Sex med ex. Og vi er begge gift!!!

[Gjest Miryks]

I min verden kan alle være utro.

 

http://ih2.redbubble.net/image.11504747.8902/cp,375x360,s,ffffff.jpg

 

Alt kommer an på omstendigheter. Vi er bare mennesker. Har man vært utro og angrer - bær det selv. Ikke dra inn en uskyldig partner i sitt eget angerhelvete. Det er også å bære konsekvensen. Hvis mannen min er utro håper jeg han aldri forteller meg det. Jeg vil ikke vite det.

 

Veldig uenig. Man er to i et forhold. Ja, partneren er uskyldig, men man er fremdeles i et forhold om man er utro.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Jeg velger å tro at du også kan sette deg inn i andres situasjoner. Jeg vet mange sier 'elsker ikke partner hvis man er utro', men jeg tror det er en forenkling. Partneren som sitter hjemme, uviten og bedradd er den som vil lide under en avsløring. Han/hun følte alt var bra. Så hvorfor var psrtner utro? Er jeg ikke bra nok? Er jeg kjedelig? Etc. Å fortelle vil bare gjøre vondt verre hvis man vil beholde partneren og aldri være utro igjen.

 

Vel, det er kanskje ganske tydelig at partneren som ble bedradd ikke er "god nok". Man er vel ikke utro for moro skyld?

 

I min verden kan alle være utro. Alt kommer an på omstendigheter. Vi er bare mennesker. Har man vært utro og angrer - bær det selv. Ikke dra inn en uskyldig partner i sitt eget angerhelvete. Det er også å bære konsekvensen. Hvis mannen min er utro håper jeg han aldri forteller meg det. Jeg vil ikke vite det.

 

Og HI angere faktsik ikke, så hun kan hvertfall stå frem med modbydeligheten sin.

 

Partneren er fortsatt uskyldig. hi sier de fungerer sammen. Hun må leve med det men han kan slippe å vite

 

Ville du virkerlig synes det er ok, om din partner har vært utro, å ikke vite? Aldri jeg hvertfall.. Om partneren min er utro, så forventer jeg at han er voksen nok til å fortelle det, så jeg kan velge om jeg vil ha et liv med han eller ikke.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Ser jeg har formulert meg litt galt. Altså angrer inne i den forstand at jeg sitter å skjelver av angst. Og der var et fantastisk ligg, så vanskelig å si jeg ville hatt det ugjort. Men, om det skulle komme ut, da tror jeg jeg vil angre bittert. Og det er en ambivalent følelse. Men elsker mannen min, og vil ikke miste han. Tror det er bedre å ikke si noe. For min ex sin kones del også. Og jeg er ikke egentlig et grusomt menneske. De fleste ville aldri trodd dette om meg om jeg hadde sagt det.

 

Anonym poster: 1588163128e59994410a9d8128ed6e6d

 

Så det er bedre at det skal komme fra bygda/kona til eksen? Siden det er en sjanse for at det blir fortalt, noe det alltid er, så er det bedre å fortelle det, for det svir 1000 ganger mer å få høre det igjen på bygda, enn å få høre det fra partneren selv. Opplevd begge deler selv, og det var så mye værre å få høre det igjen fra noen man så vidt kjenner

[Gjest Ingen skal få!]

Jeg velger å tro at du også kan sette deg inn i andres situasjoner. Jeg vet mange sier 'elsker ikke partner hvis man er utro', men jeg tror det er en forenkling. Partneren som sitter hjemme, uviten og bedradd er den som vil lide under en avsløring. Han/hun følte alt var bra. Så hvorfor var psrtner utro? Er jeg ikke bra nok? Er jeg kjedelig? Etc. Å fortelle vil bare gjøre vondt verre hvis man vil beholde partneren og aldri være utro igjen.

 

Vel, det er kanskje ganske tydelig at partneren som ble bedradd ikke er "god nok". Man er vel ikke utro for moro skyld?

 

I min verden kan alle være utro. Alt kommer an på omstendigheter. Vi er bare mennesker. Har man vært utro og angrer - bær det selv. Ikke dra inn en uskyldig partner i sitt eget angerhelvete. Det er også å bære konsekvensen. Hvis mannen min er utro håper jeg han aldri forteller meg det. Jeg vil ikke vite det.

 

Og HI angere faktsik ikke, så hun kan hvertfall stå frem med modbydeligheten sin.

 

Partneren er fortsatt uskyldig. hi sier de fungerer sammen. Hun må leve med det men han kan slippe å vite

 

Ville du virkerlig synes det er ok, om din partner har vært utro, å ikke vite? Aldri jeg hvertfall.. Om partneren min er utro, så forventer jeg at han er voksen nok til å fortelle det, så jeg kan velge om jeg vil ha et liv med han eller ikke.

 

Jeg vil heller leve og tro at vi er lykkelige, enn å vite at han har vært utro for så å bli ulykkelig. Det hadde gjort meg utrolig vondt.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Jeg vil heller leve og tro at vi er lykkelige, enn å vite at han har vært utro for så å bli ulykkelig. Det hadde gjort meg utrolig vondt.

 

 

Vel, jeg vil heller da få slippe fri, og finne lykken med en annen,for jeg kan ikke se at et forhold er så godt, når den ene parten tyr til utroskap. Og ikke minst, jeg vil heller finne lykken med en som respekterer meg såpass at han ikke er utro.

[Gjest Ingen skal få!]

Det er fordi du er sikker på at det handler om respekt. Her er jef uenig:)

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Jeg velger å tro at du også kan sette deg inn i andres situasjoner. Jeg vet mange sier 'elsker ikke partner hvis man er utro', men jeg tror det er en forenkling. Partneren som sitter hjemme, uviten og bedradd er den som vil lide under en avsløring. Han/hun følte alt var bra. Så hvorfor var psrtner utro? Er jeg ikke bra nok? Er jeg kjedelig? Etc. Å fortelle vil bare gjøre vondt verre hvis man vil beholde partneren og aldri være utro igjen.

 

Vel, det er kanskje ganske tydelig at partneren som ble bedradd ikke er "god nok". Man er vel ikke utro for moro skyld?

 

I min verden kan alle være utro. Alt kommer an på omstendigheter. Vi er bare mennesker. Har man vært utro og angrer - bær det selv. Ikke dra inn en uskyldig partner i sitt eget angerhelvete. Det er også å bære konsekvensen. Hvis mannen min er utro håper jeg han aldri forteller meg det. Jeg vil ikke vite det.

 

Og HI angere faktsik ikke, så hun kan hvertfall stå frem med modbydeligheten sin.

 

Partneren er fortsatt uskyldig. hi sier de fungerer sammen. Hun må leve med det men han kan slippe å vite

 

Ville du virkerlig synes det er ok, om din partner har vært utro, å ikke vite? Aldri jeg hvertfall.. Om partneren min er utro, så forventer jeg at han er voksen nok til å fortelle det, så jeg kan velge om jeg vil ha et liv med han eller ikke.

 

Jeg vil heller leve og tro at vi er lykkelige, enn å vite at han har vært utro for så å bli ulykkelig. Det hadde gjort meg utrolig vondt.

 

Jeg vil heller ta den kjærlighetssorgen det krever for så å kunne gå videre med en mann som virkelig respekterer meg og forholdet vårt, for i mine øyne dreier det seg om respekt for meg og vårt forhold, enn å leve lykkelig på en løgn.

[mrsrogaland.]

Jeg er MOT utroskap og - FOR å fortelle.

 

Noen ganger så kan det forstås hvorfor man holder tett selv om det moralsk aldri vil bli helt rett. Om man angrer og vet med seg selv at man har lært av feilen og kan garantere at det ikke blir å skje igjen- ok da bryr jeg meg ikke så mye. Men HI angrer ikke en gang. Da syntes jeg hun må fortelle det. Mannen må selv få bestemme om han vil dele livet med ei dame som mest sansynlig har litt andre verdier enn henne. Hadde min mann vært utro uten å angret fordi sexen var så god, ja da håper jeg han hadde fortalt meg det slik at jeg hadde muligheten til å finne meg noen andre som delte et syn som var likt mitt.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Det er fordi du er sikker på at det handler om respekt. Her er jef uenig:)

 

Så du mener man respekterer partneren sin om man går til sengs med noen andre? Er glad jeg ikke har det synet på det hvertfall.. Etter min mening har man ikke respekt for partneren eller forholdet, om man går til sengs med noen andre enn den man er sammen med. Åpent forhold er en ting, men der har man regler å forholde seg til der også.

Uansett, man har ikke respekt for partneren eller forholdet, om man finner det så lett å hoppe til sengs med noen andre.

 

For å si det slik, jeg ville taklet det bedre om eksenvalgteå fortelle det til meg nårdet hendte, i stedenfor å la det glippe tilen kompis i fylla, og jeg fikk høre det igjen frahans skadefore eks på bygda, følte det "perfekte forholdet" mitt ble dratt fra meg under bena mine.

Mens når den andre eksen kom hjem tilmegog fortalte at han hadde hatt sex med ei annen ei på festen kvelden før, så var det jo vondt, men jeg slapp å bli forrådt OG lurt.

[Gjest Ingen skal få!]

Som sagt handler alt om omstendigheter. Alle kan bli revet med, sjarmert etc. Det handler faktisk sjeldent om at det er partneren det er noe 'galt' med. Tror man gjør lurt i å ikke dømme:).

 

Det er nok lett å sitte på sin høye hest å si 'jeg kunne ALDRI vært utro, elsker/respekterer mannen/kona mi for mye' - ironisk nok har de fleste av de jeg kjenner med den holdningen vært de som har klart å være utro.

 

Life happens

[Anonym bruker]

Som sagt handler alt om omstendigheter. Alle kan bli revet med, sjarmert etc. Det handler faktisk sjeldent om at det er partneren det er noe 'galt' med. Tror man gjør lurt i å ikke dømme:).

 

Det er nok lett å sitte på sin høye hest å si 'jeg kunne ALDRI vært utro, elsker/respekterer mannen/kona mi for mye' - ironisk nok har de fleste av de jeg kjenner med den holdningen vært de som har klart å være utro.

 

Life happens

 

Alle kan gjøre feil ja, selv om det ikke skal skje. Å påstå hardnakket at man aldri kunne vært utro, det tror jeg er litt naivt. For jeg tror selv den beste kan gå på en smell. MEN så er det noe i hvordan man løser det i ettertid. Er han utro mot meg så er det slutt. Det vet han. Så da er det opp til han hvor mye han respekterer mine grenser. Men jég vil gjerne være den som da avgjør om han er verdt å leve med etterpå...

 

Og jeg er helt enig i at det aldri er partneren det er noe galt med sånn at det "rettferdiggjør" handlingen. Det er aldri partneren sin skyld at du selv er utro. Man er kun ansvarlig for seg selv, og har man det ikke bra i forholdet så går man heller ut av det før man involverer seg med en annen. Man løser ikke problemene i forholdet ved å dra inn en tredjepart.

 

Jeg forstår virkelig ikke hvorfor du forsvarer dette så hardt, men jeg skal respektere meningene dine

 

Anonym poster: 55849e47135a15836c641bf3f5f7df1d

[Gjest Ingen skal få!]

Som sagt handler alt om omstendigheter. Alle kan bli revet med, sjarmert etc. Det handler faktisk sjeldent om at det er partneren det er noe 'galt' med. Tror man gjør lurt i å ikke dømme:).

 

Det er nok lett å sitte på sin høye hest å si 'jeg kunne ALDRI vært utro, elsker/respekterer mannen/kona mi for mye' - ironisk nok har de fleste av de jeg kjenner med den holdningen vært de som har klart å være utro.

 

Life happens

 

Alle kan gjøre feil ja, selv om det ikke skal skje. Å påstå hardnakket at man aldri kunne vært utro, det tror jeg er litt naivt. For jeg tror selv den beste kan gå på en smell. MEN så er det noe i hvordan man løser det i ettertid. Er han utro mot meg så er det slutt. Det vet han. Så da er det opp til han hvor mye han respekterer mine grenser. Men jég vil gjerne være den som da avgjør om han er verdt å leve med etterpå...

 

Og jeg er helt enig i at det aldri er partneren det er noe galt med sånn at det "rettferdiggjør" handlingen. Det er aldri partneren sin skyld at du selv er utro. Man er kun ansvarlig for seg selv, og har man det ikke bra i forholdet så går man heller ut av det før man involverer seg med en annen. Man løser ikke problemene i forholdet ved å dra inn en tredjepart.

 

Jeg forstår virkelig ikke hvorfor du forsvarer dette så hardt, men jeg skal respektere meningene dine

 

Anonym poster: 55849e47135a15836c641bf3f5f7df1d

 

Vet ikke. Liker å diskutere og har meninger.. Haha. det er ikke noen fanesak for meg for å si det sånn:-)

[Elsker livet]

Jeg tenker at utroskap som i dette tilfellet ikke er nok til å gå i fra hverandre. Man har gjort en grov bommert og et tillitsbrudd. Men det er ikke noe som bør ødelegge et ekteskap. Man bør prøve det man kan for å løse dette sammen. Personlig ville jeg ikke visst om min mann var utro. Jeg hadde ikke orket å forholde meg til det, min mann kunne selv gått å plagdes med dette alene. Min mann hadde ønsket å vite om jeg var utro så han kunne gjøre det som måtte til for å forhindre at det skjedde igjen.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at utroskap som i dette tilfellet ikke er nok til å gå i fra hverandre. Man har gjort en grov bommert og et tillitsbrudd. Men det er ikke noe som bør ødelegge et ekteskap. Man bør prøve det man kan for å løse dette sammen. Personlig ville jeg ikke visst om min mann var utro. Jeg hadde ikke orket å forholde meg til det, min mann kunne selv gått å plagdes med dette alene. Min mann hadde ønsket å vite om jeg var utro så han kunne gjøre det som måtte til for å forhindre at det skjedde igjen.

 

Så uansett om det hadde vært du eller mannen din som hadde vært utro, så hadde det vært hans ansvar?

 

Anonym poster: 14fbcfe3972fecbb88c0562117cef820

[Elsker livet]

Jeg tenker at utroskap som i dette tilfellet ikke er nok til å gå i fra hverandre. Man har gjort en grov bommert og et tillitsbrudd. Men det er ikke noe som bør ødelegge et ekteskap. Man bør prøve det man kan for å løse dette sammen. Personlig ville jeg ikke visst om min mann var utro. Jeg hadde ikke orket å forholde meg til det, min mann kunne selv gått å plagdes med dette alene. Min mann hadde ønsket å vite om jeg var utro så han kunne gjøre det som måtte til for å forhindre at det skjedde igjen.

Så uansett om det hadde vært du eller mannen din som hadde vært utro, så hadde det vært hans ansvar? Anonym poster: 14fbcfe3972fecbb88c0562117cef820

 

Ikke direkte hans ansvar om jeg hadde vært utro. Jeg er utstyrt med egen vilje. Men det er hans jobb å finne en fornuftig løsning i ettertid.

[Anonym bruker]

Hvis ingen andre vet/ har sett det - ikke fortell!

 

Anonym poster: c48eb38b7d34fb6ba4b1892e1909c57f