*inspirert* hvorfor er folk tjukke....

[Anonym bruker]

Ps: ikke bruk stoffskifte argumentet, det er under 2 % av befolkningen som lider av det, mens over 20% lider av fedme. Så det er sjelden grunnen. Anonym poster: 08fb4ca185d72e2d6d4a4e319755d46e

 

Jeg har lavt stoffskifte, og er aldeles normalvektig med BMI på 20. Man legger på seg max 2-3 kilo av å ha lavt stoffskifte i seg selv, vektøkning utover det er fordi man gjerne blir litt passiv når man er så slapp, og kanskje trøstespiser mer enn man tror.

 

Kjenner mange som har påstått at de trener sååå mye, og spiser sååå lite, og er tykke likevel. I fjor gikk en gjeng av dem sammen og begynte å trene og spise sunt sammen, skrive opp alt man spiste og trente hver dag etc. ALLE!!! Har gått ned 10-20 kilo. Enda de helt oppriktig trodde de ikke kunne gå ned i vekt, fordi de hadde lav forbrenning eller whatever. Var bare tull.

 

Enkelte tåler ikke karbohydrater. Vel, for de menneskene går all karbo under dritt. Det hjelper ikke å spise grovbrød dersom du ikke tåler hvete i det hele tatt, da er det like ille som fast food. Statens ernæringsråd er helt på jordet, dessverre. Synes det er veldig rart at folk som spiser riktig i følge retningslinjene g likevel er overvektige, ikke selv vil prøve en annen metode? At slanke mennesker som tåler karbo fortsatt spiser det er jo noe helt annet.

 

 

Anonym poster: 5ea0d06abf5dba44d10d156c1a6e7b20

[Anonym bruker]

Jeg er overvektig fordi jeg spiser for mye, for ofte og feil mat litt for ofte.

Jeg har startet kampen mot kiloene selv, men for å komme dit jeg er k dag hvor jeg er motivert til å få det til så var jeg nødt til å innse at jeg ikke spiste så sunt som jeg gjerne ville ha det til før.

 

 

Anonym poster: c7e0693c57c939bbf2d43becc52ee076

[IreneUtålmodig]

Det begynte pga lavt stoffskifte. Gikk fra normalt slank til overvektig på kort stund når jeg var 7 år, ble deprimert pga mobbing fra u.skole/vgs tia og x-samboer.

Skylder ikke på stoffskifte siden jeg er på medisiner og går ned i vekt, tregere enn om jeg hadde hatt normalt stoffskifte men bedre tregt enn aldri.

[Eeniemeenie]

Hver gang det diskuteres vekt her inne blir det snakk om sjokolade og fast food. De overvektige er raskt på banen og nekter på at de spiser mat med mye fett,sukker og karbohydrater. I følge dem selv spiser det super sunt, normale mengder og er flinke til å trene. Hva er da årsaken til at de er overvektige??

Dårlig selvinnsikt? Eller fornektelse?

 

Ps: ikke bruk stoffskifte argumentet, det er under 2 % av befolkningen som lider av det, mens over 20% lider av fedme. Så det er sjelden grunnen.

 

Anonym poster: 08fb4ca185d72e2d6d4a4e319755d46e

 

Det er forskjell på overvekt og fedme. Og hva grunnen er til overvektige mennesker? Vel, feil kosthold og for lite aktivitet, hos veldig mange av oss.

[Gjest Yzma]

væll.... jeg var feit fordi jeg likte sukker, hadde nesten 0 forbrenning, hatet mat og pga sykdom kunne jeg ikke trene...

 

 

 

og ble seksuelt missbrukt i en alder av 4, og forsøkt voldatt 2 ganger av 3 forskjellige... så hva gjør man... spiser dritt og gjømmer seg så ingen vil ha deg...

 

 

så døm meg den som vil... er mange dær ute som er uviten...

 

Huff, fælt å høre

 

 

Hvorfor er jeg tjukk? Fordi jeg ikke finner motivasjon til å legge om kostholdet. Jeg gidder ikke. Gubben mener jeg ikke har truffet rock bottom ennå og trenger et kraftig slag i trynet (han var lei sutringen min ang vekt og kropp da han sa det), og synes jeg skal ta en sånn der full kroppsanalyse (heter det det?), med vekt, måling, fettmåling og hele sulamitten.

 

Har innsett selv at jeg kanskje må gjøre det. Jeg VET jeg er tjukk, farlig tjukk. Er snakk om en BMI på 40,3.

Må bare manne meg opp til å dra på en full body scan-ting..

[Anonym bruker]

Stikkord er vel oftere enn ikke insulinresistens og matintoleranse...

 

Dessverre blir ikke dette tatt hensyn til av leger og det offentliges retningslinjer for "sunn" mat. Og så blir det heller ikke tatt hensyn til at vi er individuelle og at det av den grunn ikke kan gis så veldig mange råd som er generelle. Noen råd, som lavkarbo, nok riktig fett, optimal ernæring ift vitaminer og mineraler er ok.

Men å si at all "sunn" mat er sunn for alle... med all den forskningen som finnes i dag så virker det som en inkompetanse når helsemyndighetene fortsetter å gi altfor generelle råd - som i mange tilfeller også er dårlige råd for alle.

 

Vi er alle individuelle! For meg vil f.eks. mais, linser, sesamfrø, avokado m.m. ha den virkningen at det senker stoffskiftet mitt. Det samme skjer hvis jeg bruker hvete og melk i kosten, fordi dette gjør at min kropp ikke greier å ta opp nok vitaminer og mineraler fra tarmen uansett hvor mye tilskudd jeg tar.

 

Det er altfor lite kunnskap hos leger og annet helsepersonell generelt når det kommer til kosthold og ernæring. Og dessverre så gruer altfor mange leger seg til å ta opp overvekt med pasienter.

Personer som har hatt traumatiske opplevelser som har ført til spiseforstyrrelser er også forsømt fordi dette aldri er blitt tatt tak i.

 

Det finnes nesten ingen som ikke kan gå ned i vekt og bli normalvektig med riktig kosthold og riktige tilskudd samt trening. Men man må gjøre det som er riktig for den enkelte, og den det gjelder må ha viljen til å gjennomføre det.

 

 

Anonym poster: 570beb11de2c90236a78d92ad7364ce5

[Anonym bruker]

væll.... jeg var feit fordi jeg likte sukker, hadde nesten 0 forbrenning, hatet mat og pga sykdom kunne jeg ikke trene...

 

 

 

og ble seksuelt missbrukt i en alder av 4, og forsøkt voldatt 2 ganger av 3 forskjellige... så hva gjør man... spiser dritt og gjømmer seg så ingen vil ha deg...

 

 

så døm meg den som vil... er mange dær ute som er uviten...

 

Huff, fælt å høre

 

 

Hvorfor er jeg tjukk? Fordi jeg ikke finner motivasjon til å legge om kostholdet. Jeg gidder ikke. Gubben mener jeg ikke har truffet rock bottom ennå og trenger et kraftig slag i trynet (han var lei sutringen min ang vekt og kropp da han sa det), og synes jeg skal ta en sånn der full kroppsanalyse (heter det det?), med vekt, måling, fettmåling og hele sulamitten.

 

Har innsett selv at jeg kanskje må gjøre det. Jeg VET jeg er tjukk, farlig tjukk. Er snakk om en BMI på 40,3.

Må bare manne meg opp til å dra på en full body scan-ting..

 

Yzma... hvor dårlig må du evt bli før du får motivasjon til å gjøre noe med vekten?

 

Dette er ikke ment nedrakkende! Det er mer nysgjerrighet samtidig som jeg kanskje kan sette noen andre tanker i sving...

Hvis du er noenlunde frisk nå tross overvekt, så er det "enkelt" å gjøre noe med vekten om du finner motivasjonen.

Men "enkelt" mener jeg enkelt ift hvordan det evt blir etter at du er blitt syk pga overvekt.

 

Siden du nevner det mannen har sagt så tolker jeg det dit hen at du kanskje vet at han har rett. Du har ikke nådd rock bottom enda. Men prøv å ikke la det gå så langt ned som rock bottom! Da vil det være mye vanskeligere og du risikerer at du ikke en gang fungerer fysisk sammen med barna dine og famlien din.

 

Sett deg ned og finn ut hva som kan motivere deg. Ikke svevende og vage mål, men helt konkrete ting. F.eks. en kroppsscanning? Få en personlig trener som gir deg et program og så følger deg opp med jevne mellomrom. Gi deg selv noe du har ønsket deg lenge hvis du når målet ditt?

God helse for å fortsette å være en aktiv mor for dine barn?

 

Du må finne det som motiverer DEG!

 

hilsen en som har gått fra bmi 28 til bmi 20

 

Anonym poster: 570beb11de2c90236a78d92ad7364ce5

[Anonym bruker]

Hva er årsaken til at folk er tjukke i hodet? Kostholdet? Arv? Miljø? Hårfargen? Solarium?

 

PS! Ikke bruk uopplyst argumentet. Alle har rett på skolegang i Norge. Så det er sjelden grunnen.

 

Anonym poster: 5efe473b4294a314dedc37351c9243aa

 

Er litt frekt å si at alle tjukke er tjukke i hue!

 

Anonym poster: cf5abedb8730511599b568e4884b58bd

[Anonym bruker]

Du blir hva du spiser!!!

 

Anonym poster: 5f08060ab439e516b10ebd4210f45884

[Anonym bruker]

Hva er årsaken til at folk er tjukke i hodet? Kostholdet? Arv? Miljø? Hårfargen? Solarium?

 

PS! Ikke bruk uopplyst argumentet. Alle har rett på skolegang i Norge. Så det er sjelden grunnen.

 

Anonym poster: 5efe473b4294a314dedc37351c9243aa

 

Er litt frekt å si at alle tjukke er tjukke i hue!

 

Anonym poster: cf5abedb8730511599b568e4884b58bd

 

Det står ikke det.

 

Anonym poster: 5efe473b4294a314dedc37351c9243aa

[Miksmaks]

væll.... jeg var feit fordi jeg likte sukker, hadde nesten 0 forbrenning, hatet mat og pga sykdom kunne jeg ikke trene...

 

 

 

og ble seksuelt missbrukt i en alder av 4, og forsøkt voldatt 2 ganger av 3 forskjellige... så hva gjør man... spiser dritt og gjømmer seg så ingen vil ha deg...

 

 

så døm meg den som vil... er mange dær ute som er uviten...

 

Huff, fælt å høre

 

 

Hvorfor er jeg tjukk? Fordi jeg ikke finner motivasjon til å legge om kostholdet. Jeg gidder ikke. Gubben mener jeg ikke har truffet rock bottom ennå og trenger et kraftig slag i trynet (han var lei sutringen min ang vekt og kropp da han sa det), og synes jeg skal ta en sånn der full kroppsanalyse (heter det det?), med vekt, måling, fettmåling og hele sulamitten.

 

Har innsett selv at jeg kanskje må gjøre det. Jeg VET jeg er tjukk, farlig tjukk. Er snakk om en BMI på 40,3.

Må bare manne meg opp til å dra på en full body scan-ting..

 

Kan på det sterkeste anbefale kroppsanalyse! Jeg gjorde det nylig og sammen med PT en time i uka blir jeg veiledet både i trening og kosthold. Bruker også VG vektklubb. Supermotiverende og vekta er på vei nedover (ca samme utg.pkt som deg).

 

Det krever en del egeninnsats også, men for hver kg som forsvinner kommer jeg nærmere målet. Men jeg spiser alt, men med måtehold.

 

At jeg ble tjukk er ene og alene min egen feil. Kan ikke skylde på mannen som til stadig "skjemte meg bort" med sjokolade når det var JEG som puttet den i munnen. Heldigvis støtter han meg 100% nå og er heller glad for at jeg invistert i min egen helse.

[Societysucks]

Jeg er så lei av feite damer som er sånn "ååå jeg er feit men jeg sier det er former og kurver for det er jo liksom så sexy! la oss gå og plage noen beinrangel da!".

[Gjest Yzma]

 

 

Yzma... hvor dårlig må du evt bli før du får motivasjon til å gjøre noe med vekten?

 

Dette er ikke ment nedrakkende! Det er mer nysgjerrighet samtidig som jeg kanskje kan sette noen andre tanker i sving...

Hvis du er noenlunde frisk nå tross overvekt, så er det "enkelt" å gjøre noe med vekten om du finner motivasjonen.

Men "enkelt" mener jeg enkelt ift hvordan det evt blir etter at du er blitt syk pga overvekt.

 

Siden du nevner det mannen har sagt så tolker jeg det dit hen at du kanskje vet at han har rett. Du har ikke nådd rock bottom enda. Men prøv å ikke la det gå så langt ned som rock bottom! Da vil det være mye vanskeligere og du risikerer at du ikke en gang fungerer fysisk sammen med barna dine og famlien din.

 

Sett deg ned og finn ut hva som kan motivere deg. Ikke svevende og vage mål, men helt konkrete ting. F.eks. en kroppsscanning? Få en personlig trener som gir deg et program og så følger deg opp med jevne mellomrom. Gi deg selv noe du har ønsket deg lenge hvis du når målet ditt?

God helse for å fortsette å være en aktiv mor for dine barn?

 

Du må finne det som motiverer DEG!

 

hilsen en som har gått fra bmi 28 til bmi 20

 

Anonym poster: 570beb11de2c90236a78d92ad7364ce5

 

Tusen takk for utfyllende kommentar

"Problemet" er at jeg er i god form til å veie 100 kg.

Vekta hindrer meg ikke i å være aktiv med ungene, være i stallen flere timer om dagen opp til fire dager i uka eller i jobben min.

Sliter ikke med knær eller andre ledd, og kondis og utholdenheten min er bedre enn hos flere jeg kjenner.

 

Og hvor ofte har jeg ikke hatt en ny start med noe supert som motivasjon? Jeg burde kanskje ikke treffe rock bottom, men heller få sagt det til meg så brutalt som mulig hvor farlig disse 40 kiloene med overvekt jeg har, egentlig er for meg.

 

Og nå blir jeg atter en gang sinna på meg selv, for jeg kommer ikke med annet enn unnskyldninger. Jeg er overhodet ikke fysisk lat, for jeg er i ekstremt mye aktivitet hver eneste dag.

Her kommer enda en unnskyldning; jeg tror jeg er mentalt lat, om det er mulig. Orker ikke gå inn på at vekta har gått oppover de siste mnd til tross for mye fysisk aktivitet og at jeg har kuttet ut godter i uka, for det er det ingen her inne som tror på uansett.

 

Går forøvrig til psykolog, men mitt vektproblem og syn på det er ikke noe jeg vil prate med ham om. Vi prater om mye rart fra før, og jeg er ikke komfortabel med å diskutere kroppsrelaterte ting med ham.

[Gjest Hyacinth Bouquet]

Hovedgrunnen til at folk blir overvektige er vel ganske enkel. De putter inn flere kalorier enn de forbrenner.

 

Og selvfølgelig kan det ligge alt mulig annet bak overflaten, men dette er altså den enkle grunnen.

[Anonym bruker]

De spiser for mye, trener for lite. Enkelt og greit.

 

Anonym poster: 00538326f86285d443c9b3cfcee6ef2f

[Anonym bruker]

Yzma... hvor dårlig må du evt bli før du får motivasjon til å gjøre noe med vekten?

 

Dette er ikke ment nedrakkende! Det er mer nysgjerrighet samtidig som jeg kanskje kan sette noen andre tanker i sving...

Hvis du er noenlunde frisk nå tross overvekt, så er det "enkelt" å gjøre noe med vekten om du finner motivasjonen.

Men "enkelt" mener jeg enkelt ift hvordan det evt blir etter at du er blitt syk pga overvekt.

 

Siden du nevner det mannen har sagt så tolker jeg det dit hen at du kanskje vet at han har rett. Du har ikke nådd rock bottom enda. Men prøv å ikke la det gå så langt ned som rock bottom! Da vil det være mye vanskeligere og du risikerer at du ikke en gang fungerer fysisk sammen med barna dine og famlien din.

 

Sett deg ned og finn ut hva som kan motivere deg. Ikke svevende og vage mål, men helt konkrete ting. F.eks. en kroppsscanning? Få en personlig trener som gir deg et program og så følger deg opp med jevne mellomrom. Gi deg selv noe du har ønsket deg lenge hvis du når målet ditt?

God helse for å fortsette å være en aktiv mor for dine barn?

 

Du må finne det som motiverer DEG!

 

hilsen en som har gått fra bmi 28 til bmi 20

 

Anonym poster: 570beb11de2c90236a78d92ad7364ce5

 

Tusen takk for utfyllende kommentar

"Problemet" er at jeg er i god form til å veie 100 kg.

Vekta hindrer meg ikke i å være aktiv med ungene, være i stallen flere timer om dagen opp til fire dager i uka eller i jobben min.

Sliter ikke med knær eller andre ledd, og kondis og utholdenheten min er bedre enn hos flere jeg kjenner.

 

Og hvor ofte har jeg ikke hatt en ny start med noe supert som motivasjon? Jeg burde kanskje ikke treffe rock bottom, men heller få sagt det til meg så brutalt som mulig hvor farlig disse 40 kiloene med overvekt jeg har, egentlig er for meg.

 

Og nå blir jeg atter en gang sinna på meg selv, for jeg kommer ikke med annet enn unnskyldninger. Jeg er overhodet ikke fysisk lat, for jeg er i ekstremt mye aktivitet hver eneste dag.

Her kommer enda en unnskyldning; jeg tror jeg er mentalt lat, om det er mulig. Orker ikke gå inn på at vekta har gått oppover de siste mnd til tross for mye fysisk aktivitet og at jeg har kuttet ut godter i uka, for det er det ingen her inne som tror på uansett.

 

Går forøvrig til psykolog, men mitt vektproblem og syn på det er ikke noe jeg vil prate med ham om. Vi prater om mye rart fra før, og jeg er ikke komfortabel med å diskutere kroppsrelaterte ting med ham.

 

Vet du, du har et supert utgangspunkt siden du allerede er så aktiv og sterk!

 

Jeg drev mye med hester på den tiden jeg var på det største også. Var kjempesterk og ganske seigt utholdende. Det som jeg har forstått i ettertid er at jeg aldri hadde nok intensitet på min aktivitet den gangen til å gå ned i vekt. Jeg burde ha fått inn mer kondisjonstrening også.

 

Du sier at du har gått opp i vekt tross at du har kuttet ut godteri i uken og at du har vært mye aktiv. Det har jeg ingen problemer med å tro på. Det du virkelig burde gå inn og se på da er kostholdet ditt. Ikke bare det som er "sunt" og "ikke sunt", men hva som er riktig for deg!

Det er ganske typisk for mange med en matintoleranse å oppleve akkurat det du gjør, at du gjør "alt" riktig, og likevel går du opp i vekt.

 

Skal gi deg eksempel fra meg selv.... la oss se på offentlige anbefalinger også. Hvis man skal gå ned i vekt så anbefales man f.eks. å spise rent kjøtt (hvitt), fisk, skalldyr, gjerne bruke linser og frø for å få proteiner i tillegg til mye grønt osv.

I så fall skulle man tro at jeg ville gått ned i vekt med proteinbrød med cottage cheese, egg og mye frø/nøtter, kylling, skalldyr, tomat, osv. Problemet mitt er at jeg ikke tåler melk. Har ingen direkte symptomer, bare at jeg legger på meg og etter hvert får mindre og mindre energi (jeg har melkeproteinintoleranse) og etter hvert får mangel på mineraler og vitaminer. Hvetemel har samme effekt på meg, også for mye spelt. "Feil" type frø og nøtter samt linser og mais reduserer stoffskiftet mitt... og da sliter jeg enda mer med vekten. Kylling, tomat og skalldyr får jeg store mengder vann i kroppen av. I tillegg er jeg trolig insulinresistent.

Kanskje ikke så rart at jeg gikk opp i vekt til tross for høy fysisk aktivitet og "sunt" kosthold den gang....

 

Hadde jeg gjort alt 100 % "riktig" ift offentlige anbefalinger fremdeles så ville jeg nå trolig ha vært sykelig overvektig - fordi dette er feil mat for MIN kropp.

I tillegg har jeg hatt vitamin D-mangel og forstadie til hypothyreose (lavt stoffskifte).

 

Jeg har hatt god effekt av å finne ut hva som er riktig kosthold for meg! Jeg anbefaler deg å få tatt en matintoleransetest (EU BioTek regnes som den beste for tiden). De terapeutene som utfører denne er som regel også gode til å veilede ift kosthold og dermed skreddersy et riktig kosthold for deg.

 

Etter at jeg fant det som er riktig kosthold for meg har jeg blitt slank, og vekten holder seg stabil så lenge jeg ikke skeier ut altfor mye og over tid. Jeg har fått stabilisert stoffskiftet mitt uten medisiner. Jeg vil nok alltid være insulinresisten, tåler ikke mye karbohydrater, men jeg føler aldri at jeg mangler noe i kosten, for jeg har blitt kjempeflink til å finne veldig gode erstatninger. Så jeg savner ikke noe Kalorimessig ville folk blitt overrasket over hvor mye jeg spiser på en dag. Forskjellen mellom før og nå er at jeg nå spiser energirik mat som er riktig for meg og som holder blodsukkeret mitt stabilt, og som ikke fremmer fettlagring.

 

Så ta deg en tur til legen og be om utvidede blodprøver og få sjekket det meste, pass på at du får med vitamin D-nivåene dine. Mangel på vitamin D kan gi overvekt i seg selv...

 

Finn deg deretter en terapeut som kan ta en matintoleransetest på deg slik at det ikke lenger blir synsing på hva som fungerer på deg, men at du VET hva som er riktig for deg.

 

Det er altfor umotiverende om man bommer på hva som er riktig gang på gang på gang, så det er bedre å få ordentlige svar og dermed legge energien inn på å gjøre det riktig med en gang.

 

Lykke til, da

 

Anonym poster: 570beb11de2c90236a78d92ad7364ce5

[Anonym bruker]

Her var det mange ærlige og bra svar, og noen spydige :-p syns det er ett ok samtale emne jeg... Er ikke her så ofte, så har ikke lest tidligere innlegg om akuratt dette.

 

Anonym poster: 08fb4ca185d72e2d6d4a4e319755d46e

[Anonym bruker]

Har vore fleire!

 

Eg har like mange kalorier inn som ut, sidan eg held vekta. Har ligge på same vekt leeenge. Så inntaket er moderat, men noko høgare enn for slanke menneske, då dei også bruker mindre kalorier enn meg.

 

Men vekta er høg. Så på eit eller anna tidspunkt har jo inntaket vore større enn forbruket. Ein ekstra porsjon middag her, godteri for mange dagar i veka der, osv. gjer sitt til at vekta sakte kryper oppover. Sånn er eg i alle fall.

 

Men det er jo ikkje slik at vi som er overvektige sit og et frå morgon til kveld.

 

Anonym poster: 0814c63149696c83577a7b78fce44cf0

[Anonym bruker]

jeg er så enig med henne.

 

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10025416

 

Anonym poster: ef2a15654448468dc89863dde6aff08c

[Gjest Yzma]

 

Vet du, du har et supert utgangspunkt siden du allerede er så aktiv og sterk!

 

Jeg drev mye med hester på den tiden jeg var på det største også. Var kjempesterk og ganske seigt utholdende. Det som jeg har forstått i ettertid er at jeg aldri hadde nok intensitet på min aktivitet den gangen til å gå ned i vekt. Jeg burde ha fått inn mer kondisjonstrening også.

 

Du sier at du har gått opp i vekt tross at du har kuttet ut godteri i uken og at du har vært mye aktiv. Det har jeg ingen problemer med å tro på. Det du virkelig burde gå inn og se på da er kostholdet ditt. Ikke bare det som er "sunt" og "ikke sunt", men hva som er riktig for deg!

Det er ganske typisk for mange med en matintoleranse å oppleve akkurat det du gjør, at du gjør "alt" riktig, og likevel går du opp i vekt.

 

Skal gi deg eksempel fra meg selv.... la oss se på offentlige anbefalinger også. Hvis man skal gå ned i vekt så anbefales man f.eks. å spise rent kjøtt (hvitt), fisk, skalldyr, gjerne bruke linser og frø for å få proteiner i tillegg til mye grønt osv.

I så fall skulle man tro at jeg ville gått ned i vekt med proteinbrød med cottage cheese, egg og mye frø/nøtter, kylling, skalldyr, tomat, osv. Problemet mitt er at jeg ikke tåler melk. Har ingen direkte symptomer, bare at jeg legger på meg og etter hvert får mindre og mindre energi (jeg har melkeproteinintoleranse) og etter hvert får mangel på mineraler og vitaminer. Hvetemel har samme effekt på meg, også for mye spelt. "Feil" type frø og nøtter samt linser og mais reduserer stoffskiftet mitt... og da sliter jeg enda mer med vekten. Kylling, tomat og skalldyr får jeg store mengder vann i kroppen av. I tillegg er jeg trolig insulinresistent.

Kanskje ikke så rart at jeg gikk opp i vekt til tross for høy fysisk aktivitet og "sunt" kosthold den gang....

 

Hadde jeg gjort alt 100 % "riktig" ift offentlige anbefalinger fremdeles så ville jeg nå trolig ha vært sykelig overvektig - fordi dette er feil mat for MIN kropp.

I tillegg har jeg hatt vitamin D-mangel og forstadie til hypothyreose (lavt stoffskifte).

 

Jeg har hatt god effekt av å finne ut hva som er riktig kosthold for meg! Jeg anbefaler deg å få tatt en matintoleransetest (EU BioTek regnes som den beste for tiden). De terapeutene som utfører denne er som regel også gode til å veilede ift kosthold og dermed skreddersy et riktig kosthold for deg.

 

Etter at jeg fant det som er riktig kosthold for meg har jeg blitt slank, og vekten holder seg stabil så lenge jeg ikke skeier ut altfor mye og over tid. Jeg har fått stabilisert stoffskiftet mitt uten medisiner. Jeg vil nok alltid være insulinresisten, tåler ikke mye karbohydrater, men jeg føler aldri at jeg mangler noe i kosten, for jeg har blitt kjempeflink til å finne veldig gode erstatninger. Så jeg savner ikke noe Kalorimessig ville folk blitt overrasket over hvor mye jeg spiser på en dag. Forskjellen mellom før og nå er at jeg nå spiser energirik mat som er riktig for meg og som holder blodsukkeret mitt stabilt, og som ikke fremmer fettlagring.

 

Så ta deg en tur til legen og be om utvidede blodprøver og få sjekket det meste, pass på at du får med vitamin D-nivåene dine. Mangel på vitamin D kan gi overvekt i seg selv...

 

Finn deg deretter en terapeut som kan ta en matintoleransetest på deg slik at det ikke lenger blir synsing på hva som fungerer på deg, men at du VET hva som er riktig for deg.

 

Det er altfor umotiverende om man bommer på hva som er riktig gang på gang på gang, så det er bedre å få ordentlige svar og dermed legge energien inn på å gjøre det riktig med en gang.

 

Lykke til, da

 

Anonym poster: 570beb11de2c90236a78d92ad7364ce5

 

Atter en gang, tusen takk for god og utfyllende kommentar!

Tror jammen meg jeg skal gjøre som du har skrevet, og komme meg til legen for å få sjekket det ene og det andre : D

[Tigerpote]

Veldig mange overvektige har IKKE insulinresistens, og for oss er Statens anbefalinger veldig bra. Grete Roede følger disse anbefalingene. Jeg går ned i vekt ved et slikt kosthold, samtidig som jeg blir sunn og sterk.

 

Da jeg var overvektig ble jeg det fordi jeg la meg på sofaen etter jobb, spiste en diger middag, etterfulgt av lass med godterier og snacks. I perioder hver dag. Og jeg trente ikke/lite.

 

Så for meg er formelen veldig enkel: sunn mat/passe mat og trim = normalvektig, usunn mat/for mye mat og ikke trim = overvektig.

[Anonym bruker]

Hmm jeg går ned med Grete Roede selv om jeg er insulinresistent. Men jeg hadde kanskje gått ned fortere, evt. kunnet spise mer hvis jeg hadde spist mer lavkarbo. Men karbohydrater er liksom litt av meningen med livet...

 

Anonym poster: 824d66766584b7bb6a6b9c8005b64824

[Anonym bruker]

Veldig mange overvektige har IKKE insulinresistens, og for oss er Statens anbefalinger veldig bra. Grete Roede følger disse anbefalingene.

 

Grete Roede brukte amfetamin til å slanke seg, hun.

 

Anonym poster: 5ea0d06abf5dba44d10d156c1a6e7b20

[LittLykkelig]

Jeg var slank og ble mobbet. Kalt "dum", "bimbo" og slike ting i en sårbar alder. Så ikke da at sjalusi lå bak, begynte å spise for å "bli usynlig". En av de andre, ikke vekke oppmerksomhet. Spiste mye snacks i skjul og la på meg mange kilo. Dette misbruket av mat fortsatte i samboerskapet, der vi "koste" oss ofte.. Jo tykkere jeg ble, jo vanskeligere er det å komme ut av det. I løpet av de siste årene har jeg lagt om kostholdet og kuttet godteriet ned til kun lørdag. Har nå et sunt kosthold og går ned i et jevnt tempo. Folk vet ikke min historie og tror at jeg propper i meg enda. Jeg driter i det og vil ikke ned i vekt for fort. Kan ikke gå ned på 3 mnd når jeg har brukt 10 år på å gå opp

[holahopp]

Jeg var slank og ble mobbet. Kalt "dum", "bimbo" og slike ting i en sårbar alder. Så ikke da at sjalusi lå bak, begynte å spise for å "bli usynlig". En av de andre, ikke vekke oppmerksomhet. Spiste mye snacks i skjul og la på meg mange kilo. Dette misbruket av mat fortsatte i samboerskapet, der vi "koste" oss ofte.. Jo tykkere jeg ble, jo vanskeligere er det å komme ut av det. I løpet av de siste årene har jeg lagt om kostholdet og kuttet godteriet ned til kun lørdag. Har nå et sunt kosthold og går ned i et jevnt tempo. Folk vet ikke min historie og tror at jeg propper i meg enda. Jeg driter i det og vil ikke ned i vekt for fort. Kan ikke gå ned på 3 mnd når jeg har brukt 10 år på å gå opp

 

Har gjort akkurat det samme som deg bortsett fra min trigger til å bli overvektig var at foreldrene mine skilte seg da jeg gikk på ungdomsskolen og det tok jeg hardt. Samt at faren min fikk ny dame med en som hadde en datter som var så tynn. Så fikk høre hver dag hvor tynn jeg burde bli. Ja jeg gjorde motsatt, spiste på meg ett beskyttelselag...

 

hardt å få av igjen da..