Hva gjorde deres foreldre feil i oppveksten deres?

[Anonym bruker]

 

 

Anonym poster: bf353654ad430bde01b7a478729b96c8

[Mamma_til_2]

ingenting!

[Anonym bruker]

pappa var og er fortsatt en superpappa, men mamma kunne drukket litt mindre, vært litt mer tilstede og kanskje vist at hun brøy seg litt mer.

ellers hadde jeg en ok oppvekst, glad for alt som skjedde for det gjorde meg til deg jeg er i dag og jeg er en skikkelig tøffing tør jeg påstå

 

Anonym poster: 7002ca6d13031fff786a55636b76676a

[Anonym bruker]

Skjemte oss bort.

Blitt fornuftige og arbeidssomme mennesker, både jeg og min bror.

Men de ga oss aldri noe ansvar for noe. Måtte aldri bidra i huset på noe vis. Hadde aldri faste oppgaver osv.

 

Men da vi begynte å jobbe, var de unnlate klare på at en jobb tar man seriøst og gjør det man skal pluss mer til.

 

Med litt mer ansvar og bedre rutiner hadde vi nok gjort det bedre på skolen. Har nemlig midt på treet karakterer, med minimal innsats.

 

Anonym poster: 23bb7109dcd809b13cb331ae4f521731

[kosemamma<3]

Når jeg var lita og gikk på barneskolen ble jeg mye mobbet. Så der synes jeg moren min skulle trådd litt mere til og krevd at jeg skulle få begynt i en annen klasse.

[Anonym bruker]

Jeg savnet å bli sett. Var med på flere fritidsaktiviteter som korps og sport, men ble kjørt og hentet. Aldri snakk om at de ble med inn for å høre på konserter eller se oppvisninger dersom de ikke måtte pga vaffelsalg etc.

 

Vi gjorde sjelden noe sammen. Det ble mer sånn at de voksne satt og drkak kaffe mens barna klarte seg selv. Greit nok det, men av og til savnet jeg f eks å gå tur sammen, spille crokket på plenen etc.

Dessuten ble mye som jeg så på som kos og gøy sett på som merarbeid. F eks hvorfor skulle vi ta båten ut i holmene for å grille og bade, når det var lunere og mindre vind på terassen hjemme ? Sånne ting...

 

 

 

Anonym poster: 51fcd70fae7eb7a390613e220c30db52

[Anonym bruker]

pappa slo oss som en del av oppdragelsen visst vi gjorde noe galt,å mamma forhindret det ikke.

Pappa brukte også ofte trusler om å få bank.

 

 

Anonym poster: f99afe598068393de9e536794cf88750

[Anonym bruker]

Mamma og pappa tok meg med på den lokale puben en sein lørdagskveld. Var nok i barneskolealder den gangen. Husker også bilferiene der jeg og brodern satt i baksetet mens mamma og pappa satt fremme og røykte. Ellers var det julaftene der pappa drakk som en svamp og jeg alltid våknet 1.juledag med pappa snorkende på kjøkkengulvet. Opplevde mye fyll og noe vold da jeg var liten. Når jeg tenker tilbake på min barndom så tenker jeg at mine barn er heldige som slipper alt dette.

 

Anonym poster: 4758c6e18fe9b2ce0e9263ca10d379d5

[Anonym bruker]

Førs fremst fikk barn tidlig. Mor var 22 og burde ventet noen fler år. Med modenheten og tryggheten hun fikk etter hvert tror jeg hun hadde gjort bedre vuringer. De første årene klarte hun ikke å stå frem med viktige g å ordne opp i ting på en god måte.

 

Anonym poster: 43140b59ebcb62a2b40a670f53e41886

[ღTyrkiskPepperღ]

Ingenting! Helt ærlig så kunne jeg ikke fått bedre foreldre. De stilte alltid opp, kjørte oss på trening, kom på kamper, konkurranser og alt. Var det noe som plaget meg eller noe jeg lurte på hadde jeg ingen problemer med å spørre de om råd. Vi har alltid hatt alt vi trenger, kjærlighet, omsorg, respekt ja alt.

Føler meg utrolig privilegert som har fått de foreldrene jeg har.

Tror jeg aldri har kranglet med de, vi har hatt våre diskusjoner ja, men aldri krangling som mange av mine venner hadde i ungdomstiden.

 

Tilogmed når jeg ble uplanlagt gravid som 19 åring så var de ser for meg. Husker min far spurte om jeg skulle ta abort, jeg sa nei. Også ga han meg den beste klemmen og sa at han alltid ville stille opp for meg. Og at han elsket meg<3

 

Ja, så har verdens beste foreldre<3

[CaptainHindsight]

Moren min er en helgen og jeg vil nødig si noe vondt om henne, men jeg skulle ønske jeg hadde blitt tvunget til å gjøre mer hjemme. Mer ansvar.

 

Faren min skulle jeg ønske aldri hadde vært utro mot moren min, aldri forlot oss, og aldri kalte meg stygg og dum om jeg gjorde noe galt, siden det har gjort mye med selvtiliten min som voksen.

 

De har heldigvis aldri forskjellsbehandlet oss barna, men føler ofte at de hadde en litt enklere barndom med mye reiser og trivsel, mens jeg havnet mitt i smørja.

[Anonym bruker]

Sagt rett ut at de var glade i oss litt oftere (vet de er det, men barn trenger å høre det). Bortsett fra det er jeg såre fornøyd og har et godt forhold til dem i dag!

 

Anonym poster: 03b47ebe5268da9b00975b45ce98faaa

[Anonym bruker]

løfter ble aldri holdt, og sa de A, så mente de B, men det fant du først ut når du hadde brutt beskjed B, som du aldri hadde fått. Da ble det husarrest og ris. F.eks kunne jeg få beskjed om at jeg kunne være ute til kl 18, men når jeg kom inn kl 17.55, så ble det husarrest og ris fordi jeg skulle ha vært hjemme kl 16. Og stemte et for en gangs skyld at kl 18, så ble det fortsatt ris og husarrest om jeg var hjemme 18.01.

 

Det samme gjaldt tillatelser. Hadde jeg spurt om jeg fikk lov til å dra på besøk til en vennine etter skolen dagen etter, så fikk jeg ja. Men dagen etter ble det igjen husarrest og ris fordi det hadde jeg ikke fått lov til. Så jeg visste aldri hva som ville føre til en konsekvens eller ikke og ble derfor veldig utrygg.

 

Min bror som er fem år eldre fikk frie tøyler, og jeg ble straffet for hans overtramp. I tillegg kunne han knuse ting, stjele penger, godteri osv og skylde på meg, og jeg fikk skylden med påfølgende husarrest, ris og gjerne at noe jeg var glad i ble kastet eller ødelagt.

 

Så det var ingen enkel barndom. Enklere ble det heller ikke når jeg ble mobbet på skolen og utsatt for incest, men nå, etter å ha levd for meg selv og funnet ut av livet på den mer eller mindre harde måten de siste 15 årene så har jeg konkludert med at sånn var det, men sånn er det ikke lenger. Jeg er meg, og det er bare meg som bestemmer over meg. Så hva mine foreldre gjorde var galt, men det hjelper ikke å straffe de nå, det er bedre å la fortid være fortid og heller la de få ta begrenset del av mitt liv nå, på mine premisser siden de nå ser ut til å ha skjerpet seg. De er verdens snilleste besteforeldre mot min brors unger, og jeg antar at de vil bli snille besteforeldre for mine unger og, selv om de ikke vil se de så altfor ofte både pga geografisk avstand og at jeg ikke kommer til å oppfordre så altfor mye til det. Men mine barn skal ikke lide av at jeg har hatt det fælt, og det er ikke rett å straffe mine barn ved å nekte de kontakt sålenge besteforeldrene har skikket seg og overlater oppdragelse til meg og min mann.

 

Anonym poster: fa9a2d8a442384084ee8c86b84d1f8bb

[Gjest AnneS]

Ingenting! Helt ærlig så kunne jeg ikke fått bedre foreldre. De stilte alltid opp, kjørte oss på trening, kom på kamper, konkurranser og alt. Var det noe som plaget meg eller noe jeg lurte på hadde jeg ingen problemer med å spørre de om råd. Vi har alltid hatt alt vi trenger, kjærlighet, omsorg, respekt ja alt.

Føler meg utrolig privilegert som har fått de foreldrene jeg har.

Tror jeg aldri har kranglet med de, vi har hatt våre diskusjoner ja, men aldri krangling som mange av mine venner hadde i ungdomstiden.

 

Tilogmed når jeg ble uplanlagt gravid som 19 åring så var de ser for meg. Husker min far spurte om jeg skulle ta abort, jeg sa nei. Også ga han meg den beste klemmen og sa at han alltid ville stille opp for meg. Og at han elsket meg<3

 

Ja, så har verdens beste foreldre<3

 

Høres ut som meg det, bortsett fra at jeg ble gravid som 20 år Og krangling ble det nok litt av i tenårene, med mamma

[Liljekonvall<3]

Feil og feil.. Det gikk jo bra med meg, men jeg hadde aldri gjort det samme! De(Spesielt pappa) kjøpte alkohol til meg lenge før jeg ble 18 år, for å "sikre" hva jeg fikk i meg..

[Anonym bruker]

Had en super oppvekst med foreldre som var sammen, det var mye kjærlighet hjemme hos oss. Alle var alltid velkommen, og mamma og pappa hadde alltid nok mat til de som stakk innom. Vi fikk oppleve mye, fjell, sjø, skog og mark. Vi hadde alt av ski, klær, og annet utstyr. Mormor og morfar og farmor og farfar hadde båter så vi fikk mange opplevelser på sjøen. Mamma og pappa tok oss med i alt, alt fra husvask til teater og skibakker. MEN, de pakket oss altfor godt inn. Møte med hvordan verden virkelig er kom for sent. De beskyttet oss mot alt det vonde, de skjermet oss fra nyheter. Dermed ble møte med den virkelige verden ufattelig vond. De ville nok bare vårt beste, men jeg skulle gjerne ønske at de ikke pakket oss så godt inn som de gjorde...

 

Anonym poster: 6d22959d45b9ca604efde88c82d38799

[Lyckelin]

Flyttet mye (uten grunn), ingen sosialisering med andre barn og en mye fraværende pappa

[Anonym bruker]

Pappa: Drukket ALT for mye og er en drittsekk i fylla,.

Mamma: Gikk aldri fra pappa ..

 

Han var voldelig osv når han drakk, og dette måtte jeg høre poå fra soverommet 1 meter unna. .

hater mamma i ettertid på hvordan hun taklet dette..

 

Når det kom til HØYLYDT krangling. Satt hun og svarte for seg, og proviserte, isteden for å gå å legge seg..

 

Har spurt henne i voksen alder hvorfor hun ikke gikk å la seg, eller lot som om hun var enig med pappa (Han blir sint når folk er uenige med han når han er full) . Men svaret hennes var : "Kan jo ikke sitte der og ta imot alt som en nikkedokke"

 

Men JO!!! Har man små barn, som må ligge å høre på dette, da driter man i seg selv og gjør alt for at det skal stoppe...

 

De ble jo også annmeldt til barnevernet.. Satte ingen stopper det heller..

 

Da jeg var liten var det pappa som var drittsekken, fordi detvar han som slo, han som var sint og slem osv.. Men i voksen alder merker jeg jo godt hvor mye mamma også gjorde... provoserte, fikk frem det værste i han hele tiden..

 

Og nå er det mamma som er verst... Hun flyr på byen som en 15'åring, med "sinsen"gjengen sin, har nachpiel, og drikker som et svin.. Utro mot pappa er hun og. Rett og slett motbtydelig hvordan hun oppfører seg..

 

Men utenom fyll og faenskap og vold hver helg, var de gode foreldre.... Var på ALLE fotballkamper til både broren min og meg, alle skoleavslutniner.. vi har vært på ferier, badeland, hytteturer osv osv.

 

 

Anonym poster: eb80fb8fbfe0e218cda569625db3ea24

[what a drittkjerring]

Min mor var relativt ung da hun ble stemor til to og i frykt for å behandle meg noe bedre enn dem endte det ofte med at jeg ble overlatt til meg selv. God tanke, men ble bare helt feil i praksis.

 

[Eira <3 Familien]

Alle gjør vel feil med sine barn. Jeg er ikke noe unntak, men mine foreldre vil jeg nok si var dumsnill. Måtte aldri gjøre noe hjemme, fikk alltid penger og pappa kjøpte alkohol til meg allerede da jeg var 15 :/

Ellers var de veldig involvert i meg og mine søsken. Kjørt til og fra treninger og musikkundervisning o.l. Tok oss alltid med på skiferie i påsken og utenlands om sommeren.

Vi var bortskjemt, men både meg og mine søsken har klart oss bra i voksenlivet og nyter veldig godt av våre foreldre idag som besteforeldre til barna våre:)

[Anonym bruker]

Det tar kortere tid å skrive det hun gjorde rett...

 

Anonym poster: 2ac56cecf1d7e74c24c4f72b60342313

[Anonym bruker]

Vaksinerte meg mot min vilje. Jeg bestemte meg allerede som barn at mine barn ikke skulle vaksineres og det har jeg holdt.

 

Anonym poster: f8ec7b2f137506ac5bae089ddc07e0b8

[Anonym bruker]

Jeg hadde en flott oppvekst med en superpappa og en mamma som for det meste var god men som nok slet litt psykisk. Tror aldri hun har uttrykt i ord at hun er glad i meg eller mine søsken (men i handling, da).

 

Husker en periode da jeg sikkert var 5-7 år da hun truet med å flytte fra oss hvis vi ikke gjorde som hun sa. Kunne være småting. Da hendte det at hun gikk og gjemte seg på rommet. En gang sa hun at jeg kunne gå og gjøre et eller annet med vennene mine (som jeg hadde mast om), men da var det ikke sikkert at hun fortsatt var der når jeg kom tilbake. Høres fælt ut, men tror som sagt hun må ha slitt psykisk. Sluttet med det da jeg ble gammel nok til å gjennomskue henne. Vi søsken har snakket en del om det som voksne. Har i alle fall lært at mine barn alltid skal være trygg på at jeg elsker dem og er der for dem også når de er ulydige!

 

Men, hadde en flott og trygg barndom utenom noen slike episoder. Og har et godt forhold til foreldrene mine.

 

Anonym poster: 5644d98d14409e6c790d5acc91dc4445

[2blå1rosa]

Min mor er narkoman. Sov om dagen, våken om natta, pengene gikk til "medisin i årene". Trenger vell ikke si mer? Bodde lamme henne til jeg var 10 år..

Endret 18. januar 2013 av 2G+SpirePåVei

[Anonym bruker]

Jeg ble nok skjemt bort en del. Spesielt når det gjelder mat. Likte jeg ikke det mamma hadde lagd til middag, så laget hun noe annet til meg. Det har gjort meg veldig kresen. Jobber stadig med å venne meg til nye smaker. Grønnsaker spiste vi aldri hjemme, så det har jeg aldri likt. Etter at jeg selv fikk barn har jeg tvunget meg selv til å spise grønnsaker, fordi jeg ønsker at mine egne barn også skal gjøre det.

 

Skulle nok også ønske at de hadde lært meg mer om bruk av penger. Det var rett og slett et stort sjokk for meg å finne ut hvor mye det koster å forsørge en familie. Heldigvis har jeg likevl klart meg relativt bra

 

Anonym poster: f1bcb03fdfcb1ea1e3fda20a0181b27f