var på meklingsmøte i dag, og...

[2blå1rosa]

På slike møter er skal det jo være spesialister på slike områder, og er jo helt utrolig at de ikke stoppet en slik avtale.. har vært på mekling selv, der vi ble veiledet i hva som er den beste løsningen for BARNET, og hva de anbefalte osv..

 

Det var de som foreslo den avtalen, ikke vi.

 

Ok, det synes jeg er rart.. Men jeg ikke noe mester på slikt. Men jeg vet bare at stabilitet er veldig viktig for små barn, så for meg høres det litt rart ut. Hadde jeg vert deg, ville jeg tatt kontakt og fått ett nytt møte for og diskutere det mer og få faglige begrunnelser på hvorfor de mener det er en bra løsning. For du ser jo hvor mange av oss som reagerer på den.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Han har like mye rett,men forstår det godt at du synes det er vondt. men jg personlig synes det er helt riktig

 

Riktig for barnet eller teller bare foreldrene og at barnet deles likt?

 

7 mnd og borte fra hjemmet annenhver dag? Delt omsorg akn ikke dømmes før barna er 7 åR og en vet jo grunnen til det. å gå med på denne ordningen med et så lite barn er helt sykt.

 

 

Delt omsorg kan dømmes også før barnet er 7 år, bare for å ha det sagt.

 

Beklager. Retten kan ikke dømme delt bosted før 7 år.

 

De kan, men det anbefales ikke.

 

"Om ”aldersgrensen” på 7 år uttales det at det for barn under syv år ikke finnes tilsvarende forskning, hvor det etter dette antas at så små barn sannsynligvis vil være mer sårbare og ha større behov for stabilitet. I tillegg vet man mindre om hvilke forutsetninger de har behov for at skal være til stede for at delt bosted skal fungere bra. På bakgrunn av dette mener departementet at det derfor må stilles strengere krav, og at det som et utgangspunkt vil være uaktuelt å idømme delt bosted for barn under syv år"

Det skal ligge SæRLIGE grunner til grunn for at en slik ordning skal kunne dømme uansett og ikke for barn under 7 år.

 

 

"I dag kan ikke retten idømme delt bosted, men med virkning fra 1. juli 2010 er loven endret slik at domstolene er gitt en snever adgang til å idømme delt bosted mot den ene eller begge foreldres vilje. Det må foreligge særlige grunner for at domstolene skal kunne idømme delt bosted. Er domstolene i tvil om delt bosted vil være til barnets beste, skal de ikke idømme delt bosted. Det vil heller ikke være aktuelt å idømme delt bosted for barn under 7 år, siden barn i denne aldersgruppen antas å være mer sårbare og ha større behov for stabilitet. "

 

Tatt fra http://www.regjering....html?id=600030

 

Vi har dom på 50% samvær. Gjal en 4 åring og en 6 åring.

 

Merkelig! Er det godt samarbeid mellom dere?

[Anonym bruker]

Han har like mye rett,men forstår det godt at du synes det er vondt. men jg personlig synes det er helt riktig

 

Riktig for barnet eller teller bare foreldrene og at barnet deles likt?

 

7 mnd og borte fra hjemmet annenhver dag? Delt omsorg akn ikke dømmes før barna er 7 åR og en vet jo grunnen til det. å gå med på denne ordningen med et så lite barn er helt sykt.

 

 

Delt omsorg kan dømmes også før barnet er 7 år, bare for å ha det sagt.

 

Beklager. Retten kan ikke dømme delt bosted før 7 år.

 

De kan, men det anbefales ikke.

 

"Om ”aldersgrensen” på 7 år uttales det at det for barn under syv år ikke finnes tilsvarende forskning, hvor det etter dette antas at så små barn sannsynligvis vil være mer sårbare og ha større behov for stabilitet. I tillegg vet man mindre om hvilke forutsetninger de har behov for at skal være til stede for at delt bosted skal fungere bra. På bakgrunn av dette mener departementet at det derfor må stilles strengere krav, og at det som et utgangspunkt vil være uaktuelt å idømme delt bosted for barn under syv år"

Det skal ligge SæRLIGE grunner til grunn for at en slik ordning skal kunne dømme uansett og ikke for barn under 7 år.

 

 

"I dag kan ikke retten idømme delt bosted, men med virkning fra 1. juli 2010 er loven endret slik at domstolene er gitt en snever adgang til å idømme delt bosted mot den ene eller begge foreldres vilje. Det må foreligge særlige grunner for at domstolene skal kunne idømme delt bosted. Er domstolene i tvil om delt bosted vil være til barnets beste, skal de ikke idømme delt bosted. Det vil heller ikke være aktuelt å idømme delt bosted for barn under 7 år, siden barn i denne aldersgruppen antas å være mer sårbare og ha større behov for stabilitet. "

 

Tatt fra http://www.regjering....html?id=600030

 

Men retten kan treffe avgjørelser om at et barn skal ha fast bosted hos en av foreldrene mens den andre forelderen skal ha samvær i opptil 50 prosent av tiden.

 

Jeg sier IKKE at dette er riktig eller noe jeg mener er rett, men hvordan realiteten er, i enkelte tilfeller

 

Ja, jeg gir meg! Fikk bare dette fortalt av advokaten. Fikk også fortalt at det var et fåtall saker etter 2010 som hadde endt med en slik dom. Syns det er latterlig når loven står der og at det ikke skal dømmes sålenge de er i tvil om at det er det beste.

[Vossafår]

Han har like mye rett,men forstår det godt at du synes det er vondt. men jg personlig synes det er helt riktig

 

Riktig for barnet eller teller bare foreldrene og at barnet deles likt?

 

7 mnd og borte fra hjemmet annenhver dag? Delt omsorg akn ikke dømmes før barna er 7 åR og en vet jo grunnen til det. å gå med på denne ordningen med et så lite barn er helt sykt.

 

 

Delt omsorg kan dømmes også før barnet er 7 år, bare for å ha det sagt.

 

Beklager. Retten kan ikke dømme delt bosted før 7 år.

 

De kan, men det anbefales ikke.

 

"Om ”aldersgrensen” på 7 år uttales det at det for barn under syv år ikke finnes tilsvarende forskning, hvor det etter dette antas at så små barn sannsynligvis vil være mer sårbare og ha større behov for stabilitet. I tillegg vet man mindre om hvilke forutsetninger de har behov for at skal være til stede for at delt bosted skal fungere bra. På bakgrunn av dette mener departementet at det derfor må stilles strengere krav, og at det som et utgangspunkt vil være uaktuelt å idømme delt bosted for barn under syv år"

Det skal ligge SæRLIGE grunner til grunn for at en slik ordning skal kunne dømme uansett og ikke for barn under 7 år.

 

 

"I dag kan ikke retten idømme delt bosted, men med virkning fra 1. juli 2010 er loven endret slik at domstolene er gitt en snever adgang til å idømme delt bosted mot den ene eller begge foreldres vilje. Det må foreligge særlige grunner for at domstolene skal kunne idømme delt bosted. Er domstolene i tvil om delt bosted vil være til barnets beste, skal de ikke idømme delt bosted. Det vil heller ikke være aktuelt å idømme delt bosted for barn under 7 år, siden barn i denne aldersgruppen antas å være mer sårbare og ha større behov for stabilitet. "

 

Tatt fra http://www.regjering....html?id=600030

 

Vi har dom på 50% samvær. Gjal en 4 åring og en 6 åring.

 

Merkelig! Er det godt samarbeid mellom dere?

 

Nja, sånn passe. Samværet hadde vært delt på den måten fra de var 2 og 4 år. Retten så ingen grunn til at det ikke kunne fortsette sånn og at det var forutsigbart for de.

 

Personlig så synes jeg ikke at det er ideelt for barna, ønsker å endre til 30/70 for stabiliteten.

[Anonym bruker]

Han har like mye rett,men forstår det godt at du synes det er vondt. men jg personlig synes det er helt riktig

 

Riktig for barnet eller teller bare foreldrene og at barnet deles likt?

 

7 mnd og borte fra hjemmet annenhver dag? Delt omsorg akn ikke dømmes før barna er 7 åR og en vet jo grunnen til det. å gå med på denne ordningen med et så lite barn er helt sykt.

 

 

Delt omsorg kan dømmes også før barnet er 7 år, bare for å ha det sagt.

 

Beklager. Retten kan ikke dømme delt bosted før 7 år.

 

De kan, men det anbefales ikke.

 

"Om ”aldersgrensen” på 7 år uttales det at det for barn under syv år ikke finnes tilsvarende forskning, hvor det etter dette antas at så små barn sannsynligvis vil være mer sårbare og ha større behov for stabilitet. I tillegg vet man mindre om hvilke forutsetninger de har behov for at skal være til stede for at delt bosted skal fungere bra. På bakgrunn av dette mener departementet at det derfor må stilles strengere krav, og at det som et utgangspunkt vil være uaktuelt å idømme delt bosted for barn under syv år"

Det skal ligge SæRLIGE grunner til grunn for at en slik ordning skal kunne dømme uansett og ikke for barn under 7 år.

 

 

"I dag kan ikke retten idømme delt bosted, men med virkning fra 1. juli 2010 er loven endret slik at domstolene er gitt en snever adgang til å idømme delt bosted mot den ene eller begge foreldres vilje. Det må foreligge særlige grunner for at domstolene skal kunne idømme delt bosted. Er domstolene i tvil om delt bosted vil være til barnets beste, skal de ikke idømme delt bosted. Det vil heller ikke være aktuelt å idømme delt bosted for barn under 7 år, siden barn i denne aldersgruppen antas å være mer sårbare og ha større behov for stabilitet. "

 

Tatt fra http://www.regjering....html?id=600030

 

Vi har dom på 50% samvær. Gjal en 4 åring og en 6 åring.

 

Merkelig! Er det godt samarbeid mellom dere?

 

Nja, sånn passe. Samværet hadde vært delt på den måten fra de var 2 og 4 år. Retten så ingen grunn til at det ikke kunne fortsette sånn og at det var forutsigbart for de.

 

Personlig så synes jeg ikke at det er ideelt for barna, ønsker å endre til 30/70 for stabiliteten.

 

Men da er det status quo som slår inn og det står sterkt!

[Anonym bruker]

Han har like mye rett,men forstår det godt at du synes det er vondt. men jg personlig synes det er helt riktig

 

Riktig for barnet eller teller bare foreldrene og at barnet deles likt?

 

7 mnd og borte fra hjemmet annenhver dag? Delt omsorg akn ikke dømmes før barna er 7 åR og en vet jo grunnen til det. å gå med på denne ordningen med et så lite barn er helt sykt.

 

 

Delt omsorg kan dømmes også før barnet er 7 år, bare for å ha det sagt.

 

Beklager. Retten kan ikke dømme delt bosted før 7 år.

 

Jeg har vært oppi det samme, kom ikke til rettsak men rettsmøte, da måtte jeg gi meg på 50-50. Alle sa at dette mest sannsynlig ble dommen så synes ikke vi skulle gå gjennom påkjenninger en rettsak gjør. Da var jenten 2 år.

[mylittlecat]

Selv om du har skrevet under på denne samværsordningen, kan du trekke den når som helst. Disse papirene som er skrevet på meklingen er på ingen måte bindende

 

Horribel løsning dere har ordnet, forresten!

[Siljemor90]

Vi flytta fra hverandre når jr var rundt to mnd, å det er jeg som har hatt han fast hele tia. Far har hatt han to-tre ganger i uka, litt fleksibelt ettersom det har passa best, noen uker har ingen dager passa.

 

Å prate med helsestasjonen var ett bra tips, takk :-)

Jeg kjenner jeg har vondt langt ned i magen nå, å kjenner på hele meg at jeg syns det her blir feil. Men så blir jeg usikker, på om det er for min del, eller barnet. Å jeg er redd for å minske samvær, fordi jeg er redd for at de på fvk og alle andre skal tro at jeg kun tenker på meg, og at jeg vil ha han for meg selv. Faren hans har kjørt hue mitt veldig på det der, er kanskje derfor jeg tenker sånn.

[Siljemor90]

På slike møter er skal det jo være spesialister på slike områder, og er jo helt utrolig at de ikke stoppet en slik avtale.. har vært på mekling selv, der vi ble veiledet i hva som er den beste løsningen for BARNET, og hva de anbefalte osv..

 

Det var de som foreslo den avtalen, ikke vi.

 

Ok, det synes jeg er rart.. Men jeg ikke noe mester på slikt. Men jeg vet bare at stabilitet er veldig viktig for små barn, så for meg høres det litt rart ut. Hadde jeg vert deg, ville jeg tatt kontakt og fått ett nytt møte for og diskutere det mer og få faglige begrunnelser på hvorfor de mener det er en bra løsning. For du ser jo hvor mange av oss som reagerer på den.

 

Lykke til

 

Ja, jeg tror jeg skal gjøre det. Blir bare litt usikker, men nå ser jeg jo at det er flere som synes det blir feil.

[2blå1rosa]

På slike møter er skal det jo være spesialister på slike områder, og er jo helt utrolig at de ikke stoppet en slik avtale.. har vært på mekling selv, der vi ble veiledet i hva som er den beste løsningen for BARNET, og hva de anbefalte osv..

 

Det var de som foreslo den avtalen, ikke vi.

 

Ok, det synes jeg er rart.. Men jeg ikke noe mester på slikt. Men jeg vet bare at stabilitet er veldig viktig for små barn, så for meg høres det litt rart ut. Hadde jeg vert deg, ville jeg tatt kontakt og fått ett nytt møte for og diskutere det mer og få faglige begrunnelser på hvorfor de mener det er en bra løsning. For du ser jo hvor mange av oss som reagerer på den.

 

Lykke til

 

Ja, jeg tror jeg skal gjøre det. Blir bare litt usikker, men nå ser jeg jo at det er flere som synes det blir feil.

 

Du kan jo, hvis du har god kontakt med barnefaren, prøve og snakke med han og fortelle han at du har tenkt over dette, og begrunne det med ulike ting, som f.eks stabilitet osv, og prøve å komme frem til en mer stabil avtale privat. Og hvis ikke det går, så går det jo an og ordne med ett nytt møte?

[Siljemor90]

Selv om du har skrevet under på denne samværsordningen, kan du trekke den når som helst. Disse papirene som er skrevet på meklingen er på ingen måte bindende

 

Horribel løsning dere har ordnet, forresten!

 

Jo, men barnefar sa noe sånt som at hvis mor holdt tilbake barnet hadde han en god sak osv, å det er vel det jeg gjør hvis jeg ikke utfører det samværet vi har blitt enige om nå? For den gjelder vel til vi går inn en ny avtale, og han blir jo garantert ikke med på mindre samvær. Han er jo gla nå,fo nå fikk han ha han like mye som meg, nesten mer pga jeg går på skole fire kvelder. Å far er ikke veldig interessert i å se hva som er best for barnet. Han er også av den oppfatning at barnet automatisk skjønner hvem som er pappan hans. Å ville egentlig ha 50/50 fra vi flytta fra hverandre, altså når barnet var to mnd.

[Jaffs]

Jeg hadde også tatt kontakt med en advokat, har du lav inntekt så har du muligens også rett på fri rettshjelp. Kan være greit om du har en vanskelig eks som truer med alt mulig.

 

Min søsters eks er også av det vanskelige slaget, han truet med alt mulig og han forlangte 50/50 for det hadde han nemmlig krav på i følge familiekontoret. Heldigvis skaffet hun seg en advokat og da ble raskt stille fra den kanten og han ble sååå samarbeidvillig. Da var barna 1 og 2,5 år. De var også gift.

[Siljemor90]

På slike møter er skal det jo være spesialister på slike områder, og er jo helt utrolig at de ikke stoppet en slik avtale.. har vært på mekling selv, der vi ble veiledet i hva som er den beste løsningen for BARNET, og hva de anbefalte osv..

 

Det var de som foreslo den avtalen, ikke vi.

 

Ok, det synes jeg er rart.. Men jeg ikke noe mester på slikt. Men jeg vet bare at stabilitet er veldig viktig for små barn, så for meg høres det litt rart ut. Hadde jeg vert deg, ville jeg tatt kontakt og fått ett nytt møte for og diskutere det mer og få faglige begrunnelser på hvorfor de mener det er en bra løsning. For du ser jo hvor mange av oss som reagerer på den.

 

Lykke til

 

Ja, jeg tror jeg skal gjøre det. Blir bare litt usikker, men nå ser jeg jo at det er flere som synes det blir feil.

 

Du kan jo, hvis du har god kontakt med barnefaren, prøve og snakke med han og fortelle han at du har tenkt over dette, og begrunne det med ulike ting, som f.eks stabilitet osv, og prøve å komme frem til en mer stabil avtale privat. Og hvis ikke det går, så går det jo an og ordne med ett nytt møte?

 

Vel, han kan være ganske ustabil. Og han er jo selvfølgelig veldig fornøyd med denne avtalen. Han mener han er like mye hans, og at han har like mye rett til å ha han. Prøver jeg å si noe annet er jeg kun ute etter å ødelegge.

Jeg er bare redd for at hvis vi går for fort fram nå, vil det slå tilbake på oss seinere. Tenker da at hvis alt går for brått nå, så vil det å være hos pappa bli noe negativt, som vil følge samværet hele veien. Huff, jeg kjenner detta gjør skikkelig vondt, å det blir bare værre jo mer jeg tenker på det. Men jeg kan jo prøve å prate med han.

[Siljemor90]

Jeg hadde også tatt kontakt med en advokat, har du lav inntekt så har du muligens også rett på fri rettshjelp. Kan være greit om du har en vanskelig eks som truer med alt mulig.

 

Min søsters eks er også av det vanskelige slaget, han truet med alt mulig og han forlangte 50/50 for det hadde han nemmlig krav på i følge familiekontoret. Heldigvis skaffet hun seg en advokat og da ble raskt stille fra den kanten og han ble sååå samarbeidvillig. Da var barna 1 og 2,5 år. De var også gift.

 

Godt å høre noen sånne historier også! Har liksom inntrykk av at retten dømmer i fars favør stort sett hver gang.

Jeg er overhodet ikke imot samvær, det er viktig for meg at de får ett forhold til hverandre, men jeg syns det der ble litt drøyt.

[*SommerFrisk*]

Jeg mener det jeg vil.. og Pappan får alltid mindre tid,LEI av mammaer som bare tenker på seg selv,et så lite barn,skjønner vel ikke det allikevel

 

når du blir mor så håper jeg at den del av den der terpinga di og synsinga di uten rot i virkeligheten endrer seg!

Du begynner å bli irriterende.

 

vi har forstått det at det er synd på alle pappaer i verden, men det er BARNET som kommer først, og det burde du lære deg litt brennkjapt.

 

Ikke uttal deg som om du har vært mor i tretten år, og vet bedre enn folk som.jobber med dette.

 

50/50 på små barn er forferdelig uansett så lenge barna er små. 70/30 er kanskje fint, så kan du heller begynne å.diskutere hvem av foreldrene som har krav på hovedomsorgen. For der har far og mor like stor rett, dersom begge er oppegående.

 

men i denne saken så er det BARNET som har rett til å kreve, en stabil og trygg hverdag!

[Anonym bruker]

Jeg mener det jeg vil.. og Pappan får alltid mindre tid,LEI av mammaer som bare tenker på seg selv,et så lite barn,skjønner vel ikke det allikevel

 

Du ser vel ikke helt klart her? Det er vel verken mamma eller pappa det skal tenkes på her, men barnet!

 

"Et så lite barn skjønner vel ikke like vel." Den setningen der taler vel egentlig for seg selv. Huff!

[Siljemor90]

Jeg la også merke til den siste setningen der om at så små barn skjønner vel ikke alikevel, tror kanskje noen burde sette seg inn i hvordan små barn fungerer helst før de får det selv.. Og, om det hadde vært sånn at små barn ikke skjønner, så hadde vel det vært desto større grunn til å ta hensyn til dem.

[*SommerFrisk*]

Jeg mener det jeg vil.. og Pappan får alltid mindre tid,LEI av mammaer som bare tenker på seg selv,et så lite barn,skjønner vel ikke det allikevel

 

Du ser vel ikke helt klart her? Det er vel verken mamma eller pappa det skal tenkes på her, men barnet!

 

"Et så lite barn skjønner vel ikke like vel." Den setningen der taler vel egentlig for seg selv. Huff!

 

jeg er så enig med deg. dette er bare sykt, og det er ikke første gang h*n uttaler seg totalt (!) uvitende.

 

grøss

[Lille♥mitt]

Chelseafan, du er ufattelig rar.

[Anonym bruker]

Det er fakisk skummelt og tenke på at chelsafan snart skal ha en baby, med de holdningene hun faktisk har..

[Anonym bruker]

Lurer på ett par ting:

-går barnet i bhg?

- de dagene far skal ha barnet, er det da fra etter bhg til kveld?

(Hvis barnet ikke går i bhg er det hele dagen til kvelden, )

eller skal barnet sove hos far annenhver dag?

 

Jeg bare lurer siden du sier du går på skole 4(?) kvelder i uken(?) og da er det jo greit at bf har barnet. Men hvis ungen skal sove annenhver dag hos mor og far synes jeg virkelig synd i barnet ditt.

[*SommerFrisk*]

Det er fakisk skummelt og tenke på at chelsafan snart skal ha en baby, med de holdningene hun faktisk har..

 

 

det er ikke en pen ting å si, men den tanken der har slått meg mange ganger i det siste.

[alvemamma]

Silje, jeg skjønner at du føler deg overkjørt. Jeg vil anbefale deg å avtale et nytt møte. Sett opp en liste over hva du vil si, så glemmer du ikke noe. Snakk gjerne med ressurspersoner først, for eksempel helsestasjon (jeg ser dette er nevnt allerede). Ha argumentene dine klare og legg frem saken med vekt på gutten deres sitt beste.

 

 

Tja, far ville ha mer samvær, jeg var også ute etter å få laget en avtale, ettersom vi har krangla mye og jeg har oppfattet han som truende ett par ganger.

 

Hang meg litt opp i dette...! Truende på hvilken måte? Som i at han vil gå rettens vei for å kreve samvær?

 

 

Så i dag var vi på møte, jeg åpna møte med å si at jeg syns sønnen vår er for liten til å sove borte, og de kveldene jeg ikke er på skolen ville jeg veldig gjerne være sammen med han selv. Han er syv mnd, jeg er på skolen mandag til torsdag, fra fem på ettermiddagen.

 

OK, sønnen din har rett på samvær. Det er ikke pappa'n sin rett. Eller din, for den del. Jeg er enig med deg i at gutten er for liten til å sove borte, men samtidig: Hvis far er en trygg og tilstedeværende omsorgsperson (noe du ikke skisserer at han er - enda) så har nok ikke gutten din vondt av en overnatting i ny og ne. Men ikke ved hvert samvær!

 

Hvordan er tonen mellom deg og pappa'n? Kunne det fungere med samvær hjemme hos deg og småen? Et brudd er jo sjelden smertefritt, og det er ikke alltid så lett å legge følelsene sine til side. Det er ikke langt mellom kjærighet og hat, sies det vel - så en slik type samvær er noe dere må vurdere om dere kan orke. Når største min var liten, hadde barnefar samvær mens jeg jobbet/studerte, hjemme hos meg. Det var sårt i perioder, men vi greide å holde god stemning oss imellom. I belønning har vi fått en trygg og god kar, med et kjempegodt forhold til pappa'n sin. For det er også viktig å ta med i regnestykket, at om kanskje ikke altfor lenge har far ny familie med nye barn. Det var en motivasjon for meg; jeg ville at far og barn skulle få et godt og nært forhold, slik at barnet mitt skulle slippe å føle seg annenrangs i forholdet til senere søsken.

 

Det er ingen lett situasjon. Men pappa'n må også fire på kravene sine! Det er gutten deres sitt beste som må stå i sentrum! Kunne dere leve med en ordning hvor gutten har samvær med faren mens du er på skolen? At de kan ha noen timer alene, men at faren tar ham med hjem til deg og legger gutten i sin egen seng, på sitt vante rom, hos deg? Jeg tenker det måtte være en akseptabel løsning inntil gutten er større (visst er det et stort kompromiss å inngå - for dere voksne - men det er jo verdt det?)

 

Jobber du på dagtid, eller er du hjemme med gutten din? Hvis du fortsatt er hjemme, har jo gutten din godt med tid til å opprettholde en sunn og god tilknytning til deg - og da tenker jeg at du ikke trenger være redd for noen timers samvær med far (selv om det er annenhver dag, og det føles mye).

 

 

Jeg vil jo det som er best for jr, og jeg vil definitivt at han skal ha en relasjon til pappan sin. Pappan har vært veldig av og på i interessen sin, vært litt sånn at det er stas å være pappa, så lenge det ikke går utover noe annet gøy.

Men, avtalen ble ihvertfall at han skal ha han annenhver dag. Tirsdag, torsdag og torsdag og lørdag ene uka, å mandag, onsdag, fredag og søndag andre uka..

 

Usj, det er vanskelig. Skjønner godt at du har en dårlig følelse når farens interesse var lunken i starten! Tror du at han gjør dette for å hevne seg på deg på noen måte, eller kan det være at farsfølelsen har kommet seg ettersom gutten deres har blitt større og evner å gi litt mer tilbakemelding enn en hjelpeløs nyfødt...? Mange menn bruker litt tid på å finne plassen sin, det gjelder ikke bare 'samværs-pappaer'. Hvis du tror at han virkelig er interessert i sønnen og ikke bare i å hevne seg, anbefaler jeg at du tilgir og ser fremover. Som sagt, jeg kjenner igjen følelsen og vet hvor vond den er.

 

Og: Prøv å skyve samvær til den tiden du er på skolen! Det beste for gutten din er å få mest mulig tid med deg OG pappa'n.

 

 

 

å jeh skrev jo under. Nå sitter jeg med en stor klump i magen, å kjenner at jeg bare er tvers igjennom trist. Jeg skjønner at det er viktig far har hyppig samvær med barnet når han er så liten, men de anbefaler jo ikke 50/50 for barn under tre år, og det her blir jo nesten det samme, eller? Bortsett fra at det ikke er overnattinger. Men jeg kjenner at jeg er livredd for at det skal bli mye fram og tilbake, det gjør det jo for ett lite hode.

 

Det er ikke snakk om hele dagen, bare noen timer. å ja, det er sykt å gå med på noe sånt, men når de anbefaler det der? Jeg trodde de hadde greie på små barn. Og jeg er egentlig litt redd for å minske samværet på noen måte, for er livredd for at barnefar skal gå til retten. Og nå sitter jeg her å føler egentlig bare at jeg ble overkjørt fullstendig. Har mest lyst til å gråte når jeg tenker på åssen det her skal bli.

 

Neida, det er jo ikke 50-50. Men du bør prøve å organisere tiden bedre til lillegutts fordel! Be om nytt møte, pass på å få lagt frem det du sier her, be om å få snakke uten å bli avbrutt - og lytt til motsvaret du får! Hvis far ønsker guttens beste, er det jo i hans interesse å høre på deg. Husk at det er en midlertidig løsning - legg vekt på dette: Gutten er ikke liten (med de behov som følger med det) for evig og alltid, dine studier har begrenset varighet.

 

Gjentar meg selv nå, er jo midt på natten: Lykke til! Håper det ordner seg, og at du får lagt frem saken slik at dere blir enige!

[Isola&Lille+julegave]

Jeg mener det jeg vil.. og Pappan får alltid mindre tid,LEI av mammaer som bare tenker på seg selv,et så lite barn,skjønner vel ikke det allikevel

 

Du har tydelig vis lest veldig lite om barns tilknytning og barnepsykologi.

Her har barnet tapt på alle punkter. Stakkars liten... Utrolig dumt at du skrev under!!!!!

Ville ringt fvk i morgen den dag og forsøkt å få omgjort dette. Hør hvilke muligheter du har. Ville gått rettens vei om jeg hadde måtet!!!

[Netti***]

Jeg skjønner ikke hvorfor du tar så på vei.

Du syns det er helt greit å være på skolen 4 kvelder i uka. Hvem passer han da? Slik jeg leste HI ditt, så ville du ha gutten de dagene du ikke var på skolen. Men slik ble det ikke. Hvem passer han de 4 dagene.

 

I senere innlegg sier du det ikke er hele dager bare timer. Det er greit for deg å være borte 4 kvelder på rad hver uke når du har en 7 mnd unge.

 

Syns ikke du kan gå å trampe hardt å si stabilitet et grunnen til at avtalen ikke bør gjennomføres.

Slik jeg leser deg hadde det vært greit om far hadde 4 kvelder i uka om de havnet på studiekveldene dine, men når det ikkje gjør det er du misfornøyd.

 

Syns det høres slitsomt ut for alle parter annen hver dag, men stabilitet er ikke noe du kan banke i bordet med mener jeg.