finner ut av hvordan de vil leve. Vi er åpne for at de skal ta et selvstendig valg, og at de ikke må følge saueflokken for å gjøre andre til lags. Men velge det som føles riktig for dem. De skal følge sin overbevisning, og ikke la seg lede for mye av venner eller familie om de føler det ikke passer for dem. Det er viktig at de kan reflektere, vurdere og tenke selv.

[Elsker livet]

Og de sier muslimer driver med konemishandling?

 

Kristne er visst ikke noe bedre! Godta å bli straffet for å ha spist for mye sjokolade. Tragisk!!

 

Jaja heldigvis ikke mitt liv.

 

Forøvrig mistenker jeg at elsker livet er en mann.

 

Anonym poster: c4b0808da1501e448af4d547ad79eba8

 

Jeg snakker ikke på vegne av kristne, det vil jeg gjerne understreke. Det er dårlig å dra alle over en kam og generelt snakke nedsettende om kristne generelt fordi du ikke liker meg og min manns måte å leve på. Det er tross alt ikke noe som går utover andre enn oss. Men vi liker det slik. Jeg snakker på vegne av meg og mannen.

Endret 12. februar 2013 av Elsker livet

[Elsker livet]

Tar han deg hardt i armen om du tar sol?!! Hvordan kan du finne deg i at han tar hardt i deg om du spiser en bit sjokolade i uken!?!

 

Det er greit at du ønsker å ha en sjef. Men en sjef skal da ikke trenge å tukte sine "underordnede"

 

Jeg er selv sjef (på jobb) men jeg tar ikke mine medarbeidere hardt i armen om de ikke gjør som jeg "befaler"

 

Anonym poster: d6f65f53822b518a1a03772520e03f14

 

Men nå er ikke dette en jobb. Det er en mann/kone forhold der begge er enige om hvilke spilleregler vi vil ha. Det er ikke noe du trenger å forstå. Men det hadde vært fint om en kunne vise at en kan godta andre menneskers valg i livet. Jeg godtar og snakker ikke nedsettende om de som er på fylla flere ganger i året, tar abort eller krangler høylytt med hverandre om hvem som tok oppvasken sist. Jeg syns ikke det er bra, men jeg viser dem respekt og forståelse for at vi har forskjellige verdier i livet.

Endret 12. februar 2013 av Elsker livet

[Anonym bruker]

Vi har det kanskje litt likt. Utenom at jeg ikke blir straffet. Personlig mener jeg tukting er mangel på respekt. Og jeg hadde ikke respektert mannen min om han straffet meg fysisk eller psykisk.

 

Jeg tror de fleste reagerer på at en så opprgående dame, er så kuet. Forsvar det med du orker. Men jeg kan ikke se noe positivt med å staffe den man elsker. Og jeg kan ikke med beste vilje se at det kan være et sunt og godt forhold.

 

Anonym poster: c4b0808da1501e448af4d547ad79eba8

 

Mange kvinner starffer da mannen sin om de ikke synes han oppfører seg riktig. Silent treatment, ikke noe sex etc.

 

Anonym poster: 6ba24d704edf57ec1dda667f8f5baf14

[Anonym bruker]

Først og fremst vil jeg beklage til Elsker Livet: for det var ikke meningen at dette skulle bli en ny "rakke-ned-på-levesettet-til-Elsker Livet-tråd". Som flere her sier: viss dere lurer på hva og hvordan osv. hun blir straffet så er det bare å søke opp gamle tråder. Jeg er helt enig i at EL har en engels tålmodighet, og at hun ALLTID svarer på en respektfull og rolig måte. Synes ikke dere at det tyder på alt annet enn at hun er en underkuet underdanig uten ryggrad? Hun er jo blant de få her som alltid står for meningene sine, og som svarer alle på en saklig og fin måte.

 

Når det er sagt, så er det selvfølgelig bra at det ikke er alle menn som vil leve som mannen hennes. For makt i feil hender er en katastrofe. Det virker som om mannen til EL er en fornuftig og sympatisk mann med samvittighet, så ikke bland han med konemishandlere. Jeg ser bare fordeler med å leve slik som henne faktisk, skulle ønske jeg hadde funnet meg en slik mann...

 

Anonym poster: 994fd0bce847c676ec612aadd05417d5

[Kamomille]

Jeg reagerer på at du sier det er så behagelig og ubekymret å kunne slippe å ta ansvar. Er du ikke redd for at du skal bli sløv og likegyldig siden alle de store avgjørelsene til syvende og sist alltid er mannen som tar?

 

Jeg leser spørsmålene du får og svarene du gir med stor interesse da det fasinerer meg at mennesker kan velge å leve i et slikt forhold, men jeg må nok si at jo flere svar du gir jo større spørsmålstegn setter jeg ved levesettet deres...

 

Og når du sier at han er for streng på enkelte ting, hva mener du da? Hvordan huset skal holdes eller regler barna må forholde seg til f.eks?

 

Anonym poster: 4adc7c9a9f53e61df3ae700c18290f68

 

Jeg blir ikke sløv og likegyldig, jeg har jo like stor innflytelse på avgjørelsene som han. Vi diskuterer ting og blir som oftest enig. Jeg er generelt en engasjert person, og Det er i de tilfelle der vi ikke blir enige at vi er enige at han bestemmer, men at mine ønsker skal veie tungt.

 

Han er streng på vegne av seg selv og meg. Vi er kristne og setter moralske verdier høyt, og stiller derfor høye krav til oss selv på enkelte områder.

Ting jeg syns han er for streng på som jeg ikke er enig i at fører til noe særlig negativt. Det er f.eks at han ikke syns jeg skal farge håret (mest fordi han liker hårfargen min, jeg liker den ikke), nekter meg å ta solarium og gjerne påpeker hva klokka er når jeg sitter for lenge oppe. Han er også veldig nøye på kosthold, jeg syns det kunne vært litt mer slækk der. Det meste går på ting han mener ikke er bra for helsa. Mens jeg mener det er mitt problem alene om jeg vil spise sjokolade i uka eller grille meg for forfengelighetens skyld. Men selv om jeg ikke er enig i alle detaljer, så vil jeg allikevel at han skal kunne nekte meg. Jeg trives med å ha en sjef.

 

Hva med barna? Ser de på om faren tar moren i armen, lærer dere dem at det er OK at mannen gjør slik? Behandler dere sønner og døtre annerledes?

Høres ut som dere lever i en kristen sekt nesten. For all del, alle må velge selv, men også om mannen min hadde nektet meg noe så hadde jeg klikket...

Når det er sagt så liker jeg at menn er menn, min mann er veldig mandig og handy, jeg er slank og liten og veldig "dame". Det liker jeg, at han er sterkere og større enn meg, og at han gjør typiske manneting....

 

Anonym poster: 382f304f17712c0f4dcb44437a03532f

 

Vi behandler barna våre likt om de er jente eller gutt. Alle skal ha like muligheter, alle er like mye verdt, er like viktige og har like mye de skulle ha sagt. Vi oppdrar dem på samme måte som folk flest. Forskjellen er kanskje at vi lærer dem om religionen vi tror på, og at vi som mennesker ikke har noen rett i å dømme andre, skal respektere andre og være åpen og godta at andre har andre meninger, ønsker og behov enn det vi har.

 

Vi lærer barna at vi ikke sitter på fasiten, og at det er viktig at de selv finner ut av hvordan de vil leve. Vi er åpne for at de skal ta et selvstendig valg, og at de ikke må følge saueflokken for å gjøre andre til lags. Men velge det som føles riktig for dem. De skal følge sin overbevisning, og ikke la seg lede for mye av venner eller familie om de føler det ikke passer for dem. Det er viktig at de kan reflektere, vurdere og tenke selv.

 

Hvi det virkelig er slik at dere lærer barna at:

* alle er like mye verdt

* at de skal skal respektere og godta andres meninger

* at de skal ta selvstendige valg

* at de ikke skal la seg lede av venner og familie

* at de skal tenke og vurdere selv

 

Hvordan kan du da samtidig mene at det er riktig at mannen skal bestemme? At det er riktig å "straffe" deg hvis du ikke følger hans meninger? At han skal få bestemme om du skal spise sjokolade eller farge håret?

Dette er jo klare bevis på at dine meninger IKKe er like mye verdt, at du SKAL la deg lede, at du IKKE får ta selvstendige valg osv.....

[Mrs. Grey]

En nøkkelsetning fra Elsker livet i denne tråden, er "jeg trives med å ha en sjef". Det forklarer det meste, etter min mening.

Tviler på at hun hadde likt sjefen sin like godt om han hadde vært en despot. Uten gjensidig respekt funker det ikke.

Jeg hadde vært veldig komfortabel med denne type dynamikk, men den fysiske avstraffelsen hadde kun egnet seg på soverommet, absolutt ikke ellers.

:-)