mannen min nekter og dra til mine foreldre julaften ....

[magica fra tryll]

Hvis dere begge gruer dere, er det vel bedre å feire jul hjemme, og heller invitere foreldrene dine. Om de ikke vil, er jo ikke det deres problem. Hvilken god grunn har moren din til ikke å ville være hos datteren sin på julaften???? Her har vi sluttet å reise "hjem" til foreldre til jul for mange år siden. Vi synes det er bedre å feire hjemme, og legge barna i sine egne senger osv. Og foreldrene på begge sider har full forståelse for at det blir det absolutt hyggeligste for alle parter, og om de ikke hadde hatt det hadde det blitt sånn allikevel;) Men vi har stor plass, og inviterer hele gjengen hit, så får de som vil, komme:)

[Anonym bruker]

Det som er er at mamma er ganske spesiell,masete og liker og blandet seg opp i ting hun ikke har noe med, noe som da fører til krangling Derfor vil ikke mannen min reise dit i jula.

 

HI

 

Og det er kanskje greit for deg, siden du er vant til det, men for mannen din oppleves det antakelig som veldig ubehagelig. Jeg har stor forståelse for at du vil til foreldrene dine i julen, men jeg forstår også mannen din! Min tidligere svigermor var slik du beskriver moren din, og jeg følte meg overkjørt og invadert hver gang vi var sammen med henne. Det er ikke noe "greit nok at..." over den situasjonen. Hvis mannen din opplever det som så vanskelig at han gruer seg til jul fordi dere skal være hos dine foreldre, så må du faktisk ta det på alvor! Snakk med ham, finn ut hva som kan gjøres, men ikke trumf gjennom noe fordi det er "din rett". Det er ikke riktig at en av dere skal oppleve julen som et ork fordi den andre skal få viljen sin.

 

både jeg og mannen min gruer oss til annenhver jul pga mas og stress. Ifjor var vi hjemme alene og jeg må få innrømme at det var veldig godt. Vi gjorde som vi ville, ingen som maste på oss - ingen stress eller mas. Ingen krangling.

 

Men bare det og skulle ta den tlf til mine foreldre er helt grusomt

 

Da kommer vi til og gråte alle tre..jeg,mamma og pappa.

 

HI

 

Du er visst ikke helt ferdig med å være mammas og pappas barn. Og det er jo en ærlig sak. Men hvis det var mannen din som sto i telefonen og gråt, og svigerforeldrene dine gråt i andre enden, ville du ikke da begynne å lure litt? Spørre deg sjøl om dette er adekvat oppførsel for en voksen mann og to tilårskomne pensjonister?

 

Man blir vel aldri ferdig og være mamma og pappas jente! Jeg må innrømme at jeg sliter litt der og føler meg litt dratt mellom mannen min og foreldrene i visse situasjoner.

 

Men vi skal sette oss ned og snakke om dette i kveld - så kommer vi nok frem til en løsning.

 

HI

Om det et slik at begge eigentleg har lyst å vere heime, men at du har vanskeleg for å bestemme deg og gje beskjed til foreldra dine, så skjønar eg kvifor mannen var så kategorisk på at han bestemte at de skal vere heime. Det er eit "oppgjer" du må ta før eller sidan, og helst før, slik at de har fredelege juler å sjå fram til i åra vidare.

 

-Og så lurer eg på kven som bestemte i utgangspunktet at de skulle til foreldra dine og fortalte det til dei og ungane, for mannen din har tydelegvis ikkje vore med på den avgjerda?

 

Det er heilt normalt og vanleg at ein sluttar å reise rundt til foreldra i jula etter at ein har fått eigen familie. Det vert etter kvart mykje å dra på, og ein ynskjer å lage eigne tradisjonar.

Slik har det vorte med alle søskena til meg og mannen, og venene våre og, utan at nokon har problem med svigerforeldra sine. Det er ei tid for alt, og no er tida komen for at den eldre generasjonen tek ut i jula. Om dei ikkje vil kome til dykk, så er det deira valg.

 

Det var jeg og mamma som bestemmte det mens mannen min sto og hørte på. Han svarte ja på det, men sa til meg etterpå at han hadde lyst til og være hjemme. Så han følte seg vel pressa opp i et hjørne om jeg kan si det på den måten.

 

Mamma ser på mannen min som dominant og vist ikke vi kommer så mener hun at jeg blir overkjørt.men slik er det ikke. Han er en snill og god mann. Broren min er på samme måte - han kan ringe og lage bråk fordi vi ikke kommer. Innerst inne vil jeg vel være hjemme sammen med mann og barn - men jeg klarer og såre foreldrene mine.

 

Men vet jeg bare må fortelle mamma og pappa at slik er det. Et oppgjør jeg gruver meg til. De var på besøk hos oss i helgen og hadde kjøpt så mye fine klær til barna og da gnager samvittigheten meg at jeg vil gjøre gjengjeld og dra dit i jula.

 

Veninna mi sier også at de har begynnt med egne tradisjoner - vil at ungene skal huske hvordan jul de lagde hjemme - men de feirer med familien. Men med foreldrene mine blir det anderledes fordi jeg VET at mamma blir fornerma!!

 

HI

[Iiiiik]

Jeg synes reise-bort-jul med tre unger, et lass med pakker og ingen venner tilgjengelige for ungene i romjula høres helt skrekkelig ut. Og det uten krangel og mas som dere opplever. Vi feirer jul hjemme. Alle er invitert, men kommer ikke. Perfekt løsning ;-)

 

Et annet argument for hjemmejul er at da blir endringen mindre for ungene det året en av besteforeldrene ikke lenger orker julefeiring eller er død.

 

Jul uten pappa er et veldig dårlig alternativ for barna!

[Gjest Mentha]

Det som er er at mamma er ganske spesiell,masete og liker og blandet seg opp i ting hun ikke har noe med, noe som da fører til krangling Derfor vil ikke mannen min reise dit i jula.

 

HI

 

Og det er kanskje greit for deg, siden du er vant til det, men for mannen din oppleves det antakelig som veldig ubehagelig. Jeg har stor forståelse for at du vil til foreldrene dine i julen, men jeg forstår også mannen din! Min tidligere svigermor var slik du beskriver moren din, og jeg følte meg overkjørt og invadert hver gang vi var sammen med henne. Det er ikke noe "greit nok at..." over den situasjonen. Hvis mannen din opplever det som så vanskelig at han gruer seg til jul fordi dere skal være hos dine foreldre, så må du faktisk ta det på alvor! Snakk med ham, finn ut hva som kan gjøres, men ikke trumf gjennom noe fordi det er "din rett". Det er ikke riktig at en av dere skal oppleve julen som et ork fordi den andre skal få viljen sin.

 

både jeg og mannen min gruer oss til annenhver jul pga mas og stress. Ifjor var vi hjemme alene og jeg må få innrømme at det var veldig godt. Vi gjorde som vi ville, ingen som maste på oss - ingen stress eller mas. Ingen krangling.

 

Men bare det og skulle ta den tlf til mine foreldre er helt grusomt

 

Da kommer vi til og gråte alle tre..jeg,mamma og pappa.

 

HI

 

Du er visst ikke helt ferdig med å være mammas og pappas barn. Og det er jo en ærlig sak. Men hvis det var mannen din som sto i telefonen og gråt, og svigerforeldrene dine gråt i andre enden, ville du ikke da begynne å lure litt? Spørre deg sjøl om dette er adekvat oppførsel for en voksen mann og to tilårskomne pensjonister?

 

Man blir vel aldri ferdig og være mamma og pappas jente! Jeg må innrømme at jeg sliter litt der og føler meg litt dratt mellom mannen min og foreldrene i visse situasjoner.

 

Men vi skal sette oss ned og snakke om dette i kveld - så kommer vi nok frem til en løsning.

 

HI

 

Jeg ser ikke helt problemet med å arrangere julen hjemme og så invitere foreldrene dine? Da blir de ikke sittende alene, med mindre de vil, og de har all mulighet til å komme og kose seg med deg og familien din.

Jeg er enig i at julefeiringen bør være et kompromiss. Hos oss feirer vi annethvert år i Oslo og Trondheim, og da jeg var liten var det også pendling annethvert år. Men så fort jeg ble litt eldre begynte mamma og pappa å invitere hjem til oss i stedet, og så fikk de som hadde lyst ta turen dit. Det blir sånn vi også kommer til å gjøre det etterhvert. Ingen blir utelatt, men de får bestemme selv om de vil være en del av feiringen vår.

 

Hvis mammaen din velger å bli fornærmet over dette, så er det på tide at hun lærer seg å se at barnet hennes har blitt voksent og er klar for å starte egne tradisjoner med sin familie, på samme måte som hun selv gjorde da hun startet familie.

[Anonym bruker]

Joda jeg er enig i det,og ser det du sier. Men føler det blir feil av meg og først si ja vi kommer i jula - så da kan vi jo møtes den 19des slik at ungene får litt julefølelse. Og deretter si at vi ikke kommer. Men føler kansje at jeg kjører litt over mannen min her. Vet jeg vil bomadert med spørsmål om hvorfor han ikke vil komme. Om de ikke er bra nok, osv... Veldig slitsom til tider. Mamma sliter en del med angst og depresjon derfor tror hun at det er en grunn til noe hele tiden.

 

Kan ikke noen ta den telefonen for meg :-/

 

HI

[Iiiiik]

Men må du skylde på ham da? Kan du ikke si at dere er enige om at det blir for mye styr med reising og at dere vil skape egne tradisjoner hjemme?

[Anonym bruker]

Når vi fikk barn, bestemte vi at vi skulle feire hjemme hos oss selv med barna våre. Så har mine og hans foreldre stående invitasjon hevrt år. Men de har jo flere barn (og barnebarn) og rullerer derfor mellom oss og det og være hjemme bare de to Tror det er deilig det også, feire stille jul, bare som gammelt ektepar og kose seg..........

 

Iallefa.. Hvorfor ikke bestemme dere for det? Fra og meed i år skal vi ha jul hjemme. Om det blir bare oss og barna eller om 4stk besteforeldre kommer. det spiller ingen rolle. I fjor var vi bare oss og barn. Julemiddagen over på 15min! Rekord!