Ville dere ha meldt dette til Bv?

[Honningmelon]

Jeg syns ikke disse handlingene er ok, men det er langtfra barnevernmateriale syns nå jeg.

[Gjest Juliea - kukløsklan]

 

Hvis du ikke klarer å komme på alternative måter å handle på synes jeg du skal ta en tur på helsestasjonen, fortelle hvordan du gjør det pr i dag, og be om noen gode råd...

 

Nå tror jeg du misforsto meg litt. Jeg ba ikke om råd til hvordan bli en bedre mor eller noe slikt, altså. Dette med komfyren må jeg være konsekvent på, for det er som sagt ikke nok tid til "samtale" eller dulling. Gutten kan bli brannskadet for livet i løpet av sekunder. Så han får den klapsen

 

Da er det kanskje på tide å sikre hjemmet/ kjøkkenet for små barn om du må fysisk ta i guttebarn at han ikke skal brenne opp.

 

 

[LittLykkelig]

Men er det greit å ta barn hardt i armen da? Hvor går grensen? Samboer knipser toåringen litt på hånden dersom han tar på farlige ting uten å høre på et nei. Det gjør ikke vondt, men signaliserer et nei. Synes foreldre idag snakker ungene ihjel. Det er noen ganger nødvendig å bruke kroppen for å markere grenser, ikke vold eller avstraffelse, bare en tydelig markering som ungene skjønner. Barnet mitt viser ingen frykt for oss eller smertefølelse av den grunn.

[LittLykkelig]

Og husk at barn er forskjellige. Noen holder det å si nei til, andre trenger tydeligere beskjed.

[marsgutt 2013]

ALLE!!!! jeg kjenner som har barn uansett alder har knipset, eller gitt et klask på handa eller tatt i ørene til barne. jeg har selv tatt i øret til min datter, klapset fingrene så hun ikke skulle brenne seg på ovnen. det er stor forskjell på et lite klask og juling altså. ris som ble gjort før i tiden var med belte og skikkelig harde slag med flat hånden. tror nok flere har gjort disse små tingene også men er for stolte til og innrømme det. for og svare på spørsmålet, nei jeg hadde nok ikke ringt på grunn av noen små klaps eller og bli tatt litt i ørene.

 

Helt ærlig talt så mener jeg dette sier mer om hva slags folk du omgås enn hva som er vanlig. Jeg har holdt fast, løftet, båret osv i forbindelse med trass, men jeg har aldri klapset, knipset, dyttet, slått, dratt i øret, lugget, klort e.l. Virkelig!

 

og til deg som klapser til toåringen din når du lager mat... Jeg ville helt virkelig heller ventet med matlaging til pappan kom hjem enn å klapse til barnet mitt.. eller så ville jeg løpt ut og kjøpt komfyrbeskytter... Jeg skjønner at _du_ anser det som nødvendig å klapse til han når du lager mat, men det handler jo om hvordan du innretter deg. Det sier seg selv at det er mulig å forandre på rutiner o.l. slik at dette ikke blir nødvendig. Som sagt f.eks ved at du venter med matlaging til barnet har pass av faren sin. Dersom du er alenemor og ikke har noen til å passe han mens du lager mat, og barnet er opptatt av å plukke på komfyren.. ja, da trenger du en komfyrbeskytter.. enkelt og greit. å klapse til barna er ikke noe ok uansett.

du får det til og høres ut som om barna får juling. noe di ikke får. et lite knips som er nesten ikke kjenn bart en gang er ikke så ille synes nå jeg, og det er snakk om et lite klaps, ikke å slå banret over fingrene slik at det blir gul og blå.

[Anonym bruker]

En jeg kjenner gir barna sine klaps på rompa,er snakk om 2-3 ganger i året.Hun tar også barna i øret,det også 2-3 ganger i året. Ellers er hun en fantasisk og veldig engasjert mor. Barna har alt de trenger og litt til. De er flinke foreldre som stiller opp for barna og barna er lykkelige,flinke på skolen og er med på div aktiviteter etter skole.

 

Jeg tenker at barna har det veldig bra og er veldig priviligerte i forhold mange andre barn selv om de får et skjeldent klaps på rompa.

 

Ville dere ha meldt til bv?

 

nei

[Anonym bruker]

Hvis du ikke klarer å komme på alternative måter å handle på synes jeg du skal ta en tur på helsestasjonen, fortelle hvordan du gjør det pr i dag, og be om noen gode råd...

 

Nå tror jeg du misforsto meg litt. Jeg ba ikke om råd til hvordan bli en bedre mor eller noe slikt, altså. Dette med komfyren må jeg være konsekvent på, for det er som sagt ikke nok tid til "samtale" eller dulling. Gutten kan bli brannskadet for livet i løpet av sekunder. Så han får den klapsen

 

Jeg er helt enig med deg i at man må reagere lynkjapt for å unngå at et barn skader seg. Men hvorfor ikke bare gripe tak i hånden hans for å hindre ham? Jeg har faktisk to klåfingrede toåringer, og jeg har klart å hindre dem i å skade seg uten å slå dem.

så det er bedre og gripe rask tak i armen men et lite klaps på armen er ikke? det blir akkurat det samme.

 

Neida, det er det ikke. Det ene er et grep for å fjerne hånden fra en potensielt farlig situasjon. Det andre er et slag for å forårsake smerte.

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med deg i at man må reagere lynkjapt for å unngå at et barn skader seg. Men hvorfor ikke bare gripe tak i hånden hans for å hindre ham? Jeg har faktisk to klåfingrede toåringer, og jeg har klart å hindre dem i å skade seg uten å slå dem.

 

Her var det snakk om et lite klaps, ingen har blitt slått. Ta deg sammen, ok?

 

Hvis det ikke er å slå, hva er poenget, da? Hva oppnår du med klapset, egentlig? Hvis det ikke er å skulle forårsake smerte, så kan du jo like gjerne la det være? Når folk over her snakker om knips som knapt kjennes, så blir det latterlig. Hvilken funksjon har knipset da?

[Gjest Miryks]

 

 

Hva gjør man da, når man står midt i middagen og en vilter 2-åring prøver alt han kan å trykke på knottene på komfyren og prøver å få tak i kasseroller og det som er? Jeg slår ikke hardt, bare et lite klaps. Han kvepper og så tar han lynkjapt bort hånden sin. Man har da virkelig ikke tid til å dulle for mye når det er fare på ferde. Og jeg vil heller klapse et barn på hånden enn at det skal få en kasserolle med varm mat over seg.

 

Tja, her hjelper det å si "nei!" og ta ungen bort fra situasjonen. Sette ham i stolen eller ut på stua.

[marsve]

Ingen vits å melde til bv. Skal ganske mye til før de kan blande seg, og dette er jo ikke akkurat omsorgssvikt. Bare skakkjørt barneoppdragelse. Og det er det dessverre ingen som kan gjøre noe med. Syns det å slå, knipse, rise, klappe til osv er maktmisbruk. Det er ikke som om det fungerer bedre enn noe annet, dermed ser jeg på det som en handling foreldrene utfører fordi de liker det. Det å holde fast, fysisk fjerne armen eller hele ungen for den saks skyld fra en farlig situasjon blir noe annet, DET kan være nødvendig. Der syns også hensikten mye bedre: "jeg tok tak i armen din og "røsket" den unna slik at du ikke skulle brenne deg", i stedet for "jeg klapset til deg slik at du fikk vondt fordi jeg ikke ville du skulle brenne deg og få vondt". Ehh.. skjønner? Hjelper ikke å prate unger ihjel nei, noen ganger må man aksjonere, men det finnes forskjellige måter å gjøre det på som formidler helt forskjellige ting, men resultatet i form av handlingen avbrytes er jo den samme.

[Anonym bruker]

Det er vel ikke så vanskelig? Hvis jeg er helt nødt til å gjøre noe som innebærer at jeg ikke samtidig kan passe på at barnet ikke skader seg (uten bruk av "klaps"), så plasserer jeg henne i lekegrinden, stolen eller vognen slik at hun ikke kommer seg til eksempelvis komfyren. Hun liker det ikke, men sikkerheten kommer først. Men aller helst prøver jeg å gjøre slike ting mens hun sover.

[marsgutt 2013]

Ingen vits å melde til bv. Skal ganske mye til før de kan blande seg, og dette er jo ikke akkurat omsorgssvikt. Bare skakkjørt barneoppdragelse. Og det er det dessverre ingen som kan gjøre noe med. Syns det å slå, knipse, rise, klappe til osv er maktmisbruk. Det er ikke som om det fungerer bedre enn noe annet, dermed ser jeg på det som en handling foreldrene utfører fordi de liker det. Det å holde fast, fysisk fjerne armen eller hele ungen for den saks skyld fra en farlig situasjon blir noe annet, DET kan være nødvendig. Der syns også hensikten mye bedre: "jeg tok tak i armen din og "røsket" den unna slik at du ikke skulle brenne deg", i stedet for "jeg klapset til deg slik at du fikk vondt fordi jeg ikke ville du skulle brenne deg og få vondt". Ehh.. skjønner? Hjelper ikke å prate unger ihjel nei, noen ganger må man aksjonere, men det finnes forskjellige måter å gjøre det på som formidler helt forskjellige ting, men resultatet i form av handlingen avbrytes er jo den samme.

hvordan er det bedre og røske armen dette kan gjøre mye skade på barnet, mer en et like knips på fingrene kan.

[Anonym bruker]

Det handler jo også om å lære de lydighet og kunne ta bort hånda selv når vi sier nei. Om de ikke gjør det så får de lære seg det ved å gi konsekvenser. Her knipser vi, men ikke hardt og vi er aldri sinte når vi gjør det, det er hele forskjellen. Her nytter det iallfall ikke å bare fjerne barnet fra situasjonen. Ikke barnevernsmateriale! Dog er det jo kommet en lov som sier at det ikke engang er lov å snakke til barnet på visse måter eller sette de på plass( ok ikke arrester meg for jeg husker ikke ordlyden), og det tar fra foreldre muligheten til og oppdra barna våre.

[Anonym bruker]

Dersom du blir fratatt muligheten til å oppdra barna dine fordi loven forbyr fysisk og skremmende avstraffelse, da er du i utgangspunktet en elendig forelder.

 

Til HI, jeg hadde kontaktet helsestasjonen og/eller politiet. Det er forbudt.

[PlumboDamen]

Jeg blir helt oppgitt over mange av damene her inne. Ja, tenk...Jeg har klapset han på hånden så han skulle komme seg kjapt bort fra komfyren. åh, fæle meg! Poenget med klapsen er at han kvepper og drar impulsivt hånden fort bort fra komfyren, ikke å forårsake smerte som noen skrev. Jeg blir helt kvalm av dere nå, altså. Snakk om at 5 fjør blir til 5 høns. Dere kakler værre enn hønsene mine gjør!

 

Og han gråter ikke av det, det gjør ikke vondt, men han kvepper. Nå i det siste har han begynt å lære av dette og han står i døråpningen og ser på at jeg lager mat i stedet for å gripe etter kjelene på komfyren.

[Anonym bruker]

Jeg blir helt oppgitt over mange av damene her inne. Ja, tenk...Jeg har klapset han på hånden så han skulle komme seg kjapt bort fra komfyren. åh, fæle meg! Poenget med klapsen er at han kvepper og drar impulsivt hånden fort bort fra komfyren, ikke å forårsake smerte som noen skrev. Jeg blir helt kvalm av dere nå, altså. Snakk om at 5 fjør blir til 5 høns. Dere kakler værre enn hønsene mine gjør!

 

Og han gråter ikke av det, det gjør ikke vondt, men han kvepper. Nå i det siste har han begynt å lære av dette og han står i døråpningen og ser på at jeg lager mat i stedet for å gripe etter kjelene på komfyren.

 

Så det du lærer barnet ditt er at når du gjør kjappe bevegelser så kan han forvente at han får vondt?

 

Hvordan skal han vite forskjell på at du f.eks vifter bort en veps eller skyter hånden din frem for å daske til han?

 

Syns du det er greit at barnet ditt kvepper sånn pga dine handlinger at det begynner å gråte?

 

Jeg tror du har et svært usunt syn på barneoppdragelse og med de holdningene du viser her inne er det ikke lenge før du finner flere gyldige grunner til å gi barnet ditt fysisk avstraffelse.

[Anonym bruker]

Nei, dette synes jeg høres veldig greit ut. Jeg hadde ikke meldt til barnevernet. En klaps på baken eller å ta barna i øret får da aksepteres. Herregud, tenk på deres egne foreldre og deres igjen, det ble da folk av dem også, ikke sant? Da klaps på baken var vanlig, mener jeg.

Jeg slår sønnen min av og til på hånden, f.eks når han komler med komfyren. Han er kun 2 så jeg må være kjapp og bestemt så han ikke brenner seg på den. Og han forstår den klapsen

Nei, det får da ikke aksepteres. Det er forbudt, faktisk. Det er fullt mulig å få greie barn som fungerer godt sammen med andre uten å ty til fysisk avstraffelse. Og det er fullt mulig å passe på at barna ikke skader seg uten å slå. For et paradoks. "Jeg slår ham, så han ikke skal skade seg". ..

At du er den som har rett til å slå, mens han er den som må ta imot, kommer til å gjøre noe med relasjonen deres.

 

Hva gjør man da, når man står midt i middagen og en vilter 2-åring prøver alt han kan å trykke på knottene på komfyren og prøver å få tak i kasseroller og det som er? Jeg slår ikke hardt, bare et lite klaps. Han kvepper og så tar han lynkjapt bort hånden sin. Man har da virkelig ikke tid til å dulle for mye når det er fare på ferde. Og jeg vil heller klapse et barn på hånden enn at det skal få en kasserolle med varm mat over seg.

 

Hva gjør man da? Mener du helt ærlig at å slå han på hånden er det eneste alternativet du har?

[PlumboDamen]

Jeg blir helt oppgitt over mange av damene her inne. Ja, tenk...Jeg har klapset han på hånden så han skulle komme seg kjapt bort fra komfyren. åh, fæle meg! Poenget med klapsen er at han kvepper og drar impulsivt hånden fort bort fra komfyren, ikke å forårsake smerte som noen skrev. Jeg blir helt kvalm av dere nå, altså. Snakk om at 5 fjør blir til 5 høns. Dere kakler værre enn hønsene mine gjør!

 

Og han gråter ikke av det, det gjør ikke vondt, men han kvepper. Nå i det siste har han begynt å lære av dette og han står i døråpningen og ser på at jeg lager mat i stedet for å gripe etter kjelene på komfyren.

 

Så det du lærer barnet ditt er at når du gjør kjappe bevegelser så kan han forvente at han får vondt?

 

Hvordan skal han vite forskjell på at du f.eks vifter bort en veps eller skyter hånden din frem for å daske til han?

 

Syns du det er greit at barnet ditt kvepper sånn pga dine handlinger at det begynner å gråte?

 

Jeg tror du har et svært usunt syn på barneoppdragelse og med de holdningene du viser her inne er det ikke lenge før du finner flere gyldige grunner til å gi barnet ditt fysisk avstraffelse.

 

[PlumboDamen]

Nei, dette synes jeg høres veldig greit ut. Jeg hadde ikke meldt til barnevernet. En klaps på baken eller å ta barna i øret får da aksepteres. Herregud, tenk på deres egne foreldre og deres igjen, det ble da folk av dem også, ikke sant? Da klaps på baken var vanlig, mener jeg.

Jeg slår sønnen min av og til på hånden, f.eks når han komler med komfyren. Han er kun 2 så jeg må være kjapp og bestemt så han ikke brenner seg på den. Og han forstår den klapsen

Nei, det får da ikke aksepteres. Det er forbudt, faktisk. Det er fullt mulig å få greie barn som fungerer godt sammen med andre uten å ty til fysisk avstraffelse. Og det er fullt mulig å passe på at barna ikke skader seg uten å slå. For et paradoks. "Jeg slår ham, så han ikke skal skade seg". ..

At du er den som har rett til å slå, mens han er den som må ta imot, kommer til å gjøre noe med relasjonen deres.

 

Hva gjør man da, når man står midt i middagen og en vilter 2-åring prøver alt han kan å trykke på knottene på komfyren og prøver å få tak i kasseroller og det som er? Jeg slår ikke hardt, bare et lite klaps. Han kvepper og så tar han lynkjapt bort hånden sin. Man har da virkelig ikke tid til å dulle for mye når det er fare på ferde. Og jeg vil heller klapse et barn på hånden enn at det skal få en kasserolle med varm mat over seg.

 

Hva gjør man da? Mener du helt ærlig at å slå han på hånden er det eneste alternativet du har?

[Anonym bruker]

Jeg blir helt oppgitt over mange av damene her inne. Ja, tenk...Jeg har klapset han på hånden så han skulle komme seg kjapt bort fra komfyren. åh, fæle meg! Poenget med klapsen er at han kvepper og drar impulsivt hånden fort bort fra komfyren, ikke å forårsake smerte som noen skrev. Jeg blir helt kvalm av dere nå, altså. Snakk om at 5 fjør blir til 5 høns. Dere kakler værre enn hønsene mine gjør!

 

Og han gråter ikke av det, det gjør ikke vondt, men han kvepper. Nå i det siste har han begynt å lære av dette og han står i døråpningen og ser på at jeg lager mat i stedet for å gripe etter kjelene på komfyren.

 

Det du skriver her virker veldig lite gjennomtenkt. Du skriver du klapser han på hånden for at han skal ta vekk hånden sin og at det ikke gjør vondt. Men hvorfor skyver du ikke bare bort hånden hans og sier stopp?

 

Samme hva du selv mener og det du gjør så lærer du iallefall barnet ditt at det er lov å slå. Hvis noen vil låne en leke av barnet ditt og han slår dem på hånden, er det ok?

[PlumboDamen]

Du siste anonyme skulle ha vært krimetterforsker.

[marsgutt 2013]

Jeg blir helt oppgitt over mange av damene her inne. Ja, tenk...Jeg har klapset han på hånden så han skulle komme seg kjapt bort fra komfyren. åh, fæle meg! Poenget med klapsen er at han kvepper og drar impulsivt hånden fort bort fra komfyren, ikke å forårsake smerte som noen skrev. Jeg blir helt kvalm av dere nå, altså. Snakk om at 5 fjør blir til 5 høns. Dere kakler værre enn hønsene mine gjør!

 

Og han gråter ikke av det, det gjør ikke vondt, men han kvepper. Nå i det siste har han begynt å lære av dette og han står i døråpningen og ser på at jeg lager mat i stedet for å gripe etter kjelene på komfyren.

 

Det du skriver her virker veldig lite gjennomtenkt. Du skriver du klapser han på hånden for at han skal ta vekk hånden sin og at det ikke gjør vondt. Men hvorfor skyver du ikke bare bort hånden hans og sier stopp?

 

Samme hva du selv mener og det du gjør så lærer du iallefall barnet ditt at det er lov å slå. Hvis noen vil låne en leke av barnet ditt og han slår dem på hånden, er det ok?

jeg gjorde akkurat det samme da mitt barn va rundt den alderen, hun er nå 6 år, har aldri slått noen eller gjort forsøk på og slå eller lignende. dette er da ikke mishandling. herregud da ble jeg mishandlet mye i min barndom det er bra sikkert, når man legger handa på barnet slik at det får vondt, merker og slik da kan man begynne og snakke om mishandling. jeg har heller ikke noe problem med og dra ned på en politi stasjon og si til di at jeg har knipset fingrene til barnet mitt. folk har forskjellige måter og gjøre ting på.

ps hun er heller ikke skvetten.

Endret 10. oktober 2012 av april042013

[Anonym bruker]

Angrer på jeg las her. Så mange som mener det er greit med et klaps på hender,baken eller ørene. Ikke rart barn slår barn i barnehagen. Er 3 barnsmor selv, ja fristelsen har kommet når barna er ville og mor er utslitt. Men nei hadde aldri ment det er ok.

[Anonym bruker]

Såvidt jeg vet, er det lovstridig å avstraffe barn fysisk. Dette inkluderer knips på fingeren.

[Toocute]

Nei, MEN jeg ville ha fortalt vedkommende om konsekvensene i første omgang...De må jo få en sjangs til å rette seg opp. Men om dette hadde skikkelig misshandling og oftere. Så stiller jo saken seg mer annerledes.

 

Men hvordan vet du alt dette hi? Om hvor ofte og hva som blir gjort? Dette er ikke noe en faktisk går å sier til vanlig. (har erfaring) med mitt nære familie medlem.