Sex med ex. Og vi er begge gift!!!

[Lillejonas Mekkemikkel]

"Del 9:

Bedratt, sint og bedrøvet

 

La oss si at vage tegn har gått over til å være ugjendrivelege fakta: Utroskapen er avslørt. Hva gjør det med et menneske å bli bedratt? Vi reagerer ikke identisk, men familieterapeut og psykolog Frode Thuen mener det går an å peke på typiske reaksjoner hos den bedratte parten: -De fleste blir blir svært skuffet, sint og fortvilet. Ofte kan reaksjonene også sammenlignes med post-traumatiske lidelser etter naturkatastrofer, voldsepisoder eller store ulykker: Man kan bli plaget av minnebilder, mareritt og generell uro, sier Thuen.

I en bok han har skrevet om utroskap peker han på at den bedratte parten kan oppleve det som om de grunnleggende antagelsene mange bygger livet på raser sammen: Hvis vi ikke kan stole på vår nærmeste, hvem kan vi stole på da?

- Utroskapens art teller, fortsetter Thuen. Et engangstilfelle med en ukjent er som regel lettere å komme over enn et langvarig forhold drapert i mengder av løgn og svik.

- Men det vanskeligste å takle er nok dobbeltsvik, det vil si at partneren er utro med en venn av dere, eller at alle andre har visst om affæren, sier Frode Thuen.

 

Del 12:

Skal en alltid fortelle partneren at en har vært utro?

 

Jeg synes ikke en skal fortelle om utroskap til partneren for enhver pris, sier psykolog og samlivsterapeut Frode Thuen, som har skrevet bok om utroskap.

- Hvis utroskapen er et avsluttet kapittel partneren garantert ikke kommer til å få nyss i fra annet hold, kan det noen ganger være mer ødeleggende å fortelle enn å la være. Når ærlighet og stabilitet står i konflikt, kan det mange ganger være vel så verdifullt å kjempe for stabiliteten i et forhold som for full ærlighet, mener Thuen.

Noen ganger kan det faktisk være ren egoisme å fortelle partneren om et sidesprang: - Man kan ha så dårlig samvittighet at en føler for å dele, eller lesse, de ubehagelige følelsene over på andre. Hvis det er motivet, bør en spørre seg om dette virkelig gavner partneren eller forholdet, mener Thuen."

 

http://www.nrk.no/pr...asset/1.1146230

 

Enig i del 9... Men del 12??? Sier virkelig en psykolog, en familieterapeut, at man burde ta "hensyn" til den andres følelser ved å IKKE fortelle det? Jeg syns han er HELT ute å sykler i svaret sitt, strider imot alle mine prinsipper ihvertfall..................

 

Han forutsetter at det er et engangstilfelle som ingen noen gang får vite om som ikke kommer til å gjenta seg. Tatt i betraktning hvilke konsekvenser det å få vite om utroskapen kan få, er jeg ganske enig. Den kunnskapen kan ødelegge et menneskes grunnleggende evne til tillit, og dersom problemet er "over", skjønner jeg ikke poenget med å utsette noen for noe sånn.

 

Jeg antar det ville vært annerledes dersom det dreide seg om notorisk utroskap. Da er problemet vedvarende, og det er dermed viktig at partner vet om det hvis man skal kunne kvitte seg med det, enten ved å jobbe seg gjennom det eller gå hver til sitt.

 

Jeg syns HI skal vurdere hvorvidt det er sannsynlig at dette kommer til å gjenta seg og hvorvidt det finnes en mulighet for at han kommer til å høre om det via omveier. Man skal ikke knuse noen i utrengsmål.

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Jeg er for så vidt enig i del 12, men synes det krever at man a) angrer veldig og b ) at man aldri vil få vite om det fra annet hold. Og når kan man være sikker på det?

 

Man kan jo ikke være sikker :/

 

Om jeg noen gang er utro, ville jeg sagt det til gubben. Såret og skuffet ville han blitt uansett, men vil tro det er noen ganger verre å høre det på en fest uka/måneden/året etter eller noe sånt.

 

Ikke sant, vanskelig å tenke seg at det aldri kommer ut.

 

Jeg lever i den trua at uansett hva det gjelder så vil sannheten alltid komme for en dag...

 

Og jeg er enig i at det må være bedre å høre det fra partneren med en gang istedenfor at "alle" vet bortsett fra deg og så kommer det fram via andre...

[Anonym bruker]

Er det bare meg som synes at fylla kun er noe fjortiser skylder på...?

 

Tror det er en av de damene her inne som synes det var sååå fælt å ikke få drikke i svangerskapet og ikke kunne gå ut hver helg etter at hun fikk barn.

 

Anonym poster: c083a815bcab8755db40856b8d4d8373

Nei har kun vært ute to ganger på nesten tre år, så vil ikke akkurat si jeg er en partyløve. Men mister totalt gangsynet av alkohol. Så fra nå av er det kun munkholm på meg!

 

Anonym poster: 1588163128e59994410a9d8128ed6e6d

 

Ok, så du VET at du mister helt gangsynet av alkohol, likevel velger du å drikke deg dritings sammen med eksen? Modent...

 

Anonym poster: c083a815bcab8755db40856b8d4d8373

Planla jo ikke å bli dritings da. Skylle bare ut å ha noe vin. Traff på han tilfeldig.

 

Anonym poster: 1588163128e59994410a9d8128ed6e6d

[Anonym bruker]

Skylle = skulle

 

Anonym poster: 1588163128e59994410a9d8128ed6e6d

[Elsker livet]

Etter det jeg har fått med meg så vil du gjerne beholde mannen din?

Jeg vet ikke helt hva som er best i denne sitasjonen. Men heller mor at du forteller, du er tross alt ikke trygg på at han får informasjonen fra et annet sted. Det andre er at han da kan hjelpe med å holde deg på matta. En passende straff/konsekvens er at du aldri drikker alkohol igjen, ikke drar noe sted uten din mann (utenom nødvendige ærend i det daglige) og at han kontrollerer deg mer. Du må rett og slett få redusert en del av friheten din.

 

Forteller du det ikke er jeg redd du havner ut i det samme problemet igjen. For du virker ikke spesielt angrende. Å er du virkelig angrende er det kanskje for tøft å bære helt alene?

[Anonym bruker]

Etter det jeg har fått med meg så vil du gjerne beholde mannen din?

Jeg vet ikke helt hva som er best i denne sitasjonen. Men heller mor at du forteller, du er tross alt ikke trygg på at han får informasjonen fra et annet sted. Det andre er at han da kan hjelpe med å holde deg på matta. En passende straff/konsekvens er at du aldri drikker alkohol igjen, ikke drar noe sted uten din mann (utenom nødvendige ærend i det daglige) og at han kontrollerer deg mer. Du må rett og slett få redusert en del av friheten din.

 

Forteller du det ikke er jeg redd du havner ut i det samme problemet igjen. For du virker ikke spesielt angrende. Å er du virkelig angrende er det kanskje for tøft å bære helt alene?

Ja, vil gjerne beholde mannen, men ikke på bekostning av alt. Jeg kan ikke leve i et fengsel. Tror jeg tier still, og håper på det beste. Kynisk ja, men orker ikke det kaoset som kommer av å fortelle.

 

Anonym poster: 1588163128e59994410a9d8128ed6e6d

[Elsker livet]

Etter det jeg har fått med meg så vil du gjerne beholde mannen din? Jeg vet ikke helt hva som er best i denne sitasjonen. Men heller mor at du forteller, du er tross alt ikke trygg på at han får informasjonen fra et annet sted. Det andre er at han da kan hjelpe med å holde deg på matta. En passende straff/konsekvens er at du aldri drikker alkohol igjen, ikke drar noe sted uten din mann (utenom nødvendige ærend i det daglige) og at han kontrollerer deg mer. Du må rett og slett få redusert en del av friheten din. Forteller du det ikke er jeg redd du havner ut i det samme problemet igjen. For du virker ikke spesielt angrende. Å er du virkelig angrende er det kanskje for tøft å bære helt alene?

Ja, vil gjerne beholde mannen, men ikke på bekostning av alt. Jeg kan ikke leve i et fengsel. Tror jeg tier still, og håper på det beste. Kynisk ja, men orker ikke det kaoset som kommer av å fortelle. Anonym poster: 1588163128e59994410a9d8128ed6e6d

 

Det er ikke snakk om leve i et fengsel for resten av livet. Men til dere har tilliten på plass igjen. Men du får nå bare velge selv. Jeg hadde brutt sammen før eller senere om jeg var i din situasjon uansett. Så like greit å begynne å løse problemet med en gang.

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Etter det jeg har fått med meg så vil du gjerne beholde mannen din?

Jeg vet ikke helt hva som er best i denne sitasjonen. Men heller mor at du forteller, du er tross alt ikke trygg på at han får informasjonen fra et annet sted. Det andre er at han da kan hjelpe med å holde deg på matta. En passende straff/konsekvens er at du aldri drikker alkohol igjen, ikke drar noe sted uten din mann (utenom nødvendige ærend i det daglige) og at han kontrollerer deg mer. Du må rett og slett få redusert en del av friheten din.

 

Forteller du det ikke er jeg redd du havner ut i det samme problemet igjen. For du virker ikke spesielt angrende. Å er du virkelig angrende er det kanskje for tøft å bære helt alene?

 

1950-tallet ringer og etterlyser deg, "Elsker livet".............

 

Dette er dessverre det dårligste rådet jeg har hørt på lenge. Beklager altså...

[Elsker livet]

Etter det jeg har fått med meg så vil du gjerne beholde mannen din? Jeg vet ikke helt hva som er best i denne sitasjonen. Men heller mor at du forteller, du er tross alt ikke trygg på at han får informasjonen fra et annet sted. Det andre er at han da kan hjelpe med å holde deg på matta. En passende straff/konsekvens er at du aldri drikker alkohol igjen, ikke drar noe sted uten din mann (utenom nødvendige ærend i det daglige) og at han kontrollerer deg mer. Du må rett og slett få redusert en del av friheten din. Forteller du det ikke er jeg redd du havner ut i det samme problemet igjen. For du virker ikke spesielt angrende. Å er du virkelig angrende er det kanskje for tøft å bære helt alene?

1950-tallet ringer og etterlyser deg, "Elsker livet"............. Dette er dessverre det dårligste rådet jeg har hørt på lenge. Beklager altså...

 

ok

[Hoajajajajboff]

Elsker du mannen din? Er det han du vil dele livet med? Jeg får ikke akkurat inntrykk av det, siden du virker så følelsesløs. Stakkars mannen din som må leve på en løgn!

[Gjest Ingen skal få!]

Jeg syns ikke du skal si noe. Dersom det ikke vil skje igjen er det bedre å holde munn. Alle som sier 'jeg syns de har rett på å vite' - hvorfor det? Man lever i et godt ekteskap, har det bra. Så kommer kona hjem fra byen og sier hun har vært utro. Som lyn fra klar himmel og noe eller alt er ødelagt for alltid. Alt gikk i stykker. Den angrende utro part sier det ikke for partners del, men for å slippe å leve med det.. Vær så snill, hold det inni dere. Ikke ødelegg partneren din sitt liv ved å fortelle

[Gjest Miryks]

Jeg syns ikke du skal si noe. Dersom det ikke vil skje igjen er det bedre å holde munn. Alle som sier 'jeg syns de har rett på å vite' - hvorfor det? Man lever i et godt ekteskap, har det bra. Så kommer kona hjem fra byen og sier hun har vært utro. Som lyn fra klar himmel og noe eller alt er ødelagt for alltid. Alt gikk i stykker. Den angrende utro part sier det ikke for partners del, men for å slippe å leve med det.. Vær så snill, hold det inni dere. Ikke ødelegg partneren din sitt liv ved å fortelle

 

Godt ekteskap?

Daså, siden jeg og gubben har det helt fantastisk så kan vel jeg også fly ut og finne meg en å humpe på. Skal jo bare gjøre det en gang, jeg lover.

[Gjest Ingen skal få!]

Jeg velger å tro at du også kan sette deg inn i andres situasjoner. Jeg vet mange sier 'elsker ikke partner hvis man er utro', men jeg tror det er en forenkling. Partneren som sitter hjemme, uviten og bedradd er den som vil lide under en avsløring. Han/hun følte alt var bra. Så hvorfor var psrtner utro? Er jeg ikke bra nok? Er jeg kjedelig? Etc. Å fortelle vil bare gjøre vondt verre hvis man vil beholde partneren og aldri være utro igjen.

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Jeg velger å tro at du også kan sette deg inn i andres situasjoner. Jeg vet mange sier 'elsker ikke partner hvis man er utro', men jeg tror det er en forenkling. Partneren som sitter hjemme, uviten og bedradd er den som vil lide under en avsløring. Han/hun følte alt var bra. Så hvorfor var psrtner utro? Er jeg ikke bra nok? Er jeg kjedelig? Etc. Å fortelle vil bare gjøre vondt verre hvis man vil beholde partneren og aldri være utro igjen.

 

Kunne ikke vært mindre enig..

Mener du at man velger å ikke si noe for å skåne sin partner? Jeg mener man ikke skal kunne få velge selv om man skal få beholde sin partner om det er du selv som har vært utro, jeg da.. Hadde trodd den bedratte parten skulle få ha et ord med i laget?

 

Alle valg man tar i livet får konsekvenser. Gode valg får gode konsekvenser, dårlige valg får dårlige konsekvenser. Og man har alltid et valg. Selv det å ikke velge er å ta et valg, om du forstår.. Så må man stille seg seg spørsmålet om handlingen er verdt konsekvensen!

Er man utro så er konsekvensen at forholdet kan ryke. Sånn er det for alle og jeg trodde dette var allmenn kunnskap. Så får man finne ut om det er verdt å kaste bort familien på et engangsknull!

 

Og jeg mener oppriktig at man ikke har de rette følelsene for partneren eller rett agenda i forholdet om man velger å ha sex med andre. Spesielt i forhold som ikke er "åpne"... Noen plages ikke av at partneren har andre, og da er det jo opp til dere selv. Men i de aller fleste forhold er ikke utroskap greit.

 

Så konklusjonen min er: har du først vært utro, vær ihvertfall kvinne/mann nok til å stå for dine handlinger. Så svart-hvitt er det i min verden.

Endret 17. november 2012 av Sommerfuggel i vinterland

[Gjest Miryks]

Jeg velger å tro at du også kan sette deg inn i andres situasjoner. Jeg vet mange sier 'elsker ikke partner hvis man er utro', men jeg tror det er en forenkling. Partneren som sitter hjemme, uviten og bedradd er den som vil lide under en avsløring. Han/hun følte alt var bra. Så hvorfor var psrtner utro? Er jeg ikke bra nok? Er jeg kjedelig? Etc. Å fortelle vil bare gjøre vondt verre hvis man vil beholde partneren og aldri være utro igjen.

 

Vel, det er kanskje ganske tydelig at partneren som ble bedradd ikke er "god nok". Man er vel ikke utro for moro skyld?

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Nei, skjønner at det ikke var lurt. Men anger ikke. Den mannen er bare helt fantastisk i senga, men vi fungerer ikke i hverdagen. Det gjør derimot jeg og min mann, så håper ikke han finner ut av dette.

 

Anonym poster: 1588163128e59994410a9d8128ed6e6d

 

Når du ikke angrer det, så forteller du mannen din om det, så han kan velge selv om han akter å fortsette et ekteskap med deg! Synes du er mer enn litt frekk! Du hoppertil sengs med eksen, dere er begge gift på hver deres side, og du kan ikke si du angrer det?

Du hverken elsker eller respekterer mannen din høyt nok til å fortjene å ha han i livet ditt.

[Gjest Ingen skal få!]

Jeg velger å tro at du også kan sette deg inn i andres situasjoner. Jeg vet mange sier 'elsker ikke partner hvis man er utro', men jeg tror det er en forenkling. Partneren som sitter hjemme, uviten og bedradd er den som vil lide under en avsløring. Han/hun følte alt var bra. Så hvorfor var psrtner utro? Er jeg ikke bra nok? Er jeg kjedelig? Etc. Å fortelle vil bare gjøre vondt verre hvis man vil beholde partneren og aldri være utro igjen.

 

Vel, det er kanskje ganske tydelig at partneren som ble bedradd ikke er "god nok". Man er vel ikke utro for moro skyld?

 

I min verden kan alle være utro. Alt kommer an på omstendigheter. Vi er bare mennesker. Har man vært utro og angrer - bær det selv. Ikke dra inn en uskyldig partner i sitt eget angerhelvete. Det er også å bære konsekvensen. Hvis mannen min er utro håper jeg han aldri forteller meg det. Jeg vil ikke vite det.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Joda, alle kan være utro, i teorien.

Men det endrerikke på det faktum at når man har gjort et så grovt tillitsbrudd mot partneren, så bør man vise såpass respekt at man forteller sannheten som det er. Det er alltid 2 involverte (minst) i et utroskap, og man kan aldri være 100% sikker at den andre holder tett. Det er bedre å få vite det av partneren, enn å få høre det igjen på byen/bygda at partneren din har vært utro.

[HeltLykkelig ♥♥]

Karma is a bitch

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Jeg velger å tro at du også kan sette deg inn i andres situasjoner. Jeg vet mange sier 'elsker ikke partner hvis man er utro', men jeg tror det er en forenkling. Partneren som sitter hjemme, uviten og bedradd er den som vil lide under en avsløring. Han/hun følte alt var bra. Så hvorfor var psrtner utro? Er jeg ikke bra nok? Er jeg kjedelig? Etc. Å fortelle vil bare gjøre vondt verre hvis man vil beholde partneren og aldri være utro igjen.

 

Vel, det er kanskje ganske tydelig at partneren som ble bedradd ikke er "god nok". Man er vel ikke utro for moro skyld?

 

I min verden kan alle være utro. Alt kommer an på omstendigheter. Vi er bare mennesker. Har man vært utro og angrer - bær det selv. Ikke dra inn en uskyldig partner i sitt eget angerhelvete. Det er også å bære konsekvensen. Hvis mannen min er utro håper jeg han aldri forteller meg det. Jeg vil ikke vite det.

 

Og HI angere faktsik ikke, så hun kan hvertfall stå frem med modbydeligheten sin.

[Gjest Ingen skal få!]

Jeg velger å tro at du også kan sette deg inn i andres situasjoner. Jeg vet mange sier 'elsker ikke partner hvis man er utro', men jeg tror det er en forenkling. Partneren som sitter hjemme, uviten og bedradd er den som vil lide under en avsløring. Han/hun følte alt var bra. Så hvorfor var psrtner utro? Er jeg ikke bra nok? Er jeg kjedelig? Etc. Å fortelle vil bare gjøre vondt verre hvis man vil beholde partneren og aldri være utro igjen.

 

Vel, det er kanskje ganske tydelig at partneren som ble bedradd ikke er "god nok". Man er vel ikke utro for moro skyld?

 

I min verden kan alle være utro. Alt kommer an på omstendigheter. Vi er bare mennesker. Har man vært utro og angrer - bær det selv. Ikke dra inn en uskyldig partner i sitt eget angerhelvete. Det er også å bære konsekvensen. Hvis mannen min er utro håper jeg han aldri forteller meg det. Jeg vil ikke vite det.

 

Og HI angere faktsik ikke, så hun kan hvertfall stå frem med modbydeligheten sin.

 

Partneren er fortsatt uskyldig. hi sier de fungerer sammen. Hun må leve med det men han kan slippe å vite

[Toocute]

Vanligvis hadde jeg vært enig i at en bør fortelle, men i en slik klein situasjon som dette, at på til med en ex og ingen anger fordi han var god i sex. Nei, da holder en kjeft. Kommer til å knuse mannen din i biter vist du forteller dette. Hadde min sagt at han hadde hatt sex med en ex, det hadde vært 10 ganger verre for meg enn vist han skulle hatt med en bekjent eller en tilfeldig ute på byen. Kan ikke vite, men sier de a, så får de si b. For da er jeg allerede nysgjerrig...

[Anonym bruker]

Ser jeg har formulert meg litt galt. Altså angrer inne i den forstand at jeg sitter å skjelver av angst. Og der var et fantastisk ligg, så vanskelig å si jeg ville hatt det ugjort. Men, om det skulle komme ut, da tror jeg jeg vil angre bittert. Og det er en ambivalent følelse. Men elsker mannen min, og vil ikke miste han. Tror det er bedre å ikke si noe. For min ex sin kones del også. Og jeg er ikke egentlig et grusomt menneske. De fleste ville aldri trodd dette om meg om jeg hadde sagt det.

 

Anonym poster: 1588163128e59994410a9d8128ed6e6d

[Anonym bruker]

*angrer inne = angrer IKKE

 

Anonym poster: 1588163128e59994410a9d8128ed6e6d

[Lillejonas Mekkemikkel]

Jeg velger å tro at du også kan sette deg inn i andres situasjoner. Jeg vet mange sier 'elsker ikke partner hvis man er utro', men jeg tror det er en forenkling. Partneren som sitter hjemme, uviten og bedradd er den som vil lide under en avsløring. Han/hun følte alt var bra. Så hvorfor var psrtner utro? Er jeg ikke bra nok? Er jeg kjedelig? Etc. Å fortelle vil bare gjøre vondt verre hvis man vil beholde partneren og aldri være utro igjen.

 

Kunne ikke vært mindre enig..

Mener du at man velger å ikke si noe for å skåne sin partner? Jeg mener man ikke skal kunne få velge selv om man skal få beholde sin partner om det er du selv som har vært utro, jeg da.. Hadde trodd den bedratte parten skulle få ha et ord med i laget?

 

Alle valg man tar i livet får konsekvenser. Gode valg får gode konsekvenser, dårlige valg får dårlige konsekvenser. Og man har alltid et valg. Selv det å ikke velge er å ta et valg, om du forstår.. Så må man stille seg seg spørsmålet om handlingen er verdt konsekvensen!

Er man utro så er konsekvensen at forholdet kan ryke. Sånn er det for alle og jeg trodde dette var allmenn kunnskap. Så får man finne ut om det er verdt å kaste bort familien på et engangsknull!

 

Og jeg mener oppriktig at man ikke har de rette følelsene for partneren eller rett agenda i forholdet om man velger å ha sex med andre. Spesielt i forhold som ikke er "åpne"... Noen plages ikke av at partneren har andre, og da er det jo opp til dere selv. Men i de aller fleste forhold er ikke utroskap greit.

 

Så konklusjonen min er: har du først vært utro, vær ihvertfall kvinne/mann nok til å stå for dine handlinger. Så svart-hvitt er det i min verden.

 

Men man må nok anerkjenne at det å være utro, og det å fortelle om det, er to separate valg, og man bør dermed vurdere konsekvensene hver for seg.