Uff, kom over en side på fb

[Miamimom]

Wow, nå tok den en flott vending! Jeg er visst ikke helt god!

 

:-)

Wow, du klarer tydeligvis ikke å svare :-)

 

Miamimom.

Slutt nå å stalke meg, og skriv litt om fattigdom i stedet. Ikke om deg, eller meg, eller hva jeg er eller hvordan jeg svarer. Skriv om dine erfaringer fra all jobben du har gjort for mennesker med problemer. Mange er mer nysgjerrige på sånt enn på den sedvanlige DIB-skittkastinga.

 

(Men vær forberedt på at når du motsier deg selv, er jeg en tenkende analytisk person som ikke helt kjøper alt. Det vil jeg legge merke til. F eks fadesen med at man ikke må engasjere seg på feil premisser. Gi den litt kjøtt på knokene, så kanskje du opparbeider deg litt mer respekt. Men leave behind 5-klassetaktene. For din skyld, ikke min.)

Jeg må fortelle om arbeidet jeg har gjort, men du kan ikke fortelle hvorfor du fortsetter å være spydig uten å si hvorfor?

Og stalke? Det er du som er ute etter meg her, jeg prøver bare å få deg til å si hvorfor du er det.

Det er ingen fadese. Kan ikke opplysning og bistand gå hånd i hånd? Merkelig at de fleste store bistandsorg gjør nettopp dette da. Men hvis du bare vil slenge spydigheter uten å være saklig, så si heller det. Du er jo ikke analytisk, bare kranglete.

[Anonym bruker]

Wow, nå tok den en flott vending! Jeg er visst ikke helt god! :-)

Wow, du klarer tydeligvis ikke å svare :-)

Miamimom. Slutt nå å stalke meg, og skriv litt om fattigdom i stedet. Ikke om deg, eller meg, eller hva jeg er eller hvordan jeg svarer. Skriv om dine erfaringer fra all jobben du har gjort for mennesker med problemer. Mange er mer nysgjerrige på sånt enn på den sedvanlige DIB-skittkastinga. (Men vær forberedt på at når du motsier deg selv, er jeg en tenkende analytisk person som ikke helt kjøper alt. Det vil jeg legge merke til. F eks fadesen med at man ikke må engasjere seg på feil premisser. Gi den litt kjøtt på knokene, så kanskje du opparbeider deg litt mer respekt. Men leave behind 5-klassetaktene. For din skyld, ikke min.)

Jeg må fortelle om arbeidet jeg har gjort, men du kan ikke fortelle hvorfor du fortsetter å være spydig uten å si hvorfor? Og stalke? Det er du som er ute etter meg her, jeg prøver bare å få deg til å si hvorfor du er det. Det er ingen fadese. Kan ikke opplysning og bistand gå hånd i hånd? Merkelig at de fleste store bistandsorg gjør nettopp dette da. Men hvis du bare vil slenge spydigheter uten å være saklig, så si heller det. Du er jo ikke analytisk, bare kranglete.

 

 

Jeg er helt enig med Pashla her. Du sier så mye "fint", men ingenting som du har opplevd eller andre ting. Du sier du har gjort ditt og datt, og vet det og det. Men ingen eksempler eller historier for å prøve å gi poengene dine mening.

 

 

 

Anonym poster: 6914dc6897952fb8d1616763b24999b5

[2store - 3små]

Dere to siste.. Trenger dere hjelp? Trenger dere klær? Trenger dere mat? Hvor bor dere? Jeg kan handle inn mat til dere jeg. Jeg kan sende gavekort til matbutikk. Tenkte å ordne gavekort til familien på den siden på gateplan-siden - men ordner gjerne til dere og.. Anonym poster: 6914dc6897952fb8d1616763b24999b5

 

Takk som spør.

Jeg føler det blir feil å gå på dib for å spørre om mathjelp.

Men, trenger klær til min eldste. Han trenger i str 140 og sko og yttertøy ++ Men, det har du kanskje ikke?

 

 

 

 

Tyskisk Pepper: Jeg har så mye klær til de to andre, men kanskje du kan finne en organisasjon å gi de til?

Du skjønner, jeg arver masse fra mine søstre og fra en venninne av søstra mi. Og dermed blir det masse til gutten og mellomste jenta.

Og istedenfor at jeg skal ha overflod av klær, vil jeg heller at andre som ikke har så mye skal få.

 

[Gjest Antarctica]

Jeg må fortelle om arbeidet jeg har gjort, men du kan ikke fortelle hvorfor du fortsetter å være spydig uten å si hvorfor?

Og stalke? Det er du som er ute etter meg her, jeg prøver bare å få deg til å si hvorfor du er det.

Det er ingen fadese. Kan ikke opplysning og bistand gå hånd i hånd? Merkelig at de fleste store bistandsorg gjør nettopp dette da. Men hvis du bare vil slenge spydigheter uten å være saklig, så si heller det. Du er jo ikke analytisk, bare kranglete.

 

Nok et innlegg som handler om meg. Det burde jo vært smigrende, på en litt skrudd måte.

 

Nå vil jeg fortelle om fattigdom.

Min venninne har vært psykisk syk siden hun var 16. Det går opp og ned, og i perioder er det ganske ålreit med henne. Men det tok henne 6 år å bli ferdig på videregående. Hun var en ekstremt skoleflink jente, men de viktige årene tilbrakte hun inn og ut av sykehus.

 

Hun tok høyere utdannelse etterpå, men vil nok aldri kunne følge et universitetskurs eller samle seg nok til å ta en grad. Medisinene har masse bivirkninger, og hun har slått seg til ro med det hun har studert, og jobber 75% i en kommunal institusjon. Å jobbe fullt er utopi, stress gjør henne dårligere.

 

I perioder er hun borte fra jobb, i opptil 6 måneder av gangen. Hun har bodd i vernet bolig i lange tider, men er etter hvert blitt "frisk nok" til ikke å bo der mer, og har kjøpt leilighet. Den er ikke stor, men akkurat så stor som hun har råd il.

 

Når vi er sammen, tenker hun nøye gjennom hva hun kjøper. Bare det å gå på kafé er litt masete for henne, for hun vet at egentlig burde hun be om et glass vann med isbiter. Hun har ikke riktig råd til å ta en latte til 35 kroner hver uke.

 

Og vi startet på nesten samme utgangspunkt. Vi møttes da vi var småjenter og har kjent hverandre siden. Men mine karrieremuligheter, min nedbetalingsplan for lånet, mitt forbruk, min livsstil, vil hun aldri få. Hun vil aldri få råd til å kjøpe og bruke en bil, så hun sykler over alt. Gudskjelov har hun ikke barn. Det hadde ikke gått i hennes liv. Det er ikke desperat fattigdom, men folk som snur på krona hver uke, har en stusslig tilværelse i "verdens rikeste land". Sammenligningen med andre blir så sår.

 

Så er det min egen bror, som har kjørt seg opp i ei gjeldsgrøft han aldri vil komme ut av. Han har lånt opp mot 700.000, og har ingen ting igjen for det, i fast eiendom. Han har studielån, forbrukslån, og lån som er gått til å kjøpe ting som er utslitt, av typen møbler o.l. I perioder gikk han på fylla og var ganske langt nede. Han trodde selv han ville komme til å ende som uteligger, men andre i familien hjalp ham bl a med billig leilighet i noen år. Nå har han slutta å drikke med støtte fra AA, og ligger ikke noen til last sånn sett, han prøver seg på et vanlig borgerlig liv.

 

Men tjener han noen kroner, må de jo trekkes til gjeldsnedbetaling først. Han vil aldri få et huslån. Og nå som han er edru kommer grunnene til drikkinga fram - eller ettervirkningene av den, kanskje. Han, som en del andre, sier at det er hverdagene som er verst i livet etter misbruket. Det er vanskelig å fylle dem med "normalitet". Han har flytta så langt ut på bygda som det går an å komme, fordi huset han får leie der er billig. Men siden han ikke heller kan få lån til å kjøpe en bil, bruker han en hel dag med buss og bussbytte for å handle inn eller møte opp på Nav til en samtale.

 

Ensomheten ute i skauen gjør ikke akkurat underverker med alkoholikeren som ligger på lur i ham, og der er heller ikke AA-møter som det var inne i byen. Så av og til ramler han utpå. Han burde kanskje ha bodd mer sentralt, men det tør han ikke - miljøet han ville vekk fra kommer til å suge ham opp hvis han drar tilbake, tror han.

 

Han er virkelig veldig fattig. Han kvalifiserer ikke til noen "faste" ordninger som f eks uføretrygd el lign. Han må søke på nytt fra utbetaling til utbetaling, og reise med bussen inn til tettstedet for å prate med saksbehandler, eller ta en fotokopi av et dokument. Han har en pc han har bygd sjøl av deler av gamle pc-er, og en radio. På gården er det utedass, men strøm inne. Likevel hogger han ved i skogen rundt, for det er billigere å fyre i vedovnen.

 

Jeg har aldri påstått meg å ha "peiling på velferdssystemet og forvaltningen", og det kan godt hende jeg da "engasjerer meg på feil premisser." Men tro meg, bror min kjenner reglene ut og inn og bakfram. Det bare hjelper ikke så veldig. Det var han som henleda min oppmerksomhet på bl a Fattighuset, for selv om "det er et faktum!!!!", som noen her mener, at man ikke kan sulte i Norge, for da får man nødhjelp (gjeeeesp) så behøvde han i perioder deres hjelp.

[Miamimom]

Jeg må fortelle om arbeidet jeg har gjort, men du kan ikke fortelle hvorfor du fortsetter å være spydig uten å si hvorfor?

Og stalke? Det er du som er ute etter meg her, jeg prøver bare å få deg til å si hvorfor du er det.

Det er ingen fadese. Kan ikke opplysning og bistand gå hånd i hånd? Merkelig at de fleste store bistandsorg gjør nettopp dette da. Men hvis du bare vil slenge spydigheter uten å være saklig, så si heller det. Du er jo ikke analytisk, bare kranglete.

 

Nok et innlegg som handler om meg. Det burde jo vært smigrende, på en litt skrudd måte.

 

Nå vil jeg fortelle om fattigdom.

Min venninne har vært psykisk syk siden hun var 16. Det går opp og ned, og i perioder er det ganske ålreit med henne. Men det tok henne 6 år å bli ferdig på videregående. Hun var en ekstremt skoleflink jente, men de viktige årene tilbrakte hun inn og ut av sykehus.

 

Hun tok høyere utdannelse etterpå, men vil nok aldri kunne følge et universitetskurs eller samle seg nok til å ta en grad. Medisinene har masse bivirkninger, og hun har slått seg til ro med det hun har studert, og jobber 75% i en kommunal institusjon. Å jobbe fullt er utopi, stress gjør henne dårligere.

 

I perioder er hun borte fra jobb, i opptil 6 måneder av gangen. Hun har bodd i vernet bolig i lange tider, men er etter hvert blitt "frisk nok" til ikke å bo der mer, og har kjøpt leilighet. Den er ikke stor, men akkurat så stor som hun har råd il.

 

Når vi er sammen, tenker hun nøye gjennom hva hun kjøper. Bare det å gå på kafé er litt masete for henne, for hun vet at egentlig burde hun be om et glass vann med isbiter. Hun har ikke riktig råd til å ta en latte til 35 kroner hver uke.

 

Og vi startet på nesten samme utgangspunkt. Vi møttes da vi var småjenter og har kjent hverandre siden. Men mine karrieremuligheter, min nedbetalingsplan for lånet, mitt forbruk, min livsstil, vil hun aldri få. Hun vil aldri få råd til å kjøpe og bruke en bil, så hun sykler over alt. Gudskjelov har hun ikke barn. Det hadde ikke gått i hennes liv. Det er ikke desperat fattigdom, men folk som snur på krona hver uke, har en stusslig tilværelse i "verdens rikeste land". Sammenligningen med andre blir så sår.

 

Så er det min egen bror, som har kjørt seg opp i ei gjeldsgrøft han aldri vil komme ut av. Han har lånt opp mot 700.000, og har ingen ting igjen for det, i fast eiendom. Han har studielån, forbrukslån, og lån som er gått til å kjøpe ting som er utslitt, av typen møbler o.l. I perioder gikk han på fylla og var ganske langt nede. Han trodde selv han ville komme til å ende som uteligger, men andre i familien hjalp ham bl a med billig leilighet i noen år. Nå har han slutta å drikke med støtte fra AA, og ligger ikke noen til last sånn sett, han prøver seg på et vanlig borgerlig liv.

 

Men tjener han noen kroner, må de jo trekkes til gjeldsnedbetaling først. Han vil aldri få et huslån. Og nå som han er edru kommer grunnene til drikkinga fram - eller ettervirkningene av den, kanskje. Han, som en del andre, sier at det er hverdagene som er verst i livet etter misbruket. Det er vanskelig å fylle dem med "normalitet". Han har flytta så langt ut på bygda som det går an å komme, fordi huset han får leie der er billig. Men siden han ikke heller kan få lån til å kjøpe en bil, bruker han en hel dag med buss og bussbytte for å handle inn eller møte opp på Nav til en samtale.

 

Ensomheten ute i skauen gjør ikke akkurat underverker med alkoholikeren som ligger på lur i ham, og der er heller ikke AA-møter som det var inne i byen. Så av og til ramler han utpå. Han burde kanskje ha bodd mer sentralt, men det tør han ikke - miljøet han ville vekk fra kommer til å suge ham opp hvis han drar tilbake, tror han.

 

Han er virkelig veldig fattig. Han kvalifiserer ikke til noen "faste" ordninger som f eks uføretrygd el lign. Han må søke på nytt fra utbetaling til utbetaling, og reise med bussen inn til tettstedet for å prate med saksbehandler, eller ta en fotokopi av et dokument. Han har en pc han har bygd sjøl av deler av gamle pc-er, og en radio. På gården er det utedass, men strøm inne. Likevel hogger han ved i skogen rundt, for det er billigere å fyre i vedovnen.

 

Jeg har aldri påstått meg å ha "peiling på velferdssystemet og forvaltningen", og det kan godt hende jeg da "engasjerer meg på feil premisser." Men tro meg, bror min kjenner reglene ut og inn og bakfram. Det bare hjelper ikke så veldig. Det var han som henleda min oppmerksomhet på bl a Fattighuset, for selv om "det er et faktum!!!!", som noen her mener, at man ikke kan sulte i Norge, for da får man nødhjelp (gjeeeesp) så behøvde han i perioder deres hjelp.

 

Så godt å se at vi er enige da Pashla!

 

Som jeg har sagt i alle mine innlegg, det er klart folk er fattige i Norge, iallefall etter norsk fattigdomsgrense. Selvfølgelig er det synd på de, og grunner til fattigdom er ofte komplekse.

 

Det jeg derimot har sagt som du ikke sier deg enig i er at ingen trenger å mangle NAN til barnet sitt eller mat til seg selv.

Selv om dette er gjeeeesp for deg, er det faktisk viktig å vite, for uansett hvor mye du ønsker å kverulere er dette et uomtvistelig faktum.

 

De eksemplene du kommer med er triste, ja - men sulter noen av de ihjel? NEI.

 

Det er dette du ikke har skjønt i noen av mine innlegg. Det er KUN det jeg har ment, som en kommentar til HI som synes så synd på familien som ikke hadde NAN til babyen.

 

Gi de for all del alt man kan avse, og gjerne NAN også, men det virket for meg som om HI ikke var klar over at denne familien faktisk hadde krav på hjelp!

Hun syntes det var så grusomt at de måtte sulte i verdens rikeste land- og da kommenterte jeg at det må de ikke!

 

Dette har du tolket som at jeg er imot frivillig arbeid og synes at velferdssystemet fungerer fantastisk, og at ingen trenger å være fattig i norge. Det blir jeg faktisk provosert av, for det har jeg ALDRI sagt. Kun at de ikke trenger å sulte. Punktum.

 

Jeg hadde selv en alkoholisert mor som levde på minstetrygd, så du må bare ikke tro at jeg ikke har personlig kjennskap hverken til fattigdom eller rusproblemer. Jeg er allikevel av den oppfatning av at man må prøve å gjøre det beste ut av sin egen situasjon.

 

Jeg engasjerte meg for første gang i frivillig arbeid i Michael Jacksons " Make a wish foundation" dette var på tidlig nittitall, og jeg ga også alle pengene jeg fikk til konfirmasjonen til dette formålet.

Jeg jobber som frivillig for innvandrere som trenger hjelp for å finne ut av offentlig regelverk, søke om gjenforening o.l da jeg er utdannet innen jus,politikk og forvaltning og også har relevant jobberfaring.

Vi bidrar jevnlig med ting til asylmottaket, både brukt og nytt.

 

Når jeg bodde i Oslo sto jeg ofte i kvadraturen på natta og delte ut matpakker, varm suppe og kaffe og informasjon til narkomane og prostituerte.Informasjon om hvilke velferdsrettigheter de har og hvor de kunne få hjelp ( gjeeesp?)

 

Trenger du flere eksempler, siden du ikke tror at jeg jobber med fattige?

 

Jeg er så heldig å være godt bemidlet selv, med høy uttdanning og god lønn. Men jeg prøver å gi tilbake etter beste evne. Og jeg er veldig klar over at ikke alle i Norge har det så godt som de burde ha det.

 

Når jeg sier at ingen trenger å mangle mat i Norge, sier jeg ikke at ingen gjør det. Men da bruker de pengene på andre ting, og all den tid velferdssystemet er slik at brukeren får penger til disposisjon i stedet for matbonger o.l blir det dessverre slik at noen vil prioritere sprit til seg selv foran NAN til barnet.

 

Da er det flott at frivllige bidrar. Men da har de allerede FÅTT hjelp i verdens rikeste land, selv om de ikke klarer å gjøre nytte av hjelpen. Det var mitt poeng, intet mer.

[Gjest Antarctica]

Det kom dessverre ikke fram, i alle innleggene som mest handla om meg og mine dårlige egenskaper ;-)

 

(De to jeg beskreiv sulter ikke, noen av dem. Men så har de heller ingen å forsørge. Da hadde det nok gått mye, mye dårligere.)

Endret 11. januar 2013 av Pashla