var på meklingsmøte i dag, og...

[Anonym bruker]

Hørtes ikke mye gøy ut det der! Men når du beskriver interessen til barnefaren, som er veldig av og på... hvor lenge tror du han kommer til å følge opp? Jeg ville tro at muligheten for "skulking" her er stor... Ikke godta at han setter bort barnet til barnepiker/pass, når han skal ha det! Dersom ting ikke fungerer, så forhandler du frem en bedre avtale... Lykke til!!!!

[Anonym bruker]

I og med at du er borte de fleste ettermidager hadde det kansje vært bedre at far hadde fått mandag til torsdag og enten lørdag eller søndag, men ettersom barnet uansett skal sove hos HI hver natt og være i barnehagen på dagtid ser jeg ikke helt problemet. At far ser barnet noen timer 3 eller 4 dager i uka tror jeg ikke det har vondt av. 2 av disse dagene ville det uansett ikke vært sammen med mor når hun er på skolen.

[Anonym bruker]

7 MND og denne løsningen? Det hadde jeg aldri gjort. Hadde holdt med annenhver helg og 1 dag i uken maks, og heller øke på når barnet blir eldre. Gutten er jo bare en liten baby!!

[Anonym bruker]

Jeg lurer fortsatt jeg... er chelseafan samme som swan???

[Siljemor90]

Jeg skjønner ikke hvorfor du tar så på vei.

Du syns det er helt greit å være på skolen 4 kvelder i uka. Hvem passer han da? Slik jeg leste HI ditt, så ville du ha gutten de dagene du ikke var på skolen. Men slik ble det ikke. Hvem passer han de 4 dagene.

 

I senere innlegg sier du det ikke er hele dager bare timer. Det er greit for deg å være borte 4 kvelder på rad hver uke når du har en 7 mnd unge.

 

Syns ikke du kan gå å trampe hardt å si stabilitet et grunnen til at avtalen ikke bør gjennomføres.

Slik jeg leser deg hadde det vært greit om far hadde 4 kvelder i uka om de havnet på studiekveldene dine, men når det ikkje gjør det er du misfornøyd.

 

Syns det høres slitsomt ut for alle parter annen hver dag, men stabilitet er ikke noe du kan banke i bordet med mener jeg.

 

De siste fire ukene har bestemora hans passa han mens jeg har vært på skolen, for det har ikke passa for pappan.

Ja, jeg ville gjerne ha han de dagene jeg ikke var påsolen, for nå blir det jo sånn at jeg ser han en kveld annenhver uke, og to de andre ukene. Såå han ser pappan sin mer da, sånn egentlig.

Jeg syntes bare det hadde vært bedre om han kunne vært hos pappan sin de fire kveldene, når jeg alikevel var på skole. Da hadde han fått vært sammen med begge to.

Og å gå på skole med ett lite barn, det er kanskje ikke drømmesituasjonen, men flere med barn på den alderen har jo bwgynt å jobbe, det er vel ikke annerledes. Jeg hadde valget mellom å jobbe å studere for å ha råd til å leve, og siden jeg uansett må ha den skolegangen for å bli det jeg har lyst til å bli, så valgte jeg skole.

Men nå vurderer jeg faktisk å slutte, å heller klare meg med så godt som ingen penger.

[Siljemor90]

I og med at du er borte de fleste ettermidager hadde det kansje vært bedre at far hadde fått mandag til torsdag og enten lørdag eller søndag, men ettersom barnet uansett skal sove hos HI hver natt og være i barnehagen på dagtid ser jeg ikke helt problemet. At far ser barnet noen timer 3 eller 4 dager i uka tror jeg ikke det har vondt av. 2 av disse dagene ville det uansett ikke vært sammen med mor når hun er på skolen.

 

Han går ikke i barnehage. Ja, jeg syns det hadde vært bedre med mandag-torsdag. Jeg tror heller ikke han har vondt av å være sammen med pappan sin, men annenhver dag? I mitt hode blir det mye å forholde seg til for en liten tass, og mye fram og tilbake.

[HeltAnonym]

Jeg hadde også tatt kontakt med en advokat, har du lav inntekt så har du muligens også rett på fri rettshjelp. Kan være greit om du har en vanskelig eks som truer med alt mulig.

 

Min søsters eks er også av det vanskelige slaget, han truet med alt mulig og han forlangte 50/50 for det hadde han nemmlig krav på i følge familiekontoret. Heldigvis skaffet hun seg en advokat og da ble raskt stille fra den kanten og han ble sååå samarbeidvillig. Da var barna 1 og 2,5 år. De var også gift.

 

Godt å høre noen sånne historier også! Har liksom inntrykk av at retten dømmer i fars favør stort sett hver gang.

Jeg er overhodet ikke imot samvær, det er viktig for meg at de får ett forhold til hverandre, men jeg syns det der ble litt drøyt.

 

skal love deg at retten ikke dømmer i fars favør hver gang. heller sjeldent...

[Anonym bruker]

Hvorfor kunne ikke far ta de dagene du går på skolen da? Har han også ting han må gjøre?

[Anonym bruker]

I og med at du er borte de fleste ettermidager hadde det kansje vært bedre at far hadde fått mandag til torsdag og enten lørdag eller søndag, men ettersom barnet uansett skal sove hos HI hver natt og være i barnehagen på dagtid ser jeg ikke helt problemet. At far ser barnet noen timer 3 eller 4 dager i uka tror jeg ikke det har vondt av. 2 av disse dagene ville det uansett ikke vært sammen med mor når hun er på skolen.

 

Han går ikke i barnehage. Ja, jeg syns det hadde vært bedre med mandag-torsdag. Jeg tror heller ikke han har vondt av å være sammen med pappan sin, men annenhver dag? I mitt hode blir det mye å forholde seg til for en liten tass, og mye fram og tilbake.

Hvis han ikke går i barnehage er han jo hos deg hele dagen. Da ser jeg virklig ikke problemet, annet enn at du må skaffe en annen barnevakt de kveldene du er borte.

[HeltAnonym]

Men til saken, jeg synes dette var en veldig rotete ordning for en så liten gutt, hadde vært det for en stor gutt også. en ting er om han hadde komt hjem til dere for å ha samvær, men forsto det slik at gutten skulle til ham?

 

ville avtalt et nytt møte å forklart det du forklarer her:)

[Anonym bruker]

seriøst, det er snakk om noen timer annenhver dag.. ungen lider ingen nød av å bli passet av far da. du må uansett ha noen til å passe han når du skal på skolen..

 

Jeg og BF hadde en lignende avtale da vesla her var på samme alder som din. og jeg tror virkelig det at de hadde så "mye" samvær fra baby alder har mye å si for det nære, gode og trygge forholdet de har idag.

[Anonym bruker]

seriøst, det er snakk om noen timer annenhver dag.. ungen lider ingen nød av å bli passet av far da. du må uansett ha noen til å passe han når du skal på skolen..

 

Jeg og BF hadde en lignende avtale da vesla her var på samme alder som din. og jeg tror virkelig det at de hadde så "mye" samvær fra baby alder har mye å si for det nære, gode og trygge forholdet de har idag.

[Anonym bruker]

Men til saken, jeg synes dette var en veldig rotete ordning for en så liten gutt, hadde vært det for en stor gutt også. en ting er om han hadde komt hjem til dere for å ha samvær, men forsto det slik at gutten skulle til ham?

 

ville avtalt et nytt møte å forklart det du forklarer her:)

Gutten kan jo stort sett ikke være hjemme disse dagene uansett. Mor er jo på skolen. Må da være like bra at han er hos far som hos noen andre disse timene.

[Anonym bruker]

chelseafan = swan så da skjønner jeg hvor argumentene kommer fra!!

[Cat_Woman]

Det er ikke noen overnattinger såvidt jeg har forstått, men noen timer annenhver dag. Barnet er jo uansett vant til å være borte fra mor noen timer av gangen, da hun er på skole, så hvorfor er det så ille at han da skal være med pappaen?

[SuperGlad]

Dette handler da ikke om far skal ha barnet annenhver dag eller ikke, det er snakk om PREMISSENE rundt denne ordningen!!!

 

Da jeg og barefar flyttet fra hverandre ble jeg alene med 2 barn, en gutt på under året og en jente som akkurat var fylt 2. Barnefar kom HJEM til oss for å være sammen med barna til gutten var over 1 år.

 

Bestill ny time på familievernskontoret, gi kritikk på "veiledningen" til mekleren, og sett ned foten å snakk om det beste for BARNET!!!!

[mamma_bergen]

Jeg mener det jeg vil.. og Pappan får alltid mindre tid,LEI av mammaer som bare tenker på seg selv,et så lite barn,skjønner vel ikke det allikevel

 

Er du helt riktig skrudd sammen?? Den ordningen der er helt på trynet,men med din holdning klarer jo ikke du å se det.

 

Egentlig så tror jeg ikke ikke svaret ditt var reelt,men bare for å provoserer.

[Siljemor90]

Ja, jeg må være borte fra barnet de dagene jeg er på skolen, det er heller ikke de dagene som er problemet. Det er heller ikke at han skal være sammen med pappan sin. Veldig bra han skal det! Men, faren hans er ikke interessert i å ha han hos meg, han skal ha han hjemme hos seg. Og jeg syns det burde vært delt inn på en annen måte bare. Trengte bare noen synspunkter, for å se at det ikke bare var jeg som syns det her ble rotete for sønnen vår.

Hadde far skullet ha han her hadde situasjonen stilt seg helt annerledes for min del også, for da hadde han ett hjem, å hele tiden vært der han følte seg trygg. Men jeg ser jo at flesteparten mener det samme som meg.

Å igjen, så er ikke jeg imot samvær, jeg ønsker tvert imot at de skal få ett bra forhold, og at han skal vokse opp med to foreldre, som han er like gla i og trygg på. Jeg syns bare at det her blir veldig mye fram og tilbake, og veldig mye å forholde seg til for en på syv mnd.

Å ja, jeg er sammen med han på formiddagen, men da sover han stort sett. Så all hans båkne tid skal gå med til ffam og tilbake, hit og dit. Far har heller ikke førerkort, så jeg må hente og levere. Og mamma må da kjøre han hjem til meg de kveldene jeg er på skolen til halv ti, så sønnen får lagt seg. Jeg går på skole til seint to dager, de andre to dagene er jeg hjemme så jeg får lagt han selv.

[verdens heldigste mamma]

Jeg lurer fortsatt jeg... er chelseafan samme som swan???

 

Jeg aner ikke, men de har i alle fall like uforståelige og bastante meninger uten selv å ha barn..

[Siljemor90]

Jeg prata med helsestasjonen nå, og de syntes også det var en veldig dum og rotete løsning for ett såpass lite barn. Så de anbefalte meg å enten ringe fvk å få ett nytt møte med en gang, eller prøve i to-tre uker, å få ett nytt møte da, å legge fram eventuelle grunnlag for hvorfor det ikke fungerer. De trodde ihvertfall ikke det kom til å gå for barnets del, og det var visstnok en veldig uvanlig ordning når barnet er så lite.

[Siljemor90]

Silje, jeg skjønner at du føler deg overkjørt. Jeg vil anbefale deg å avtale et nytt møte. Sett opp en liste over hva du vil si, så glemmer du ikke noe. Snakk gjerne med ressurspersoner først, for eksempel helsestasjon (jeg ser dette er nevnt allerede). Ha argumentene dine klare og legg frem saken med vekt på gutten deres sitt beste.

 

 

Tja, far ville ha mer samvær, jeg var også ute etter å få laget en avtale, ettersom vi har krangla mye og jeg har oppfattet han som truende ett par ganger.

 

Hang meg litt opp i dette...! Truende på hvilken måte? Som i at han vil gå rettens vei for å kreve samvær?

 

 

Så i dag var vi på møte, jeg åpna møte med å si at jeg syns sønnen vår er for liten til å sove borte, og de kveldene jeg ikke er på skolen ville jeg veldig gjerne være sammen med han selv. Han er syv mnd, jeg er på skolen mandag til torsdag, fra fem på ettermiddagen.

 

OK, sønnen din har rett på samvær. Det er ikke pappa'n sin rett. Eller din, for den del. Jeg er enig med deg i at gutten er for liten til å sove borte, men samtidig: Hvis far er en trygg og tilstedeværende omsorgsperson (noe du ikke skisserer at han er - enda) så har nok ikke gutten din vondt av en overnatting i ny og ne. Men ikke ved hvert samvær!

 

Hvordan er tonen mellom deg og pappa'n? Kunne det fungere med samvær hjemme hos deg og småen? Et brudd er jo sjelden smertefritt, og det er ikke alltid så lett å legge følelsene sine til side. Det er ikke langt mellom kjærighet og hat, sies det vel - så en slik type samvær er noe dere må vurdere om dere kan orke. Når største min var liten, hadde barnefar samvær mens jeg jobbet/studerte, hjemme hos meg. Det var sårt i perioder, men vi greide å holde god stemning oss imellom. I belønning har vi fått en trygg og god kar, med et kjempegodt forhold til pappa'n sin. For det er også viktig å ta med i regnestykket, at om kanskje ikke altfor lenge har far ny familie med nye barn. Det var en motivasjon for meg; jeg ville at far og barn skulle få et godt og nært forhold, slik at barnet mitt skulle slippe å føle seg annenrangs i forholdet til senere søsken.

 

Det er ingen lett situasjon. Men pappa'n må også fire på kravene sine! Det er gutten deres sitt beste som må stå i sentrum! Kunne dere leve med en ordning hvor gutten har samvær med faren mens du er på skolen? At de kan ha noen timer alene, men at faren tar ham med hjem til deg og legger gutten i sin egen seng, på sitt vante rom, hos deg? Jeg tenker det måtte være en akseptabel løsning inntil gutten er større (visst er det et stort kompromiss å inngå - for dere voksne - men det er jo verdt det?)

 

Jobber du på dagtid, eller er du hjemme med gutten din? Hvis du fortsatt er hjemme, har jo gutten din godt med tid til å opprettholde en sunn og god tilknytning til deg - og da tenker jeg at du ikke trenger være redd for noen timers samvær med far (selv om det er annenhver dag, og det føles mye).

 

 

Jeg vil jo det som er best for jr, og jeg vil definitivt at han skal ha en relasjon til pappan sin. Pappan har vært veldig av og på i interessen sin, vært litt sånn at det er stas å være pappa, så lenge det ikke går utover noe annet gøy.

Men, avtalen ble ihvertfall at han skal ha han annenhver dag. Tirsdag, torsdag og torsdag og lørdag ene uka, å mandag, onsdag, fredag og søndag andre uka..

 

Usj, det er vanskelig. Skjønner godt at du har en dårlig følelse når farens interesse var lunken i starten! Tror du at han gjør dette for å hevne seg på deg på noen måte, eller kan det være at farsfølelsen har kommet seg ettersom gutten deres har blitt større og evner å gi litt mer tilbakemelding enn en hjelpeløs nyfødt...? Mange menn bruker litt tid på å finne plassen sin, det gjelder ikke bare 'samværs-pappaer'. Hvis du tror at han virkelig er interessert i sønnen og ikke bare i å hevne seg, anbefaler jeg at du tilgir og ser fremover. Som sagt, jeg kjenner igjen følelsen og vet hvor vond den er.

 

Og: Prøv å skyve samvær til den tiden du er på skolen! Det beste for gutten din er å få mest mulig tid med deg OG pappa'n.

 

 

 

å jeh skrev jo under. Nå sitter jeg med en stor klump i magen, å kjenner at jeg bare er tvers igjennom trist. Jeg skjønner at det er viktig far har hyppig samvær med barnet når han er så liten, men de anbefaler jo ikke 50/50 for barn under tre år, og det her blir jo nesten det samme, eller? Bortsett fra at det ikke er overnattinger. Men jeg kjenner at jeg er livredd for at det skal bli mye fram og tilbake, det gjør det jo for ett lite hode.

 

Det er ikke snakk om hele dagen, bare noen timer. å ja, det er sykt å gå med på noe sånt, men når de anbefaler det der? Jeg trodde de hadde greie på små barn. Og jeg er egentlig litt redd for å minske samværet på noen måte, for er livredd for at barnefar skal gå til retten. Og nå sitter jeg her å føler egentlig bare at jeg ble overkjørt fullstendig. Har mest lyst til å gråte når jeg tenker på åssen det her skal bli.

 

Neida, det er jo ikke 50-50. Men du bør prøve å organisere tiden bedre til lillegutts fordel! Be om nytt møte, pass på å få lagt frem det du sier her, be om å få snakke uten å bli avbrutt - og lytt til motsvaret du får! Hvis far ønsker guttens beste, er det jo i hans interesse å høre på deg. Husk at det er en midlertidig løsning - legg vekt på dette: Gutten er ikke liten (med de behov som følger med det) for evig og alltid, dine studier har begrenset varighet.

 

Gjentar meg selv nå, er jo midt på natten: Lykke til! Håper det ordner seg, og at du får lagt frem saken slik at dere blir enige!

 

Vet ikke lm jeg får svart på alt, ettersom det blir litt kronglete via mobil.

 

Men først: barnefar er truende på den måten at han indirekte og direkte truer med å ta det til retten så fort jeg er uenig i samvær han foreslår, eller jeg foreslår samvær han er uenig i. Han har også ved flere tilfeller sagt at han bare skal komme å hente han, å ha han når han vil.

 

Far er veldig imot å ha han hjemme hos meg. Det var såvidt han gikk med på å legge han hos meg de dagene jeg kommer sent hjem. Hadde han hatt han hos meg, hadde alt sett annerledes ut i mine øyne.

 

Forholdet mellom meg og bf er rimelig ustabilt, det er han også. Men jeg hadde vært villig til å la han være hos meg med sønnen vår. Far er ikke interessert i å fire på krava, og han har valgt å lukke øynene fullstendig for hva som er best for barnet. Hvis jeg påpeker ting som kan tyde på at ting ikke fungerer, er det alltid en annen grunn, det har aldri noe med samvær å gjøre. Til å begynne med skulle han for eksempel ha barnet tre ganger i uka, endte da med en gutt som plutselig ikke sov om natta. Det var alle andre grunner. Men, gutten sov hele natta igjen når vi gikk ned til to dager i uka hos pappan.

 

Jeg er ute etter å ha ett så godt forhold som mulig til barnefar, men jeg er også ute etter å få en trygg gutt når han blir eldre. Er veldig redd for at han skal bli stressa osv. Barnefar har en søster på elleve, som er utrolig stressa, sliter med å tilpasse seg, tør aldri være seg selv og å ha sine egne meninger, og er ute etter å behage foreldrene på begge sider hele tiden. Mamman og pappan hennes( og da barnefars), har vært inn og ut av retten mange ganger, for å få hele foreldreretten. Er også en hel masse drittslenging av den andre forelderen inne i bildet.

 

Jeg jobber ikke på dagen, og han går heller ikke i barnehage. Men han sover jo noen timer på formiddagen.

Jeg vil vel også tro at gutten hadde hatt best av å være med meg ogs

, så det optimale for alle parter måtte jo vært å ha samvær de dagene jeg studerer. Men nå har jeg mest lyst til å slutte med det. Er jo synd at det skal gå utover framtia m et her, men da blir jo alt litt lettere for barnefar også.

[Anonym bruker]

Når jeg leser denne tråden tenker jeg bare en ting: Ikke rart at barn mobber med mødre som dere! Har rapportert tråden, og håper moderatorene reagerer. Fy for en oppførsel!

[Anonym bruker]

?? Hvorfor er tråden rapportert?

[Anonym bruker]

?? Hvorfor er tråden rapportert?

 

Fordi dette er regelrett mobbing, selvfølgelig. Håper det blir konsekvenser av slik motbydelig oppførsel.

[Siljemor90]

Å hva i denne tråden karakteriserer du som mobbing?