mannen min nekter og dra til mine foreldre julaften ....

[Anonym bruker]

Det er stoooor forskjell på at du sier at dere ENDELIG skal feire med dine foreldre og når du senere sier at dere feirer med foreldre og svigerforeldre annenhvert år!

[Anonym bruker]

Jeg reagerer på uttrykket "nå bestemmer jeg at..." - det hører ikke hjemme i et ekteskap.

 

Men samtidig: det er du, han, og barna deres som er kjernefamilie nå. Du er ikke lenger småjenta hjemme hos mor og far. Det er kjempeviktig å vise lojalitet til den familien du er del av Nå.

 

Hvorfor skulle ikke det uttrykket høre hjemme i et ekteskap? Ja, man viser lojalitet til den familien en er en del av ved å respektere den andres avgjørelser. Men er han ikke en trygg og god mann som evner å sette deg inn hvorfor han har kommet fremt til den beslutningen, og ikke fremstår som en trygg og god mann, forstår jeg godt at du blir sint.

 

Uff så usexy med en mann som sitter å furter om han ikke får viljen sin. Så mye bedre med en som vet hvordan han skal sette ned foten.

[Cat_Woman]

Jeg syns mannen din har et godt poeng, med at det er på tide å lage egne tradisjoner og feire hjemme hos dere selv. Hvis ikke foreldrene dine vil komme, så er det faktisk deres valg.

 

Men må likevel si at jeg reagerer på hans "nå bestemmer jeg at..."!

[Anonym bruker]

Det som er er at mamma er ganske spesiell,masete og liker og blandet seg opp i ting hun ikke har noe med, noe som da fører til krangling Derfor vil ikke mannen min reise dit i jula.

 

HI

[M.O.M]

Jeg hadde dratt. Vi har annet hvert år så lenge det passer :-)

 

Ble to år på rad hos foreldrene mine nå (fordi mannen måtte jobbe det ene året og sviers reiste bort det andre) så i år er det svigers som står for tur og foreldrene mine igjen neste år.

 

--------------------------

 

Nå har jeg lest litt mer her og ville tatt julen hjemme hos dere.

Endret 28. oktober 2012 av M.O.M

[Anonym bruker]

Det som er er at mamma er ganske spesiell,masete og liker og blandet seg opp i ting hun ikke har noe med, noe som da fører til krangling Derfor vil ikke mannen min reise dit i jula.

 

HI

 

Syns du skal ta til deg din manns avgjørelse. Den er absolutt fornuftig.

[LillaGorilla♥♥]

Det som er er at mamma er ganske spesiell,masete og liker og blandet seg opp i ting hun ikke har noe med, noe som da fører til krangling Derfor vil ikke mannen min reise dit i jula.

 

HI

 

Da er det kanskje ikke så rart han er lei. Hvordan hadde du følt det om det var svigermor som var slik? Hadde du hatt lyst til å reise til dem da?

[Anonym bruker]

jeg ble så glag for at vi endelig skulle til mamma og pappa denne jula - greit at de kanskje kan stresse litt men det er dem sin måte og være på. Og mulig jeg og mamma kan være litt i uenige om ting, men er ikke dermed sag at vi krangler.

 

Nå sier mannen min at "nå bestemmer jeg at vi har en stille og rolig jul alene bare vi fire uten svigers". Jeg kjenner jeg ble kjempesinna og lei meg. Spurte om han ikke ville feire jul med barna sine,men da fikk vi bare reise for han skulle ikke sitte fire timer i bil og deretter høre bare på krangling.

Blir helt nervevrak av dette jeg.

 

What too do?? Reise med barna og la han sitte og furte ?? Eller la han få viljen sin ??

 

Hva med neste år? forventer han at du skal være helt med på å feire med hans foreldre da?

Er det bare jul med dine han vil kutte ut eller har han tenkt at det beste er å feire bare dere og barna hvert år?

 

Jeg kan jo skjønne mannen din til dels, men om man er i et forhold så bestemmer man ikke bare for hele familien at det skal være slik eller slik. man må faktisk snakke om det og komme fram til en løsning alle kan leve med.

og om han ikke er villig til å feire med svigers så må han også velge bort å feire med egne foreldre for det skal gå begge veier

[PintSizedDictator]

Det som er er at mamma er ganske spesiell,masete og liker og blandet seg opp i ting hun ikke har noe med, noe som da fører til krangling Derfor vil ikke mannen min reise dit i jula.

 

HI

 

Prøv å snu situasjonen og se det fra hans ståsted.

 

Hadde min svigermor vært slik så hadde ikke jeg heller ønsket å feire jul med de.

Kanskje mammaen din trenger å lære at den slags oppførsel ikke fører noe godt med seg?

 

Selv om hun er din mor så er det jo ikke dermed sagt at hun skal få lov å ture frem akkurat som hun vil.

 

Tenk på barna og mannen din du. Dere vil nok garantert få en trivelig jul hjemme også

[Anonym bruker]

Det som er er at mamma er ganske spesiell,masete og liker og blandet seg opp i ting hun ikke har noe med, noe som da fører til krangling Derfor vil ikke mannen min reise dit i jula.

 

HI

 

Og det er kanskje greit for deg, siden du er vant til det, men for mannen din oppleves det antakelig som veldig ubehagelig. Jeg har stor forståelse for at du vil til foreldrene dine i julen, men jeg forstår også mannen din! Min tidligere svigermor var slik du beskriver moren din, og jeg følte meg overkjørt og invadert hver gang vi var sammen med henne. Det er ikke noe "greit nok at..." over den situasjonen. Hvis mannen din opplever det som så vanskelig at han gruer seg til jul fordi dere skal være hos dine foreldre, så må du faktisk ta det på alvor! Snakk med ham, finn ut hva som kan gjøres, men ikke trumf gjennom noe fordi det er "din rett". Det er ikke riktig at en av dere skal oppleve julen som et ork fordi den andre skal få viljen sin.

[soleia]

Er litt einig med mannen din eg og. I våre familiar har det vorte til at den yngre generasjonen feirar jul heime hjå seg sjølv etter me fekk barn, og så reiser besteforeldra på besøk. Det er kjekt å lage sine eigne juletradisjonar saman som familie. Så lenge familien din vert inviterte, så er det jo opp til dei om dei vel å vere heime åleine, og ikkje noko du skal ha dårleg samvit for.

[Anonym bruker]

jeg ble så glag for at vi endelig skulle til mamma og pappa denne jula - greit at de kanskje kan stresse litt men det er dem sin måte og være på. Og mulig jeg og mamma kan være litt i uenige om ting, men er ikke dermed sag at vi krangler.

 

Nå sier mannen min at "nå bestemmer jeg at vi har en stille og rolig jul alene bare vi fire uten svigers". Jeg kjenner jeg ble kjempesinna og lei meg. Spurte om han ikke ville feire jul med barna sine,men da fikk vi bare reise for han skulle ikke sitte fire timer i bil og deretter høre bare på krangling.

Blir helt nervevrak av dette jeg.

 

What too do?? Reise med barna og la han sitte og furte ?? Eller la han få viljen sin ??

 

Hva med neste år? forventer han at du skal være helt med på å feire med hans foreldre da?

Er det bare jul med dine han vil kutte ut eller har han tenkt at det beste er å feire bare dere og barna hvert år?

 

Jeg kan jo skjønne mannen din til dels, men om man er i et forhold så bestemmer man ikke bare for hele familien at det skal være slik eller slik. man må faktisk snakke om det og komme fram til en løsning alle kan leve med.

og om han ikke er villig til å feire med svigers så må han også velge bort å feire med egne foreldre for det skal gå begge veier

 

Om man er i et forhold er det best at den ene parten bestemmer, den som er mest fornuftig og ikke lar seg kun styre av følelser. Man blir ikke lykkelig av å alltid komme frem til et kompromiss. Noen ganger er det best å føye seg til det som er mest fornuftig.

[Gjest Lykkeliggift_]

Hadde min samboer sagt "JEG har bestemt hva VI skal" så hadde jeg begynt å tenke hva som var galt med forholdet. En voksen person skal ikke bestemme over en annen voksen person i et forhold. Man skal KOMMUNISERE, snakke sammen og ta hensyn til hverandre. å si at "jeg har bestemt at vi ikke drar" er ikke å kommunisere eller ta hensyn, det er å statuere et poeng - her i huset er det jeg som bestemmer og dere har å føye dere etter meg.

[Anonym bruker]

jeg ble så glag for at vi endelig skulle til mamma og pappa denne jula - greit at de kanskje kan stresse litt men det er dem sin måte og være på. Og mulig jeg og mamma kan være litt i uenige om ting, men er ikke dermed sag at vi krangler.

 

Nå sier mannen min at "nå bestemmer jeg at vi har en stille og rolig jul alene bare vi fire uten svigers". Jeg kjenner jeg ble kjempesinna og lei meg. Spurte om han ikke ville feire jul med barna sine,men da fikk vi bare reise for han skulle ikke sitte fire timer i bil og deretter høre bare på krangling.

Blir helt nervevrak av dette jeg.

 

What too do?? Reise med barna og la han sitte og furte ?? Eller la han få viljen sin ??

 

Hva med neste år? forventer han at du skal være helt med på å feire med hans foreldre da?

Er det bare jul med dine han vil kutte ut eller har han tenkt at det beste er å feire bare dere og barna hvert år?

 

Jeg kan jo skjønne mannen din til dels, men om man er i et forhold så bestemmer man ikke bare for hele familien at det skal være slik eller slik. man må faktisk snakke om det og komme fram til en løsning alle kan leve med.

og om han ikke er villig til å feire med svigers så må han også velge bort å feire med egne foreldre for det skal gå begge veier

 

Om man er i et forhold er det best at den ene parten bestemmer, den som er mest fornuftig og ikke lar seg kun styre av følelser. Man blir ikke lykkelig av å alltid komme frem til et kompromiss. Noen ganger er det best å føye seg til det som er mest fornuftig.

 

Så hvis man tar din logikk er det mannen som skal bestemme at paret skal gjennom en abort hvis de blir uplanlagt og upassende gravid? Siden han som regel ikke lar seg styre av følelser i forbindelse med fosteret? Interessant standpunkt...

[Anonym bruker]

Det som er er at mamma er ganske spesiell,masete og liker og blandet seg opp i ting hun ikke har noe med, noe som da fører til krangling Derfor vil ikke mannen min reise dit i jula.

 

HI

 

Og det er kanskje greit for deg, siden du er vant til det, men for mannen din oppleves det antakelig som veldig ubehagelig. Jeg har stor forståelse for at du vil til foreldrene dine i julen, men jeg forstår også mannen din! Min tidligere svigermor var slik du beskriver moren din, og jeg følte meg overkjørt og invadert hver gang vi var sammen med henne. Det er ikke noe "greit nok at..." over den situasjonen. Hvis mannen din opplever det som så vanskelig at han gruer seg til jul fordi dere skal være hos dine foreldre, så må du faktisk ta det på alvor! Snakk med ham, finn ut hva som kan gjøres, men ikke trumf gjennom noe fordi det er "din rett". Det er ikke riktig at en av dere skal oppleve julen som et ork fordi den andre skal få viljen sin.

 

både jeg og mannen min gruer oss til annenhver jul pga mas og stress. Ifjor var vi hjemme alene og jeg må få innrømme at det var veldig godt. Vi gjorde som vi ville, ingen som maste på oss - ingen stress eller mas. Ingen krangling.

 

Men bare det og skulle ta den tlf til mine foreldre er helt grusomt

 

Da kommer vi til og gråte alle tre..jeg,mamma og pappa.

 

HI

[Anonym bruker]

jeg ble så glag for at vi endelig skulle til mamma og pappa denne jula - greit at de kanskje kan stresse litt men det er dem sin måte og være på. Og mulig jeg og mamma kan være litt i uenige om ting, men er ikke dermed sag at vi krangler.

 

Nå sier mannen min at "nå bestemmer jeg at vi har en stille og rolig jul alene bare vi fire uten svigers". Jeg kjenner jeg ble kjempesinna og lei meg. Spurte om han ikke ville feire jul med barna sine,men da fikk vi bare reise for han skulle ikke sitte fire timer i bil og deretter høre bare på krangling.

Blir helt nervevrak av dette jeg.

 

What too do?? Reise med barna og la han sitte og furte ?? Eller la han få viljen sin ??

 

Hva med neste år? forventer han at du skal være helt med på å feire med hans foreldre da?

Er det bare jul med dine han vil kutte ut eller har han tenkt at det beste er å feire bare dere og barna hvert år?

 

Jeg kan jo skjønne mannen din til dels, men om man er i et forhold så bestemmer man ikke bare for hele familien at det skal være slik eller slik. man må faktisk snakke om det og komme fram til en løsning alle kan leve med.

og om han ikke er villig til å feire med svigers så må han også velge bort å feire med egne foreldre for det skal gå begge veier

 

Om man er i et forhold er det best at den ene parten bestemmer, den som er mest fornuftig og ikke lar seg kun styre av følelser. Man blir ikke lykkelig av å alltid komme frem til et kompromiss. Noen ganger er det best å føye seg til det som er mest fornuftig.

 

Så hvis man tar din logikk er det mannen som skal bestemme at paret skal gjennom en abort hvis de blir uplanlagt og upassende gravid? Siden han som regel ikke lar seg styre av følelser i forbindelse med fosteret? Interessant standpunkt...

 

Selvsagt ikke. Abort er noe av det verste som finnes. En slik mann bør selvsagt ikke ha en kone, men vært sendt langt bort der han ikke kan skade noen.

[ny vestfold]

jeg ble så glag for at vi endelig skulle til mamma og pappa denne jula - greit at de kanskje kan stresse litt men det er dem sin måte og være på. Og mulig jeg og mamma kan være litt i uenige om ting, men er ikke dermed sag at vi krangler.

 

Nå sier mannen min at "nå bestemmer jeg at vi har en stille og rolig jul alene bare vi fire uten svigers". Jeg kjenner jeg ble kjempesinna og lei meg. Spurte om han ikke ville feire jul med barna sine,men da fikk vi bare reise for han skulle ikke sitte fire timer i bil og deretter høre bare på krangling.

Blir helt nervevrak av dette jeg.

 

What too do?? Reise med barna og la han sitte og furte ?? Eller la han få viljen sin ??

La han sitte alene å sture,så drar dere til dine foreldre å har det gøy.

å selvom man er uenige i ting,kan enkelte ting være greit å bite i seg på julaften. så alle får en hyggelig dag,greit du og din mor ikke krangler,selvom dere er uenige..men de rundt dere kan likevel oppfatte det som kranglig,og da kan det lett bli vanskelig for de rundt dere.

[Anonym bruker]

Det som er er at mamma er ganske spesiell,masete og liker og blandet seg opp i ting hun ikke har noe med, noe som da fører til krangling Derfor vil ikke mannen min reise dit i jula.

 

HI

 

Og det er kanskje greit for deg, siden du er vant til det, men for mannen din oppleves det antakelig som veldig ubehagelig. Jeg har stor forståelse for at du vil til foreldrene dine i julen, men jeg forstår også mannen din! Min tidligere svigermor var slik du beskriver moren din, og jeg følte meg overkjørt og invadert hver gang vi var sammen med henne. Det er ikke noe "greit nok at..." over den situasjonen. Hvis mannen din opplever det som så vanskelig at han gruer seg til jul fordi dere skal være hos dine foreldre, så må du faktisk ta det på alvor! Snakk med ham, finn ut hva som kan gjøres, men ikke trumf gjennom noe fordi det er "din rett". Det er ikke riktig at en av dere skal oppleve julen som et ork fordi den andre skal få viljen sin.

 

både jeg og mannen min gruer oss til annenhver jul pga mas og stress. Ifjor var vi hjemme alene og jeg må få innrømme at det var veldig godt. Vi gjorde som vi ville, ingen som maste på oss - ingen stress eller mas. Ingen krangling.

 

Men bare det og skulle ta den tlf til mine foreldre er helt grusomt

 

Da kommer vi til og gråte alle tre..jeg,mamma og pappa.

 

HI

 

Hvis det er slik at dere begge gruer dere til jul med dine foreldre fordi det er mas, krangling og stress, så må jeg si at jeg synes mannen din har et veldig godt poeng.

 

Når det gjelder telefonen til foreldrene dine, så bør de kunne akseptere at du har egen familie nå, og at de kan bli nødt til å gjøre om på sine tradisjoner dersom de vil være sammen med dere i julen. Eller rett og slett innse og akseptere at dere vil være alene. Egentlig høres dette ut til å være et så stort problem at du bør fortelle dem at grunnen til at dere ikke ønsker å komme, er at dere synes stemningen blir dårlig på grunn av krangling.

[.....oceana......]

Jeg synest dere to burde ta en sikkelig prat. For vist du tar med barna og reiser til dine foreldre,hvordan tror du da barne deres vil oppleve det om pappa ikke blir med?? Det er ikke bra.

 

Og vist han ikke har lyst til og reise,mens dere andre kansje har planlagt jula uten han så blir ikke det riktig heller. Det er viktig og inkludere den man er gift med. Samtidig så skjønner jeg at dette kan være vanskelig, for når man er midt oppe i situasjoner og kanskje blir spurt så sier man sikkert ja vi kommer i jula. Men egentlig så har dere nok ikke bestemt dere helt bare leser mellom linjene her i innleggene.

 

Tror dere trenger og være mere støttende mot hverandre og ta mer parti mot partneren din. Viktig og stole på hverandre å ha full tillit.

 

Blir nok en bra jul skal du se.

[Anonym bruker]

Dere kan jo starte en ny tradisjon, med besøk hos dine foreldre, hans foreldre, og så hjemme hos dere selv, sånn at det bare blir hvert tredje år. Men i år syns jeg dere bør dra til dine foreldre, som planen.

[Gjest Antarctica]

Jeg reagerer på uttrykket "nå bestemmer jeg at..." - det hører ikke hjemme i et ekteskap.

 

Men samtidig: det er du, han, og barna deres som er kjernefamilie nå. Du er ikke lenger småjenta hjemme hos mor og far. Det er kjempeviktig å vise lojalitet til den familien du er del av Nå.

 

Hvorfor skulle ikke det uttrykket høre hjemme i et ekteskap? Ja, man viser lojalitet til den familien en er en del av ved å respektere den andres avgjørelser. Men er han ikke en trygg og god mann som evner å sette deg inn hvorfor han har kommet fremt til den beslutningen, og ikke fremstår som en trygg og god mann, forstår jeg godt at du blir sint.

 

Uff så usexy med en mann som sitter å furter om han ikke får viljen sin. Så mye bedre med en som vet hvordan han skal sette ned foten.

 

Jeg sier aldri til min samboer at "nå bestemmer jeg at VI skal...." ett eller annet. Jeg foreslår noe og tar det opp til debatt der alle kan mene noe. Så jo, "nå bestemmer jeg" er eet uttrykk jeg syns ikke forteller om et demokratisk forholdlt.

[Gjest Antarctica]

Det som er er at mamma er ganske spesiell,masete og liker og blandet seg opp i ting hun ikke har noe med, noe som da fører til krangling Derfor vil ikke mannen min reise dit i jula.

 

HI

 

Og det er kanskje greit for deg, siden du er vant til det, men for mannen din oppleves det antakelig som veldig ubehagelig. Jeg har stor forståelse for at du vil til foreldrene dine i julen, men jeg forstår også mannen din! Min tidligere svigermor var slik du beskriver moren din, og jeg følte meg overkjørt og invadert hver gang vi var sammen med henne. Det er ikke noe "greit nok at..." over den situasjonen. Hvis mannen din opplever det som så vanskelig at han gruer seg til jul fordi dere skal være hos dine foreldre, så må du faktisk ta det på alvor! Snakk med ham, finn ut hva som kan gjøres, men ikke trumf gjennom noe fordi det er "din rett". Det er ikke riktig at en av dere skal oppleve julen som et ork fordi den andre skal få viljen sin.

 

både jeg og mannen min gruer oss til annenhver jul pga mas og stress. Ifjor var vi hjemme alene og jeg må få innrømme at det var veldig godt. Vi gjorde som vi ville, ingen som maste på oss - ingen stress eller mas. Ingen krangling.

 

Men bare det og skulle ta den tlf til mine foreldre er helt grusomt

 

Da kommer vi til og gråte alle tre..jeg,mamma og pappa.

 

HI

 

Du er visst ikke helt ferdig med å være mammas og pappas barn. Og det er jo en ærlig sak. Men hvis det var mannen din som sto i telefonen og gråt, og svigerforeldrene dine gråt i andre enden, ville du ikke da begynne å lure litt? Spørre deg sjøl om dette er adekvat oppførsel for en voksen mann og to tilårskomne pensjonister?

[Anonym bruker]

Det som er er at mamma er ganske spesiell,masete og liker og blandet seg opp i ting hun ikke har noe med, noe som da fører til krangling Derfor vil ikke mannen min reise dit i jula.

 

HI

 

Og det er kanskje greit for deg, siden du er vant til det, men for mannen din oppleves det antakelig som veldig ubehagelig. Jeg har stor forståelse for at du vil til foreldrene dine i julen, men jeg forstår også mannen din! Min tidligere svigermor var slik du beskriver moren din, og jeg følte meg overkjørt og invadert hver gang vi var sammen med henne. Det er ikke noe "greit nok at..." over den situasjonen. Hvis mannen din opplever det som så vanskelig at han gruer seg til jul fordi dere skal være hos dine foreldre, så må du faktisk ta det på alvor! Snakk med ham, finn ut hva som kan gjøres, men ikke trumf gjennom noe fordi det er "din rett". Det er ikke riktig at en av dere skal oppleve julen som et ork fordi den andre skal få viljen sin.

 

både jeg og mannen min gruer oss til annenhver jul pga mas og stress. Ifjor var vi hjemme alene og jeg må få innrømme at det var veldig godt. Vi gjorde som vi ville, ingen som maste på oss - ingen stress eller mas. Ingen krangling.

 

Men bare det og skulle ta den tlf til mine foreldre er helt grusomt

 

Da kommer vi til og gråte alle tre..jeg,mamma og pappa.

 

HI

 

Du er visst ikke helt ferdig med å være mammas og pappas barn. Og det er jo en ærlig sak. Men hvis det var mannen din som sto i telefonen og gråt, og svigerforeldrene dine gråt i andre enden, ville du ikke da begynne å lure litt? Spørre deg sjøl om dette er adekvat oppførsel for en voksen mann og to tilårskomne pensjonister?

 

Man blir vel aldri ferdig og være mamma og pappas jente! Jeg må innrømme at jeg sliter litt der og føler meg litt dratt mellom mannen min og foreldrene i visse situasjoner.

 

Men vi skal sette oss ned og snakke om dette i kveld - så kommer vi nok frem til en løsning.

 

HI

[Gjest Hercule Poirot]

Det som er er at mamma er ganske spesiell,masete og liker og blandet seg opp i ting hun ikke har noe med, noe som da fører til krangling Derfor vil ikke mannen min reise dit i jula.

 

HI

 

Og det er kanskje greit for deg, siden du er vant til det, men for mannen din oppleves det antakelig som veldig ubehagelig. Jeg har stor forståelse for at du vil til foreldrene dine i julen, men jeg forstår også mannen din! Min tidligere svigermor var slik du beskriver moren din, og jeg følte meg overkjørt og invadert hver gang vi var sammen med henne. Det er ikke noe "greit nok at..." over den situasjonen. Hvis mannen din opplever det som så vanskelig at han gruer seg til jul fordi dere skal være hos dine foreldre, så må du faktisk ta det på alvor! Snakk med ham, finn ut hva som kan gjøres, men ikke trumf gjennom noe fordi det er "din rett". Det er ikke riktig at en av dere skal oppleve julen som et ork fordi den andre skal få viljen sin.

 

både jeg og mannen min gruer oss til annenhver jul pga mas og stress. Ifjor var vi hjemme alene og jeg må få innrømme at det var veldig godt. Vi gjorde som vi ville, ingen som maste på oss - ingen stress eller mas. Ingen krangling.

 

Men bare det og skulle ta den tlf til mine foreldre er helt grusomt

 

Da kommer vi til og gråte alle tre..jeg,mamma og pappa.

 

HI

 

Du er visst ikke helt ferdig med å være mammas og pappas barn. Og det er jo en ærlig sak. Men hvis det var mannen din som sto i telefonen og gråt, og svigerforeldrene dine gråt i andre enden, ville du ikke da begynne å lure litt? Spørre deg sjøl om dette er adekvat oppførsel for en voksen mann og to tilårskomne pensjonister?

 

Man blir vel aldri ferdig og være mamma og pappas jente! Jeg må innrømme at jeg sliter litt der og føler meg litt dratt mellom mannen min og foreldrene i visse situasjoner.

 

Men vi skal sette oss ned og snakke om dette i kveld - så kommer vi nok frem til en løsning.

 

HI

 

Spørs om det ikke snart er på tide å bli voksen, gitt, og løsrive seg litt fra mamma og pappa. Start deres egen tradisjon og feir julen hjemme hos dere selv. Skjønner mannen din godt, jeg, hvis han opplever det å være hjemme hos dine foreldre som "bare krangling og mas", det kan ikke være mye hyggelig.

[soleia]

Det som er er at mamma er ganske spesiell,masete og liker og blandet seg opp i ting hun ikke har noe med, noe som da fører til krangling Derfor vil ikke mannen min reise dit i jula.

 

HI

 

Og det er kanskje greit for deg, siden du er vant til det, men for mannen din oppleves det antakelig som veldig ubehagelig. Jeg har stor forståelse for at du vil til foreldrene dine i julen, men jeg forstår også mannen din! Min tidligere svigermor var slik du beskriver moren din, og jeg følte meg overkjørt og invadert hver gang vi var sammen med henne. Det er ikke noe "greit nok at..." over den situasjonen. Hvis mannen din opplever det som så vanskelig at han gruer seg til jul fordi dere skal være hos dine foreldre, så må du faktisk ta det på alvor! Snakk med ham, finn ut hva som kan gjøres, men ikke trumf gjennom noe fordi det er "din rett". Det er ikke riktig at en av dere skal oppleve julen som et ork fordi den andre skal få viljen sin.

 

både jeg og mannen min gruer oss til annenhver jul pga mas og stress. Ifjor var vi hjemme alene og jeg må få innrømme at det var veldig godt. Vi gjorde som vi ville, ingen som maste på oss - ingen stress eller mas. Ingen krangling.

 

Men bare det og skulle ta den tlf til mine foreldre er helt grusomt

 

Da kommer vi til og gråte alle tre..jeg,mamma og pappa.

 

HI

 

Du er visst ikke helt ferdig med å være mammas og pappas barn. Og det er jo en ærlig sak. Men hvis det var mannen din som sto i telefonen og gråt, og svigerforeldrene dine gråt i andre enden, ville du ikke da begynne å lure litt? Spørre deg sjøl om dette er adekvat oppførsel for en voksen mann og to tilårskomne pensjonister?

 

Man blir vel aldri ferdig og være mamma og pappas jente! Jeg må innrømme at jeg sliter litt der og føler meg litt dratt mellom mannen min og foreldrene i visse situasjoner.

 

Men vi skal sette oss ned og snakke om dette i kveld - så kommer vi nok frem til en løsning.

 

HI

Om det et slik at begge eigentleg har lyst å vere heime, men at du har vanskeleg for å bestemme deg og gje beskjed til foreldra dine, så skjønar eg kvifor mannen var så kategorisk på at han bestemte at de skal vere heime. Det er eit "oppgjer" du må ta før eller sidan, og helst før, slik at de har fredelege juler å sjå fram til i åra vidare.

 

-Og så lurer eg på kven som bestemte i utgangspunktet at de skulle til foreldra dine og fortalte det til dei og ungane, for mannen din har tydelegvis ikkje vore med på den avgjerda?

 

Det er heilt normalt og vanleg at ein sluttar å reise rundt til foreldra i jula etter at ein har fått eigen familie. Det vert etter kvart mykje å dra på, og ein ynskjer å lage eigne tradisjonar.

Slik har det vorte med alle søskena til meg og mannen, og venene våre og, utan at nokon har problem med svigerforeldra sine. Det er ei tid for alt, og no er tida komen for at den eldre generasjonen tek ut i jula. Om dei ikkje vil kome til dykk, så er det deira valg.