Kan du se hit, Elsker livet?

[Elsker livet]

Poenget med siteringen forsvat kanskje litt i iveren der Mente bare at det finnes mange typer vold, og noen små klaps på rumpa er for meg langt å foretrekke foran psykisk mishandling som i å ikke hjelpe til og la ens partner jobbe seg ihjel. Og det er jo helt vanlig her inne, og gir ikke i nærheten like sterk reaksjon tydeligvis? Jeg bare tror at det er flere typer forhold som kan fungere, for forskjellige typer personligheter Og jeg tror man kan ha fantastiske forhold både der man er likeverdige og der mannen er overhodet (men faktisk tror jeg ikke jeg noengang har hørt om et vellykket forhold der kvinnen er sjef, synes kvinner lett blir drager i slike tilfeller...) Hun presiserer jo til det kjedsommelige at de ikke bruker vold til å løse konflikten, så ser ikke helt hvordan det skal komme under klassisk kvinnemishandling, ser mer på det som en platonisk variant av kinky sex - at to voksne samtykkende mennesker trives med dette elementet i livet sitt. Og barna ser det ikke noe mer enn de ser foreldrene f.eks. ha sex (beklager sex-sammenligningen, Elsker Livet). Anonym poster: baa2d4efe6a4ac443a1e6815caf89d2b

 

Det er helt grei sammenligning det Men jeg vil bare ha frem at det ikke blir brukt som et redskap for seksuell tenning, men for å markere hierarkiet vi ønsker å opprettholde. Hierarkiet vårt gir en sensuell ladning mellom oss hele tiden. Det er deilig å få være kvinne på godt og vondt, bli beskyttet og verdsatt av mannen. For han er er det godt å ha en kvinne som lar han få være leder (noe jeg tror er naturlig i et mann/kvinneforhold), ønsker å gjøre han til lags, er god og viser omsorg for han og barna.

[magica fra tryll]

Å slå noen, er for meg vold. Uansett.

 

Hva om et av barna ser mannen slå deg en dag? Og slår f.eks lillesøstra si. Når du da sier at det er ikke lov å slå, så svarer barnet: Ja, men pappa slår jo deg! Hva svarer du da??

 

Og vi har også sensuell ladning hele tiden. Uten at en må dominere den andre. Jeg blir beskyttet og verdsatt, og det blir mannen også. Og vi viser begge omsorg for hverandre og barna. Ingen trenger gjør noen "til lags".

[Gjest UndrendeUllteppe]

Å bli slått med kraft er for meg vold, ikke et klaps på rumpa eller å bli tatt litt i armen. Mannen min klapser meg ofte ganske hardt på rumpa når han går forbi, det er hans måte å vise at han liker den selv blir jeg ofte irritert, fordi jeg synes det er unødvendig hardt (men ikke i nærheten av *vondt*), og mener han er barnslig. Men samtidig vet jeg jo at det er gjort av kjærlighet, klumsete sådan, men likevel. Han kan også finne på å tra meg i armen for å få min oppmerksomhet når han skal fortelle meg noe viktig, han blir så ivrig. Det kunne aldri falt meg inn å kalle noe slikt for vold.

[Anonym bruker]

Å slå noen, er for meg vold. Uansett. Hva om et av barna ser mannen slå deg en dag? Og slår f.eks lillesøstra si. Når du da sier at det er ikke lov å slå, så svarer barnet: Ja, men pappa slår jo deg! Hva svarer du da?? Og vi har også sensuell ladning hele tiden. Uten at en må dominere den andre. Jeg blir beskyttet og verdsatt, og det blir mannen også. Og vi viser begge omsorg for hverandre og barna. Ingen trenger gjør noen "til lags".

 

Men det argumentet henger jo ikke på greip! Hva om et av barna ser deg og mannen ha sex en dag (akkurat like sannsynlig), og etterpå går han og putter noe inni tissen på lillesøster, og du sier det ikke er lov, så svarer han bare "pappa gjør jo det på deg".

 

Hvis man skal tenke sånn på alt man gjør blir det jammen ikke mye man kan gjøre og si til hverandre.

 

Anonym poster: baa2d4efe6a4ac443a1e6815caf89d2b

[magica fra tryll]

Å slå noen, er for meg vold. Uansett. Hva om et av barna ser mannen slå deg en dag? Og slår f.eks lillesøstra si. Når du da sier at det er ikke lov å slå, så svarer barnet: Ja, men pappa slår jo deg! Hva svarer du da?? Og vi har også sensuell ladning hele tiden. Uten at en må dominere den andre. Jeg blir beskyttet og verdsatt, og det blir mannen også. Og vi viser begge omsorg for hverandre og barna. Ingen trenger gjør noen "til lags".

 

Men det argumentet henger jo ikke på greip! Hva om et av barna ser deg og mannen ha sex en dag (akkurat like sannsynlig), og etterpå går han og putter noe inni tissen på lillesøster, og du sier det ikke er lov, så svarer han bare "pappa gjør jo det på deg".

 

Hvis man skal tenke sånn på alt man gjør blir det jammen ikke mye man kan gjøre og si til hverandre.

 

Anonym poster: baa2d4efe6a4ac443a1e6815caf89d2b

 

Selvfølgelig er det et godt argument! Da vil jeg fortelle litt om sex, og at det er noe som voksne gjør. Det er helt akseptert i hele samfunnet vårt, og blir snakket om når barna er ganske små. Det å slå noen, er noe helt annet. Det holder liksom ikke å si at det er noe helt annerledes når en voksen slår en annen voksen. Det jeg lurer på er hva "Elsker livet" vil forklare barnet. At far slår mor, er ikke en naturlig ting. Det er sex mellom voksne. De store barna mine vet at jeg og mannen har et sexliv, og har ikke noe problem med det. Jeg tror ikke de ville likt å vite at jeg får "ris" av mannen min, og at han klyper meg i armen.

Og, ja, man skal virkelig tenke på hva man gjør som voksne, fordi den største læringen for barn foregår gjennom å modellere de voksne.

 

Det med kjærlige klaps og annen kroppskontakt er da noe helt annet.

[Berta_78]

Poenget med siteringen forsvat kanskje litt i iveren der Mente bare at det finnes mange typer vold, og noen små klaps på rumpa er for meg langt å foretrekke foran psykisk mishandling som i å ikke hjelpe til og la ens partner jobbe seg ihjel. Og det er jo helt vanlig her inne, og gir ikke i nærheten like sterk reaksjon tydeligvis?

 

Jeg bare tror at det er flere typer forhold som kan fungere, for forskjellige typer personligheter Og jeg tror man kan ha fantastiske forhold både der man er likeverdige og der mannen er overhodet (men faktisk tror jeg ikke jeg noengang har hørt om et vellykket forhold der kvinnen er sjef, synes kvinner lett blir drager i slike tilfeller...)

 

Hun presiserer jo til det kjedsommelige at de ikke bruker vold til å løse konflikten, så ser ikke helt hvordan det skal komme under klassisk kvinnemishandling, ser mer på det som en platonisk variant av kinky sex - at to voksne samtykkende mennesker trives med dette elementet i livet sitt. Og barna ser det ikke noe mer enn de ser foreldrene f.eks. ha sex (beklager sex-sammenligningen, Elsker Livet).

 

Anonym poster: baa2d4efe6a4ac443a1e6815caf89d2b

 

Jeg opplever ikke at "volden" er det største problemet for damene her inne, men det at Elsker Livet mener at kvinnen er mannen underdanig. Nå har også jeg fulgt Elsker Livet så lenge at jeg har fått stor respekt for hennes valg og verdier og har fått sansen for dette merkelige, varme, humørfylte og ( i min verden) klin gale, skjønne mennesket. Men tankesettet bryter med en av hovedverdiene mange av oss bruker mye ressurser på å opprettholde, nemlig retten til å være sjef i eget liv selv om vi er kvinner. Og det er problematisk for mange. Jeg synes det er feil å sammenligne dette med å bo med drittmenn som ikke gjør noe hjemme, tråkker på kona og er utro, og det har heller ikke noe å gjøre med en "rett" til å ramle utpå og sove på sofaen hos venninner eller å oppføre seg dårlig. De fleste av oss lever i gode forhold der respekt og fornuft styrer ( selv om mange innlegg her tyder på noe annet). Men vi vil ikke ha en sjef, vi vil ha et lederteam. Elsker Livet trives ikke med det. Og det er selvfølgelig helt greit at vi ønsker ulike levesett. Takk for øvrig til Elsker Livet som må være det mest tålmodige mennesket som går i to sko.

Endret 20. desember 2012 av Berta_78

[magica fra tryll]

Poenget med siteringen forsvat kanskje litt i iveren der Mente bare at det finnes mange typer vold, og noen små klaps på rumpa er for meg langt å foretrekke foran psykisk mishandling som i å ikke hjelpe til og la ens partner jobbe seg ihjel. Og det er jo helt vanlig her inne, og gir ikke i nærheten like sterk reaksjon tydeligvis?

 

Jeg bare tror at det er flere typer forhold som kan fungere, for forskjellige typer personligheter Og jeg tror man kan ha fantastiske forhold både der man er likeverdige og der mannen er overhodet (men faktisk tror jeg ikke jeg noengang har hørt om et vellykket forhold der kvinnen er sjef, synes kvinner lett blir drager i slike tilfeller...)

 

Hun presiserer jo til det kjedsommelige at de ikke bruker vold til å løse konflikten, så ser ikke helt hvordan det skal komme under klassisk kvinnemishandling, ser mer på det som en platonisk variant av kinky sex - at to voksne samtykkende mennesker trives med dette elementet i livet sitt. Og barna ser det ikke noe mer enn de ser foreldrene f.eks. ha sex (beklager sex-sammenligningen, Elsker Livet).

 

Anonym poster: baa2d4efe6a4ac443a1e6815caf89d2b

 

Jeg opplever ikke at "volden" er det største problemet for damene her inne, men det at Elsker Livet mener at kvinnen er mannen underdanig. Nå har også jeg fulgt Elsker Livet så lenge at jeg har fått stor respekt for hennes valg og verdier og har fått sansen for dette merkelige, varme, humørfylte og ( i min verden) klin gale, skjønne mennesket. Men tankesettet bryter med en av hovedverdiene mange av oss bruker mye ressurser på å opprettholde, nemlig retten til å være sjef i eget liv selv om vi er kvinner. Og det er problematisk for mange. Jeg synes det er feil å sammenligne dette med å bo med drittmenn som ikke gjør noe hjemme, tråkker på kona og er utro, og det har heller ikke noe å gjøre med en "rett" til å ramle utpå og sove på sofaen hos venninner eller å oppføre seg dårlig. De fleste av oss lever i gode forhold der respekt og fornuft styrer ( selv om mange innlegg her tyder på noe annet). Men vi vil ikke ha en sjef, vi vil ha et lederteam. Elsker Livet trives ikke med det. Og det er selvfølgelig helt greit at vi ønsker ulike levesett. Takk for øvrig til Elsker Livet som må være det mest tålmodige mennesket som går i to sko.

 

For meg er det ikke slik som du sier. Jeg opplever ikke at "Elsker livet" er så underdanig. Hun trenger jo stadig vekk "tukt", så det virker ikke som hun er så underdanig. Jeg reagerer på at fysisk avstraffelse er greit. Det handler om et viktig verdi-spørsmål for meg.Utover det synes jeg måten de velger å leve på er helt flott. Særlig tatt i betraktning at hun mener at mannen er den smarteste av dem, og derfor tar de beste avgjørelsene. Og det er jo helt greit.

Mannen min mener ofte at jeg er den smarteste, og bøyer seg ofte for meg. (det går selvfølgelig andre veien også). Og på mange måter lever nok også vi ganske "tradisjonelt". Men det kunne ikke falt meg inn å hverken ta imot eller gi fysisk avstraffelse.

[Anonym bruker]

Jeg synes også at Elsker Livet virker veldig snill og tålmodig. Veldig imponerende hvordan du står for det du tror på og svarer alle her.

 

Det som slår meg er at du virker "avhengig" av mannen på mange områder. Dersom det skulle bli slutt mellom dere, eller at mannen plutselig skulle falle fra, og "sjefen" i hjemmet hadde blitt borte hadde det blitt en brå læringskurve for å takle diverse praktiske ting i hjemmet?

 

Anonym poster: bbf673ab75fc29d1674a0f4c292bc57d

[Elsker livet]

Poenget med siteringen forsvat kanskje litt i iveren der Mente bare at det finnes mange typer vold, og noen små klaps på rumpa er for meg langt å foretrekke foran psykisk mishandling som i å ikke hjelpe til og la ens partner jobbe seg ihjel. Og det er jo helt vanlig her inne, og gir ikke i nærheten like sterk reaksjon tydeligvis? Jeg bare tror at det er flere typer forhold som kan fungere, for forskjellige typer personligheter Og jeg tror man kan ha fantastiske forhold både der man er likeverdige og der mannen er overhodet (men faktisk tror jeg ikke jeg noengang har hørt om et vellykket forhold der kvinnen er sjef, synes kvinner lett blir drager i slike tilfeller...) Hun presiserer jo til det kjedsommelige at de ikke bruker vold til å løse konflikten, så ser ikke helt hvordan det skal komme under klassisk kvinnemishandling, ser mer på det som en platonisk variant av kinky sex - at to voksne samtykkende mennesker trives med dette elementet i livet sitt. Og barna ser det ikke noe mer enn de ser foreldrene f.eks. ha sex (beklager sex-sammenligningen, Elsker Livet). Anonym poster: baa2d4efe6a4ac443a1e6815caf89d2b

Jeg opplever ikke at "volden" er det største problemet for damene her inne, men det at Elsker Livet mener at kvinnen er mannen underdanig. Nå har også jeg fulgt Elsker Livet så lenge at jeg har fått stor respekt for hennes valg og verdier og har fått sansen for dette merkelige, varme, humørfylte og ( i min verden) klin gale, skjønne mennesket. Men tankesettet bryter med en av hovedverdiene mange av oss bruker mye ressurser på å opprettholde, nemlig retten til å være sjef i eget liv selv om vi er kvinner. Og det er problematisk for mange. Jeg synes det er feil å sammenligne dette med å bo med drittmenn som ikke gjør noe hjemme, tråkker på kona og er utro, og det har heller ikke noe å gjøre med en "rett" til å ramle utpå og sove på sofaen hos venninner eller å oppføre seg dårlig. De fleste av oss lever i gode forhold der respekt og fornuft styrer ( selv om mange innlegg her tyder på noe annet). Men vi vil ikke ha en sjef, vi vil ha et lederteam. Elsker Livet trives ikke med det. Og det er selvfølgelig helt greit at vi ønsker ulike levesett. Takk for øvrig til Elsker Livet som må være det mest tålmodige mennesket som går i to sko.

For meg er det ikke slik som du sier. Jeg opplever ikke at "Elsker livet" er så underdanig. Hun trenger jo stadig vekk "tukt", så det virker ikke som hun er så underdanig. Jeg reagerer på at fysisk avstraffelse er greit. Det handler om et viktig verdi-spørsmål for meg.Utover det synes jeg måten de velger å leve på er helt flott. Særlig tatt i betraktning at hun mener at mannen er den smarteste av dem, og derfor tar de beste avgjørelsene. Og det er jo helt greit. Mannen min mener ofte at jeg er den smarteste, og bøyer seg ofte for meg. (det går selvfølgelig andre veien også). Og på mange måter lever nok også vi ganske "tradisjonelt". Men det kunne ikke falt meg inn å hverken ta imot eller gi fysisk avstraffelse.

 

I vårt forhold er nok mannen den smarteste av oss. Hos andre er det omvendt. Han er dessuten eldre enn meg og det ble helt naturlig for oss å innta de rollene vi har. Hadde jeg vært smartere enn han hadde jeg kanskje følt det litt uttrygt? Men jeg mener alikevel det generelt ligger mer til mens natur å takle det å ta avgjørelser som ikke populære. Det har med deres mentale funksjon og fysikk å gjøre. Det er ingen tvil om at menn generelt nyter mer respekt når de uttaler seg enn kvinner. Ikke alltid så bra, men sånn er det. Det betyr ikke at alle menn er i stand til å ta bedre avgjørelser enn kvinnner. Ved at mannen min er overhodet kan jeg fraskrive meg en del ansvar, og konsentrere meg om mine ansvarsområder.

 

Dette med fysisk irettesettelse er det dere som henger dere opp i. For meg er ikke det noe viktig eller som jeg reflekterer særlig over. Det viktigste er at ingen føler de blir behandlet dårlig eller destruktivt.

[Elsker livet]

Jeg synes også at Elsker Livet virker veldig snill og tålmodig. Veldig imponerende hvordan du står for det du tror på og svarer alle her.

 

Det som slår meg er at du virker "avhengig" av mannen på mange områder. Dersom det skulle bli slutt mellom dere, eller at mannen plutselig skulle falle fra, og "sjefen" i hjemmet hadde blitt borte hadde det blitt en brå læringskurve for å takle diverse praktiske ting i hjemmet?

 

Anonym poster: bbf673ab75fc29d1674a0f4c292bc57d

 

Ja, jeg er avhengig av mannen, men jeg skulle nok taklet det om han falt i fra på samme måte som andre gjør, omstille meg etter forholdene. Trist om "sjefen" skulle blir borte, da måtte jeg bare tatt på meg rollen som daglig leder og gjort det beste ut av det. Men heldigvis har vi stort og trygt nettverk så det jeg evt. mangler kunnskaper eller erfaringer med hadde jeg fått hjelp til. Jeg tror ikke jeg har noen mindre kunnskaper eller praktisk erfaring enn folk flest. Vi har alle våre områder vi kan mye eller lite om. Jeg har ikke så mye erfaring med tunge praktiske oppgaver, men det er jeg langt fra alene om. Det er ikke noen som er avhengige av det.

[Elsker livet]

Å slå noen, er for meg vold. Uansett. Hva om et av barna ser mannen slå deg en dag? Og slår f.eks lillesøstra si. Når du da sier at det er ikke lov å slå, så svarer barnet: Ja, men pappa slår jo deg! Hva svarer du da?? Og vi har også sensuell ladning hele tiden. Uten at en må dominere den andre. Jeg blir beskyttet og verdsatt, og det blir mannen også. Og vi viser begge omsorg for hverandre og barna. Ingen trenger gjør noen "til lags".

Jeg vil svare at dette er noe kun voksne har lov til mann og kone. Slik er det med sex også og andre ting i livet. De får ikke lov å drikke kaffe, drikkke vin, kjøre bil osv. Det kan de velge å gjøre/lære når de selv blir voksne. De fleste barn godtar at det er forskjell på voksne og barn.

 

Jeg tviler ikke på at mange kan ha et godt forhold som likestilte. Men vi følger Bibelen her, det tror vi fører oss nærmere Gud. Hadde vi alle fulgt Bibelens lover hadde vi fått en lettere og mer bekymringsløs verden.

 

Vi prøver hele tiden å gjøre den andre til lags. Hvorfor ønsker ikke dere det?

[Anonym bruker]

Å slå noen, er for meg vold. Uansett. Hva om et av barna ser mannen slå deg en dag? Og slår f.eks lillesøstra si. Når du da sier at det er ikke lov å slå, så svarer barnet: Ja, men pappa slår jo deg! Hva svarer du da?? Og vi har også sensuell ladning hele tiden. Uten at en må dominere den andre. Jeg blir beskyttet og verdsatt, og det blir mannen også. Og vi viser begge omsorg for hverandre og barna. Ingen trenger gjør noen "til lags".

Jeg vil svare at dette er noe kun voksne har lov til mann og kone. Slik er det med sex også og andre ting i livet. De får ikke lov å drikke kaffe, drikkke vin, kjøre bil osv. Det kan de velge å gjøre/lære når de selv blir voksne. De fleste barn godtar at det er forskjell på voksne og barn.

 

Jeg tviler ikke på at mange kan ha et godt forhold som likestilte. Men vi følger Bibelen her, det tror vi fører oss nærmere Gud. Hadde vi alle fulgt Bibelens lover hadde vi fått en lettere og mer bekymringsløs verden.

 

Vi prøver hele tiden å gjøre den andre til lags. Hvorfor ønsker ikke dere det?

 

Mange her, inkludert meg selv, respekterer din måte å leve samlivet ditt på. Men nå synes jeg ikke du alltid viser at du har forståelse for at par som er likestilte også kan ha flotte forhold.

 

Du spør nå hvorfor ikke vi ønsker å gjøre den andre til lags? Hvorfor tror du at dette ikke er tilfellet i mange vanlige forhold. Jeg synes du her viser at du har lite innsyn i hvordan de fleste forhold fungerer eller så baserer du muligens din erfaring på hvordan dine foreldres forhold var og er.

 

 

 

 

Anonym poster: 43e0d922364bf38ce04821866bc7085b

[Elsker livet]

Jeg har full forståelse for at mange som er likestilte kan ha gode forhold. Men for meg er ikke det godt nok i følge hva JEG tror på. Det er ikke tilstrekkelig fordi man velger å ikke følge bibelens lover. Så finnes det mange kristne som tolker bibelen på en annen måte enn oss, og mener man kan være likestilte i et parforhold.

 

Jeg spør ikke dere generelt om hvorfor dere ikke ønsker å gjøre hverandre til lags, det aner jeg ikke om dere gjør fra før eller ei. Jeg siterte Magica fra tryll etter det hun sa. "Ingen trenger gjør noen "til lags"." hjemme hos dem. Så da lurte jeg på hvorfor de hos henne ikke ønsket det.

[Sol Skippertaksdronning]

Vet du, ElskerLivet, jeg må bare si en ting her..Jeg vet jeg har vært krass i kjeften mot deg, og det beklager jeg. Jeg er på ingen måte enig med deg, jeg kunne aldri levd sånn siden det går på tvers av alle mine verdier og holdninger. MEN-som flere her sier, har jeg fått sansen for deg siden du er steintøff som ikke tar igjen med drittkasting, og heller ikke blir sur og usaklig når vi andre er klæbbåt mot deg. All respekt til deg for det

Det skal litt ryggrad til for å holde seg så rolig og sikker på egne valg som du er, og det skal du ha respekt for

Som innbitt ateist klarer jeg ikke å ta Bibelen seriøst, eller tro på innholdet i den. Det betyr derimot ikke at jeg ikke evner å respektere andres trosvalg, og levesett. Jeg tar altså herved tilbake alt jeg har skrevet som har vært surt og grettent, og ønsker dere god jul og godt nyttår

[magica fra tryll]

Jeg har full forståelse for at mange som er likestilte kan ha gode forhold. Men for meg er ikke det godt nok i følge hva JEG tror på. Det er ikke tilstrekkelig fordi man velger å ikke følge bibelens lover. Så finnes det mange kristne som tolker bibelen på en annen måte enn oss, og mener man kan være likestilte i et parforhold.

 

Jeg spør ikke dere generelt om hvorfor dere ikke ønsker å gjøre hverandre til lags, det aner jeg ikke om dere gjør fra før eller ei. Jeg siterte Magica fra tryll etter det hun sa. "Ingen trenger gjør noen "til lags"." hjemme hos dem. Så da lurte jeg på hvorfor de hos henne ikke ønsket det.

 

Det jeg reagerte på var at du sa at du gjorde mannen til lags, og ikke at han gjorde deg til lags. Altså at det bare gikk en vei.

Jeg trenger ikke gjøre mannen "til lags", og han trenger ikke gjøre meg "til lags". Det er rett og slett et uttrykk som ikke passer i vårt forhold. Vi viser hverandre gjensidig omsorg og kjærlighet, og gjør selvfølgelig en masse som gjør den andre glad om vi kan gjøre det med glede. Om det er det du mener med "å gjøre til lags"...

 

Jeg bryr meg ikke så mye om hva som står i Bibelen, men jeg bryr meg mye om det spirituelle og det gudommelige i alle mennesker. Bibelen er for meg en bok, skrevet i en tid i en bestemt mannsdominert kultur. Verden har endret seg, og var også annerledes i tidligere tider når det gjelder det guddommelig feminine. Selvfølgelig inneholder den mye allmenmenneskelig visdom, men jeg skiller mellom kultur og spiritualitet.

[Elsker livet]

Vet du, ElskerLivet, jeg må bare si en ting her..Jeg vet jeg har vært krass i kjeften mot deg, og det beklager jeg. Jeg er på ingen måte enig med deg, jeg kunne aldri levd sånn siden det går på tvers av alle mine verdier og holdninger. MEN-som flere her sier, har jeg fått sansen for deg siden du er steintøff som ikke tar igjen med drittkasting, og heller ikke blir sur og usaklig når vi andre er klæbbåt mot deg. All respekt til deg for det Det skal litt ryggrad til for å holde seg så rolig og sikker på egne valg som du er, og det skal du ha respekt for Som innbitt ateist klarer jeg ikke å ta Bibelen seriøst, eller tro på innholdet i den. Det betyr derimot ikke at jeg ikke evner å respektere andres trosvalg, og levesett. Jeg tar altså herved tilbake alt jeg har skrevet som har vært surt og grettent, og ønsker dere god jul og godt nyttår

 

Hehehe, tusen takk God jul til deg også Må si jeg stålsatte meg litt når jeg så flyet og forventet noe ubehagelig.

[Anonym bruker]

Jeg og mannen min er kristne. Vi står begge i statskirken.

Jeg kjenner INGEN kristne som åpent sier at de blir slått eller er underdanig sin mann. Heller ikke noe der dette har kommet fram i.f.m. en skilsmisse e.l.

 

Til tross for at du virker både hyggelig og reflektert, synes jeg det er synd at du aksepterer å være underdanig din mann. Din verdi, ditt intellekt, dine vurderinger og din kunnskap er 100% like viktig som din elskede.

 

At du da aksepterer fysisk avstraffelse er for meg vanskelig å forstå eller akseptere.

 

Anonym poster: 8c4bb7824d06aff45f17b2bbf2f31391

[Elsker livet]

Jeg har full forståelse for at mange som er likestilte kan ha gode forhold. Men for meg er ikke det godt nok i følge hva JEG tror på. Det er ikke tilstrekkelig fordi man velger å ikke følge bibelens lover. Så finnes det mange kristne som tolker bibelen på en annen måte enn oss, og mener man kan være likestilte i et parforhold. Jeg spør ikke dere generelt om hvorfor dere ikke ønsker å gjøre hverandre til lags, det aner jeg ikke om dere gjør fra før eller ei. Jeg siterte Magica fra tryll etter det hun sa. "Ingen trenger gjør noen "til lags"." hjemme hos dem. Så da lurte jeg på hvorfor de hos henne ikke ønsket det.

Det jeg reagerte på var at du sa at du gjorde mannen til lags, og ikke at han gjorde deg til lags. Altså at det bare gikk en vei. Jeg trenger ikke gjøre mannen "til lags", og han trenger ikke gjøre meg "til lags". Det er rett og slett et uttrykk som ikke passer i vårt forhold. Vi viser hverandre gjensidig omsorg og kjærlighet, og gjør selvfølgelig en masse som gjør den andre glad om vi kan gjøre det med glede. Om det er det du mener med "å gjøre til lags"... Jeg bryr meg ikke så mye om hva som står i Bibelen, men jeg bryr meg mye om det spirituelle og det gudommelige i alle mennesker. Bibelen er for meg en bok, skrevet i en tid i en bestemt mannsdominert kultur. Verden har endret seg, og var også annerledes i tidligere tider når det gjelder det guddommelig feminine. Selvfølgelig inneholder den mye allmenmenneskelig visdom, men jeg skiller mellom kultur og spiritualitet.

 

Jeg burde jo tatt med å gjøre til lags overfor kvinnen også, men det var i utgangspunktet en ufullstendig oppramsing av positive handlinger. Det er vel ikke et uttrykk vi bruker hjemme hos oss heller. Men vi legger oss begge i selen for å prøve å glede hverandre.

[Elsker livet]

Jeg og mannen min er kristne. Vi står begge i statskirken. Jeg kjenner INGEN kristne som åpent sier at de blir slått eller er underdanig sin mann. Heller ikke noe der dette har kommet fram i.f.m. en skilsmisse e.l. Til tross for at du virker både hyggelig og reflektert, synes jeg det er synd at du aksepterer å være underdanig din mann. Din verdi, ditt intellekt, dine vurderinger og din kunnskap er 100% like viktig som din elskede. At du da aksepterer fysisk avstraffelse er for meg vanskelig å forstå eller akseptere. Anonym poster: 8c4bb7824d06aff45f17b2bbf2f31391

 

Det blir litt dumt å ikke akseptere noe man ønsker, fordi andre mener det føles galt for dem. Jeg er like viktig som min mann og har like stor verdi. Må ikke mistforstå når det gjelder det. Forskjellen på vi og folk flest er at vi mener det bør være en leder i familien også, en som har siste ordet. Min meninger, ønsker og behov er minst like viktige som hans.

[Elsker livet]

Jeg forresten ikke åpen overfor alle og enhver at vi har fysisk irettesettelse i vårt forhold. Vi vet at det ikke er sosialt akseptert, så det er kun helt nære venner som vet dette. Det er som jeg tidligere sa i innlegget noen jeg angrer litt på at jeg nevnte fordi det ble oppblåst til en stor greie. Det er nemlig ikke det for oss i det hele tatt.

[Elsker livet]

Vet du, ElskerLivet, jeg må bare si en ting her..Jeg vet jeg har vært krass i kjeften mot deg, og det beklager jeg. Jeg er på ingen måte enig med deg, jeg kunne aldri levd sånn siden det går på tvers av alle mine verdier og holdninger. MEN-som flere her sier, har jeg fått sansen for deg siden du er steintøff som ikke tar igjen med drittkasting, og heller ikke blir sur og usaklig når vi andre er klæbbåt mot deg. All respekt til deg for det Det skal litt ryggrad til for å holde seg så rolig og sikker på egne valg som du er, og det skal du ha respekt for Som innbitt ateist klarer jeg ikke å ta Bibelen seriøst, eller tro på innholdet i den. Det betyr derimot ikke at jeg ikke evner å respektere andres trosvalg, og levesett. Jeg tar altså herved tilbake alt jeg har skrevet som har vært surt og grettent, og ønsker dere god jul og godt nyttår

Hehehe, tusen takk God jul til deg også Må si jeg stålsatte meg litt når jeg så flyet og forventet noe ubehagelig.

 

Jeg må bare si at jeg har hatt mine issues med Bibelen i mange år jeg også. I tenårene hadde jeg store problemer med hele greia. Sammenlignet det å tro på Gud med å tro på julenissen. Kalte bibelen for svarteboken, eventyrboken osv. Fant ingen logikk i hele kristendommen. Men heldigvis har jeg ikke gjort noe annet dumt på veien som er vanskelig å ta tilbake. Plutselig en dag stod det klart for meg. Jeg trenger ikke se logikken i alt som står i bibelen. Vitenskap og religion kan fungere sammen. jeg er bare et enkelt menneske og trenger ikke forstå hvordan alt henger sammen.

[Anonym bruker]

Hva galt er det du kan gjøre da, som kan være en grunn til fysisk avstraffelse? Nå spør jeg som om jeg har rett på svar, jeg har selvfølgelig ikke det. Anonym poster: 85d9711ff3e03bf8303b2c2d6dc89bd8

 

Vanligvis er det å være ufin og kranglevoren og ikke stoppe når jeg bør stoppe. Eller gå i mot avgjørelser han har tatt eller ikke gjøre mine oppgaver fordi jeg velger å gjøre festligere ting.

 

Jeg kjenner deg ikke, men jeg kan liksom ikke se for meg deg være ufin;)

 

Anonym poster: 85d9711ff3e03bf8303b2c2d6dc89bd8

[Elsker livet]

Hva galt er det du kan gjøre da, som kan være en grunn til fysisk avstraffelse? Nå spør jeg som om jeg har rett på svar, jeg har selvfølgelig ikke det. Anonym poster: 85d9711ff3e03bf8303b2c2d6dc89bd8

Vanligvis er det å være ufin og kranglevoren og ikke stoppe når jeg bør stoppe. Eller gå i mot avgjørelser han har tatt eller ikke gjøre mine oppgaver fordi jeg velger å gjøre festligere ting.

Jeg kjenner deg ikke, men jeg kan liksom ikke se for meg deg være ufin;) Anonym poster: 85d9711ff3e03bf8303b2c2d6dc89bd8

 

Det er helt tydelig at du ikke kjenner meg Overfor andre er jeg veldig sjelden ufin. Men overfor min mann som jeg er veldig nær føler jeg at jeg kan tillate meg å rase og bjeffe til når behovet blir for sterkt. Det er greit å feile, men det bør få konsekvenser.

[Gjest Vicky Pollard]

....Elsker pisk på rumpa... Søtt