Flere som sliter med at de er for smarte

[Anonym bruker]

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Her-er-Norges-yngste-professor-1787904.html

 

Dersom HI ikke er et troll så er det ikke umulig. Dog et noe underlig forum for en slik post.

 

Det er ikke mange som er interessert i de samme tingene som meg heller, men jeg kan fint forholde meg til vennene mine likevel. Og jeg tror ikke IQ spiller så stor rolle her, det ligger mer i interesseområdene. IQ'en min er ganske høy, men det merkes ikke før jeg skal løse en logisk oppgave. Jeg kan virke like "blond" som alle andre, om ikke langt verre takket være at jeg lever opp til klisjeen om "distré nerd". Ikke kan jeg forskjell på høyre og venstre, ikke husker jeg kommaregler eller hvor man skal bruke "og" eller "å". Det forhindrer meg ikke i å forstå komplekse konsepter, men jeg går meg bort i et frimerke og synes kaffetrakteren er en utfordrende innretning.

 

Anonym poster: fc60e1760c982553e39509ed87974fca

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er hi et troll. Norges yngste professor er, som linken fra BT sier, 28 år gammel. Hvis hovedinnlegger (med vekt på hvis, for dette er bare hypotetisk) hadde fullført sin doktorgrad før fylte 23 år, ja, da får hun ringe BT og si at: "hallo, ja, jeg fullførte faktisk en doktorgrad før jeg fylte 23, så dere får skrive om meg. Gleder meg til medieoppslagene!

 

 

 

Anonym poster: 6aafec9e2ede7772bb5867215729304b

[Musemorbr /]

Grøsser av hovedinnlegget. I forhold til?

[Gjest Vicky Pollard]

Kanskje det er trolling, men uansett er det jo en reell problemstilling for nerder?

 

Jeg har ikke dette problemet. Problemet mitt er å finne noen som er like fordomsfulle som meg. Alle er så jævla politisk korrekte, det synes jeg er utroooolig kjedelig

 

Meen nerder har jo utolig sær humor og det blir jo gjene gjensidig, denne kleine følelsen når man prøver seg på en spøk og samtalepartneren ikke skjønner bæret og vice versa

[det er berre mordi]

Det var et seriøst spørsmål dette her altså. Jeg har vansker med å finne mennesker jeg føler er på samme "nivå" som meg. Savner å ha venner/samtalepartnere som er like smarte. Dette har vært et problem hele livet. Jeg hoppet over 3 år i barneskolen. Ett år i ungdomskolen. Og tok Videregående på ett år. Så var teknisk sett klar til universitetet da jeg var 12 år. Men fikk ikke begynne før jeg var 14 (hadde eget opplegg de to årene) Skrev to Bachelore på 1,5 år. Masteren på 1 år (kunne ha skrevet den raskere, men måtte ta forberedingen før jeg kunne begynne på selve oppgaven. Var ferid da jeg var 17. Og har skrevet to mastere og en p.hd etter dette. Er 23 nå. Anonym poster: cb834322572a6528e50ba1458034dc93

Jøss.. imponerende. Kan jeg spørre hva slags karakterer du har fått og om du har gått på skole i et annet land? Helt uten sammenlikning med deg for øvrig, så kan jeg bli frustrert over kunnskapsløsheten på ulike områder hos folk i blant, også hos dem med høyere utdannelse. Anonym poster: da6046af1809202526214a94ec40b423

Ja, jeg er født og oppvokst i et annet lend. Flyttet hit da jeg var 11. Så har tatt vgs. og deler av høyere utdanning her. (en av masterene og p.hd. er fra henholdsvis Tyskland og USA) Anonym poster: cb834322572a6528e50ba1458034dc93

 

Flertall av bachelor er ikke bachelore. Doktorgrad forkortes Ph.D. Jeg kan fortsette, men det er for sent for rettskrivningsskole. Kanskje du kan søke deg inn på et kurs i norsk gramatikk, så får du utvidet omgangskretsen litt? Håper du hadde gode korrekturlesere da du skrev gradene dine.

 

"Gramatikk" skrives grammatikk.

[Gjest Tullmusa83]

Har det litt motsatt. Er dummere enn de rundt meg. Har måndtlig nerdeinfestasjon i stuen. Eller den ene nerden er der bestandig, men engang eller 5 i månden er de i flertall her inne. Da snakker de om pc komponenter og programmering. Jeg bare tuner helt ut og drømmer om at en av de andre skal skaffe seg en dame litt mer lik meg.

[Elsker livet]

Mannen min har også hatt det slik. Han fant de "normale" litt kjedelige. Men etterhvert har han innsett at de er interessante alikevel. Han er kunnskapstørst hele tiden, det løser han med at han leser mye. Trenger ikke alltid lære direkte fra menneske til menneske.

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke jeg er særlig smartere enn snittet egentlig, men jeg har ikke helt de samme interessene som folk flest. Sliter derfor med å finne noe interessant å snakke med folk om. Og de synes nok at jeg er like kjedelig som jeg synes at de er. Savner ofte å ha noen å nerde sammen med. Har ennå til gode å finne noen som klarer å forstå hvorfor jeg gidder å ta 40 studiepoeng i semesteret ved siden av jobb. De var glade da de var ferdige å studere, men jeg føler aldri jeg har lært nok.

 

Anonym poster: 57f38a825fe4a6c2dc84861aa9813da4

[Miss Chocolate]

Jeg er mye smartere enn sittet. Ikke bare ift. IQ, men også når det gjelder kunnskap.

Jeg syns det er vanskelig/kjedelig å forholde meg til "vanlige" mennesker.

Og tenker ofte at jeg skulle ønske jeg var hakket mindre smart.

 

flere?

 

Anonym poster: cb834322572a6528e50ba1458034dc93

 

Ift IQ? Mtp IQ heter det!

Sorry, måtte bare

[Lektor Doppler med tillegg]

Det er en grunn til at jeg ikke leser VG.

[Anonym bruker]

Det var et seriøst spørsmål dette her altså. Jeg har vansker med å finne mennesker jeg føler er på samme "nivå" som meg. Savner å ha venner/samtalepartnere som er like smarte. Dette har vært et problem hele livet. Jeg hoppet over 3 år i barneskolen. Ett år i ungdomskolen. Og tok Videregående på ett år. Så var teknisk sett klar til universitetet da jeg var 12 år. Men fikk ikke begynne før jeg var 14 (hadde eget opplegg de to årene) Skrev to Bachelore på 1,5 år. Masteren på 1 år (kunne ha skrevet den raskere, men måtte ta forberedingen før jeg kunne begynne på selve oppgaven. Var ferid da jeg var 17. Og har skrevet to mastere og en p.hd etter dette. Er 23 nå. Anonym poster: cb834322572a6528e50ba1458034dc93

Jøss.. imponerende. Kan jeg spørre hva slags karakterer du har fått og om du har gått på skole i et annet land? Helt uten sammenlikning med deg for øvrig, så kan jeg bli frustrert over kunnskapsløsheten på ulike områder hos folk i blant, også hos dem med høyere utdannelse. Anonym poster: da6046af1809202526214a94ec40b423

Ja, jeg er født og oppvokst i et annet lend. Flyttet hit da jeg var 11. Så har tatt vgs. og deler av høyere utdanning her. (en av masterene og p.hd. er fra henholdsvis Tyskland og USA) Anonym poster: cb834322572a6528e50ba1458034dc93

 

Flertall av bachelor er ikke bachelore. Doktorgrad forkortes Ph.D. Jeg kan fortsette, men det er for sent for rettskrivningsskole. Kanskje du kan søke deg inn på et kurs i norsk gramatikk, så får du utvidet omgangskretsen litt? Håper du hadde gode korrekturlesere da du skrev gradene dine.

ikke for å være over for HI, men reagerte på de samme stavefeilene. Alle universiteter og høyskoler har diverse foreninger man kan melde seg inn i og bli kjent med likesinnete ect.

 

Anonym poster: 52a9d5630f97c6f63de72b6bc8323c25

[Anonym bruker]

frekk sku det stå

 

Anonym poster: 52a9d5630f97c6f63de72b6bc8323c25

[Lillejonas Mekkemikkel]

Det var noen som sa det, jeg husker ikke hvem: "Alle tror det er gøy å være et geni, men det er de færreste som tenker på hvor mange idioter man må forholde seg til." Det er et vanlig problem at man blir ensom, kanskje spesielt sammen med andre.

[Heihånåerdetjuligjen]

Det var et seriøst spørsmål dette her altså. Jeg har vansker med å finne mennesker jeg føler er på samme "nivå" som meg. Savner å ha venner/samtalepartnere som er like smarte.

Dette har vært et problem hele livet. Jeg hoppet over 3 år i barneskolen. Ett år i ungdomskolen. Og tok Videregående på ett år. Så var teknisk sett klar til universitetet da jeg var 12 år. Men fikk ikke begynne før jeg var 14 (hadde eget opplegg de to årene) Skrev to Bachelore på 1,5 år. Masteren på 1 år (kunne ha skrevet den raskere, men måtte ta forberedingen før jeg kunne begynne på selve oppgaven. Var ferid da jeg var 17. Og har skrevet to mastere og en p.hd etter dette. Er 23 nå.

 

Anonym poster: cb834322572a6528e50ba1458034dc93

 

Seriøst?? Er du etterkommer av Einstein? ;-)

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

Det var et seriøst spørsmål dette her altså. Jeg har vansker med å finne mennesker jeg føler er på samme "nivå" som meg. Savner å ha venner/samtalepartnere som er like smarte.

Dette har vært et problem hele livet. Jeg hoppet over 3 år i barneskolen. Ett år i ungdomskolen. Og tok Videregående på ett år. Så var teknisk sett klar til universitetet da jeg var 12 år. Men fikk ikke begynne før jeg var 14 (hadde eget opplegg de to årene) Skrev to Bachelore på 1,5 år. Masteren på 1 år (kunne ha skrevet den raskere, men måtte ta forberedingen før jeg kunne begynne på selve oppgaven. Var ferid da jeg var 17. Og har skrevet to mastere og en p.hd etter dette. Er 23 nå.

 

Anonym poster: cb834322572a6528e50ba1458034dc93

 

Ut ifra det du skriver her vil jeg gjette at du kanskje ikke er den "smarteste" sosialt? Det er virkelig ikke normalt å være sååå smart, og da går det ofte utover andre egenskaper:)

 

F.eks er du sikkert ikke spesielt glad i mingling;)

 

Men har du ikke kolleger du kan bli kjent med da? Det er absolutt ikke rart at du aldri har funnet deg til rette dersom du "alltid" har vært mye yngre enn de rundt deg. Mens de andre jentene fniste av kjekke gutter og mensen satt du sikkert hjemme og leste. Da har du gått glipp av hele denne "oppvekst-fasen" der man finner seg selv.

 

:/ Har du noen hobbyer da?

Høy intelligenskvotient korrelerer gjerne bra med andres oppfatning av din sosial intelligens også, men kanskje ikke nødvendigvis dersom kriterier for sosial intelligens er å kunne snakke om lipgloss og hairextensions en halvtime .

 

 

Anonym poster: da6046af1809202526214a94ec40b423

 

Må innrømme at det er uhyre sjeldent om ikke aldri at jeg og mine venner har snakket om lipgloss og hairextentions...

 

Kanskje det rett og slett er du som må finne deg noen venner med vanlig intelligens i stedet?

 

Det er jo klart at man fremstår som kjempeintelligent hvis vennene dine bare snakker om slikt?? Hehehe...

[*Sammy*]

Hvis du legger fra deg innstillingen om at du er så mye smartere enn alle andre, skal du se at d er et mangfold av mennesker rundt deg som du kan diskutere alle temaer i verden med !!

[*Sammy*]

For faglig diskusjon får du vel på skolen? Du er jo ikke den eneste med mange grader, master, doktorgrad osv...

[Lillejonas Mekkemikkel]

Hvis du legger fra deg innstillingen om at du er så mye smartere enn alle andre, skal du se at d er et mangfold av mennesker rundt deg som du kan diskutere alle temaer i verden med !!

 

Det er ikke snakk om dårlig innstilling at noen er smartere enn andre, men faktiske forhold. Det betyr imidlertid ikke at man er bedre som menneske. Jeg syns ikke det er noe stort poeng i å ta det som en personlig fornærmelse at det finnes folk med bedre evne til å se større sammenhenger enn en selv. Det er dårlig innstilling.

[Lillejonas Mekkemikkel]

Hi, dette er som å be noen som har vokst opp i en verden hvor alt er blått, om å redegjøre for farger. Det går ikke

[Anonym bruker]

Her var det kommet mange svar.

 

Ja, jeg vet selvsagt at det heter ph.d. (I Norge, i USA der jeg tok min heter det Ph.D. ) Det var bare en sent på natten tastefeil.

Når det er sagt er det IKKE språk jeg har utdanning i.

Jeg skrev den første bacheloren min på norsk (og det gikk fint), men alle andre oppgaver har vært på engelsk og tysk.

Norsk er ikke morsmålet mitt. Vi flyttet til Norge første gang fordi Pappa skulle arbeide her. (Det gjør han ennå)

Jeg er på ingen måte den yngste i verden med ph.d., kanskje i Norge? Det vet jeg ikke. Men jeg regnes nok ikke for norsk.

Jeg har vært i media mange ganger.

 

Vi flyttet til Norge nå for 3 mnd. siden. Og vi fikk vårt første barn for 8 uker siden. Mannen min underviser på en liten høyskole. Jeg er i permisjon.

 

Det er ikke sånn at jeg ikke kan snakke med mennesker om løst og fast. Det er ikke sånn at jeg føler andre mennesker er helt uinteressante heller. Jeg føler meg bare litt rar og annerledes ofte.

Og jeg savner vennskap der jeg ikke føler dette. Jeg har selvsagt flere

 

Jeg har selvsagt venner der jeg føler vi er på samme nivå. Men ikke her i Norge. Og spesielt ikke her vi bor nå. Jeg har kontakt med noen av kollegaene til mannen min. Og de er smarte de. Men på et helt helt annet fagområde enn meg. Jeg er realist. Min mann er humanist. (OH LORD! )Mitt fagområde er ikke repressentert på høyskolen en gang.

 

De eneste "vennene" jeg har her er damene i en barselgruppe som jeg har blitt kjent med via helsestasjonen. Og jeg syns også det er gøy å snakke om babyer og alt som har med det å gjøre. (Jeg er helt nybakt mamma selv). Men jeg føler meg ofte veldig utenfor og ensom

 

hi

 

Anonym poster: cb834322572a6528e50ba1458034dc93

[min<3]

 

 

Jeg har ikke dette problemet. Problemet mitt er å finne noen som er like fordomsfulle som meg. Alle er så jævla politisk korrekte, det synes jeg er utroooolig kjedelig

 

Hvor har du vært i hele mitt liv???:-)

 

[Gjest peacock]

Kjenner med litt igjen i hva du sier, men tror det er viktig å huske på at det både finnes forskjellige typer intelligens (7! ), og at kommunikasjon går begge veier. Oftere er forskjellig verdisyn, personlighet og interesser årsaken til at man ikke kommuniserer så bra. Kanskje kulturforskjeller også er en viktig årsak? Jeg er heller ikke norsk og har bodd ulike steder, og merker godt at jeg ikke altid tenker på samme måte eller ler av de samme vitsene som man gjør her...

 

Om du kommer med en firutinntatt holdning om at du er smartere er det kanskje ikke så rart at du ikke finner noen likemenn? Ja, du er faglig smart, men det sies jo at den totale summen av intelligens er lik for alle... Folk kan forskjellige ting. Å for eksempel kalle folk med dysleksi for mindre intelligente synes jeg i seg selv er uintelligent - de kan jo vøre veldig omsorgsfulle eller kreative, selv om denne intelligensen ikke kommer frem i en IQ-test eller på eksanenspapirene.

 

Når det så er sagt har jeg hørt at om det er over 30 forskjell i IQ mellom to mennesker vil begge parter føle at den andre er dum... Som sagt føler jeg også litt på dette inn imellom, men tillegger det hellere forskjelligheter enn å opphøye meg selv til selvutnevnt geni

 

Kanskje du kan finne likemenn gjennom mensa?

[Gjest peacock]

Beklager skrivefeil, skriver fra mobilen.

[Gjest yrild]

Nei, men jeg er utrolig glad for at jeg er kjapp nok i huet til at livet ikke er for vanskelig og langsom nok i hodet til å være glad for å få hjelp til det jeg ikke skjønner.

 

Helt enig i at det å være for smart ikke alltid er en fordel.

[Lillejonas Mekkemikkel]

Kjenner med litt igjen i hva du sier, men tror det er viktig å huske på at det både finnes forskjellige typer intelligens (7! ), og at kommunikasjon går begge veier. Oftere er forskjellig verdisyn, personlighet og interesser årsaken til at man ikke kommuniserer så bra. Kanskje kulturforskjeller også er en viktig årsak? Jeg er heller ikke norsk og har bodd ulike steder, og merker godt at jeg ikke altid tenker på samme måte eller ler av de samme vitsene som man gjør her...

 

Om du kommer med en firutinntatt holdning om at du er smartere er det kanskje ikke så rart at du ikke finner noen likemenn? Ja, du er faglig smart, men det sies jo at den totale summen av intelligens er lik for alle... Folk kan forskjellige ting. Å for eksempel kalle folk med dysleksi for mindre intelligente synes jeg i seg selv er uintelligent - de kan jo vøre veldig omsorgsfulle eller kreative, selv om denne intelligensen ikke kommer frem i en IQ-test eller på eksanenspapirene.

 

Når det så er sagt har jeg hørt at om det er over 30 forskjell i IQ mellom to mennesker vil begge parter føle at den andre er dum... Som sagt føler jeg også litt på dette inn imellom, men tillegger det hellere forskjelligheter enn å opphøye meg selv til selvutnevnt geni

 

Kanskje du kan finne likemenn gjennom mensa?

 

Jeg tror jeg forstår hva HI mener, og hvis jeg har forstått det rett, så er det ikke verdisyn og interesser som står i veien for kommunikasjon, men evne til å trekke større linjer. Egentlig tror jeg alle her forstår hva HI mener i og med at intelligens er såpass variabelt.

 

Jeg tror vi alle har vært i situasjoner hvor vi er nødt til å strekke oss etter andre, fordi vi intuitivt oppfatter at det ville være for mye å forlange at vedkommende skal komme en i møte på samme måte. For noen skjer dette oftere enn for andre, og om det skjer svært ofte, trenger man ikke være rakettforsker for å skjønne at det er slitsomt. Kanskje litt på samme måte som det er slitsomt å være med barn hele dagen selv om man har samme interesser som dem, satt litt på spissen selvfølgelig.