Overreagerer jeg...?

[Anonym bruker]

Jeg har to barn fra før og han ingen. Vi bar 3mil fra hverandre og i ulike kommuner. Han har eier hus og jeg leier. Han ville ha oss til å flytte til han selv om barna måtte bytte skoler. Nå har han snudd på det og vil selge sitt og kjøpe sammen. Han får da en egenkapital som er laaaaangt større enn min. Pratet om en 60/40 eierandel på huset om det går ann. Han er slavisk på at alt skal deles rettferdig. Så jeg skal naturlig nok betale mer enn han som har to barn. Dette gjelder ikke på eiendomsskatt og huslån altså, der blir det 60/40. Andre utgifter som renovasjon, vann kloakk feieutgifter blir delt likt. Mat betaler jeg mest. Strøm deler vi likt. Reprasjoner på hus deles hovedsakelig etter eierandel med mindre det er åpenbart feil i det enkelte tilfellet. Alt ok så langt:-)

 

Ferier: Forstår at jeg betaler for meg og barna på billetter etc, og han for seg. Men sliter litt her... Da det er pris per stykk på hytter etc og da kan man vel dele denne likt...?

 

Bil: dette vil han aldri dele med meg da han ikke vil eie bil hvor barna kan grise i... jeg har bil selv så er ikke problem, har finere og bedre bil enn han også (syns jeg)... men vi pratet om å selge min og kjøpe en mindre til meg slik at billån ble borte til vi kjøper hus sammen...

senere en gang må vi jo ha en ny bil... Varer ikke evig, men da ble det klart at det fikk jeg ordne selv, det var han ikke intresert i å eie med meg... (Og ja jeg ser at dette ikke er et kjempe problem, men har vel en drøm om å ha en som jeg deler alt med, og ting er vårt og ikke min og hans...)

 

Lønninger: Ja her har vi hver vår, og gir ikke hverandre penger. Men jeg føler for felles og da ønsker eg å kunne glede litt av og til... Jeg får en gang i året bonus. 1-3 mnd.lønner ekstra. Det vil si alt fra 25000-75000 utbetalt etter skatt utenom vanlig lønn... Bør vel være like firkantet her jeg og da. Mine penger!! :-) Men føler det er feil, vi hjelper hverandre til å komme dit vi er med jobb etc....

 

Tid med barna: Ja jeg vet det ikke er hans barn, men føler det er vanskelig å forholde meg til alt når han har vært så klar på at det ikke er hans ansvar man han hjelper gjerne til...

Vi vil gjerne være som en familie både jeg og barna. De vil gjerne ha han med. Han blir en farsfigur for de siden de ser far lite...

Han blir jo med litt, og er på turer med oss, men må liksom ordne alt som om jeg var alene... Har bare gått 7mnd så han syns jeg er urettferdig. Men hva er vits med å være to om man gjør som før likevel....? :-/

Har fått komentarer på hvorfor han ikke er med å deltar på ting som barna gjør, som eks ski og fotball. Se på de holder mye det...

Men hva kan jeg forlange av han? Vi fungerer fint hjemme når vi ikke skal ut på noe, og har det veldig bra sammen, men det er vondt når jeg ikke får det som jeg vil... (vondt i viljan som barna)...

Men ønsker meg bare en familie med en mann å dele ting med...

 

Kanskje jeg bør gi opp dette.... Blir så firkantet alt....

 

 

Anonym poster: 7c2015a97a6b38681833f8cacb250b70

[Februargullet2013]

Tror ikke han er noe og satse på dessverre

[Iiiiik]

En slik mann ville jeg ikke kunne vært sammen med! Greit å ha alt avklart før man flytter sammen, han skal ha for det. Allikevel blir han altfor opptatt av å beskytte seg og sitt synes jeg.

[♥Madam Mim♥]

Huff synes det hele virker veldig innviklet og slitsomt jeg!! Frem med kalkulatoren i alle situasjoner!!

 

Jeg er veldig for felles økonomi jeg da, tror ikke det hadde fungert på noen annen måte her i huset iallefall! Men selvsagt så må det jo stå på kontrakt at han har så og så mye mer kapital i huset enn deg da slik at han ikke taper disse hvis det går galt :-)

[Gjest Antarctica]

Vent med flyttingen. Dersom du ikke er happy med løsningene allerede før du har prøvd dem ut i praksis, blir du neppe fornøyd med dem når de tas i bruk heller. Vær kjærester, og finn ut hva du skal ha utav forholdet ellers.

[Gjest tilda med to små <3]

Vet du hva, det der hadde jeg aldri orket!

Det høres jo ut som dere skal starte et firma sammen, ikke en familie!

 

Huffameg, det er ikke ofte jeg sier det, men her skurret faktisk alt.

[Anonym bruker]

Er ikke helt som frem med kalkulatoren i alle situasjoner altså.. Ikke fult så ille :-) Men jeg tror ikke jeg orker å ha det slik. Han er min beste venn og drømmemann på alle andre områder... Så vet ikke helt hva jeg skal gjøre...

 

HI

 

Anonym poster: 7c2015a97a6b38681833f8cacb250b70

[Sint naken biltyv]

Å fy flate... Han hadde jeg dumpa... Min betaler mest på alt, er med på alt av foreldremøter for den eldste som ikke er hans, er klassekontakt i klassen hennes osv... Merker ikke at han egentlig ikke er biologisk far...

[Anonym bruker]

Hvis dere bare har vært sammen i 7 mnd og ikke bor sammen forstår jeg ham. Da hadde jeg også tatt mye forbehold.

Slik jeg leser det vil han gjerne være kjæresten din, men han vil egentlig ikke være far for barna. Da kan du ikke forvente at han tar det ansvaret senere heller. Hvis du ønsker å bo sammen med noen som skal fungere som far og dele sorger og gledre med deg tror jeg du bør vente med å flytte sammen. Kansje han blir mer glad i dem etter hvert og vil ta ansvar da, men det vet du ikke.

 

Anonym poster: 2b8a9453711bcd3358b67023644228fe

[LeTwinsA]

Leste ikke ferdig, kom til det med bilen og da klarte jeg ikke mer. HØR HER: DROPP HAN .... Er dette en mann du vil barna dine skal vokse opp med????????????

[BellaSuz]

Jeg har to barn fra før og han ingen. Vi bar 3mil fra hverandre og i ulike kommuner. Han har eier hus og jeg leier. Han ville ha oss til å flytte til han selv om barna måtte bytte skoler. Nå har han snudd på det og vil selge sitt og kjøpe sammen. Han får da en egenkapital som er laaaaangt større enn min. Pratet om en 60/40 eierandel på huset om det går ann. Han er slavisk på at alt skal deles rettferdig. Så jeg skal naturlig nok betale mer enn han som har to barn. Dette gjelder ikke på eiendomsskatt og huslån altså, der blir det 60/40. Andre utgifter som renovasjon, vann kloakk feieutgifter blir delt likt. Mat betaler jeg mest. Strøm deler vi likt. Reprasjoner på hus deles hovedsakelig etter eierandel med mindre det er åpenbart feil i det enkelte tilfellet. Alt ok så langt:-)

 

Ferier: Forstår at jeg betaler for meg og barna på billetter etc, og han for seg. Men sliter litt her... Da det er pris per stykk på hytter etc og da kan man vel dele denne likt...?

 

Bil: dette vil han aldri dele med meg da han ikke vil eie bil hvor barna kan grise i... jeg har bil selv så er ikke problem, har finere og bedre bil enn han også (syns jeg)... men vi pratet om å selge min og kjøpe en mindre til meg slik at billån ble borte til vi kjøper hus sammen...

senere en gang må vi jo ha en ny bil... Varer ikke evig, men da ble det klart at det fikk jeg ordne selv, det var han ikke intresert i å eie med meg... (Og ja jeg ser at dette ikke er et kjempe problem, men har vel en drøm om å ha en som jeg deler alt med, og ting er vårt og ikke min og hans...)

 

Lønninger: Ja her har vi hver vår, og gir ikke hverandre penger. Men jeg føler for felles og da ønsker eg å kunne glede litt av og til... Jeg får en gang i året bonus. 1-3 mnd.lønner ekstra. Det vil si alt fra 25000-75000 utbetalt etter skatt utenom vanlig lønn... Bør vel være like firkantet her jeg og da. Mine penger!! :-) Men føler det er feil, vi hjelper hverandre til å komme dit vi er med jobb etc....

 

Tid med barna: Ja jeg vet det ikke er hans barn, men føler det er vanskelig å forholde meg til alt når han har vært så klar på at det ikke er hans ansvar man han hjelper gjerne til...

Vi vil gjerne være som en familie både jeg og barna. De vil gjerne ha han med. Han blir en farsfigur for de siden de ser far lite...

Han blir jo med litt, og er på turer med oss, men må liksom ordne alt som om jeg var alene... Har bare gått 7mnd så han syns jeg er urettferdig. Men hva er vits med å være to om man gjør som før likevel....? :-/

Har fått komentarer på hvorfor han ikke er med å deltar på ting som barna gjør, som eks ski og fotball. Se på de holder mye det...

Men hva kan jeg forlange av han? Vi fungerer fint hjemme når vi ikke skal ut på noe, og har det veldig bra sammen, men det er vondt når jeg ikke får det som jeg vil... (vondt i viljan som barna)...

Men ønsker meg bare en familie med en mann å dele ting med...

 

Kanskje jeg bør gi opp dette.... Blir så firkantet alt....

 

 

Anonym poster: 7c2015a97a6b38681833f8cacb250b70

 

Kom bare gjennom halve innlegget ditt før jeg konkluderte med at han der bør du droppe. Makan til rigide regler å ha når man skal skape en familie sammen?

Du finner deg helt sikkert en mann som er rundere å kantene enn han der:-)

[Countess]

Vet jo ikke hvordan dere har det ellers, men ut i fra det du sier her så er det han som tjener på forholdet. Dere selger din bil så du, som må ha barna i den, kan få en mindre. Barna skal heller ikke inn i hans(!) bil. Du betaler alt for barne dine(!) og han slipper all form for ansvar, selv når dere bor sammen. Er ikke sikkert du ser det nå, siden du er alene om dem idag, men situasjoenen blir nok annerleden når det sitter en mann på siden av deg som ikke gjør noe, fordi det ikke er hans barn.

Jeg synes han har en ekstremt firkantet innstilling, og det allerede før dere flytter sammen.

jeg ville vært svært skeptisk til å gi opp alt mitt, for at ting skulle ligge til rette for han. For det virker som det gjør det.

 

Når det er sagt så hadde jeg aldri klart å vært sammen med enn mann som var så klar på at det er DINE barn, ikke deres.

Jeg ville blitt ekstremt såret av måten han planlegegr at livene deres skal bli.

[HvittHus]

Kan dere ikke være særboere i et par år?

Da kjenner dere hverandre mye bedre og du vil kunne ta en bedre beslutning basert på kunnskap om personen, og ikke basert på forelskelse.

[Anonym bruker]

Er mulig jeg overreagerer litt nå, slik at det blir satt litt på spissen. Men siden han har vært så klar på dette, så passer jeg meg veldig for å ikke la han betale noe av vårt...

Ønsker ting felles, men med litt større del fra meg... Naturlig nok... Og det går jo bra og med bonusen min så kunne jeg spandert ferie hvert år.... (sfo og bhg er selvfølgelig kun min kostnad..)

 

HI

 

Anonym poster: 7c2015a97a6b38681833f8cacb250b70

[Heihånåerdetjuligjen]

Jeg har to barn fra før og han ingen. Vi bar 3mil fra hverandre og i ulike kommuner. Han har eier hus og jeg leier. Han ville ha oss til å flytte til han selv om barna måtte bytte skoler. Nå har han snudd på det og vil selge sitt og kjøpe sammen. Han får da en egenkapital som er laaaaangt større enn min. Pratet om en 60/40 eierandel på huset om det går ann. Han er slavisk på at alt skal deles rettferdig. Så jeg skal naturlig nok betale mer enn han som har to barn. Dette gjelder ikke på eiendomsskatt og huslån altså, der blir det 60/40. Andre utgifter som renovasjon, vann kloakk feieutgifter blir delt likt. Mat betaler jeg mest. Strøm deler vi likt. Reprasjoner på hus deles hovedsakelig etter eierandel med mindre det er åpenbart feil i det enkelte tilfellet. Alt ok så langt:-)

 

Ferier: Forstår at jeg betaler for meg og barna på billetter etc, og han for seg. Men sliter litt her... Da det er pris per stykk på hytter etc og da kan man vel dele denne likt...?

 

Bil: dette vil han aldri dele med meg da han ikke vil eie bil hvor barna kan grise i... jeg har bil selv så er ikke problem, har finere og bedre bil enn han også (syns jeg)... men vi pratet om å selge min og kjøpe en mindre til meg slik at billån ble borte til vi kjøper hus sammen...

senere en gang må vi jo ha en ny bil... Varer ikke evig, men da ble det klart at det fikk jeg ordne selv, det var han ikke intresert i å eie med meg... (Og ja jeg ser at dette ikke er et kjempe problem, men har vel en drøm om å ha en som jeg deler alt med, og ting er vårt og ikke min og hans...)

 

Lønninger: Ja her har vi hver vår, og gir ikke hverandre penger. Men jeg føler for felles og da ønsker eg å kunne glede litt av og til... Jeg får en gang i året bonus. 1-3 mnd.lønner ekstra. Det vil si alt fra 25000-75000 utbetalt etter skatt utenom vanlig lønn... Bør vel være like firkantet her jeg og da. Mine penger!! :-) Men føler det er feil, vi hjelper hverandre til å komme dit vi er med jobb etc....

 

Tid med barna: Ja jeg vet det ikke er hans barn, men føler det er vanskelig å forholde meg til alt når han har vært så klar på at det ikke er hans ansvar man han hjelper gjerne til...

Vi vil gjerne være som en familie både jeg og barna. De vil gjerne ha han med. Han blir en farsfigur for de siden de ser far lite...

Han blir jo med litt, og er på turer med oss, men må liksom ordne alt som om jeg var alene... Har bare gått 7mnd så han syns jeg er urettferdig. Men hva er vits med å være to om man gjør som før likevel....? :-/

Har fått komentarer på hvorfor han ikke er med å deltar på ting som barna gjør, som eks ski og fotball. Se på de holder mye det...

Men hva kan jeg forlange av han? Vi fungerer fint hjemme når vi ikke skal ut på noe, og har det veldig bra sammen, men det er vondt når jeg ikke får det som jeg vil... (vondt i viljan som barna)...

Men ønsker meg bare en familie med en mann å dele ting med...

 

Kanskje jeg bør gi opp dette.... Blir så firkantet alt....

 

 

Anonym poster: 7c2015a97a6b38681833f8cacb250b70

 

Herregud jente, du må for all del ikke kjøpe noe hus og starte noe gjeld sammen med denne fyren!!

 

Det går ikke an å flisespikke når man skal leve sammen som en familie ( og det ser åpenbart ikke han at han skal).

 

Dette hørtes veldig dødfødt ut altså - beklager :-(

[LeTwinsA]

HI: Du overreagerer ikke.......

 

Jeg skiter fullstendig i økonomien, men dette er ikke en mann som er bra for barna dine! Ser du ikke det???

 

Det der skal du IKKE godta!

[Anonym bruker]

Nei, det der er ikke noe å satse på mener jeg. Altfor firkanta og trangsynt.

 

Anonym poster: 64a14278bf263d76fe6fa8cbe981cf88

[Anonym bruker]

Jeg og er med en slik mann. vil så gjerne tro han mener han vil.. men nå vil han flytte og har sagt han ikke klarer å knytte seg til barnet slik han trodde. jeg føler jeg skulle sett mer mellom linjene og tatt å krevd mer eller dratt før.

 

Anonym poster: 1129c22125b52044f23b68844cf5719d

[Anonym bruker]

LItt godt å få støtte her... Godt å vite det ikke bare er jeg som reagerer.... Jeg ble litt satt ut i går av han, og da begynte jeg å tenke over alt. pPratet om bil... Og da ble det fort: Jeg kjøper ikke bil med deg, det får du styre med selv.

Han er bilfrelst og ser på bilen som hellig (Mekaniker...)....

De får i bilen hans nå, da han har en eldre bil nå som det ikke er så nøye med, men skal ikke ha en ny bil med meg pga barna... Men kanskje når de ble store.........

Hane rmed baran hjemme altså. Blir med når de spør. Og spiller med guttungen etc. Så hørtes nok mye værre ut enn der er det her... Men hovedproblemet er jo fordeling av økonomi når jeg har to barn.... Nå tjener jeg mer enn han... eller det vil si har utbetalt mer, men fordelen med å være alene blir jo borte når vi flytter sammen, så da har vi like lønninger. Barnatrygd og bidrag har jeg utenom likevel...

Tjener vel ikke dårlig noen av oss, så så firkantet er unødvendig...

 

HI

 

 

 

Anonym poster: 7c2015a97a6b38681833f8cacb250b70

[Anonym bruker]

Vent med flyttingen. Dersom du ikke er happy med løsningene allerede før du har prøvd dem ut i praksis, blir du neppe fornøyd med dem når de tas i bruk heller. Vær kjærester, og finn ut hva du skal ha utav forholdet ellers.

 

jeg synes ikke hun skal forelske seg enda mer og bruke tid på et forhold som er dømt til å mislykkes. De vil helt forskjellige ting, og passer ikke sammen. Så da er det mer riktig å gå og prøve å finne noen andre.

 

Anonym poster: f46f991e42152dd5769ce6bd6ca6e7af

[Anonym bruker]

Du vil at dere skal være som en familie, men det er litt urealistisk, ettersom han ikke er far til barna. Det er sjelden andre enn far som kan fylle den rollen. Han kan være en mannsperson, og et forbilde for dem sånn sett, men han er ikke faren deres. Du vil vanskelig finne en mann som tar ungene dine som sine egne.

 

Synes ikke dealen deres er så verst.

At han eier større del i boligen enn deg er da bare rett og rimelig. Han har nok brukt mange år på å betale ned sin egen bolig, og han skal da ikke tape på det? Og du skal da heller ikke vinne på å ha leid og ikke betalt på bolig?

 

Han høres i det store og hele ut som en grei fyr. Etter kun 7 mnd forstår jeg at han ikke er villig til å dele 50/50 på alt.

 

 

 

Anonym poster: e0524aa3f6fbc03fd2569cdcf3c8531d

[Gjest Antarctica]

Vent med flyttingen. Dersom du ikke er happy med løsningene allerede før du har prøvd dem ut i praksis, blir du neppe fornøyd med dem når de tas i bruk heller. Vær kjærester, og finn ut hva du skal ha utav forholdet ellers.

 

jeg synes ikke hun skal forelske seg enda mer og bruke tid på et forhold som er dømt til å mislykkes. De vil helt forskjellige ting, og passer ikke sammen. Så da er det mer riktig å gå og prøve å finne noen andre.

 

Anonym poster: f46f991e42152dd5769ce6bd6ca6e7af

 

Eh, de er jo kjærester fra før, regner jeg med?

[Anonym bruker]

Forts fra forrige anonyme. Han bruker tid med barna, og er grei med dem. Det er fint, det er det du kan forlange av en som ikke er far. Se for deg at du var i samme situasjon.

 

At han er nøye med bilen sin er ikke rart hvis han elsker biler. Da er det like greit å ha en bruksbil, og en som han kjører. Ikke verre enn som så. Det er det da mange som har uten at de er grunn til å gå fra hverandre.

 

Synes de fleste her reagerer kun utfra at de selv har flere barn, og at de vil ha en mann som fyller papparollen. Vel, det er kun en mann som kan det, stort sett. Og det er pappaen. En kan ikke forlange det av andre menn.

 

 

Anonym poster: e0524aa3f6fbc03fd2569cdcf3c8531d

[Anonym bruker]

Selvfølgelig skal han ikke tape på å ha eid før. Dette er vi klare på og enige om. Huset er vi 100% enige om.

Men syns det er vanskelig å være slavisk på å holde det rettferdig i alle andre ting. mat etc... Hvem spiser mest her tror dere...?

det andre er bilen... Han er så krass når han er firkantet... (dårlig norsk, men håper dere skjønner hva jeg mener)

Bedre å prate og bli enige da, jeg er ikke urimelig og er med på å betale mest. Men hva med det dagelige da? Barna behandler han nesten som en far.... Og jeg vet at han prøver men vet ikke helt hva han skal gjøre... han er ikke så vant med unger, og skjønner jo at det er vanskelig å komme inn i, men føler jeg har vært veldig tålmodig med å la han styre det i sitt tempo. men skal man kjøpe hos sammen må jo han se at jeg ikke gidder å ta alt ansvaret alene mens han sitter der og ser på.. da er jeg nok heller alene... Sa til han i dag tidlig: Det er 100% inne eller 100% ute... Og jeg er ikke urimelig på økonomi, men totalen blir så mye...

 

HI

 

Anonym poster: 7c2015a97a6b38681833f8cacb250b70

[Anonym bruker]

Har vokst opp med en far som tok på seg papparollen for mine to søsken siden deres far ikke var interesert... Han deler alt likt med min mor... Tror jeg har et bilde av hvordan det skal være, og da blir ting vanskeligere....

 

HI

 

Anonym poster: 7c2015a97a6b38681833f8cacb250b70