Får ikke keisersnitt

[Trollemor75]

Skal bare kaste meg inn i debatten, men jeg tror det kanskje ville blitt mindre mas om keisesnitt om det var lettere å få garantert skikkelig smertelindring (epidural) i stede for å havne i en "kanskje får du det, kanske får du ingenting" situasjon. Jeg hadde en fæl første fødsel, det epidural var faktisk det eneste positivt jeg kan huske (når den omsider kom).

 

Nå er jeg livredd for å føde igjen, fordi jeg vil ikke risikere å oppleve en lignende fødsel som den første uten å ha mulighet til å få epidural, enten det er fordi jordmor er imot eller fordi anestesilegen er opptatt. Keisersnitt vil jeg helst ikke ha, så for meg blir alternativene enten fødsel i utlandet (med oppfølging av mor, olle bare babyen) eller ikke flere barn.

 

Det er så mye fokus på at en fødsel er noe naturlig og ikke en sykdom, at fødende som opplever problemer lett blir overlatt til seg selv og da er det ikke rart at man gruer seg til neste fødsel.

 

Anonym poster: 1f5ff8b90db566ca08e694d9b4250c74

 

Det er ingen som kan garantere skikkelig smertelindring! Er ikke bestandig epidural fungerer som den skal.

Har du valgt å få barn, ja så må man faktisk føde. Hvis ikke kan man adoptere.

 

Fødselsangst er noe man skal respektere. Noen har god utbytte av samtaler med jordmor, men noen klarer ikke få bukt med angsten sin. Da er det rett og rimelig at hun da får innvilget ks.

Men HI er "bare" redd for at det skal gå for fort. Hun sier jo selv at hun skal late som hun har angst, og det er IKKE greit!

 

 

Anonym poster: fa1f87b599bcdc9940ba38f628b672ee

 

Enig med deg at det ikke er greit å mase seg til keisersnitt eller late som man har angst for å få det. Jeg ville aldri gjort det.

 

Men jeg mener at fødselsomsorgen i Norge, i hvert fall slik jeg har opplevd det, er altfor opptatt av å banke inn i mors hodet at fødsel er naturlig og svangerskap ingen sykdom og altfor lite av å sikre at mor faktisk har det bra. Jeg er klar over at Norge er et trygt sted å føde, men jeg opplevde fint lite i form av "omsorg", og synes det er dumt at jeg, som ikke var redd for å føde, endte opp med å få skrekken. Og på barselhotellet var de mer opptatt av å få meg til å amme enn av å spørre om jeg hadde det bra.

 

Jeg mener at budsjettkuttene har gått for langt i fødeavdelingene, særlig med tanke på befolkningsveksten. Da er det klart at fødselsomsorgen blir dårligere, selv om personalet jobber så godt de kan, og flere vil oppleve vanskelige fødsler uten oppfølging i ettertid.

[Gjest Hyacinth Bouquet]

Oai ai ai ai boff!

[Anonym bruker]

Skjønner bare ikke hvorfor det er så fælt å ville ha keisersnitt. Jeg ønsker ikke å føde vaginalt en gang til, så hvis jeg må lyve på meg angst, så må jeg bare gjøre det. Forrige fødsel var helt ok, men det gikk for fort. Fikk ikke annen smertestillende enn badekar. Måtte føde på naturlig avdeling for dem mente det var best for meg.

 

Anonym poster: fe8964ed73238358e8f5658fde2e6ba1

 

Jeg tenker at du får jo bare kjøre på, lyve om at du har fødselsangst og gråte store krokodilletårer til legen foran deg. Så får du en dato på papiret, du legges inn fastende og må som rgeel vente en del timer med intravenøs væske i armen og urinkateter i blæra mens nødvendige operasjoner foretas før ditt inngrep. Så trilles du inn i en stor operasjonssal full av scoop, sug, hjerteovervåkingsmaskiner, gasslanger og traller med medisinsk teknisk utstyr.

 

Du sitter på kanten av operasjonsbordet mens en anestesilege stikker en diger nål inn i ryggen din og gir deg spinalbedøvelse. Så legges du ned, du vaskes med sprit og dekkes i sterilt papir og to kirurger og en operasjonssykepleier skjærer deg gjennom hud, underhud, fett, muskler og livmor og henter ut barnet ditt. Så forsvinner jordmor og evt far ut med barnet mens du ligger og det 20 cm lange snittet blir sydd i sammen i 15-20 minutter.

 

I motsetning til når du fødte vaginalt så kan du ikke få barnet opp på brystet med en gang da KS-barn generelt har lavere apgar-score enn de som fødes naturlig. Du kan ikke gå i dusjen etter en halvtime og legges inn på barselhotell. Du må bo på to-eller firemanns rom med andre mødre og deres babyer. Mange kommer seg ikke skikkelig ut av senga før 3-4 dager etter et KS. Og om du er dum nok til å begynne å bakse med å løfte barnevogn inn og ut av bil, bære digre matposer ut av butikken og opp trappa hjemme osv så er det en stor risiko for at såret ditt revner eller at du pådrar deg brokk.

 

Men kos deg, sikkert mye kulere enn å føde enkelt og greit på 2 timer...

 

Anonym poster: 78c92b42ed98d826700bccb7649e5c3c

Det var da voldsomt til skremselspropaganda!

 

Jeg fikk barna mine på brystet etter ks for litt kos før de ble stelt, ble så sydd mens jeg tullet og pratet med kirurg og resten av teamet. Ble trillet inn på oppvåkning og da kom pappa og baby for å være med oss for da hadde babyen blitt vasket, stelt, veiet og målt.

 

På "mitt" sykehus får alle enerom etter ks. Så jeg hadde enerom med begge barna og far kunne være der så mye han ville. Var oppe og gikk noen timer etter ks begge gangene, fjernet kateter og dusjet på egenhånd. Begge gangene fikk jeg skryt for å være den sprekeste på barsel ( stor fødeavdeling)

 

Og det er slettes ikke sikkert det er så greit med vaginal fødsel heller.

 

Det jeg har av " skader" etter to barn er et lite hvitt arr under bikinilinjen. Punktum.

 

Mange av mine venninner har hatt store rupturer, sliter med inkontinens og avføringslekasjer, skjedefremfall, analprolaps, dårlig sexliv, lite følelse i underlivet osv, osv..av alle oss har jeg kommet desidert best ut av det!

 

Så ks kan være det beste, det kan bli komplikasjoner - ja. Men husk at det er en planlagt og kontrolert operasjon. Man har ingen garanti for at en fødsel ikke gir komplikasjoner, hvor naturlig det en er!

 

Anonym poster: 08bd3ce4d6d8f1efa532bcd6bb7317ee

 

Du har også en mange full av sammenvoksninger som blir et problem den dagen du må opereres akutt i magen.

 

Anonym poster: 8935d04a77b7a1ce370a713784b7d760

Jaha? Hvorfor det? Det er bare snittet som har vokst sammen igjen, og da burde et blitt et problem å skjære i det gang nummer to?

 

Anonym poster: 08bd3ce4d6d8f1efa532bcd6bb7317ee

 

Alle snitt i magen gir sammenvoksninger. Tarmer som vokser sammen med tarmer, fettforkle, eggstokker, blæren, andre strukturer.

Som regel skaper dette ikke problemer før en må opereres i magen av andre grunner, f.eks blindtarm, galleblære, ol. For å kunne gjøre en ny operasjon må en da bruke timer på å løsne opp i sammenvoksningene. Og faren for at det da kuttes hull på tarm, blære, eller annet er relativt stor.

Dette er hovedårsaken til at en nå gjør de fleste mageoperasjoner med kikkehullsteknikk.

Keisersnitt er faktisk en stor operasjon etter dagens målestokk.

 

Anonym poster: 8935d04a77b7a1ce370a713784b7d760

Jeg har sjekket magen med ul på kontroll, fikk beskjed om at alt var grodd fint, ingen sammenvoksninger. Og hvis du googler står det at ks regnets som et relativt enkelt inngrep.

Og så blir det en litt konstruert problemstilling når stort sett alle andre mageopp. gjøres via kikkehull..men for all del.

Heller det en uføretrygda p.g.a ukontrolert avføring selv etter 3 operasjoner og null sexliv for resten av livet p.g.a smerter og null sexlyst.

 

Anonym poster: 08bd3ce4d6d8f1efa532bcd6bb7317ee

 

Ul kan ikke fortelle deg noe som helst om sammenvoksninger. Så enten har du misforstått eller fått feilaktig informasjon.

Som jeg skrev over er nettopp sammenvoksninger årsaken til at stort sett alle bukoperasjoner gjøres gjennom kikkehull. Med unntak av f.eks keisersnitt.

Ukontrollert avføring er ikke reservert kun for de som har født vaginalt, like mange sliter med dette etter keisersnitt om en ser på talletter 5-10 år.

 

Hilsen kirurg

 

 

Anonym poster: 8935d04a77b7a1ce370a713784b7d760

Jeg tror ikke et sekund på at du er kirurg, for jeg var hos privat spesialist for å sjekke dette. Tror de vet hva de gjør.

 

Hilsen statsministeren, liksom.

 

Jeg skjønner poenget. Men man kan dø av å operere en hammertå også, og knekke nakken når du går ned trappen. Alt er forbundet med en viss risiko, og hva som skjer i fremtiden vet ingen. Per i dag har jeg det strålende iallefall, selv om du både tror og håper at jeg ikke skal ha det.

 

Anonym poster: 08bd3ce4d6d8f1efa532bcd6bb7317ee

 

Nei du kan ikke fastslå sammenvoksninger på UL. Tro meg, jeg har vært gjennom dette mange nok ganger hos x antall spesialister til å vite dette. Så støtter kirurgen i dette. Sammenvoksninger synes best ved eksplorerende hysteroskopi. Og for hvert inngrep i livmorhulen øker sjansen for sammenvoksninger. Jeg anbefaler deg å lese deg opp på Ashermans syndrom. Men dette var bare de medisinske fakta.

Så fordi det ikke alltid er tilstrekkelig med ul for å oppdage Asherman, en sykdom som er definert som skjelden, så kan man ikke fastslå sammenvoksninger på UL? Merkelig resonnement du. Og Asherman kan oppdages på UL det og. Men hadde jeg hatt problemer og symptomer hadde jeg jo blitt utredet. Det var ikke det det var snakk om her. Så hvorfor skal jeg lese meg opp På Ashermans syndrom? Da kan du lese deg opp på Alexanders sykdom da, det kan jo hende at du får et barn i fremtiden med den sykdommen? Like søkt..

 

Anonym poster: 08bd3ce4d6d8f1efa532bcd6bb7317ee

[Anonym bruker]

Skal bare kaste meg inn i debatten, men jeg tror det kanskje ville blitt mindre mas om keisesnitt om det var lettere å få garantert skikkelig smertelindring (epidural) i stede for å havne i en "kanskje får du det, kanske får du ingenting" situasjon. Jeg hadde en fæl første fødsel, det epidural var faktisk det eneste positivt jeg kan huske (når den omsider kom).

 

Nå er jeg livredd for å føde igjen, fordi jeg vil ikke risikere å oppleve en lignende fødsel som den første uten å ha mulighet til å få epidural, enten det er fordi jordmor er imot eller fordi anestesilegen er opptatt. Keisersnitt vil jeg helst ikke ha, så for meg blir alternativene enten fødsel i utlandet (med oppfølging av mor, olle bare babyen) eller ikke flere barn.

 

Det er så mye fokus på at en fødsel er noe naturlig og ikke en sykdom, at fødende som opplever problemer lett blir overlatt til seg selv og da er det ikke rart at man gruer seg til neste fødsel.

 

Anonym poster: 1f5ff8b90db566ca08e694d9b4250c74

 

Det er ingen som kan garantere skikkelig smertelindring! Er ikke bestandig epidural fungerer som den skal.

Har du valgt å få barn, ja så må man faktisk føde. Hvis ikke kan man adoptere.

 

Fødselsangst er noe man skal respektere. Noen har god utbytte av samtaler med jordmor, men noen klarer ikke få bukt med angsten sin. Da er det rett og rimelig at hun da får innvilget ks.

Men HI er "bare" redd for at det skal gå for fort. Hun sier jo selv at hun skal late som hun har angst, og det er IKKE greit!

 

 

Anonym poster: fa1f87b599bcdc9940ba38f628b672ee

 

Enig med deg at det ikke er greit å mase seg til keisersnitt eller late som man har angst for å få det. Jeg ville aldri gjort det.

 

Men jeg mener at fødselsomsorgen i Norge, i hvert fall slik jeg har opplevd det, er altfor opptatt av å banke inn i mors hodet at fødsel er naturlig og svangerskap ingen sykdom og altfor lite av å sikre at mor faktisk har det bra. Jeg er klar over at Norge er et trygt sted å føde, men jeg opplevde fint lite i form av "omsorg", og synes det er dumt at jeg, som ikke var redd for å føde, endte opp med å få skrekken. Og på barselhotellet var de mer opptatt av å få meg til å amme enn av å spørre om jeg hadde det bra.

 

Jeg mener at budsjettkuttene har gått for langt i fødeavdelingene, særlig med tanke på befolkningsveksten. Da er det klart at fødselsomsorgen blir dårligere, selv om personalet jobber så godt de kan, og flere vil oppleve vanskelige fødsler uten oppfølging i ettertid.

 

Signerer. Når jordmor er den som VET hvor vondt DU har det, er det noe galt. Synes hele fødselsomsorgen er gjennomsyret av bedrevitende hespetrær, og "alt skal skje naturlig" med mest mulig smerte og minst mulig smertelindring, helst ingenting. Samtidig som man skal være "flink" og ikke lage lyder. Det er jo blitt forsket på før, at kuene i Norge har bedre vilkår for å føde, enn kvinner

 

Anonym poster: 5d45ccf594e118e92050952fde38cfb3

[LilleBamBam+EnTil]

Skjønner bare ikke hvorfor det er så fælt å ville ha keisersnitt. Jeg ønsker ikke å føde vaginalt en gang til, så hvis jeg må lyve på meg angst, så må jeg bare gjøre det. Forrige fødsel var helt ok, men det gikk for fort. Fikk ikke annen smertestillende enn badekar. Måtte føde på naturlig avdeling for dem mente det var best for meg.

 

Anonym poster: fe8964ed73238358e8f5658fde2e6ba1

 

Jeg tenker at du får jo bare kjøre på, lyve om at du har fødselsangst og gråte store krokodilletårer til legen foran deg. Så får du en dato på papiret, du legges inn fastende og må som rgeel vente en del timer med intravenøs væske i armen og urinkateter i blæra mens nødvendige operasjoner foretas før ditt inngrep. Så trilles du inn i en stor operasjonssal full av scoop, sug, hjerteovervåkingsmaskiner, gasslanger og traller med medisinsk teknisk utstyr.

 

Du sitter på kanten av operasjonsbordet mens en anestesilege stikker en diger nål inn i ryggen din og gir deg spinalbedøvelse. Så legges du ned, du vaskes med sprit og dekkes i sterilt papir og to kirurger og en operasjonssykepleier skjærer deg gjennom hud, underhud, fett, muskler og livmor og henter ut barnet ditt. Så forsvinner jordmor og evt far ut med barnet mens du ligger og det 20 cm lange snittet blir sydd i sammen i 15-20 minutter.

 

I motsetning til når du fødte vaginalt så kan du ikke få barnet opp på brystet med en gang da KS-barn generelt har lavere apgar-score enn de som fødes naturlig. Du kan ikke gå i dusjen etter en halvtime og legges inn på barselhotell. Du må bo på to-eller firemanns rom med andre mødre og deres babyer. Mange kommer seg ikke skikkelig ut av senga før 3-4 dager etter et KS. Og om du er dum nok til å begynne å bakse med å løfte barnevogn inn og ut av bil, bære digre matposer ut av butikken og opp trappa hjemme osv så er det en stor risiko for at såret ditt revner eller at du pådrar deg brokk.

 

Men kos deg, sikkert mye kulere enn å føde enkelt og greit på 2 timer...

 

Anonym poster: 78c92b42ed98d826700bccb7649e5c3c

Det var da voldsomt til skremselspropaganda!

 

Jeg fikk barna mine på brystet etter ks for litt kos før de ble stelt, ble så sydd mens jeg tullet og pratet med kirurg og resten av teamet. Ble trillet inn på oppvåkning og da kom pappa og baby for å være med oss for da hadde babyen blitt vasket, stelt, veiet og målt.

 

På "mitt" sykehus får alle enerom etter ks. Så jeg hadde enerom med begge barna og far kunne være der så mye han ville. Var oppe og gikk noen timer etter ks begge gangene, fjernet kateter og dusjet på egenhånd. Begge gangene fikk jeg skryt for å være den sprekeste på barsel ( stor fødeavdeling)

 

Og det er slettes ikke sikkert det er så greit med vaginal fødsel heller.

 

Det jeg har av " skader" etter to barn er et lite hvitt arr under bikinilinjen. Punktum.

 

Mange av mine venninner har hatt store rupturer, sliter med inkontinens og avføringslekasjer, skjedefremfall, analprolaps, dårlig sexliv, lite følelse i underlivet osv, osv..av alle oss har jeg kommet desidert best ut av det!

 

Så ks kan være det beste, det kan bli komplikasjoner - ja. Men husk at det er en planlagt og kontrolert operasjon. Man har ingen garanti for at en fødsel ikke gir komplikasjoner, hvor naturlig det en er!

 

Anonym poster: 08bd3ce4d6d8f1efa532bcd6bb7317ee

 

Du har også en mange full av sammenvoksninger som blir et problem den dagen du må opereres akutt i magen.

 

Anonym poster: 8935d04a77b7a1ce370a713784b7d760

Jaha? Hvorfor det? Det er bare snittet som har vokst sammen igjen, og da burde et blitt et problem å skjære i det gang nummer to?

 

Anonym poster: 08bd3ce4d6d8f1efa532bcd6bb7317ee

 

Alle snitt i magen gir sammenvoksninger. Tarmer som vokser sammen med tarmer, fettforkle, eggstokker, blæren, andre strukturer.

Som regel skaper dette ikke problemer før en må opereres i magen av andre grunner, f.eks blindtarm, galleblære, ol. For å kunne gjøre en ny operasjon må en da bruke timer på å løsne opp i sammenvoksningene. Og faren for at det da kuttes hull på tarm, blære, eller annet er relativt stor.

Dette er hovedårsaken til at en nå gjør de fleste mageoperasjoner med kikkehullsteknikk.

Keisersnitt er faktisk en stor operasjon etter dagens målestokk.

 

Anonym poster: 8935d04a77b7a1ce370a713784b7d760

Jeg har sjekket magen med ul på kontroll, fikk beskjed om at alt var grodd fint, ingen sammenvoksninger. Og hvis du googler står det at ks regnets som et relativt enkelt inngrep.

Og så blir det en litt konstruert problemstilling når stort sett alle andre mageopp. gjøres via kikkehull..men for all del.

Heller det en uføretrygda p.g.a ukontrolert avføring selv etter 3 operasjoner og null sexliv for resten av livet p.g.a smerter og null sexlyst.

 

Anonym poster: 08bd3ce4d6d8f1efa532bcd6bb7317ee

 

Ul kan ikke fortelle deg noe som helst om sammenvoksninger. Så enten har du misforstått eller fått feilaktig informasjon.

Som jeg skrev over er nettopp sammenvoksninger årsaken til at stort sett alle bukoperasjoner gjøres gjennom kikkehull. Med unntak av f.eks keisersnitt.

Ukontrollert avføring er ikke reservert kun for de som har født vaginalt, like mange sliter med dette etter keisersnitt om en ser på talletter 5-10 år.

 

Hilsen kirurg

 

 

Anonym poster: 8935d04a77b7a1ce370a713784b7d760

Jeg tror ikke et sekund på at du er kirurg, for jeg var hos privat spesialist for å sjekke dette. Tror de vet hva de gjør.

 

Hilsen statsministeren, liksom.

 

Jeg skjønner poenget. Men man kan dø av å operere en hammertå også, og knekke nakken når du går ned trappen. Alt er forbundet med en viss risiko, og hva som skjer i fremtiden vet ingen. Per i dag har jeg det strålende iallefall, selv om du både tror og håper at jeg ikke skal ha det.

 

Anonym poster: 08bd3ce4d6d8f1efa532bcd6bb7317ee

 

Nei du kan ikke fastslå sammenvoksninger på UL. Tro meg, jeg har vært gjennom dette mange nok ganger hos x antall spesialister til å vite dette. Så støtter kirurgen i dette. Sammenvoksninger synes best ved eksplorerende hysteroskopi. Og for hvert inngrep i livmorhulen øker sjansen for sammenvoksninger. Jeg anbefaler deg å lese deg opp på Ashermans syndrom. Men dette var bare de medisinske fakta.

Så fordi det ikke alltid er tilstrekkelig med ul for å oppdage Asherman, en sykdom som er definert som skjelden, så kan man ikke fastslå sammenvoksninger på UL? Merkelig resonnement du. Og Asherman kan oppdages på UL det og. Men hadde jeg hatt problemer og symptomer hadde jeg jo blitt utredet. Det var ikke det det var snakk om her. Så hvorfor skal jeg lese meg opp På Ashermans syndrom? Da kan du lese deg opp på Alexanders sykdom da, det kan jo hende at du får et barn i fremtiden med den sykdommen? Like søkt..

 

Anonym poster: 08bd3ce4d6d8f1efa532bcd6bb7317ee

 

Ashermans syndrom ER sammenvoksninger. At noen kaller det sammenvoksninger og noen Ashermans syndrom skyldes ulike medisinske kulturer. Det som står om Ashermans, les forskning, er det som omtales som sammenvoksninger i Norge. Og nei Ashermans kan ikke oppdages på UL. Man kan dermot mistenke det etter UL, men å oppdage det krever flere diagnostiserende prøver. Er du i tvil med meg kan du sjekke forskningen og høre med Rikshospitalet, hvor en rekke fremtredende lege faktisk har forsket på dette og vet hva de snakker om. Så nei, det er ikke helt på jordet, men vit hva du snakker om flørst

[Anonym bruker]

Enig med deg at det ikke er greit å mase seg til keisersnitt eller late som man har angst for å få det. Jeg ville aldri gjort det.

 

Men jeg mener at fødselsomsorgen i Norge, i hvert fall slik jeg har opplevd det, er altfor opptatt av å banke inn i mors hodet at fødsel er naturlig og svangerskap ingen sykdom og altfor lite av å sikre at mor faktisk har det bra. Jeg er klar over at Norge er et trygt sted å føde, men jeg opplevde fint lite i form av "omsorg", og synes det er dumt at jeg, som ikke var redd for å føde, endte opp med å få skrekken. Og på barselhotellet var de mer opptatt av å få meg til å amme enn av å spørre om jeg hadde det bra.

 

Jeg mener at budsjettkuttene har gått for langt i fødeavdelingene, særlig med tanke på befolkningsveksten. Da er det klart at fødselsomsorgen blir dårligere, selv om personalet jobber så godt de kan, og flere vil oppleve vanskelige fødsler uten oppfølging i ettertid.

 

Godt poeng. Ser man på hvor sprengt kapasiteten er i de store byene (mens mindre avdelinger blir lagt ned) og at kvinner i Bergen nærmest blir komplimentert ut dagen etter fødsel, ja da er det vanskelig å få tillitt. Barselkvinner, ja førstegangsfødende blir sendt hjem før amming er etablert og det i en tid da man ikke har erfarne kvinner rundt seg som det var for 100 år siden.

 

Jordmødre som forsøker å motivere den fødende å prøve seg uten epidural ("du klarer litt til"), og så er det for sent siden fødselsfremgang er kommet for langt. Eller anestesilege er opptatt. Ikke rart, få fødeavdelinger som har anestesilege eksklusiv for seg selv.

 

Har lest og hørt om kvinner som blir sydd uten bedøvelse etter fødsel. Det er rett og slett barbarisk.

 

Helse-Norge sparer, men jeg syns det er feil plass for sparetiltak.

 

Og ekstra trist er at man ikke har noe alternativ. Noen foreslå at man skal betale selv. Det er sikkert mange som kunne tenke seg å betale for å få den fødselen de ønsker, men det finnes jo ikke noe privat, må i så fall reise til utlandet.

 

Anonym poster: ea1e6256bcfbb9b222ff874113c87c6b

[ellen-propellen]

Jeg føder også på 2 timer og skjønner virkelig ikke problemet.

Gi beskjed når du kommer inn/eller ringer inn om at du har styrtfødsler og be om at anestesilegen står klar.

 

Men for himmelens skyld, man dør ikke av smerte og to timer er ganske kjapt. Om du vil ha flere barn så er ikke det noe problem

[Clue]

Det som har kommet inn, skal ut igjen også. Så om man har hatt usikker sex/hatt sex med tanke om barn, så vet man jo hvor veien ut er. Man må forberede seg på å føde vaginalt. Kan man ikke det, bør man revurdere tanke på å få barn.

 

Det er ingen menneskerett å få barn, heller ikke keisersnitt. Så de som ønsker seg barn, bør se i øynene at det er vaginal fødsel de får.

[Miamimom]

Det som har kommet inn, skal ut igjen også. Så om man har hatt usikker sex/hatt sex med tanke om barn, så vet man jo hvor veien ut er. Man må forberede seg på å føde vaginalt. Kan man ikke det, bør man revurdere tanke på å få barn.

 

Det er ingen menneskerett å få barn, heller ikke keisersnitt. Så de som ønsker seg barn, bør se i øynene at det er vaginal fødsel de får.

Hvis alt skal foregå naturlig antar jeg at du er imot prøverør o.l ? Og man må slettes ikke se i øynene at det er vaginal fødsel man får, på flere sykehus er dette elektivt. Ingen grunn til å være så bastant. Du kan jo føde vsginalt hvis du vil det, og så kan andre gjøre det de mener er rett for seg?

Endret 11. februar 2013 av Miamimom

[Mia_73]

Det som har kommet inn, skal ut igjen også. Så om man har hatt usikker sex/hatt sex med tanke om barn, så vet man jo hvor veien ut er. Man må forberede seg på å føde vaginalt. Kan man ikke det, bør man revurdere tanke på å få barn.

 

Det er ingen menneskerett å få barn, heller ikke keisersnitt. Så de som ønsker seg barn, bør se i øynene at det er vaginal fødsel de får.

Hvis alt skal foregå naturlig antar jeg at du er imot prøverør o.l ? Og man må slettes ikke se i øynene at det er vaginal fødsel man får, på flere sykehus er dette elektivt. Ingen grunn til å være så bastant. Du kan jo føde vsginalt hvis du vil det, og så kan andre gjøre det de mener er rett for seg?

 

Jeg skjønner ikke hvorfor så mange er imot valgfrihet. Joda, det stemmer at budsjettene er anstrengt, men da må man gjøre noe med budsjett, ikke valgfrihet. Tross alt mye mer lønnsomt å bruke noen titusen kroner for et barn som blir født enn å kutte ut en fremtidig skattyter.

[Anonym bruker]

Enig med deg at det ikke er greit å mase seg til keisersnitt eller late som man har angst for å få det. Jeg ville aldri gjort det.

 

Men jeg mener at fødselsomsorgen i Norge, i hvert fall slik jeg har opplevd det, er altfor opptatt av å banke inn i mors hodet at fødsel er naturlig og svangerskap ingen sykdom og altfor lite av å sikre at mor faktisk har det bra. Jeg er klar over at Norge er et trygt sted å føde, men jeg opplevde fint lite i form av "omsorg", og synes det er dumt at jeg, som ikke var redd for å føde, endte opp med å få skrekken. Og på barselhotellet var de mer opptatt av å få meg til å amme enn av å spørre om jeg hadde det bra.

 

Jeg mener at budsjettkuttene har gått for langt i fødeavdelingene, særlig med tanke på befolkningsveksten. Da er det klart at fødselsomsorgen blir dårligere, selv om personalet jobber så godt de kan, og flere vil oppleve vanskelige fødsler uten oppfølging i ettertid.

 

Godt poeng. Ser man på hvor sprengt kapasiteten er i de store byene (mens mindre avdelinger blir lagt ned) og at kvinner i Bergen nærmest blir komplimentert ut dagen etter fødsel, ja da er det vanskelig å få tillitt. Barselkvinner, ja førstegangsfødende blir sendt hjem før amming er etablert og det i en tid da man ikke har erfarne kvinner rundt seg som det var for 100 år siden.

 

Jordmødre som forsøker å motivere den fødende å prøve seg uten epidural ("du klarer litt til"), og så er det for sent siden fødselsfremgang er kommet for langt. Eller anestesilege er opptatt. Ikke rart, få fødeavdelinger som har anestesilege eksklusiv for seg selv.

 

Har lest og hørt om kvinner som blir sydd uten bedøvelse etter fødsel. Det er rett og slett barbarisk.

 

Helse-Norge sparer, men jeg syns det er feil plass for sparetiltak.

 

Og ekstra trist er at man ikke har noe alternativ. Noen foreslå at man skal betale selv. Det er sikkert mange som kunne tenke seg å betale for å få den fødselen de ønsker, men det finnes jo ikke noe privat, må i så fall reise til utlandet.

 

Anonym poster: ea1e6256bcfbb9b222ff874113c87c6b

 

Jeg er blitt sydd uten bedøvelse med barn nr 1. Fikk begrunnet det med at vevet rundt er så ømt at jeg ikke merket noen ting. Joda, det gjorde jeg. Skrek så det holdt, og da ble jeg bedt om å ligge stille ellers kunne de sy feil osv. Grusomt.

 

Anonym poster: 5d45ccf594e118e92050952fde38cfb3

[Anonym bruker]

.....og man klager over høyt skattenivå og fulle sykehus..........

 

Anonym poster: f459be92eaed2e199cbbb8a084c47c95

[Tauriel]

Kanskje de skulle ha åpnet for at de som vil ha keisersnitt UTEN medisinsk grunn, kan få betale for det selv?

[Clue]

Det som har kommet inn, skal ut igjen også. Så om man har hatt usikker sex/hatt sex med tanke om barn, så vet man jo hvor veien ut er. Man må forberede seg på å føde vaginalt. Kan man ikke det, bør man revurdere tanke på å få barn.

 

Det er ingen menneskerett å få barn, heller ikke keisersnitt. Så de som ønsker seg barn, bør se i øynene at det er vaginal fødsel de får.

Hvis alt skal foregå naturlig antar jeg at du er imot prøverør o.l ? Og man må slettes ikke se i øynene at det er vaginal fødsel man får, på flere sykehus er dette elektivt. Ingen grunn til å være så bastant. Du kan jo føde vsginalt hvis du vil det, og så kan andre gjøre det de mener er rett for seg?

 

Det er vaginal fødsel som er den naturlige måten, og sånn som det er nå, skal det mye til å få keisersnitt. Ihvertfall utenfor Oslo. Så en må nesten regne med å føde vaginalt ja.