Mannen min slår barnet vårt...

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Du må gå fra han!! Og jeg ville ikke kontaktet barnevernet... De kan nok finne på å akuttplassere barnet deres...

 

Kremt... Her ville du ikke kontaktet barnevernet, men i den andre tråden hvor Hi forteller om sitt kalde hjem, dér hadde du glatt kontaktet bv? Ikke for å krangle, men jeg ser bare ikke logikken din.. Vil du kanskje oppklare?

Ja det er enkelt... I den andre tråden ser jeg ingen grunn til at barnevernet ville tatt barna dems og jeg mener at så langt som mulig burde barn være hos foreldra sine. I den andre tråden tror jeg bare de trenger hjelp til å komme seg opp på bena igjen. Og da kan jo BV være til hjelp. Dette derimot er ganske forferdelig og etter som jeg leser barnevernsloven er jo dette grunn for at de akkutplasserer barnet etter paragraf 4-12... Og jeg tenker at mor heller burde flytte fra far før hun eventuelt kontakter BV så hun kan slå i bordet med at hun har tatt grep og viser omsorgsevne og ikke minst omsorgsvilje for barnet sitt... Å ringe BV å si at jeg bor med en som slår barnet men jeg vil ikke flytte fra han er jo som å be de komme å hente ungen på flekken... Men klart, flytter hun ikke på dagen(altså i dag) men lar barnet bli utsatt for overgrep er der jo helt klart best at hun ringer BV så de kan gi barnet et annet trygt hjem... Var det utypt bra nok?

 

Jepp, mye mer forståelig

[Gjest Malore]

hI HER...har vokst opp med en far som banket meg opp og jeg vet hvor skadelig det er...

 

er litt redd å gå til barnevernet med dette her men vil så gjærne beskytte barnet....ser ikke for meg å skille meg ..

 

Om jeg da går til barnevernet så får pappa veiledning osv? er dette uten risiko at han mister samsvær med barnet??

 

 

 

Anonym poster: 4de3f026470aac0382050cac125428b5

 

Herregud. Slutt å unnslå deg. Du ber om hjelp her, dette er hva alle sier: få ungen ut av denne situasjonen!

 

Kvir du deg, så oppsøk familievernkontor, krisesenter eller noen andre som kan snakke med deg ansikt til ansikt og mote deg opp litt .

 

Når du sier "ser ikke for meg å skille meg" så syns jeg du nesten tar et valg om at du vil ha denne mannen, på bekostning av barnet. I så fall er den logiske følgen at du lar barnet flytte i fosterhjem uten verken deg eller mannen, da, for du selv kan ikke leve uten mannen...?

Uff, dette så jeg ikke før jeg leste gjennom tråden for andre gang!! DU SER IKKE FOR DEG Å SKILLE DEG????? Fra en mann som misbruker barnet deres fysisk??????? Herregud... Ja da mener jeg barnevernet burde kontaktes snarest!!!! Og du sutrer over hvor fælt dette er for deg?? Hva med for barnet deres som ikke er trygt i sitt eget hjem? Som ikke vet når personen han er mest glad i begår overgrep og den andre personen han er mest glad i lar det skje... Uff... Men jeg står på mitt ang vis mor faktisk ønsket å ta grep(og tok grep), at BV ikke burde kontaktes før etter mor flyttet... Men her sier hun at hun ikke vil...

Endret 14. januar 2013 av Malore

[Gjest Malore]

Du må gå fra han!! Og jeg ville ikke kontaktet barnevernet... De kan nok finne på å akuttplassere barnet deres...

 

Kremt... Her ville du ikke kontaktet barnevernet, men i den andre tråden hvor Hi forteller om sitt kalde hjem, dér hadde du glatt kontaktet bv? Ikke for å krangle, men jeg ser bare ikke logikken din.. Vil du kanskje oppklare?

Ja det er enkelt... I den andre tråden ser jeg ingen grunn til at barnevernet ville tatt barna dems og jeg mener at så langt som mulig burde barn være hos foreldra sine. I den andre tråden tror jeg bare de trenger hjelp til å komme seg opp på bena igjen. Og da kan jo BV være til hjelp. Dette derimot er ganske forferdelig og etter som jeg leser barnevernsloven er jo dette grunn for at de akkutplasserer barnet etter paragraf 4-12... Og jeg tenker at mor heller burde flytte fra far før hun eventuelt kontakter BV så hun kan slå i bordet med at hun har tatt grep og viser omsorgsevne og ikke minst omsorgsvilje for barnet sitt... Å ringe BV å si at jeg bor med en som slår barnet men jeg vil ikke flytte fra han er jo som å be de komme å hente ungen på flekken... Men klart, flytter hun ikke på dagen(altså i dag) men lar barnet bli utsatt for overgrep er der jo helt klart best at hun ringer BV så de kan gi barnet et annet trygt hjem... Var det utypt bra nok?

 

Jepp, mye mer forståelig

Flott:) vet jeg kan virke litt kvass noen ganger... Men har vokst opp med foreldre som hadde mye barn fra beredskapshjem og var besøkshjem osv... Ser at mange barn kunne hatt det mye bedre med voksne som tok grep og satte barna først... Blir litt sint når folk tydelig viser de ikke gjør det...

Endret 14. januar 2013 av Malore

[Gjest SHOC]

Gå til legen din, forklar situasjonen og du vil få sykemelding på flekken så barnet ikke må være alene med far på kveldstid.

 

Hvis du ikke gjør noe nå risikerer du å miste omsorgen for barnet ditt.

Du kan også straffeforfølges hvis du ikke gjør noe for å beskytte og forhindre at det blir utøvd vold mot barnet.

 

Ville dratt til faslegen så krisesenter. Du må ha dokumentasjon på at det blir utøvd vold, ellers risikerer du å måtte sende barnet til samvær hos far.

[Beklager - Dysleksi]

OK... Nå skjønner jeg hvor mye gale mennesker som er her inne.

 

"Hvis du fortsetter å bo med han kan du også likegjerne begynne å slå"???

 

"Barnet blir tatt fra deg om du kontakter barnevernet, du har latt dette sje og er like ille"

 

Hvis du ikke kontakter noen instanser og for oppklart samversrett, eventuelt får hjelp til far, så er du faktisk nødt til å sende barnet til samvær med far.

 

Og HI har ikke latt dette sje, hun ser seg jo nå om for å finne den beste løsningen på problemet.

 

Dere trenger absolutt rådgivning fra barnevernet og din mann trenger kanskje terapi. Å knipse barn på fingrene er ikke lov, men det kan alikevel ikke anses som et grovt overtramp.

 

Jeg håper du og mannen din får hjelp. Og dere kommer nok ikke til å miste samværsrett noen av dere med det første.

 

Lykke til!!

[Kyllingbein]

Jeg hadde anmeldt min mann til politiet, deretter ringt barnevernet og spurt om råd. Deretter hadde jeg flyttet og ringt familievernkontoret. I den rekkefølgen, på samme dag. Muligens flyttet før jeg ringte barnevernet men det spiller ingen rolle.

[Anonym bruker]

Hva har du gjort i dag HI? Snakket med barnevernet?

 

Anonym poster: eb69e7873d25edd82c5d511637bee9e0

[Gjest MMJ]

HI, du virker som du synes veldig syndt på deg selv. Har ikke lest alle innleggene her.. men du skriver at du gråter?!?!?!

 

Skjerp deg! Om du selv ble baket opp (som du skrev), så vet du dette ikke er riktig?

 

Kom deg unnna i en fart! Foreldre som ikke beskytter barna sine er noe av det KVALMESTE som finnes på denne jord! SKJERP DEG!

[Anonym bruker]

Ved mistanke om vold mot barnet i hjemmet blir barnet plassert i beredskapshjem.

 

Anonym poster: b2e0ac4679f67d4bd3fb61674d89b421

 

Sier du det.. Rart at ei jeg kjenner fortsatt har dattera si enda vi er flere som har sendt melding til bv om at dattera blir banka...

 

Anonym poster: 097c27d75d59f2702b529c934d0fcf24

[Anonym bruker]

Har ikke lest gjennom alle innleggene.

 

Altså jeg levde sammen med en mann som var voldelig. Det startet med at han dengte på meg.

 

Da han tok i barnet vårt første gang, gikk jeg til helsesøster, og fikk henne til å henvise oss som par , til familievernkontoret. Der fikk vi plass på flekken fordi det var barn innvolvert.

Jeg gikk først på alenetimer, deretter på fellestimer med bf.

 

Jeg ble anbefalt av fmvk å kontakte bv for å høre hva de rådet meg til ang bf, og rådet deres var å flytte fra han inntil han hadde tatt imot den hjelpen han trengte.

 

Problemet var at bf ikke innså at han hadde et problem, han var blitt oppdratt med ved hjelp av vold og mente at vold i oppdragelsen var det eneste som funket.

 

DA fikk jeg valget, enten flytte fra han eller levere ungen og valget var VELDIG enkelt, jeg flyttet fra han.

 

Med god støtte fra de forskjellige offentlige instanser , samt et møte på nav hvor jeg fikk vite rettighetene min og søkt om de, så fikk jeg kastet bf på dør.

For for meg er det alltid barnet som kommer først, ingen andre. Ikke engang den personen som jeg trodde var mannen i mitt liv og som jeg trodde kunne bli frisk med terapi/behandling..

 

Som mor har du et ansvar og jeg synest du burde vise at du tar det ansvaret seriøst.

Hvis ikke du klarer å beskytte barnet ditt bedre enn det du har gjort til nå, så burde du gitt fra deg omsorgen for det.

 

 

 

 

 

 

 

Anonym poster: e91cf40a8d4b9569073204d4f8ac7117

[Anonym bruker]

Det er en god ide å kontakte barnevernet, og de kan antagelig hjelpe dere som familie.

 

Barn blir ikke akuttplassert noe sted fordi en av foreldrene knipser det på fingrene.

 

Ved vedvarende oppdragervold som ikke endres over tid, til tross for veiledning, risikerer man omsorgsovertakelse. Det høres ikke ut som dere er der ennå.

 

Mvh

barnevernansatt

 

Anonym poster: d78307dbab18aac7006adb0d2ce87b7b

[Iiiiik]

For en sinnagjeng som har svart deg!

 

Jeg regner med at du innerst inne vet hva som er ditt ansvar som mamma - du skal beskytte barnet ditt. Samtidig ser jeg for meg at du har vokst opp under dårlige forhold selv og du sier at du ikke har støtte rundt deg. Da er det naturlig nok vanskelig å gjøre det du sikkert ville rådet en venninne til - å tydelig vise mannen at å slå barnet er uakseptabelt.

 

Innimellom all kjeften tenker jeg at du har fått gode råd. Be om en sykemelding slik at du ikke må gå på kveldsvakt og la barnet være alene med faren. Hvis du er redd for hvordan han reagerer på dette, finn ut hvor krisesenteret er. Krev at faren går på sinnemestringskurs. Jeg mener at det ansvarlige her er å gå fra faren og nekte ham samvær inntil han kan dokumentere at han har lært andre måter å håndtere gutten på.

 

Jeg antar at du er ensom, at mannen din har vært viktig for deg og at tanken på å skulle være alene er skremmende. Men det går - tenk på alle de andre som klarer seg økonomisk, praktisk og følelsesmessig. Du klarer det du også! Når du får ham litt på avstand vil jeg også tro at du elsker ham mindre. En mann som utsetter barnet sitt for fysisk avstraffelse, som påfører barnet smerte, er som regel en kjærlighetsdreper.

[Anonym bruker]

Men gjør han mer enn å bare knipser? Slår han barnet ellers på kroppen? Får barnet blåmerker?

 

Anonym poster: 408d8b65d87d1af6b1ec2d67d6855397

[Anonym bruker]

Er barnefar muslim da siden han ikke er nordmann??

Vet du hva, jeg føler du er mer opptatt av hva som vil skje med faren?? hallo en voksen mann??

Mann deg opp kvinne, ta barnet med deg å flytt inn på krisesenter etc hvis du ikke har familie. Hvor gammelt er barnet?

 

Anonym poster: 66a0356f22a7887af5883317277b246f

[håperpåvinterbarn]

Har ikke lest gjennom alle innleggene.

 

Altså jeg levde sammen med en mann som var voldelig. Det startet med at han dengte på meg.

 

Da han tok i barnet vårt første gang, gikk jeg til helsesøster, og fikk henne til å henvise oss som par , til familievernkontoret. Der fikk vi plass på flekken fordi det var barn innvolvert.

Jeg gikk først på alenetimer, deretter på fellestimer med bf.

 

Jeg ble anbefalt av fmvk å kontakte bv for å høre hva de rådet meg til ang bf, og rådet deres var å flytte fra han inntil han hadde tatt imot den hjelpen han trengte.

 

Problemet var at bf ikke innså at han hadde et problem, han var blitt oppdratt med ved hjelp av vold og mente at vold i oppdragelsen var det eneste som funket.

 

DA fikk jeg valget, enten flytte fra han eller levere ungen og valget var VELDIG enkelt, jeg flyttet fra han.

 

Med god støtte fra de forskjellige offentlige instanser , samt et møte på nav hvor jeg fikk vite rettighetene min og søkt om de, så fikk jeg kastet bf på dør.

For for meg er det alltid barnet som kommer først, ingen andre. Ikke engang den personen som jeg trodde var mannen i mitt liv og som jeg trodde kunne bli frisk med terapi/behandling..

 

Som mor har du et ansvar og jeg synest du burde vise at du tar det ansvaret seriøst.

Hvis ikke du klarer å beskytte barnet ditt bedre enn det du har gjort til nå, så burde du gitt fra deg omsorgen for det.

 

 

 

 

 

 

 

Anonym poster: e91cf40a8d4b9569073204d4f8ac7117

 

 

Godt svar. Håper HI kan lære noe fra dine erfaringer.

[Jaffs]

Kontakt krisesenter om du ikke har noe sted og gjøre av deg. De hjelper deg videre med og kontakte de rette instansene som barnevern, nav, polit, advokat, familliekontoret osv.

 

Dere får også bo på krisesenteret om dere har behov for det.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Rart HI ikke har svart noe her, får håpe det er av den grunn at hun er opptatt med å komme seg vekk - eller har gjort det...

 

Anonym poster: 515d50296aba74ccf82276929a70a710

[Anonym bruker]

Må bare spørre om en ting her, siden dere er så entydige i deres råd til HI. Min mann knipser sønnen vår på fingrene. Ikke ofte, men noen ganger når han har gitt beskjed om noe flere ganger og sønnen ikke hører, så kan han gjøre det i frustrasjon/sinne. Han er egentlig enig i at vi ikke skal gjøre det, selv om han ikke tror på at det er skadelig, fordi han ser at det ikke fungerer. Men når han blir frustrert så glemmer han det, eller klarer ikke helt å styre seg.

 

Jeg klarer imidlertid å avverge det meste fordi jeg aldri lar dem være alene. Ser jeg at mannen begynner å hisse seg opp så tar jeg sønnen ut av situasjonen eller ber mannen gå seg en tur.

 

Han gjør ikke noe annet fysisk enn å knipse på fingrene. Hever stemmen av og til. Sønnen vår er 2 år.

 

Bør jeg gå fra han også? Vil jeg evt. få gjennom at han kun får samvær med tilsyn på dette grunnlaget?

 

Anonym poster: bd0a02dadf2c1d504452ea1553680f40

[Anonym bruker]

Bør jeg gå fra han også? Vil jeg evt. få gjennom at han kun får samvær med tilsyn på dette grunnlaget?

 

Anonym poster: bd0a02dadf2c1d504452ea1553680f40

 

Du bør gjøre noe med det. F.eks be om veiledning fra barnevernet.

 

Nei, du vil neppe få gjennomslag for samvær med tilsyn på dette grunnlaget.

 

Anonym poster: d78307dbab18aac7006adb0d2ce87b7b

[Anonym bruker]

Faren min pleide slå meg, trodde ikke mor visste om det så etter hvert som jeg ble eldre ble volden verre og når jeg endelig klarte si fra til mor "trodde hun ikke på meg"

kan jo hende at hun hadde visst om det hele tiden siden hun ikke reagerte mer enn det..

 

har i voksen alder funent ut at far drev på med narkotika i alle år (mor fortalte alt) og det at hun visste om dette og lot han være i livet vårt, at hun aldri forlot han, DET kan jeg aldri tilgi henne for.

 

Har et godt forhold til begge nå (tro det eller ei)

 

men må innrømme at jeg fremdeles bærer nag til mor for at hun lot meg få den oppveksten og klarer ikke tenke annet enn at det var mest hennes feil.

 

Far har forandret seg totalt selv om det tok 8 år før jeg trodde på at han virkelig hadde forandret seg. Etter at det gikk opp for meg, har vi hatt det så flott sammen. Og han gråter ofte når han tenker tilbake og sier han angrer, og er så lei seg fordi han ikke var der for meg på ordentlig. som en far burde. en angrende far er lettere å tilgi enn en mor med masse unnskyldninger for hvorfor det ble som det ble.

 

mor har aldri bedt om unnskykdning hun er ennå sånn "sutrete" og skylder alt på far. syns synd på seg selv hele tiden. ser ikke at hun gjorde noe feil. spør hele tiden hva han gjør og prøver vri det om til det negative uansett hva han har sagt.. (de skilte seg da jeg var 22)

 

Anonym poster: a1423b634738cff52b2433e855b4e903

[Mamma`n til Will& Ailo]

For en sinnagjeng som har svart deg! Jeg regner med at du innerst inne vet hva som er ditt ansvar som mamma - du skal beskytte barnet ditt. Samtidig ser jeg for meg at du har vokst opp under dårlige forhold selv og du sier at du ikke har støtte rundt deg. Da er det naturlig nok vanskelig å gjøre det du sikkert ville rådet en venninne til - å tydelig vise mannen at å slå barnet er uakseptabelt. Innimellom all kjeften tenker jeg at du har fått gode råd. Be om en sykemelding slik at du ikke må gå på kveldsvakt og la barnet være alene med faren. Hvis du er redd for hvordan han reagerer på dette, finn ut hvor krisesenteret er. Krev at faren går på sinnemestringskurs. Jeg mener at det ansvarlige her er å gå fra faren og nekte ham samvær inntil han kan dokumentere at han har lært andre måter å håndtere gutten på. Jeg antar at du er ensom, at mannen din har vært viktig for deg og at tanken på å skulle være alene er skremmende. Men det går - tenk på alle de andre som klarer seg økonomisk, praktisk og følelsesmessig. Du klarer det du også! Når du får ham litt på avstand vil jeg også tro at du elsker ham mindre. En mann som utsetter barnet sitt for fysisk avstraffelse, som påfører barnet smerte, er som regel en kjærlighetsdreper.

 

Jeg syns dette var et veldig godt svar! Jeg er helt enig.

 

Det er veldig lett for dere andre som har svart her å si at det bare er å gå, det vet dere faktisk ikke før dere har vært der selv! Noen ganger kan det være utrolig vanskelig å ta de rette valgene og spesielt om man står oppi sitvasjonen helt alene, da kan det være utrolig tungt og gå ut den døra.

 

Hi, send meg gjerne en pm om du trenger noen å prate med,støtte eller hjelp.

Klem til deg.

[Gjest yrild]

Har skrevet før, men ville bare si igjen...Tror ikke løsningen er å gå fra mannen din eller å "melde ham" til barnevernet hvis dere ellers har et godt forhold. Men du kan kontakte barnevernet og familiekontoret og få hjelp til veiedning, sinnemestring og kulturforståelse (det er ikke lov i Norge å avstraffe barna fysisk).

 

Blir sjokkerte over endel av kaklehønene over her som sammenlikner slik avstraffelse med Christoffersaken... Selvølgelig skal man ikke knipse på fingene, men det er da noe annet å bli banket opp regelmessig?

[Anonym bruker]

Har skrevet før, men ville bare si igjen...Tror ikke løsningen er å gå fra mannen din eller å "melde ham" til barnevernet hvis dere ellers har et godt forhold. Men du kan kontakte barnevernet og familiekontoret og få hjelp til veiedning, sinnemestring og kulturforståelse (det er ikke lov i Norge å avstraffe barna fysisk).

 

Blir sjokkerte over endel av kaklehønene over her som sammenlikner slik avstraffelse med Christoffersaken... Selvølgelig skal man ikke knipse på fingene, men det er da noe annet å bli banket opp regelmessig?

 

For barns psykiske helse og normalutvikling trenger ikke knipsing på fingrene og det å bli banket opp regelmessig utgjøre store forskjellen. De to kan være like skadelig. Forkning viser at det er ikke selve volden som trenger være mest skadelig psykisk, men tiden mellom. Nervøsiteten, spenningen osv er den som er mest skadelig!

 

Om barnevernet får vite om denne saken vil de åpne undersøkelse(pga alvorlighetsgraden), for så å kreve at mor gjør det beste for barnet sitt. Jeg tror neppe at de nøyer seg med et foreldreveiledningskurs om de vet barnet lever under vold.

 

Til deg som mamma; Du vet nok det riktige å gjøre her. Jeg skjønner at denne mannen er en flink og god far "mellom slagene", MEN hva tror du barnet ditt kommer til å huske av barndommen sin?? Jeg vil tro svaret på dette er opplagt!! Si fra til noen du stoler på og ta dette videre!! Vær så snoll!!!! For barnet ditt sin skyld!!

 

Anonym poster: 741a5185c56ccd0d179ac2651e0416a4

[Anonym bruker]

Må bare spørre om en ting her, siden dere er så entydige i deres råd til HI. Min mann knipser sønnen vår på fingrene. Ikke ofte, men noen ganger når han har gitt beskjed om noe flere ganger og sønnen ikke hører, så kan han gjøre det i frustrasjon/sinne. Han er egentlig enig i at vi ikke skal gjøre det, selv om han ikke tror på at det er skadelig, fordi han ser at det ikke fungerer. Men når han blir frustrert så glemmer han det, eller klarer ikke helt å styre seg.

 

Jeg klarer imidlertid å avverge det meste fordi jeg aldri lar dem være alene. Ser jeg at mannen begynner å hisse seg opp så tar jeg sønnen ut av situasjonen eller ber mannen gå seg en tur.

 

Han gjør ikke noe annet fysisk enn å knipse på fingrene. Hever stemmen av og til. Sønnen vår er 2 år.

 

Bør jeg gå fra han også? Vil jeg evt. få gjennom at han kun får samvær med tilsyn på dette grunnlaget?

 

Anonym poster: bd0a02dadf2c1d504452ea1553680f40

 

Jeg takler svært dårlig når folk prøver å bagatelisere bruken av vold. Nå vet jeg ikke om jeg skal kalle knipsing av fingre vold, MEN det hele handler om hva som skjer psykisk med barna når dette skjer. Hva tror du skjer med selvtilliten og selvbildet til ditt barn når far knipser han?

 

Og må du virkelig være i nærheten av din sønn og mann hele tiden for at mannen din skal klare å "styre seg". Da er svaret på spm ditt ganske lett; jeg hadde gått fra han tvert! Hva skjer i neste tilfelle da? Hva skjer når barnet ditt er 3, 4, 5, 10, og 15 år? Hva skal han gjøre da? Tror du barnet ditt plutselig begynner å høre etter faren da, eller skal far fortsette å knipse??

 

Nei, det finnes så vannvittig mange måter å prate med og behandle barn på at eg fatter ikke at foreldre skal være så respektløse at de knioser sine barn! Skaff dere time til veiledning er mitt tips!

 

Anonym poster: 741a5185c56ccd0d179ac2651e0416a4

[Gjest yrild]

Jeg kjenner ganska mange mennesker som har blitt knipset på fingrene og klapset på baken i oppveksten (det er vanlig i veldig mange land). Ingen av dem har noen psykiske følger av dette. Men de jeg kjenner som har blitt slått, banket opp, psykisk truet etc etc er alle sterkt preget av dette... Men det kan jo være tilfeldig.

 

Bare for å ha sagt det igjen så er jeg fullstendig imot noen som helst slags form for fysisk avstraffelse av barn, men mener likevel at det må gå ann å se forskjellen

Har skrevet før, men ville bare si igjen...Tror ikke løsningen er å gå fra mannen din eller å "melde ham" til barnevernet hvis dere ellers har et godt forhold. Men du kan kontakte barnevernet og familiekontoret og få hjelp til veiedning, sinnemestring og kulturforståelse (det er ikke lov i Norge å avstraffe barna fysisk).

 

Blir sjokkerte over endel av kaklehønene over her som sammenlikner slik avstraffelse med Christoffersaken... Selvølgelig skal man ikke knipse på fingene, men det er da noe annet å bli banket opp regelmessig?

 

For barns psykiske helse og normalutvikling trenger ikke knipsing på fingrene og det å bli banket opp regelmessig utgjøre store forskjellen. De to kan være like skadelig. Forkning viser at det er ikke selve volden som trenger være mest skadelig psykisk, men tiden mellom. Nervøsiteten, spenningen osv er den som er mest skadelig!

 

Om barnevernet får vite om denne saken vil de åpne undersøkelse(pga alvorlighetsgraden), for så å kreve at mor gjør det beste for barnet sitt. Jeg tror neppe at de nøyer seg med et foreldreveiledningskurs om de vet barnet lever under vold.

 

Til deg som mamma; Du vet nok det riktige å gjøre her. Jeg skjønner at denne mannen er en flink og god far "mellom slagene", MEN hva tror du barnet ditt kommer til å huske av barndommen sin?? Jeg vil tro svaret på dette er opplagt!! Si fra til noen du stoler på og ta dette videre!! Vær så snoll!!!! For barnet ditt sin skyld!!

 

Anonym poster: 741a5185c56ccd0d179ac2651e0416a4

 

Jeg kjenner ganska mange mennesker som har blitt knipset på fingrene og klapset på baken i oppveksten (det er vanlig i veldig mange land). Ingen av dem har noen psykiske følger av dette. Men de jeg kjenner som har blitt slått, banket opp, psykisk truet etc etc er alle sterkt preget av dette... Men det kan jo være tilfeldig.

 

Bare for å ha sagt det igjen så er jeg fullstendig imot noen som helst slags form for fysisk avstraffelse av barn, men mener likevel at det må gå ann å se forskjellen?