Kan jeg ha en psykisk dignose?

[Anonym bruker]

Les litt om de med stor intelligens, de som er supersensitive også.

 

Og gjør som <3LYKKE<3 sier - lær deg teknikker til å beskytte deg selv og dine egne energier.

 

Virker som om du har noen evner som du ikke helt forstår, og det kan gjøre at man føler seg veldig anderledes.

Er du for åpen så tar du inn alt, og du vil bare oppleve å bli tappet og også ensom. Du trenger faktisk ikke vite alt du får vite om alle, det er ikke informasjon du trenger å bry deg om. Men da må du også lære deg å beskytte deg selv.

 

Anonym poster: f8406339de6cb8f39b1374560d0e38ae

 

Takk! Finnes det noe litteratur som kan hjelpe en til å stenge ute?

Føler meg som en parabol

 

Anonym poster: 28e9881159ec848f7d5e3022a7444109

 

Jeg fikk noen aha-opplevelser når jeg leste om svært intelligente barn, tror det er en side som heter lykkeligebarn, eller noe lignende. Du finner en del om det om du googler. Da jeg leste om det første gang forstod jeg endelig noe av ensomheten min, som alltid har fulgt meg, selv gjennom barndommen som var omgitt av masse folk. Jeg tror mensa har noe om det også, men det har jeg ikke orket å gå inn i enda, selv om jeg kan.

 

Ukebladet Tara hadde en artikkel for noen få måneder siden om folk som er supersensitive. Det er ca 20 % av alle som er dette, og de tar inn mye mer enn andre. Det er en test også i bladet, tror det var 21 spørsmål... hvis du svarte ja på 12 eller flere kunne man regne med at man var over/supersensitiv. Jeg svarte ja på 19... Ta kontak med Tara og se om du kan få tilsendt bladet, der stod det også en link til en amerikansk nevrolog som forsker på dette samt en ny bok som er utgitt av en svensk, kvinnelig forfatter, samt intervju med både en mann og en dame som har det likedan. Husker ikke nr det stod i, har det et sted, men er midt i en flytteprosess så jeg vet ikke hvor det er i øyeblikket. Så kontakt Tara direkte, det er nok det enkleste

 

Det du skriver om at du får andre til å le.... det kan jo også være en måte å "skru av" de rundt deg slik at du ikke trenger å ta inn alt, da blir deres latter en slags beskyttelse for deg, en slags pauseknapp i inntrykkene du får.

 

Skal du lære å beskytte deg finnes det ulike metoder. Jeg har lært en del gjennom en alternativ skole i Oslo som jeg tok et helgekurs på. Og så har jeg lært en helt enkel øvelse fra qigong som også er veldig effektiv. Jeg er ikke flink nok til å bruke det, men må minne meg selv på det. Hvis jeg ikke beskytter meg selv blir jeg veldig tappet for krefter, tar inn over meg andres følelser, til og med fremmedes følelser, og det er ikke sunt!

Let litt rundt, siden du er så åpen vil du trolig finne den metoden som passer for deg ganske raskt

 

Hvis man ikke beskytter seg selv og er bevisst blir det veldig negativt. Men når du lærer å beskytte deg kan du faktisk bruke de sidene ved dette som er positivt. Men det er en prosess og ikke alltid like lett. Jeg aksepterer at jeg jobber med det i større og mindre grad, alt etter hvor mye jeg orker. Men når jeg orker minst er egentlig de periodene jeg burde jobbet mest med det

 

Det som også er viktig å huske er at selv om du sier du alltid har hatt rett, så vil du komme opp i situasjoner hvor du tar feil ift andre. Det du fanger opp når du fanger det opp kan være helt riktig, men så kan ting skje med disse personene som gjør at de endrer kurs. Derfor er det viktig å ha med seg en ydmykhet i det man oppfatter, både overfor det man oppfatter og ikke minst overfor de det gjelder. Det at man får med seg mye mer enn de fleste rundt betyr ikke at man står over dem eller er bedre, det betyr bare at man har andre kvaliteter, ikke nødvendigvis bedre eller verre, men anderledes.

 

Jeg har også blitt mer forsiktig hvem som får vite noe om hvor mye jeg tar inn, for det er lett for å bli sett rart på, bli gjort narr av, eller "mistenkeliggjort". Men det går igjen tilbake til at du må lære deg å beskytte deg.

 

Hvis du kjenner deg igjen i det jeg skriver så se om du greier å ikke la alle usaklige kommentarer gå inn på deg eller forstyrre deg. Fokuser på det som er viktig for deg - nemlig å forstå deg selv og å beskytte deg selv

 

Lykke til - du går trolig en spennende, om enn utfordrende, periode av livet i møte

 

Anonym poster: f8406339de6cb8f39b1374560d0e38ae

[Anonym bruker]

Les litt om de med stor intelligens, de som er supersensitive også.

 

Og gjør som <3LYKKE<3 sier - lær deg teknikker til å beskytte deg selv og dine egne energier.

 

Virker som om du har noen evner som du ikke helt forstår, og det kan gjøre at man føler seg veldig anderledes.

Er du for åpen så tar du inn alt, og du vil bare oppleve å bli tappet og også ensom. Du trenger faktisk ikke vite alt du får vite om alle, det er ikke informasjon du trenger å bry deg om. Men da må du også lære deg å beskytte deg selv.

 

Anonym poster: f8406339de6cb8f39b1374560d0e38ae

 

Takk! Finnes det noe litteratur som kan hjelpe en til å stenge ute?

Føler meg som en parabol

 

Anonym poster: 28e9881159ec848f7d5e3022a7444109

 

Jeg fikk noen aha-opplevelser når jeg leste om svært intelligente barn, tror det er en side som heter lykkeligebarn, eller noe lignende. Du finner en del om det om du googler. Da jeg leste om det første gang forstod jeg endelig noe av ensomheten min, som alltid har fulgt meg, selv gjennom barndommen som var omgitt av masse folk. Jeg tror mensa har noe om det også, men det har jeg ikke orket å gå inn i enda, selv om jeg kan.

 

Ukebladet Tara hadde en artikkel for noen få måneder siden om folk som er supersensitive. Det er ca 20 % av alle som er dette, og de tar inn mye mer enn andre. Det er en test også i bladet, tror det var 21 spørsmål... hvis du svarte ja på 12 eller flere kunne man regne med at man var over/supersensitiv. Jeg svarte ja på 19... Ta kontak med Tara og se om du kan få tilsendt bladet, der stod det også en link til en amerikansk nevrolog som forsker på dette samt en ny bok som er utgitt av en svensk, kvinnelig forfatter, samt intervju med både en mann og en dame som har det likedan. Husker ikke nr det stod i, har det et sted, men er midt i en flytteprosess så jeg vet ikke hvor det er i øyeblikket. Så kontakt Tara direkte, det er nok det enkleste

 

Det du skriver om at du får andre til å le.... det kan jo også være en måte å "skru av" de rundt deg slik at du ikke trenger å ta inn alt, da blir deres latter en slags beskyttelse for deg, en slags pauseknapp i inntrykkene du får.

 

Skal du lære å beskytte deg finnes det ulike metoder. Jeg har lært en del gjennom en alternativ skole i Oslo som jeg tok et helgekurs på. Og så har jeg lært en helt enkel øvelse fra qigong som også er veldig effektiv. Jeg er ikke flink nok til å bruke det, men må minne meg selv på det. Hvis jeg ikke beskytter meg selv blir jeg veldig tappet for krefter, tar inn over meg andres følelser, til og med fremmedes følelser, og det er ikke sunt!

Let litt rundt, siden du er så åpen vil du trolig finne den metoden som passer for deg ganske raskt

 

Hvis man ikke beskytter seg selv og er bevisst blir det veldig negativt. Men når du lærer å beskytte deg kan du faktisk bruke de sidene ved dette som er positivt. Men det er en prosess og ikke alltid like lett. Jeg aksepterer at jeg jobber med det i større og mindre grad, alt etter hvor mye jeg orker. Men når jeg orker minst er egentlig de periodene jeg burde jobbet mest med det

 

Det som også er viktig å huske er at selv om du sier du alltid har hatt rett, så vil du komme opp i situasjoner hvor du tar feil ift andre. Det du fanger opp når du fanger det opp kan være helt riktig, men så kan ting skje med disse personene som gjør at de endrer kurs. Derfor er det viktig å ha med seg en ydmykhet i det man oppfatter, både overfor det man oppfatter og ikke minst overfor de det gjelder. Det at man får med seg mye mer enn de fleste rundt betyr ikke at man står over dem eller er bedre, det betyr bare at man har andre kvaliteter, ikke nødvendigvis bedre eller verre, men anderledes.

 

Jeg har også blitt mer forsiktig hvem som får vite noe om hvor mye jeg tar inn, for det er lett for å bli sett rart på, bli gjort narr av, eller "mistenkeliggjort". Men det går igjen tilbake til at du må lære deg å beskytte deg.

 

Hvis du kjenner deg igjen i det jeg skriver så se om du greier å ikke la alle usaklige kommentarer gå inn på deg eller forstyrre deg. Fokuser på det som er viktig for deg - nemlig å forstå deg selv og å beskytte deg selv

 

Lykke til - du går trolig en spennende, om enn utfordrende, periode av livet i møte

 

Anonym poster: f8406339de6cb8f39b1374560d0e38ae

 

En test i Tara der altså... høyst vitenskapelig antar jeg.

 

Anonym poster: b717bc7f16b5a46da090393e7ef5126e

[Virginia.]

Hi, kan du gi meg et eksempel på interesser du finner "tarvelige"? Anonym poster: b717bc7f16b5a46da090393e7ef5126e

Kanskje ikke interesser men for eksempel: Å aldri reise på egenhånd til utlandet. Men i stede ta til takke med å leve sammenstuet med andre nordmenn på chartertur. Lite interesse for miljø. La seg underholde av realityserier og talentprogrammer. Jeg liker svært få studioproduserte norske program. Anonym poster: 28e9881159ec848f7d5e3022a7444109 Anonym poster: 28e9881159ec848f7d5e3022a7444109

Vil ikke se oppfatningen din på dette området som noe abnormalt, for den deler du nok med svært mange andre . Men stusser litt over at du definerer dette med et så sterkt uttrykk som "tarvelig". Vurderer likevel bare dette som et uttrykk for fordommer, noe vi alle lider av på ett eller flere områder, enten vi ser det selv eller ei. Endret 19. november 2012 av Ibsenfrue

[Anonym bruker]

Det er mulig at du er høysensitiv, jeg er det selv og kjenner igjen noe av det du skriver. Men jeg er derimot svært ydmyk på at jeg kan ta feil. Som regel blir det slik jeg forutser eller aner, men jeg vet at jeg har tatt feil også, spesielt der jeg blander inn mitt eget ego eller mine egne følelser. At du er så avansert at du tar inn alt "rent" stiller jeg meg nok litt skeptisk til med tanke på at du anser andre menneskers interesser for "tarvelige". Egoet ditt er nok for stort til at du ikke feiltolker, du som andre.

 

 

 

 

 

Anonym poster: 06bc06829e4b391e3e8565fdf2327936

[Anonym bruker]

Til Annie # 27:

 

Jeg sa ikke noe om at testen var vitenskapelig.... men hvis det er det eneste du ønsker å henge deg opp i av alt jeg skrev, så vær så god

 

 

 

 

Anonym poster: f8406339de6cb8f39b1374560d0e38ae

[Anonym bruker]

Les litt om de med stor intelligens, de som er supersensitive også.

 

Og gjør som <3LYKKE<3 sier - lær deg teknikker til å beskytte deg selv og dine egne energier.

 

Virker som om du har noen evner som du ikke helt forstår, og det kan gjøre at man føler seg veldig anderledes.

Er du for åpen så tar du inn alt, og du vil bare oppleve å bli tappet og også ensom. Du trenger faktisk ikke vite alt du får vite om alle, det er ikke informasjon du trenger å bry deg om. Men da må du også lære deg å beskytte deg selv.

 

Anonym poster: f8406339de6cb8f39b1374560d0e38ae

 

Takk! Finnes det noe litteratur som kan hjelpe en til å stenge ute?

Føler meg som en parabol

 

Anonym poster: 28e9881159ec848f7d5e3022a7444109

 

Jeg fikk noen aha-opplevelser når jeg leste om svært intelligente barn, tror det er en side som heter lykkeligebarn, eller noe lignende. Du finner en del om det om du googler. Da jeg leste om det første gang forstod jeg endelig noe av ensomheten min, som alltid har fulgt meg, selv gjennom barndommen som var omgitt av masse folk. Jeg tror mensa har noe om det også, men det har jeg ikke orket å gå inn i enda, selv om jeg kan.

 

Ukebladet Tara hadde en artikkel for noen få måneder siden om folk som er supersensitive. Det er ca 20 % av alle som er dette, og de tar inn mye mer enn andre. Det er en test også i bladet, tror det var 21 spørsmål... hvis du svarte ja på 12 eller flere kunne man regne med at man var over/supersensitiv. Jeg svarte ja på 19... Ta kontak med Tara og se om du kan få tilsendt bladet, der stod det også en link til en amerikansk nevrolog som forsker på dette samt en ny bok som er utgitt av en svensk, kvinnelig forfatter, samt intervju med både en mann og en dame som har det likedan. Husker ikke nr det stod i, har det et sted, men er midt i en flytteprosess så jeg vet ikke hvor det er i øyeblikket. Så kontakt Tara direkte, det er nok det enkleste

 

Det du skriver om at du får andre til å le.... det kan jo også være en måte å "skru av" de rundt deg slik at du ikke trenger å ta inn alt, da blir deres latter en slags beskyttelse for deg, en slags pauseknapp i inntrykkene du får.

 

Skal du lære å beskytte deg finnes det ulike metoder. Jeg har lært en del gjennom en alternativ skole i Oslo som jeg tok et helgekurs på. Og så har jeg lært en helt enkel øvelse fra qigong som også er veldig effektiv. Jeg er ikke flink nok til å bruke det, men må minne meg selv på det. Hvis jeg ikke beskytter meg selv blir jeg veldig tappet for krefter, tar inn over meg andres følelser, til og med fremmedes følelser, og det er ikke sunt!

Let litt rundt, siden du er så åpen vil du trolig finne den metoden som passer for deg ganske raskt

 

Hvis man ikke beskytter seg selv og er bevisst blir det veldig negativt. Men når du lærer å beskytte deg kan du faktisk bruke de sidene ved dette som er positivt. Men det er en prosess og ikke alltid like lett. Jeg aksepterer at jeg jobber med det i større og mindre grad, alt etter hvor mye jeg orker. Men når jeg orker minst er egentlig de periodene jeg burde jobbet mest med det

 

Det som også er viktig å huske er at selv om du sier du alltid har hatt rett, så vil du komme opp i situasjoner hvor du tar feil ift andre. Det du fanger opp når du fanger det opp kan være helt riktig, men så kan ting skje med disse personene som gjør at de endrer kurs. Derfor er det viktig å ha med seg en ydmykhet i det man oppfatter, både overfor det man oppfatter og ikke minst overfor de det gjelder. Det at man får med seg mye mer enn de fleste rundt betyr ikke at man står over dem eller er bedre, det betyr bare at man har andre kvaliteter, ikke nødvendigvis bedre eller verre, men anderledes.

 

Jeg har også blitt mer forsiktig hvem som får vite noe om hvor mye jeg tar inn, for det er lett for å bli sett rart på, bli gjort narr av, eller "mistenkeliggjort". Men det går igjen tilbake til at du må lære deg å beskytte deg.

 

Hvis du kjenner deg igjen i det jeg skriver så se om du greier å ikke la alle usaklige kommentarer gå inn på deg eller forstyrre deg. Fokuser på det som er viktig for deg - nemlig å forstå deg selv og å beskytte deg selv

 

Lykke til - du går trolig en spennende, om enn utfordrende, periode av livet i møte

 

Anonym poster: f8406339de6cb8f39b1374560d0e38ae

Tusen takk for et fantastisk utfyllende svar *glad*

 

 

Anonym poster: 28e9881159ec848f7d5e3022a7444109

[håperpåvinterbarn]

Hmm..jeg tenkte narsissistisk personlighetsforstyrrelse eller boarderliner. Les litt om det:)

 

Er ellers enig med himmel og hav.

 

Og et lite tips til slutt : ydmykhet er noe som vil bringe deg til nye nivå av forståelse. Mennesker er svært komplekse og sammensatte. Å påstå at man kjenner alt og alle ut og inn umiddelbart, vitner om lite ydmykhet i forhold til hvor fantastisk kompleks hjernen (og personligheten) til mennesker er.

 

Masse lykke til!

[Anonym bruker]

Må legge til at i hverdagslivet blir jeg nok betraktet som den mest ydmyke av alle. Jeg er veldig snill og fornærmer aldri noen. Siden jeg er veldig god på sosiale kodekser vokter jeg meg vel for å ikke såre noen.

Men siden jeg spurte etter diagnose måtte jeg beskrive tanker. Dere må ikke veksle tanker med handlinger.

 

Når det gjelder å tippe rett så forstår jeg og det kan virke provoserende at jeg aldri tar feil. Men jeg kan faktisk ikke huske at det har skjedd. Og jeg buser veldig sjelden ut med mine teorier. Det er nesten ingen som vet om mine forutsigelser annet at nære venner synes jeg er usannsynlig framsynt.

 

Jeg glemte å nevne to særtrekk til.

Jeg er god på å kjenne igjen folk. Jeg er nå i midten av 30-årene og kjenner igjen folk jeg sluttet på skole med når jeg var 8 år.

Jeg kan kjenne igjen folk på 100 meters avstand når de står med ryggen til. Eller kjenner igjen folk om jeg får et kvart sekund blikk inn i en bil i fart 2 filer bortenfor min bil. Når jeg går i byen kjenner jeg igjen masse ansikter selv om jeg ikke kjenner de.

Og har en generelt god visuell hukommelse. Når jeg gikk på skole husket jeg stoff ved å se for meg siden i boken. Jeg husker hendelser langt tilbake i tid og husker grundige detaljer om klær og ting rundt hendelsen. Jeg "er der" som det var i går.

 

HI

 

Anonym poster: 28e9881159ec848f7d5e3022a7444109

[Ikkesåallerværst]

Må legge til at i hverdagslivet blir jeg nok betraktet som den mest ydmyke av alle. Jeg er veldig snill og fornærmer aldri noen. Siden jeg er veldig god på sosiale kodekser vokter jeg meg vel for å ikke såre noen.

Men siden jeg spurte etter diagnose måtte jeg beskrive tanker. Dere må ikke veksle tanker med handlinger.

 

Når det gjelder å tippe rett så forstår jeg og det kan virke provoserende at jeg aldri tar feil. Men jeg kan faktisk ikke huske at det har skjedd. Og jeg buser veldig sjelden ut med mine teorier. Det er nesten ingen som vet om mine forutsigelser annet at nære venner synes jeg er usannsynlig framsynt.

 

Jeg glemte å nevne to særtrekk til.

Jeg er god på å kjenne igjen folk. Jeg er nå i midten av 30-årene og kjenner igjen folk jeg sluttet på skole med når jeg var 8 år.

Jeg kan kjenne igjen folk på 100 meters avstand når de står med ryggen til. Eller kjenner igjen folk om jeg får et kvart sekund blikk inn i en bil i fart 2 filer bortenfor min bil. Når jeg går i byen kjenner jeg igjen masse ansikter selv om jeg ikke kjenner de.

Og har en generelt god visuell hukommelse. Når jeg gikk på skole husket jeg stoff ved å se for meg siden i boken. Jeg husker hendelser langt tilbake i tid og husker grundige detaljer om klær og ting rundt hendelsen. Jeg "er der" som det var i går.

 

HI

 

Anonym poster: 28e9881159ec848f7d5e3022a7444109

 

Til det du opprinnelig spør om: jeg aner ikke. Men til det du skriver her, i tillegg til at du føler deg ensom selv om du har mange venner: det virker som om du lever livet på en scene, du sier og gjør ting slik at du skal behage andre, og ikke det du virkelig vil. Feks at du kunne tenkt deg å si til en du kjenner at "herregud, SER du på sinnasnekker'n!? Jeg HATER det programmet". Du smiler kanskje litt og sier ingenting? På denne måten blir du bare et skall. Du lever et moralsk strengt liv for deg selv, uten å gi deg lov til å bare drite i ting og være skikkelig ute og sykle innimellom. Du blir godt likt av alle, men du er egentlig ingen.

 

Hvordan hadde du det som barn, med foreldrene dine?

[Gjest Miryks]

For meg virker det nå som om du bare fisker etter et eller annet. Hva vet jeg ikke, men noe.

Jeg har vanskelig for å tro at vennene dine betrakter deg som den "mest ydmyke av alle". Da ville du ikke vært så flink til å "skryte" av deg selv.

[Anonym bruker]

Jeg tror at årsaken til at du nesten ikke har venner og at folk ikke liker deg er at du tror altfor godt om deg selv og ser ned på andre. Det fanger nok folk opp. Og det er sjeldent sjarmerende.

 

Anonym poster: aedfd7ea01d112de836930405723d5d7

 

Jeg har enormt mange venner :-)

HI

 

Anonym poster: 28e9881159ec848f7d5e3022a7444109

 

Jeg fikk en sånn følelse av ABB her jeg, veldig narsissistisk tankemåte..

 

Anonym poster: db4a630492c12760d7ff747dc15aaa3e

[Gjest Mine ♥ ♥ ♥]

For meg virker det nå som om du bare fisker etter et eller annet. Hva vet jeg ikke, men noe.

Jeg har vanskelig for å tro at vennene dine betrakter deg som den "mest ydmyke av alle". Da ville du ikke vært så flink til å "skryte" av deg selv.

Satt og tenkte på det samme selv.

[Anonym bruker]

Alle som kjenner meg vet hva jek liker og ikke liker. Jeg skjuler ikke meningene mine. Men rakker ikke ned på de som mener noe annet enn meg i hverdagen.

 

Vet ikke om jeg fisker etter noe. Er bare åpen for synspunkter. Både negative og positive.

 

HI

 

Anonym poster: 28e9881159ec848f7d5e3022a7444109

[Anonym bruker]

Utsagnene du kommer med hi minner meg om narsissisme. Den opphøyingen av selvet.. Ja, jeg tror at du har en eller annen form for personlighetsforstyrrelse. Å være åpen og hypersensitiv kan du godt være i tillegg, men ja..

 

Anonym poster: db4a630492c12760d7ff747dc15aaa3e

[skinnfilla]

Du kan ha mange diagnoser ser det ut som....

[Anne-B.]

Du har en godt utviklet fotografisk hukommelse, derfor husker du folk fra langt tilbake, men de husker ikke deg, som gjør at dine sosiale forventninger til andre ikke kan oppfylles. Du har kanskje prøvd, men får kun reserverte og brydde reaksjoner fra andre.. Du ser gjennom det sosiale spillet som folk flest bedriver og har glede av. Det som for andre fremstår som høflighet og velmente sosiale gester, blir for deg en kynisk og sosial smøring, fordi du leser dem i klartekst og forstår hvordan systemet fungerer. Du er ensom fordi du ikke har møtt noen som er som deg og som snakker ditt språk og har samme logiske forståelse av mellommenneskelige relasjoner som deg.

[År og dag]

Enig med Ibsenfrue her!

[Anonym bruker]

Du har en godt utviklet fotografisk hukommelse, derfor husker du folk fra langt tilbake, men de husker ikke deg, som gjør at dine sosiale forventninger til andre ikke kan oppfylles. Du har kanskje prøvd, men får kun reserverte og brydde reaksjoner fra andre.. Du ser gjennom det sosiale spillet som folk flest bedriver og har glede av. Det som for andre fremstår som høflighet og velmente sosiale gester, blir for deg en kynisk og sosial smøring, fordi du leser dem i klartekst og forstår hvordan systemet fungerer. Du er ensom fordi du ikke har møtt noen som er som deg og som snakker ditt språk og har samme logiske forståelse av mellommenneskelige relasjoner som deg.

 

Jeg har aldri forventet at folk skal kjenne meg igjen eller være slik som meg. Så det har i grunn aldri vært noen brydde situasjoner der.

Jeg er egentlig veldig glad folk er normale og at ikke alle er like "sprø" som meg.

Men blir veldig glad når jeg treffer folk som kan ligne litt på meg og vi kan ha samtaler på samme nivå. Da merker jeg gjensidig glede :-)

 

HI

 

Anonym poster: 28e9881159ec848f7d5e3022a7444109

[Anonym bruker]

Jeg er litt som deg, HI, men jeg tar nok innimellom feil

Å "gjennomskue" folk på denne måten syns jeg faktisk er veldig slitsomt, jeg skulle ønske jeg ikke hadde denne evnen

Jeg tar folk veldig lett i løgn, selv om jeg ikke får bevist det der og da, så jeg ender ofte opp med å ikke kommentere det som blir fortalt. Jeg skjønner det sosiale "spillet" for godt og ser hvor hyklerisk mye er. Og jeg klarer ikke ta del i det. Dermed er jeg en som framstår som den stille og beskjedne. Folk jeg kjenner godt kjenner denne siden av meg og har flere ganger spurt om jeg er synsk, de blir overrasket over hvor godt jeg analyserer folk. Jeg er ikke høy på meg selv, men jeg mener jeg har en evne svært få har. Kanskje du bare har en unik evne, litt på samme måte som synske?

 

Anonym poster: c09a2238012606f881602d62228e54f5

[Anonym bruker]

Jeg er litt som deg, HI, men jeg tar nok innimellom feil

Å "gjennomskue" folk på denne måten syns jeg faktisk er veldig slitsomt, jeg skulle ønske jeg ikke hadde denne evnen

Jeg tar folk veldig lett i løgn, selv om jeg ikke får bevist det der og da, så jeg ender ofte opp med å ikke kommentere det som blir fortalt. Jeg skjønner det sosiale "spillet" for godt og ser hvor hyklerisk mye er. Og jeg klarer ikke ta del i det. Dermed er jeg en som framstår som den stille og beskjedne. Folk jeg kjenner godt kjenner denne siden av meg og har flere ganger spurt om jeg er synsk, de blir overrasket over hvor godt jeg analyserer folk. Jeg er ikke høy på meg selv, men jeg mener jeg har en evne svært få har. Kanskje du bare har en unik evne, litt på samme måte som synske?

 

Anonym poster: c09a2238012606f881602d62228e54f5

 

Stemmer veldig. Jeg og er beskjeden og kun de nærmeste vet. Og som du sier..det kan være slitsomt å se alt man helst ikke vil se. Jeg er misunnelig på de som er skjermet for dette. Noen har sagt at de kan se det meste om de vil, men lar være. Men da har de ikke vært i mine sko. Det er ikke en bryter man bare kan skru av.

 

HI

 

Anonym poster: 28e9881159ec848f7d5e3022a7444109

[Anonym bruker]

Jeg er litt som deg, HI, men jeg tar nok innimellom feil

Å "gjennomskue" folk på denne måten syns jeg faktisk er veldig slitsomt, jeg skulle ønske jeg ikke hadde denne evnen

Jeg tar folk veldig lett i løgn, selv om jeg ikke får bevist det der og da, så jeg ender ofte opp med å ikke kommentere det som blir fortalt. Jeg skjønner det sosiale "spillet" for godt og ser hvor hyklerisk mye er. Og jeg klarer ikke ta del i det. Dermed er jeg en som framstår som den stille og beskjedne. Folk jeg kjenner godt kjenner denne siden av meg og har flere ganger spurt om jeg er synsk, de blir overrasket over hvor godt jeg analyserer folk. Jeg er ikke høy på meg selv, men jeg mener jeg har en evne svært få har. Kanskje du bare har en unik evne, litt på samme måte som synske?

 

Anonym poster: c09a2238012606f881602d62228e54f5

 

Stemmer veldig. Jeg og er beskjeden og kun de nærmeste vet. Og som du sier..det kan være slitsomt å se alt man helst ikke vil se. Jeg er misunnelig på de som er skjermet for dette. Noen har sagt at de kan se det meste om de vil, men lar være. Men da har de ikke vært i mine sko. Det er ikke en bryter man bare kan skru av.

 

HI

 

Anonym poster: 28e9881159ec848f7d5e3022a7444109

 

Man kan kanskje ikke skru det helt av, HI, men man kan lære seg å beskytte seg og ikke minst hvor mye/lite man skal fokusere på det. For det er mulig med ulike teknikker og trening! De som jobber mye med teknikker og er gode på å beskytte seg selv greier til en viss grad å skru av også. Det blir litt som å la tv'en stå på uten lyd mens du hører på favorittprogrammet på radioen. Innimellom faller blikket bort på tv'en, men det er ikke der fokuset ditt er, for det er på radioen. Du registrerer noe av det som skjer på tv'en, men du bruker ikke energi på det og du fokuserer ikke på det.

Høres kanskje rart ut, men eneste måten jeg kom på å forklare det

 

Jeg er nysgjerrig av natur, på en positiv måte. Derfor er det også altfor lett å fokusere på ting jeg fanger opp, og da spesielt det jeg vet andre ikke får med seg. Jeg har blitt flinkere til å ikke forholde meg til alt det jeg kan ta inn. Har blitt flinkere til å bryte av når jeg kjenner jeg begynner å ta inn. Hvis det ikke er noe som direkte angår meg så kan jeg snu meg bort, fysisk gå bort, fokusere kun på det jeg gjør eller den samtalen jeg har osv i steden for det jeg fanger opp av det som er rundt.

 

Hvis man bruker det med radioen og tv'en igjen som eksempel, så tenk på hvor mye mindre den tv'en er når det ikke er lyd på den. Du kan fremdeles se bildene, men fokuset er ikke der i særlig stor grad noe mer - innimellom får du kanskje med deg noe som får deg til å skru opp lyden igjen, men da er det et bevisst valg.

Så du må lære å "skru ned lyden", HI

 

Hilsen meg med et av de lengste svarene over her...

 

Anonym poster: f8406339de6cb8f39b1374560d0e38ae

[Anonym bruker]

#46

Jeg skal forsøke på det. Så det til og med var en forening for sånne som meg.

:-D

 

Hi

 

Anonym poster: 28e9881159ec848f7d5e3022a7444109

[abygail]

Vokste du opp i et hjem der du på noen måte måtte ha denne sensitiviteten? Å kunne lese andre kjapt og forutsi deres handlinger, er feks livsnødvendig for barn som vokser opp med alkoholikere, vold i hjemmet eller foreldre med psykiske lidelser. Det er også en nyttig egenskap hvis foreldrene ikke har kontakt med egne følelser eller feks krangler mye. For alle disse barna er denne sensitiviteten egentlig et spørsmål om kontroll. Kanskje det er sånn for deg også?

[Heihånåerdetjuligjen]

Ang å lese mennesker så har jeg dessverre alltid hatt rett. Jeg har aldri tatt feil.

Skulle ønske det ikke var slik!

Jeg er veldig beskjeden og ingen som kjenner meg har noen gang sagt at jeg har for høye tanker om meg selv eller vist at jeg ser ned på andre mennesker.

Spør jo til og med om det feiler meg noe her :-)

Hi

 

Anonym poster: 28e9881159ec848f7d5e3022a7444109

 

Selvfølgelig har ikke folk sagt at du har for høye tanker om deg selv. Det er alminnelig høflighet å ikke gjøre.

 

En annen ting er hvordan de omtaler deg seg imellom, når du ikke er der. Men det får du kanskje uansett "inn" gjennom diverse vibber...?

 

Men forteller du andre mennesker dette på samme måte som du gjør herinne? Er du like ærlig IRL, mener jeg.

[Anonym bruker]

Jeg er som deg Er veldig "åpen" og tar inn andres følelser. Alle har den evnen, men ofte lukker man seg når man blir eldre.

Du er ikke unormal.

 

Anonym poster: f0b680b1887147cbf3cabcea4e128fca