Kan du se hit, Elsker livet?

[Anonym bruker]

vil ikke kmmentere levemåten deres, rett og slett fordi jeg ikke bryr meg nok. men veit att mange andre bryr seg og stiller spørsmål....

og jeg er imponert over måten du prøver svare alle på. flott gjort!

 

Anonym poster: b00fe9ac14a676364caf2ee91195d999

[Elsker livet]

Du får masse spørsmål, må vel bety at folk er nysgjerrige på dere:) Jeg lurer på hvilken 'gren' av kristendommen dere hører til. Er ikke så mange jeg kjenner som holder seg til levereglene i Det Gamle Testamente... Jeg skjønner hva du mener når du forklarer hvorfor du mener dette er en positiv måte å organisere familien på. Men selv er jeg nok for stolt og egenrådig til at det kunne fungert. 'Avstraffelsen' hadde i mine øyne bare blitt teit og nedverdigende... Anonym poster: 143975ab17ee6e294035c2e0dd40113b

 

Vi er i utgangspunktet vanlige kristne som tilhører den norske kirke fra barndommen av. Vi leter etter et trossamfunn som passer oss bedre. Kirken har blitt for moderne, men samtidig så er den veldig umoderne på et negativt vis. Moral er i stor grad forkatet. Vi forholder oss til hele bibelen, og mener ikke et NT skal erstatte GT.

Hadde jeg følt fysisk irettesettelse som noe negativt hadde vi nok blitt enige om andre metoder. Det er ikke noe vi vektlegger særlig eller syns har stor betydning i vårt forhold.

[Anonym bruker]

Du får masse spørsmål, må vel bety at folk er nysgjerrige på dere:) Jeg lurer på hvilken 'gren' av kristendommen dere hører til. Er ikke så mange jeg kjenner som holder seg til levereglene i Det Gamle Testamente... Jeg skjønner hva du mener når du forklarer hvorfor du mener dette er en positiv måte å organisere familien på. Men selv er jeg nok for stolt og egenrådig til at det kunne fungert. 'Avstraffelsen' hadde i mine øyne bare blitt teit og nedverdigende... Anonym poster: 143975ab17ee6e294035c2e0dd40113b

 

Vi er i utgangspunktet vanlige kristne som tilhører den norske kirke fra barndommen av. Vi leter etter et trossamfunn som passer oss bedre. Kirken har blitt for moderne, men samtidig så er den veldig umoderne på et negativt vis. Moral er i stor grad forkatet. Vi forholder oss til hele bibelen, og mener ikke et NT skal erstatte GT.

Hadde jeg følt fysisk irettesettelse som noe negativt hadde vi nok blitt enige om andre metoder. Det er ikke noe vi vektlegger særlig eller syns har stor betydning i vårt forhold.

 

Er for så vidt enig i at kirken har blitt for liberal/modernisert.

 

Men er ikke din mann lege? Er det ikke litt motsetninger mellom hans tro på en Gud og det at han er vitenskapsmann.

 

Skjønner jo man kan tro på Gud og samtidig være lege, men han høres litt over gjennomsnittet opptatt ut av å leve etter Bibelen...

 

 

 

Anonym poster: 143975ab17ee6e294035c2e0dd40113b

[Elsker livet]

Du får masse spørsmål, må vel bety at folk er nysgjerrige på dere:) Jeg lurer på hvilken 'gren' av kristendommen dere hører til. Er ikke så mange jeg kjenner som holder seg til levereglene i Det Gamle Testamente... Jeg skjønner hva du mener når du forklarer hvorfor du mener dette er en positiv måte å organisere familien på. Men selv er jeg nok for stolt og egenrådig til at det kunne fungert. 'Avstraffelsen' hadde i mine øyne bare blitt teit og nedverdigende... Anonym poster: 143975ab17ee6e294035c2e0dd40113b

Vi er i utgangspunktet vanlige kristne som tilhører den norske kirke fra barndommen av. Vi leter etter et trossamfunn som passer oss bedre. Kirken har blitt for moderne, men samtidig så er den veldig umoderne på et negativt vis. Moral er i stor grad forkatet. Vi forholder oss til hele bibelen, og mener ikke et NT skal erstatte GT. Hadde jeg følt fysisk irettesettelse som noe negativt hadde vi nok blitt enige om andre metoder. Det er ikke noe vi vektlegger særlig eller syns har stor betydning i vårt forhold.

Er for så vidt enig i at kirken har blitt for liberal/modernisert. Men er ikke din mann lege? Er det ikke litt motsetninger mellom hans tro på en Gud og det at han er vitenskapsmann. Skjønner jo man kan tro på Gud og samtidig være lege, men han høres litt over gjennomsnittet opptatt ut av å leve etter Bibelen... Anonym poster: 143975ab17ee6e294035c2e0dd40113b

 

Ser få kollisjoner der egentlig. At han skulle bli lege var et kall fra Gud. Legevitenskap var i utgangspunktet ikke noe han brant for.

[Anonym bruker]

Du får masse spørsmål, må vel bety at folk er nysgjerrige på dere:) Jeg lurer på hvilken 'gren' av kristendommen dere hører til. Er ikke så mange jeg kjenner som holder seg til levereglene i Det Gamle Testamente... Jeg skjønner hva du mener når du forklarer hvorfor du mener dette er en positiv måte å organisere familien på. Men selv er jeg nok for stolt og egenrådig til at det kunne fungert. 'Avstraffelsen' hadde i mine øyne bare blitt teit og nedverdigende... Anonym poster: 143975ab17ee6e294035c2e0dd40113b

Vi er i utgangspunktet vanlige kristne som tilhører den norske kirke fra barndommen av. Vi leter etter et trossamfunn som passer oss bedre. Kirken har blitt for moderne, men samtidig så er den veldig umoderne på et negativt vis. Moral er i stor grad forkatet. Vi forholder oss til hele bibelen, og mener ikke et NT skal erstatte GT. Hadde jeg følt fysisk irettesettelse som noe negativt hadde vi nok blitt enige om andre metoder. Det er ikke noe vi vektlegger særlig eller syns har stor betydning i vårt forhold.

Er for så vidt enig i at kirken har blitt for liberal/modernisert. Men er ikke din mann lege? Er det ikke litt motsetninger mellom hans tro på en Gud og det at han er vitenskapsmann. Skjønner jo man kan tro på Gud og samtidig være lege, men han høres litt over gjennomsnittet opptatt ut av å leve etter Bibelen... Anonym poster: 143975ab17ee6e294035c2e0dd40113b

 

Ser få kollisjoner der egentlig. At han skulle bli lege var et kall fra Gud. Legevitenskap var i utgangspunktet ikke noe han brant for.

 

Det forklarer jo hvorfor det finnes så mange dårlige leger

 

Anonym poster: b70edaed02f83ccb24bd8ef04f72f49e

[magica fra tryll]

For meg er det veldig enkelt: Kjærlighet henger ikke sammen med vold. Hvis den som elsker meg hadde slått og kløpet meg, eller jeg skulle slått og kløpet en jeg elsker, da er det FOR MEG ikke kjærlighet. Uansett om det gjelder voksne eller barn. Dette er en grunnleggende verdi, og ingen "rolige, beherskede og veltalende" forklaringer kan endre på dette, for meg.

[Anonym bruker]

Regner med mannen din har tatt realfag på vgs siden han er lege, og har måttet lære litt om hvordan jorden ble laget.

Hvordan får han dette til å samsvare med hva Bibelen sier?

Tror han Gud satte Adam og Eva på jorden, eller at vi kommer fra apene? Boka er jo steingammel, de hadde mindre informasjon om alt den gang den ble skrevet, tror dere likevel på alt ordrett?

 

Anonym poster: e01b7f7337103606eb42b167c0f48d89

[Gjest Heartbroken]

Jeg må innrømme at jo mer du svarer, jo flere spørsmål får jeg Det er fasinerende å få innsyn i et livssyn som er så forskjellig fra mitt eget.

 

Du sier, og mener, tror jeg, at mannen din vet best i de aller fleste situasjoner og om dere er uenige er det alltid hans syn som vinner frem.

 

Men hva om dere er fundamentalt uenige i en ting? Selv om man lever sammen og har de samme verdiene, kan man i enkeltsaker ha stikk motsatt syn.

 

Et eksempel fra mitt eget liv akkurat nå er at mannen min syns at det er ok å la vår 2 mnd gamle baby ligge og gråte litt når han skal sove. Det mener jeg er helt feil, og jeg aksepterer ikke at han gjør det. Jeg krever at han gjør som jeg sier, og han bøyer seg etter min vilje (svært motvillig, det må sies ).

 

Et annet eksempel (bare sånn at du ikke kommer med hormon-argumentet) er at han ikke ønsket at vi skulle installere varmepumpe mens jeg ville ha det. Da ordnet jeg med å kjøpe og få den satt opp selv. Altså stikk imot hans ønsker, men fordi jeg anså at det var det beste for vår familie der og da.

 

Har du altså aldri problem med å godta hans mening når du mener at du har den beste løsningen? Eller mener du at han alltid er klokere enn deg?

[Anonym bruker]

Først vil jeg si at jeg respekterer både måten dere lever på og måten di svarer for deg på-du svarer ordentlig på selv de rareste spørsmål Og mitt spørsmål er hvorfor dere har behov for at irettesettelsen noen ganger må være fysisk? Hvis mannen er sjefen burde det vel holde at han irettesetter muntlig? Om hensikten med fysisk avstraffing er å gjøre deg til et bedre menneske er det vel ganske mislykket siden han har behov for å stadig gjenta 'straffen'? Er det han som endrer vilkårene eller du som har litt tungt for det? Eller framprovoserer du fysisk straff for din egen 'nytelse' skyld?

 

Vi kunne klart oss uten fysisk irettesettelse, det gjør vi når det ikke er anledning. Som jeg sa tidligere så føler jeg at jeg nullstiller meg når jeg har blitt fysisk irettesatt. Fysisk kjærtegn sier ofte mer enn ord. Det blir litt det samme med fysisk irettesettelse. Straffen fungerer den, men etter en viss tid sklir det litt ut. Vi får stoppet de verste kranglene, vi krangler nesten aldri selv om vi kan diskutere mange ting med innlevelse. Vilkårene endres ikke, vilkårene har vi satt sammen med rom for endringer. Jeg nyter ikke fysisk straff, men jeg trives med at jeg blir stoppet når jeg går for langt. Etter det stiller vi til start igjen.

 

Går aldri mannen din for langt da? Hva skjer da? Noe blir litt feil når det er mannen som alltid skal bestemme når det er nok. At han kan sette stopp og bestemme at det er "nok". Hva om det ikke er det for deg og du ønsker å diskutere det videre ? Får du lov å ta opp igjen ting da?

 

Anonym poster: d35328d830a88a273175479e1751d211

[Elsker livet]

Du får masse spørsmål, må vel bety at folk er nysgjerrige på dere:) Jeg lurer på hvilken 'gren' av kristendommen dere hører til. Er ikke så mange jeg kjenner som holder seg til levereglene i Det Gamle Testamente... Jeg skjønner hva du mener når du forklarer hvorfor du mener dette er en positiv måte å organisere familien på. Men selv er jeg nok for stolt og egenrådig til at det kunne fungert. 'Avstraffelsen' hadde i mine øyne bare blitt teit og nedverdigende... Anonym poster: 143975ab17ee6e294035c2e0dd40113b

Vi er i utgangspunktet vanlige kristne som tilhører den norske kirke fra barndommen av. Vi leter etter et trossamfunn som passer oss bedre. Kirken har blitt for moderne, men samtidig så er den veldig umoderne på et negativt vis. Moral er i stor grad forkatet. Vi forholder oss til hele bibelen, og mener ikke et NT skal erstatte GT. Hadde jeg følt fysisk irettesettelse som noe negativt hadde vi nok blitt enige om andre metoder. Det er ikke noe vi vektlegger særlig eller syns har stor betydning i vårt forhold.

Er for så vidt enig i at kirken har blitt for liberal/modernisert. Men er ikke din mann lege? Er det ikke litt motsetninger mellom hans tro på en Gud og det at han er vitenskapsmann. Skjønner jo man kan tro på Gud og samtidig være lege, men han høres litt over gjennomsnittet opptatt ut av å leve etter Bibelen... Anonym poster: 143975ab17ee6e294035c2e0dd40113b

Ser få kollisjoner der egentlig. At han skulle bli lege var et kall fra Gud. Legevitenskap var i utgangspunktet ikke noe han brant for.

Det forklarer jo hvorfor det finnes så mange dårlige leger Anonym poster: b70edaed02f83ccb24bd8ef04f72f49e

 

Det forklarer ingenting om hvordan han er som lege.

[Elsker livet]

For meg er det veldig enkelt: Kjærlighet henger ikke sammen med vold. Hvis den som elsker meg hadde slått og kløpet meg, eller jeg skulle slått og kløpet en jeg elsker, da er det FOR MEG ikke kjærlighet. Uansett om det gjelder voksne eller barn. Dette er en grunnleggende verdi, og ingen "rolige, beherskede og veltalende" forklaringer kan endre på dette, for meg.

 

Det er helt i orden det, så skal du ikke la noen irettesette deg fysisk heller.

[Anonym bruker]

Du får masse spørsmål, må vel bety at folk er nysgjerrige på dere:) Jeg lurer på hvilken 'gren' av kristendommen dere hører til. Er ikke så mange jeg kjenner som holder seg til levereglene i Det Gamle Testamente... Jeg skjønner hva du mener når du forklarer hvorfor du mener dette er en positiv måte å organisere familien på. Men selv er jeg nok for stolt og egenrådig til at det kunne fungert. 'Avstraffelsen' hadde i mine øyne bare blitt teit og nedverdigende... Anonym poster: 143975ab17ee6e294035c2e0dd40113b

Vi er i utgangspunktet vanlige kristne som tilhører den norske kirke fra barndommen av. Vi leter etter et trossamfunn som passer oss bedre. Kirken har blitt for moderne, men samtidig så er den veldig umoderne på et negativt vis. Moral er i stor grad forkatet. Vi forholder oss til hele bibelen, og mener ikke et NT skal erstatte GT. Hadde jeg følt fysisk irettesettelse som noe negativt hadde vi nok blitt enige om andre metoder. Det er ikke noe vi vektlegger særlig eller syns har stor betydning i vårt forhold.

Er for så vidt enig i at kirken har blitt for liberal/modernisert. Men er ikke din mann lege? Er det ikke litt motsetninger mellom hans tro på en Gud og det at han er vitenskapsmann. Skjønner jo man kan tro på Gud og samtidig være lege, men han høres litt over gjennomsnittet opptatt ut av å leve etter Bibelen... Anonym poster: 143975ab17ee6e294035c2e0dd40113b

Ser få kollisjoner der egentlig. At han skulle bli lege var et kall fra Gud. Legevitenskap var i utgangspunktet ikke noe han brant for.

Det forklarer jo hvorfor det finnes så mange dårlige leger Anonym poster: b70edaed02f83ccb24bd8ef04f72f49e

 

Det forklarer ingenting om hvordan han er som lege.

 

Jeg syns det. Hvis han ble lege fordi gud ville det, så kan han umulig ha den genuine interressen det krever å bli en dyktig lege. På lik linje med de som blir det pga status og penger.

 

Anonym poster: b70edaed02f83ccb24bd8ef04f72f49e

[Elsker livet]

Regner med mannen din har tatt realfag på vgs siden han er lege, og har måttet lære litt om hvordan jorden ble laget. Hvordan får han dette til å samsvare med hva Bibelen sier? Tror han Gud satte Adam og Eva på jorden, eller at vi kommer fra apene? Boka er jo steingammel, de hadde mindre informasjon om alt den gang den ble skrevet, tror dere likevel på alt ordrett? Anonym poster: e01b7f7337103606eb42b167c0f48d89

 

Nei, vi tolker Bibelen etter beste evne. Det er en steingammel og ikke minst oversatt bok som er endret flere ganger. En kan la Bibelen være veileder selv om en tror på vitenskapen.

[magica fra tryll]

For meg er det veldig enkelt: Kjærlighet henger ikke sammen med vold. Hvis den som elsker meg hadde slått og kløpet meg, eller jeg skulle slått og kløpet en jeg elsker, da er det FOR MEG ikke kjærlighet. Uansett om det gjelder voksne eller barn. Dette er en grunnleggende verdi, og ingen "rolige, beherskede og veltalende" forklaringer kan endre på dette, for meg.

 

Det er helt i orden det, så skal du ikke la noen irettesette deg fysisk heller.

 

-Og det å ikke være voldelig mot andre, uansett, er et kjennetegn på høy moral.

[Anonym bruker]

Regner med mannen din har tatt realfag på vgs siden han er lege, og har måttet lære litt om hvordan jorden ble laget. Hvordan får han dette til å samsvare med hva Bibelen sier? Tror han Gud satte Adam og Eva på jorden, eller at vi kommer fra apene? Boka er jo steingammel, de hadde mindre informasjon om alt den gang den ble skrevet, tror dere likevel på alt ordrett? Anonym poster: e01b7f7337103606eb42b167c0f48d89

 

Nei, vi tolker Bibelen etter beste evne. Det er en steingammel og ikke minst oversatt bok som er endret flere ganger. En kan la Bibelen være veileder selv om en tror på vitenskapen.

 

Det ene utelukker faktisk ikke det andre :-)

Og jeg som stilte første spsm i forhold til mannen som lege.

Jeg er ikke i tvil om at han er en dyktig lege. Uke minst fordi en mann som tror på Gud, mest sannsynlig har en mer empatisk holdning til sine medmennesker.

Har sett nok av eksempler på iskalde og kyniske leger som kaster diagnoser og prognoser i fanget på sine pasienter uten tanke på hvordan de reagerer.

 

 

 

Anonym poster: 143975ab17ee6e294035c2e0dd40113b

[magica fra tryll]

Regner med mannen din har tatt realfag på vgs siden han er lege, og har måttet lære litt om hvordan jorden ble laget. Hvordan får han dette til å samsvare med hva Bibelen sier? Tror han Gud satte Adam og Eva på jorden, eller at vi kommer fra apene? Boka er jo steingammel, de hadde mindre informasjon om alt den gang den ble skrevet, tror dere likevel på alt ordrett? Anonym poster: e01b7f7337103606eb42b167c0f48d89

 

Nei, vi tolker Bibelen etter beste evne. Det er en steingammel og ikke minst oversatt bok som er endret flere ganger. En kan la Bibelen være veileder selv om en tror på vitenskapen.

 

Det ene utelukker faktisk ikke det andre :-)

Og jeg som stilte første spsm i forhold til mannen som lege.

Jeg er ikke i tvil om at han er en dyktig lege. Uke minst fordi en mann som tror på Gud, mest sannsynlig har en mer empatisk holdning til sine medmennesker.

Har sett nok av eksempler på iskalde og kyniske leger som kaster diagnoser og prognoser i fanget på sine pasienter uten tanke på hvordan de reagerer.

 

 

 

Anonym poster: 143975ab17ee6e294035c2e0dd40113b

 

Og jeg har sett masse iskalde og kyniske mennesker som kaller seg kristne, og som har mindre empati enn de fleste jeg kjenner. Det å være kristen, trenger ikke nødvendigvis være et kvalitetsstempel.

[Elsker livet]

Jeg må innrømme at jo mer du svarer, jo flere spørsmål får jeg Det er fasinerende å få innsyn i et livssyn som er så forskjellig fra mitt eget. Du sier, og mener, tror jeg, at mannen din vet best i de aller fleste situasjoner og om dere er uenige er det alltid hans syn som vinner frem. Men hva om dere er fundamentalt uenige i en ting? Selv om man lever sammen og har de samme verdiene, kan man i enkeltsaker ha stikk motsatt syn. Et eksempel fra mitt eget liv akkurat nå er at mannen min syns at det er ok å la vår 2 mnd gamle baby ligge og gråte litt når han skal sove. Det mener jeg er helt feil, og jeg aksepterer ikke at han gjør det. Jeg krever at han gjør som jeg sier, og han bøyer seg etter min vilje (svært motvillig, det må sies ). Et annet eksempel (bare sånn at du ikke kommer med hormon-argumentet) er at han ikke ønsket at vi skulle installere varmepumpe mens jeg ville ha det. Da ordnet jeg med å kjøpe og få den satt opp selv. Altså stikk imot hans ønsker, men fordi jeg anså at det var det beste for vår familie der og da. Har du altså aldri problem med å godta hans mening når du mener at du har den beste løsningen? Eller mener du at han alltid er klokere enn deg?

 

Når det gjelder mine instinkter som mor kommer det før hva han syns er fornuftig. Altså jeg har de instinktene for en grunn og en skal ikke forkaste de. Så da godtar han det selv om det for han virker rart.

 

Varmepumpe hadde jeg fått. Han hadde ikke hatt noen gode grunner for å nekte meg det selv om han ikke følte behovet. Han er veldig raus og nekter meg sjelden materielle ting eller ting som gjør livet lettere. Er ikke ofte vi kommer opp i slike situasjoner. Jeg er nok sterkt utstyrt med redebyggerinstinktet, så jeg har en tendens til å bruke for mye tid og energi på å forbedre hjemmet vårt. Kjøpe ny spisestue hvert år kunne jeg gjerne gjort, jeg er nok litt for impulsiv. Da må jeg bare forholde meg til at det ikke blir ny spisestue hvert år. Han prøver alltid å møte meg på halvveien om det lar seg gjøre. Så da velger gjerne han å frakte og montere ny spisestue oftere enn han mener er nødvendig fordi han vil gjøre meg tilfreds.

 

Han er ikke nødvendigvis alltid klokere enn meg, ofte er mine argumenter sterkere enn hans. Da forholder vi oss til de. Han er over snittet intelligent, men det er ikke det som er avgjørende for at han er sjefen. Er vi uenige og ikke klarer å bli enige så skal jeg godta hans avgjørelse. Det er ikke alltid like lett, og det er når jeg syns det er vanskelig å takle hans avgjørelser at jeg syns det er greit å bli satt på plass.

[Elsker livet]

Først vil jeg si at jeg respekterer både måten dere lever på og måten di svarer for deg på-du svarer ordentlig på selv de rareste spørsmål Og mitt spørsmål er hvorfor dere har behov for at irettesettelsen noen ganger må være fysisk? Hvis mannen er sjefen burde det vel holde at han irettesetter muntlig? Om hensikten med fysisk avstraffing er å gjøre deg til et bedre menneske er det vel ganske mislykket siden han har behov for å stadig gjenta 'straffen'? Er det han som endrer vilkårene eller du som har litt tungt for det? Eller framprovoserer du fysisk straff for din egen 'nytelse' skyld?

Vi kunne klart oss uten fysisk irettesettelse, det gjør vi når det ikke er anledning. Som jeg sa tidligere så føler jeg at jeg nullstiller meg når jeg har blitt fysisk irettesatt. Fysisk kjærtegn sier ofte mer enn ord. Det blir litt det samme med fysisk irettesettelse. Straffen fungerer den, men etter en viss tid sklir det litt ut. Vi får stoppet de verste kranglene, vi krangler nesten aldri selv om vi kan diskutere mange ting med innlevelse. Vilkårene endres ikke, vilkårene har vi satt sammen med rom for endringer. Jeg nyter ikke fysisk straff, men jeg trives med at jeg blir stoppet når jeg går for langt. Etter det stiller vi til start igjen.

Går aldri mannen din for langt da? Hva skjer da? Noe blir litt feil når det er mannen som alltid skal bestemme når det er nok. At han kan sette stopp og bestemme at det er "nok". Hva om det ikke er det for deg og du ønsker å diskutere det videre ? Får du lov å ta opp igjen ting da? Anonym poster: d35328d830a88a273175479e1751d211

 

Selvsagt kan jeg diskutere alt jeg vil, så lenge det ikke blir på en ufin måte. Men jeg må godta hans avgjørelse når alt kommer til alt. Jeg får alltid en forklaring på hvorfor han ikke ønsker å la min vilje råde. Grunnen er aldri at han vil være vanskelig eller egoistisk.

[Elsker livet]

Du får masse spørsmål, må vel bety at folk er nysgjerrige på dere:) Jeg lurer på hvilken 'gren' av kristendommen dere hører til. Er ikke så mange jeg kjenner som holder seg til levereglene i Det Gamle Testamente... Jeg skjønner hva du mener når du forklarer hvorfor du mener dette er en positiv måte å organisere familien på. Men selv er jeg nok for stolt og egenrådig til at det kunne fungert. 'Avstraffelsen' hadde i mine øyne bare blitt teit og nedverdigende... Anonym poster: 143975ab17ee6e294035c2e0dd40113b

Vi er i utgangspunktet vanlige kristne som tilhører den norske kirke fra barndommen av. Vi leter etter et trossamfunn som passer oss bedre. Kirken har blitt for moderne, men samtidig så er den veldig umoderne på et negativt vis. Moral er i stor grad forkatet. Vi forholder oss til hele bibelen, og mener ikke et NT skal erstatte GT. Hadde jeg følt fysisk irettesettelse som noe negativt hadde vi nok blitt enige om andre metoder. Det er ikke noe vi vektlegger særlig eller syns har stor betydning i vårt forhold.

Er for så vidt enig i at kirken har blitt for liberal/modernisert. Men er ikke din mann lege? Er det ikke litt motsetninger mellom hans tro på en Gud og det at han er vitenskapsmann. Skjønner jo man kan tro på Gud og samtidig være lege, men han høres litt over gjennomsnittet opptatt ut av å leve etter Bibelen... Anonym poster: 143975ab17ee6e294035c2e0dd40113b

Ser få kollisjoner der egentlig. At han skulle bli lege var et kall fra Gud. Legevitenskap var i utgangspunktet ikke noe han brant for.

Det forklarer jo hvorfor det finnes så mange dårlige leger Anonym poster: b70edaed02f83ccb24bd8ef04f72f49e

Det forklarer ingenting om hvordan han er som lege.

Jeg syns det. Hvis han ble lege fordi gud ville det, så kan han umulig ha den genuine interressen det krever å bli en dyktig lege. På lik linje med de som blir det pga status og penger. Anonym poster: b70edaed02f83ccb24bd8ef04f72f49e

 

Man trenger ingen genuin interesse i legevitenskap for å bli en dyktig lege. Man trenger solide kunnskaper innen faget, genuin interesse for å hjelpe sine pasienter på best mulig måte, ha en god dose sosial intelligens, empati og tålmodighet.

[Anonym bruker]

For meg er det veldig enkelt: Kjærlighet henger ikke sammen med vold. Hvis den som elsker meg hadde slått og kløpet meg, eller jeg skulle slått og kløpet en jeg elsker, da er det FOR MEG ikke kjærlighet. Uansett om det gjelder voksne eller barn. Dette er en grunnleggende verdi, og ingen "rolige, beherskede og veltalende" forklaringer kan endre på dette, for meg.

Det er helt i orden det, så skal du ikke la noen irettesette deg fysisk heller.

-Og det å ikke være voldelig mot andre, uansett, er et kjennetegn på høy moral.

 

Jeg skjønner ikke helt hvorfor så mange her inne er så utrolig kritiske til måten Elsker Livet og mannen har valgt å leve på. Dere henger dere opp i hvordan han er voldelig (hallo, et par klamps på rumpa), hvordan hun er undertrykket etc. Hva med dere andre, som lager tråd på tråd og hvordan mennene deres er utro, ikke hjelper til, lar konenen sine jobbe fullt og samtidig lar dem ta alt husarbeid og alt med barna?

 

Takke meg til et par klaps på rumpa foran å bli kjørt i kjeller av en hensynsløs egoistisk mann. Men nå har jeg aldri inspirert til så egoistiske handlinger i en mann, heldgvis, jeg tror jeg mer vekker beskytterinstinkt. Min mann sier ofte at jeg ikke får lov til ditt og datt. F.eks. får ikke lov å rydde hus om jeg er syk, får ikke lov å kjøre bil om jeg er veldig sliten, får ikke lov å jogge ute i shorts om vinteren, får ikke lov å dra på nachspiel med single promiskuøse venninner og sove på sofaen. Jeg kunne valgt å bli trassig og sur for det, insistere på at jeg er en voksen kvinne og bestemmer selv, jeg har full rett til å ta dårlige valg om jeg vil. Eller jeg kan velge å se på det som at han er glad i meg og vil ta vare på meg. Kan tenke meg at om vi hadde hatt samme type forhold som Elsker Livet og mannen ville jeg blitt tuktet litt for å gjøre disse tingene, som jeg vet godt at jeg ikke har "lov" til.

 

Mannen til Elsker Livet har vetorett, og det skremmer dere tydeligvis. Men hun sier jo gjentatte ganger at hun anser ham som mest fornuftig, og at hun selv kan ta ukloke avgjørelser i kampes hete. Er det så galt å ha selvinnsikt på det? Om mannen skulle forandre seg og bli en tyrann, eller hun ikke lenger ville trivdes med å ha det slik, så kan hun faktisk velge å gå fra ham. Men hvorfor så sterke reaksjoner når hun nå engang synes det er greit å ha det slik?

 

Dere som lurer på hva slags forbilde hun er for sine barn, har dere tenkt på hva slags forbilde dere er når dere lar mannen ligge på sofaen og zappe mens dere svetter og stresser rundt og stresser og vasker og styrer? Er det er slikt liv dere ønsker for deres døtre? Menn som sier grusomt stygge ting til dere, slik jeg har lest i utallige tråder her? Eller om dere kjefter og maser på mannen, er det slike forhold som er idealet? Tvinge mannen til å behandle babyen som man selv ønsker? Elsker Livet blir ikke tvunget til noe, de er nemlig enige om reglene.

 

Veldig mange kristenfundamentalister skremmer meg, fordi de vil tvinge andre til å bli som dem,og tvinger barna sine til å leve som de gjør. Smiths venner der man ikke får klippe håret og gå med biukser om man er jente f.eks.

 

Elsker Livet fremstår for meg som en åpen, inkluderende, varm person, som sier at barna deres selv skal få velge hvordan de vil leve sitt liv. Hurra for folk som tør å følge hjertet, som lever slik de selv ønsker, uten å bry seg om hva den politisk korrekte saueflokken mener om dem.¨

 

Jeg digger deg, Elsker Livet!

 

Anonym poster: baa2d4efe6a4ac443a1e6815caf89d2b

[Elsker livet]

Regner med mannen din har tatt realfag på vgs siden han er lege, og har måttet lære litt om hvordan jorden ble laget. Hvordan får han dette til å samsvare med hva Bibelen sier? Tror han Gud satte Adam og Eva på jorden, eller at vi kommer fra apene? Boka er jo steingammel, de hadde mindre informasjon om alt den gang den ble skrevet, tror dere likevel på alt ordrett? Anonym poster: e01b7f7337103606eb42b167c0f48d89

Nei, vi tolker Bibelen etter beste evne. Det er en steingammel og ikke minst oversatt bok som er endret flere ganger. En kan la Bibelen være veileder selv om en tror på vitenskapen.

Det ene utelukker faktisk ikke det andre :-) Og jeg som stilte første spsm i forhold til mannen som lege. Jeg er ikke i tvil om at han er en dyktig lege. Uke minst fordi en mann som tror på Gud, mest sannsynlig har en mer empatisk holdning til sine medmennesker. Har sett nok av eksempler på iskalde og kyniske leger som kaster diagnoser og prognoser i fanget på sine pasienter uten tanke på hvordan de reagerer. Anonym poster: 143975ab17ee6e294035c2e0dd40113b

Og jeg har sett masse iskalde og kyniske mennesker som kaller seg kristne, og som har mindre empati enn de fleste jeg kjenner. Det å være kristen, trenger ikke nødvendigvis være et kvalitetsstempel.

 

Det ene utelukker ikke det andre. Det finnes også iskalde kyniske kristne, og det er ikke noe kvalitetsstempel å være kristen om man ikke følger god moral.

[Elsker livet]

For meg er det veldig enkelt: Kjærlighet henger ikke sammen med vold. Hvis den som elsker meg hadde slått og kløpet meg, eller jeg skulle slått og kløpet en jeg elsker, da er det FOR MEG ikke kjærlighet. Uansett om det gjelder voksne eller barn. Dette er en grunnleggende verdi, og ingen "rolige, beherskede og veltalende" forklaringer kan endre på dette, for meg.

Det er helt i orden det, så skal du ikke la noen irettesette deg fysisk heller.

-Og det å ikke være voldelig mot andre, uansett, er et kjennetegn på høy moral.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor så mange her inne er så utrolig kritiske til måten Elsker Livet og mannen har valgt å leve på. Dere henger dere opp i hvordan han er voldelig (hallo, et par klamps på rumpa), hvordan hun er undertrykket etc. Hva med dere andre, som lager tråd på tråd og hvordan mennene deres er utro, ikke hjelper til, lar konenen sine jobbe fullt og samtidig lar dem ta alt husarbeid og alt med barna? Takke meg til et par klaps på rumpa foran å bli kjørt i kjeller av en hensynsløs egoistisk mann. Men nå har jeg aldri inspirert til så egoistiske handlinger i en mann, heldgvis, jeg tror jeg mer vekker beskytterinstinkt. Min mann sier ofte at jeg ikke får lov til ditt og datt. F.eks. får ikke lov å rydde hus om jeg er syk, får ikke lov å kjøre bil om jeg er veldig sliten, får ikke lov å jogge ute i shorts om vinteren, får ikke lov å dra på nachspiel med single promiskuøse venninner og sove på sofaen. Jeg kunne valgt å bli trassig og sur for det, insistere på at jeg er en voksen kvinne og bestemmer selv, jeg har full rett til å ta dårlige valg om jeg vil. Eller jeg kan velge å se på det som at han er glad i meg og vil ta vare på meg. Kan tenke meg at om vi hadde hatt samme type forhold som Elsker Livet og mannen ville jeg blitt tuktet litt for å gjøre disse tingene, som jeg vet godt at jeg ikke har "lov" til. Mannen til Elsker Livet har vetorett, og det skremmer dere tydeligvis. Men hun sier jo gjentatte ganger at hun anser ham som mest fornuftig, og at hun selv kan ta ukloke avgjørelser i kampes hete. Er det så galt å ha selvinnsikt på det? Om mannen skulle forandre seg og bli en tyrann, eller hun ikke lenger ville trivdes med å ha det slik, så kan hun faktisk velge å gå fra ham. Men hvorfor så sterke reaksjoner når hun nå engang synes det er greit å ha det slik? Dere som lurer på hva slags forbilde hun er for sine barn, har dere tenkt på hva slags forbilde dere er når dere lar mannen ligge på sofaen og zappe mens dere svetter og stresser rundt og stresser og vasker og styrer? Er det er slikt liv dere ønsker for deres døtre? Menn som sier grusomt stygge ting til dere, slik jeg har lest i utallige tråder her? Eller om dere kjefter og maser på mannen, er det slike forhold som er idealet? Tvinge mannen til å behandle babyen som man selv ønsker? Elsker Livet blir ikke tvunget til noe, de er nemlig enige om reglene. Veldig mange kristenfundamentalister skremmer meg, fordi de vil tvinge andre til å bli som dem,og tvinger barna sine til å leve som de gjør. Smiths venner der man ikke får klippe håret og gå med biukser om man er jente f.eks. Elsker Livet fremstår for meg som en åpen, inkluderende, varm person, som sier at barna deres selv skal få velge hvordan de vil leve sitt liv. Hurra for folk som tør å følge hjertet, som lever slik de selv ønsker, uten å bry seg om hva den politisk korrekte saueflokken mener om dem.¨ Jeg digger deg, Elsker Livet! Anonym poster: baa2d4efe6a4ac443a1e6815caf89d2b

 

Å herlig! Du har forstått meg helt rett

[magica fra tryll]

For meg er det veldig enkelt: Kjærlighet henger ikke sammen med vold. Hvis den som elsker meg hadde slått og kløpet meg, eller jeg skulle slått og kløpet en jeg elsker, da er det FOR MEG ikke kjærlighet. Uansett om det gjelder voksne eller barn. Dette er en grunnleggende verdi, og ingen "rolige, beherskede og veltalende" forklaringer kan endre på dette, for meg.

Det er helt i orden det, så skal du ikke la noen irettesette deg fysisk heller.

-Og det å ikke være voldelig mot andre, uansett, er et kjennetegn på høy moral.

 

Jeg skjønner ikke helt hvorfor så mange her inne er så utrolig kritiske til måten Elsker Livet og mannen har valgt å leve på. Dere henger dere opp i hvordan han er voldelig (hallo, et par klamps på rumpa), hvordan hun er undertrykket etc. Hva med dere andre, som lager tråd på tråd og hvordan mennene deres er utro, ikke hjelper til, lar konenen sine jobbe fullt og samtidig lar dem ta alt husarbeid og alt med barna?

 

Takke meg til et par klaps på rumpa foran å bli kjørt i kjeller av en hensynsløs egoistisk mann. Men nå har jeg aldri inspirert til så egoistiske handlinger i en mann, heldgvis, jeg tror jeg mer vekker beskytterinstinkt. Min mann sier ofte at jeg ikke får lov til ditt og datt. F.eks. får ikke lov å rydde hus om jeg er syk, får ikke lov å kjøre bil om jeg er veldig sliten, får ikke lov å jogge ute i shorts om vinteren, får ikke lov å dra på nachspiel med single promiskuøse venninner og sove på sofaen. Jeg kunne valgt å bli trassig og sur for det, insistere på at jeg er en voksen kvinne og bestemmer selv, jeg har full rett til å ta dårlige valg om jeg vil. Eller jeg kan velge å se på det som at han er glad i meg og vil ta vare på meg. Kan tenke meg at om vi hadde hatt samme type forhold som Elsker Livet og mannen ville jeg blitt tuktet litt for å gjøre disse tingene, som jeg vet godt at jeg ikke har "lov" til.

 

Mannen til Elsker Livet har vetorett, og det skremmer dere tydeligvis. Men hun sier jo gjentatte ganger at hun anser ham som mest fornuftig, og at hun selv kan ta ukloke avgjørelser i kampes hete. Er det så galt å ha selvinnsikt på det? Om mannen skulle forandre seg og bli en tyrann, eller hun ikke lenger ville trivdes med å ha det slik, så kan hun faktisk velge å gå fra ham. Men hvorfor så sterke reaksjoner når hun nå engang synes det er greit å ha det slik?

 

Dere som lurer på hva slags forbilde hun er for sine barn, har dere tenkt på hva slags forbilde dere er når dere lar mannen ligge på sofaen og zappe mens dere svetter og stresser rundt og stresser og vasker og styrer? Er det er slikt liv dere ønsker for deres døtre? Menn som sier grusomt stygge ting til dere, slik jeg har lest i utallige tråder her? Eller om dere kjefter og maser på mannen, er det slike forhold som er idealet? Tvinge mannen til å behandle babyen som man selv ønsker? Elsker Livet blir ikke tvunget til noe, de er nemlig enige om reglene.

 

Veldig mange kristenfundamentalister skremmer meg, fordi de vil tvinge andre til å bli som dem,og tvinger barna sine til å leve som de gjør. Smiths venner der man ikke får klippe håret og gå med biukser om man er jente f.eks.

 

Elsker Livet fremstår for meg som en åpen, inkluderende, varm person, som sier at barna deres selv skal få velge hvordan de vil leve sitt liv. Hurra for folk som tør å følge hjertet, som lever slik de selv ønsker, uten å bry seg om hva den politisk korrekte saueflokken mener om dem.¨

 

Jeg digger deg, Elsker Livet!

 

Anonym poster: baa2d4efe6a4ac443a1e6815caf89d2b

 

Siden du siterte meg, får jeg vel komme med et lite svar;) Poenget mitt er at man kan ha et fantastisk parforhold, der mannen og kvinnen er likeverdige. Der man kommuniserer uten vold, og tar gode avgjørelser sammen for alle parter. Mannen min er hverken utro.ligger på sofaen eller er ubehagelig på andre måter. Ikke er han undertrykt heller. Vi trenger rett og slett ikke å bruke vold for å ha det godt, og respektere hverandre. Elsker livet lever selvfølgelig akkurat slik som hun vil, men jeg synes det er skremmende å normalisere at den ene bruker fysisk vold mot den andre i et parforhold. Og det burde være helt unødvendig. Vi lærer jo barn helt fra de er små, at de må løse konflikter og uenigheter uten å slå og klype. Det burde da være en selvfølge blandt voksne, oppegående mennesker.

[Anonym bruker]

Poenget med siteringen forsvat kanskje litt i iveren der Mente bare at det finnes mange typer vold, og noen små klaps på rumpa er for meg langt å foretrekke foran psykisk mishandling som i å ikke hjelpe til og la ens partner jobbe seg ihjel. Og det er jo helt vanlig her inne, og gir ikke i nærheten like sterk reaksjon tydeligvis?

 

Jeg bare tror at det er flere typer forhold som kan fungere, for forskjellige typer personligheter Og jeg tror man kan ha fantastiske forhold både der man er likeverdige og der mannen er overhodet (men faktisk tror jeg ikke jeg noengang har hørt om et vellykket forhold der kvinnen er sjef, synes kvinner lett blir drager i slike tilfeller...)

 

Hun presiserer jo til det kjedsommelige at de ikke bruker vold til å løse konflikten, så ser ikke helt hvordan det skal komme under klassisk kvinnemishandling, ser mer på det som en platonisk variant av kinky sex - at to voksne samtykkende mennesker trives med dette elementet i livet sitt. Og barna ser det ikke noe mer enn de ser foreldrene f.eks. ha sex (beklager sex-sammenligningen, Elsker Livet).

 

Anonym poster: baa2d4efe6a4ac443a1e6815caf89d2b

[Elsker livet]

For meg er det veldig enkelt: Kjærlighet henger ikke sammen med vold. Hvis den som elsker meg hadde slått og kløpet meg, eller jeg skulle slått og kløpet en jeg elsker, da er det FOR MEG ikke kjærlighet. Uansett om det gjelder voksne eller barn. Dette er en grunnleggende verdi, og ingen "rolige, beherskede og veltalende" forklaringer kan endre på dette, for meg.

Det er helt i orden det, så skal du ikke la noen irettesette deg fysisk heller.

-Og det å ikke være voldelig mot andre, uansett, er et kjennetegn på høy moral.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor så mange her inne er så utrolig kritiske til måten Elsker Livet og mannen har valgt å leve på. Dere henger dere opp i hvordan han er voldelig (hallo, et par klamps på rumpa), hvordan hun er undertrykket etc. Hva med dere andre, som lager tråd på tråd og hvordan mennene deres er utro, ikke hjelper til, lar konenen sine jobbe fullt og samtidig lar dem ta alt husarbeid og alt med barna? Takke meg til et par klaps på rumpa foran å bli kjørt i kjeller av en hensynsløs egoistisk mann. Men nå har jeg aldri inspirert til så egoistiske handlinger i en mann, heldgvis, jeg tror jeg mer vekker beskytterinstinkt. Min mann sier ofte at jeg ikke får lov til ditt og datt. F.eks. får ikke lov å rydde hus om jeg er syk, får ikke lov å kjøre bil om jeg er veldig sliten, får ikke lov å jogge ute i shorts om vinteren, får ikke lov å dra på nachspiel med single promiskuøse venninner og sove på sofaen. Jeg kunne valgt å bli trassig og sur for det, insistere på at jeg er en voksen kvinne og bestemmer selv, jeg har full rett til å ta dårlige valg om jeg vil. Eller jeg kan velge å se på det som at han er glad i meg og vil ta vare på meg. Kan tenke meg at om vi hadde hatt samme type forhold som Elsker Livet og mannen ville jeg blitt tuktet litt for å gjøre disse tingene, som jeg vet godt at jeg ikke har "lov" til. Mannen til Elsker Livet har vetorett, og det skremmer dere tydeligvis. Men hun sier jo gjentatte ganger at hun anser ham som mest fornuftig, og at hun selv kan ta ukloke avgjørelser i kampes hete. Er det så galt å ha selvinnsikt på det? Om mannen skulle forandre seg og bli en tyrann, eller hun ikke lenger ville trivdes med å ha det slik, så kan hun faktisk velge å gå fra ham. Men hvorfor så sterke reaksjoner når hun nå engang synes det er greit å ha det slik? Dere som lurer på hva slags forbilde hun er for sine barn, har dere tenkt på hva slags forbilde dere er når dere lar mannen ligge på sofaen og zappe mens dere svetter og stresser rundt og stresser og vasker og styrer? Er det er slikt liv dere ønsker for deres døtre? Menn som sier grusomt stygge ting til dere, slik jeg har lest i utallige tråder her? Eller om dere kjefter og maser på mannen, er det slike forhold som er idealet? Tvinge mannen til å behandle babyen som man selv ønsker? Elsker Livet blir ikke tvunget til noe, de er nemlig enige om reglene. Veldig mange kristenfundamentalister skremmer meg, fordi de vil tvinge andre til å bli som dem,og tvinger barna sine til å leve som de gjør. Smiths venner der man ikke får klippe håret og gå med biukser om man er jente f.eks. Elsker Livet fremstår for meg som en åpen, inkluderende, varm person, som sier at barna deres selv skal få velge hvordan de vil leve sitt liv. Hurra for folk som tør å følge hjertet, som lever slik de selv ønsker, uten å bry seg om hva den politisk korrekte saueflokken mener om dem.¨ Jeg digger deg, Elsker Livet! Anonym poster: baa2d4efe6a4ac443a1e6815caf89d2b

Siden du siterte meg, får jeg vel komme med et lite svar;) Poenget mitt er at man kan ha et fantastisk parforhold, der mannen og kvinnen er likeverdige. Der man kommuniserer uten vold, og tar gode avgjørelser sammen for alle parter. Mannen min er hverken utro.ligger på sofaen eller er ubehagelig på andre måter. Ikke er han undertrykt heller. Vi trenger rett og slett ikke å bruke vold for å ha det godt, og respektere hverandre. Elsker livet lever selvfølgelig akkurat slik som hun vil, men jeg synes det er skremmende å normalisere at den ene bruker fysisk vold mot den andre i et parforhold. Og det burde være helt unødvendig. Vi lærer jo barn helt fra de er små, at de må løse konflikter og uenigheter uten å slå og klype. Det burde da være en selvfølge blandt voksne, oppegående mennesker.

 

Vold og fysisk irettesettelse er to forskjellige ting. Vi tar avstand til vold. Grunnen til at vi lærer barn å løse konflikter på en fredelig måte og ikke bruke fysisk makt er at den de evt. har en konflikt med ikke har samtykket til å handlingen. Barn er ogsp for umodne til å bruke fysisk irettesettelse på en riktig måte. De vil nesten alltid bruke det for egen egoisme og for å få utløp for frustrasjon.