Hvorfor ikke barnet mitt ligger i egen seng på eget rom?

[studVest]

Det var en tråd vedrørende denne problemstillingen i går. Kanskje Hi kan sette av litt tid til å høre på dagens sending av Ekko i p2?

Den blir lagt ut her i løpet av dagen:

http://www.nrk.no/programmer/sider/ekko_-_et_aktuelt_samfunnsprogram/

 

Her forteller biolog Bjørn Grinde om hvorfor vi utvikler angst og andre personlighetsforstyrrelser. Han snakker om at slik vi lever livene våre i dag ikke er i samsvar med hva vi er skapt for. Små barn skal ha hudkontakt, og behøver å være nær omsorgspersonr så lenge det er lite og ikke kan beskytte seg selv. Fra naturens side er vi skapt for å bære våre barn og sove sammen med dem. Vår psyke er lite forandret fra utgangspunktet. Underforstått: Barn som samsover og er mye nær omsorgspersoner er fysisk og psykisk friskere enn andre barn. Dette tar vi med oss inn i voksentilværelsen. Altså er vår psykiske helse avhengig av hudkontakt og masse nærhet som barn. Barn bør helst ikke legges i egen seng på eget rom fra de er bitte små.

 

Jeg vet at min mamma var mye borte fra meg da jeg var helt liten. Hun har lang utdannelse og ville gjøre en karriere. Heldigvis hadde jeg pappaen min, som (nesten) alltid har satt oss først. Men den dag i dag har mamma og jeg et problematisk forhold, selv om alt virker flott og fint på overflaten. Hun er veldig opptatt av meg og mitt, det er ikke det, det går mer på det at jeg synes det er vanskelig å slippe henne nær meg. Kanskje det ligger noe i det Bjørn Grinde snakker om?

[studVest]

Har forresten et veldig godt forhold til pappa, selv om jeg snakker sjeldnere med ham enn med mamma!

[Gjest Vicky Pollard]

Du trenger ikke rettferdiggjøre ditt eget valg for noen! Men personlighetsfortsyrrelser utvikles nok på grunnlag av mer avvisning fra omsorgspersoner enn tidvis fravær og manglende samsoving.

[Anonym bruker]

Samsoving i flere år med fravær av sexliv hos foreldrene gir heller ikke noe godt utgangspunkt for barnet, siden foreldre mest sannsynlig blir skilt eller finner en elsker. Jeg samsov med min mor til langt ut i tenårene (utenlandsk, vi hadde ikke annen plass ellers), siden hun ikke ville dele seng med min far og vi kun hadde to senger. Jeg har ikke noe spesielt nært forhold til min mor av den grunn. Mine barn har sovet på eget rom fra de var bittesmå, mest fordi jeg våkner av det minste lille lyd og hadde krepert av å aldri sove i mange år, samtidig som de har ØNSKET å ha eget rom fra de var 3-4 år, litt privatliv er godt. Har aldri nektet dem å komme i senga mi når de hadde mareritt eller behov for kos midt på natta, men altså hovedregelen var at de sov på egne rom. Nekter å tro at de er psykisk og fysisk handicappet av den grunn.

[Gjest Juliea - kukløsklan]

Samsoving her ville tatt knekken på oss begge. Både snupp og jeg trenger masse søvn for å være gode mennesker, om vi deler seng får vi ikke det. Da ingen sover og vi bli hakket dårligere mennesker. Hun har alltid sovet i egen seng. Og eget rom fra 11 uker. Hun er trygg og glad og jeg er våken f glad:)

[Anonym bruker]

Samsoving i flere år med fravær av sexliv hos foreldrene gir heller ikke noe godt utgangspunkt for barnet, siden foreldre mest sannsynlig blir skilt eller finner en elsker. Jeg samsov med min mor til langt ut i tenårene (utenlandsk, vi hadde ikke annen plass ellers), siden hun ikke ville dele seng med min far og vi kun hadde to senger. Jeg har ikke noe spesielt nært forhold til min mor av den grunn. Mine barn har sovet på eget rom fra de var bittesmå, mest fordi jeg våkner av det minste lille lyd og hadde krepert av å aldri sove i mange år, samtidig som de har ØNSKET å ha eget rom fra de var 3-4 år, litt privatliv er godt. Har aldri nektet dem å komme i senga mi når de hadde mareritt eller behov for kos midt på natta, men altså hovedregelen var at de sov på egne rom. Nekter å tro at de er psykisk og fysisk handicappet av den grunn.

 

Må bare nevne det ang fraværende sexliv...

Går ann å ha sex i andre rom i huset enn på soverommet...bare for å informere..

Vi har i mange år bodd i leil med kun 1 soverom og måtte dele med junior.så vi måtte være kreative.. Nå som vi bor i en stØrre leil og junior har eget rom så er det nesten rart igjen å kunne ha sex på soverommet..

Var faktisk gØy å måtte bruke kreativiteten og "leke" sånn vi gjorde det fØr

La ingen rom være urØrt

[Anonym bruker]

Samsoving i flere år med fravær av sexliv hos foreldrene gir heller ikke noe godt utgangspunkt for barnet, siden foreldre mest sannsynlig blir skilt eller finner en elsker. Jeg samsov med min mor til langt ut i tenårene (utenlandsk, vi hadde ikke annen plass ellers), siden hun ikke ville dele seng med min far og vi kun hadde to senger. Jeg har ikke noe spesielt nært forhold til min mor av den grunn. Mine barn har sovet på eget rom fra de var bittesmå, mest fordi jeg våkner av det minste lille lyd og hadde krepert av å aldri sove i mange år, samtidig som de har ØNSKET å ha eget rom fra de var 3-4 år, litt privatliv er godt. Har aldri nektet dem å komme i senga mi når de hadde mareritt eller behov for kos midt på natta, men altså hovedregelen var at de sov på egne rom. Nekter å tro at de er psykisk og fysisk handicappet av den grunn.

Må bare nevne det ang fraværende sexliv... Går ann å ha sex i andre rom i huset enn på soverommet...bare for å informere.. Vi har i mange år bodd i leil med kun 1 soverom og måtte dele med junior.så vi måtte være kreative.. Nå som vi bor i en stØrre leil og junior har eget rom så er det nesten rart igjen å kunne ha sex på soverommet.. Var faktisk gØy å måtte bruke kreativiteten og "leke" sånn vi gjorde det fØr La ingen rom være urØrt

 

Ok, men for oss som har hatt brudd i ryggen og ikke kan bruke kjØkkengulvet, bord og andre harde underlag er det ikke andre alternativer enn senga, der man faktisk kan lukke dØra også. Vi har unger som våkner ofte om kvelden/natta fordi de er tØrst,vil på do osv, ikke stas å finne foreldre i full gang i sofaen, som er det eneste alternativet vi hadde hatt for senga.

[Anonym bruker]

Samsoving i flere år med fravær av sexliv hos foreldrene gir heller ikke noe godt utgangspunkt for barnet, siden foreldre mest sannsynlig blir skilt eller finner en elsker. Jeg samsov med min mor til langt ut i tenårene (utenlandsk, vi hadde ikke annen plass ellers), siden hun ikke ville dele seng med min far og vi kun hadde to senger. Jeg har ikke noe spesielt nært forhold til min mor av den grunn. Mine barn har sovet på eget rom fra de var bittesmå, mest fordi jeg våkner av det minste lille lyd og hadde krepert av å aldri sove i mange år, samtidig som de har ØNSKET å ha eget rom fra de var 3-4 år, litt privatliv er godt. Har aldri nektet dem å komme i senga mi når de hadde mareritt eller behov for kos midt på natta, men altså hovedregelen var at de sov på egne rom. Nekter å tro at de er psykisk og fysisk handicappet av den grunn.

Må bare nevne det ang fraværende sexliv... Går ann å ha sex i andre rom i huset enn på soverommet...bare for å informere.. Vi har i mange år bodd i leil med kun 1 soverom og måtte dele med junior.så vi måtte være kreative.. Nå som vi bor i en stØrre leil og junior har eget rom så er det nesten rart igjen å kunne ha sex på soverommet.. Var faktisk gØy å måtte bruke kreativiteten og "leke" sånn vi gjorde det fØr La ingen rom være urØrt

Ok, men for oss som har hatt brudd i ryggen og ikke kan bruke kjØkkengulvet, bord og andre harde underlag er det ikke andre alternativer enn senga, der man faktisk kan lukke dØra også. Vi har unger som våkner ofte om kvelden/natta fordi de er tØrst,vil på do osv, ikke stas å finne foreldre i full gang i sofaen, som er det eneste alternativet vi hadde hatt for senga.

 

Madrass...går an å stå..lene seg over bord.. alle 4---

 

Vær kreativ kvinne..

[Anonym bruker]

Samsoving i flere år med fravær av sexliv hos foreldrene gir heller ikke noe godt utgangspunkt for barnet, siden foreldre mest sannsynlig blir skilt eller finner en elsker. Jeg samsov med min mor til langt ut i tenårene (utenlandsk, vi hadde ikke annen plass ellers), siden hun ikke ville dele seng med min far og vi kun hadde to senger. Jeg har ikke noe spesielt nært forhold til min mor av den grunn. Mine barn har sovet på eget rom fra de var bittesmå, mest fordi jeg våkner av det minste lille lyd og hadde krepert av å aldri sove i mange år, samtidig som de har ØNSKET å ha eget rom fra de var 3-4 år, litt privatliv er godt. Har aldri nektet dem å komme i senga mi når de hadde mareritt eller behov for kos midt på natta, men altså hovedregelen var at de sov på egne rom. Nekter å tro at de er psykisk og fysisk handicappet av den grunn.

Må bare nevne det ang fraværende sexliv... Går ann å ha sex i andre rom i huset enn på soverommet...bare for å informere.. Vi har i mange år bodd i leil med kun 1 soverom og måtte dele med junior.så vi måtte være kreative.. Nå som vi bor i en stØrre leil og junior har eget rom så er det nesten rart igjen å kunne ha sex på soverommet.. Var faktisk gØy å måtte bruke kreativiteten og "leke" sånn vi gjorde det fØr La ingen rom være urØrt

Ok, men for oss som har hatt brudd i ryggen og ikke kan bruke kjØkkengulvet, bord og andre harde underlag er det ikke andre alternativer enn senga, der man faktisk kan lukke dØra også. Vi har unger som våkner ofte om kvelden/natta fordi de er tØrst,vil på do osv, ikke stas å finne foreldre i full gang i sofaen, som er det eneste alternativet vi hadde hatt for senga.

Madrass...går an å stå..lene seg over bord.. alle 4--- Vær kreativ kvinne..

 

Jepp, gjemme seg i boden kanskje? Madrass i stua - ungene kan ferske oss. Samme på badet eller kjØkkenet. Altså, vi har ikke problemet her i huset siden ungene har egne rom, men det hadde ikke gått ellers. å stå holder i kanskje 2-3 minutter, og da får bare han orgasme, og ikke jeg. Man vil jo gjerne ha litt lengre Økter enn 2 minutter om gangen

[Vogndilla]

Du trenger ikke rettferdiggjøre ditt eget valg for noen! Men personlighetsfortsyrrelser utvikles nok på grunnlag av mer avvisning fra omsorgspersoner enn tidvis fravær og manglende samsoving.

 

Finnes mange typer psykisk sykdom, ikke alt kan sies å stamme fra avvisning fra omsorgspersoner...

 

Mange familier hadde nok spart seg for mye trøbbel rundt leggesituasjon og barns søvnvaner om alle familiemedlemmer hadde ligget på samme rom, det er jeg overbevist om. Men om det er praktisk mulig slik vi lever i dag er jo en annen sak.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Nærhet og det å være tilstede er superviktig! Helt enig i det. Og kan man ikke samsove så kan man sove på samme rom. Kan man ikke amme så kan man feks. gi flaske i bar overkropp, så langt det lar seg gjøre. Man kan dusje sammen og det er mange måter man kan være nær på.

 

Det å være nær og tilstede kan gjøres på mange måter. Jeg verken samsov eller ammet, så da fant jeg andre måter å gi hudkontakt, nærhet og trygghet til den lille.

Jeg har stor tro på at hudkontakt, nærhet og det å være tilstede legger grunnlaget for trygghet og god relasjon senere i livet.

[Anonym bruker]

Men hva om barna våkner lett som en plett om de blir forstyrret i søvnene? Og da er klar for og starte neste dag,- om de så bare har sovet 2-3 timer? ELler legger man seg samtidig med barna når man samsover?

 

Her i huset hadde det ikke funket,- hverken i min slekt eller i min manns familie har noen samsovet,- iallefall ikke så langt til bake som min manns og mine sine oldeforeldre, hvor vi VET før den tid kan jeg ikke snakke om..Vi har vel ingen psykiske lidelser i familien..Skulle vært mange gitt at våre besteforeldre var henhodlsvis 8,10, 7 og 11 søsken. Med barn og oss som barnebarn igjen.....

 

SOm sagt, her i huset måtte vi lagt oss samtidig alle mann om vi skulle sove på samme rom. Når misnten legger seg 0700, eldste 0800, jeg 1000 og mannen 1200 (eller 19, 20, 22 og 21 om dere vil) og minste hadde våknet når eldste kom, begge hadde våknet når jeg kom og alle vi tre hadde IGJEN våknet når mannen min kommer. Unntaksvis annet skjer.:JEG er i stand til og sovne fort igjen, men barna.....AJ, aj aj.......

[Vogndilla]

Men hva om barna våkner lett som en plett om de blir forstyrret i søvnene? Og da er klar for og starte neste dag,- om de så bare har sovet 2-3 timer? ELler legger man seg samtidig med barna når man samsover?

 

Det hadde nok gått helt fint om barna dine hadde vært vant til det fra starten av. Men å venne de til det nå er nok litt vanskelig ja...

[Anonym bruker]

Men hva om barna våkner lett som en plett om de blir forstyrret i søvnene? Og da er klar for og starte neste dag,- om de så bare har sovet 2-3 timer? ELler legger man seg samtidig med barna når man samsover?

Det hadde nok gått helt fint om barna dine hadde vært vant til det fra starten av. Men å venne de til det nå er nok litt vanskelig ja...

 

Jepp, for det er kjempekonstruktivt å ha barna på foreldrenes rom til de er tenåringer... Hvis noen må VENNES til å sove godt på foreldrenes rom så har de i utgangspunktet ikke behov for det, spør du meg. Hva med dem som har 4-5 barn? Skal de bygge om hele huset for å få plass til alle på et rom, siden vanlige soverom ikke rommer 5 senger?

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Men hva om barna våkner lett som en plett om de blir forstyrret i søvnene? Og da er klar for og starte neste dag,- om de så bare har sovet 2-3 timer? ELler legger man seg samtidig med barna når man samsover?

Det hadde nok gått helt fint om barna dine hadde vært vant til det fra starten av. Men å venne de til det nå er nok litt vanskelig ja...

Jepp, for det er kjempekonstruktivt å ha barna på foreldrenes rom til de er tenåringer... Hvis noen må VENNES til å sove godt på foreldrenes rom så har de i utgangspunktet ikke behov for det, spør du meg. Hva med dem som har 4-5 barn? Skal de bygge om hele huset for å få plass til alle på et rom, siden vanlige soverom ikke rommer 5 senger?

 

Det er selvsagt snakk om små barn. Babyer og små barn. Om du leser hovedinnlegger til StudVest så skriver hun også at dette handler om små barn. Ikke større barn og tenåringer.

[Anonym bruker]

Men hva om barna våkner lett som en plett om de blir forstyrret i søvnene? Og da er klar for og starte neste dag,- om de så bare har sovet 2-3 timer? ELler legger man seg samtidig med barna når man samsover?

Det hadde nok gått helt fint om barna dine hadde vært vant til det fra starten av. Men å venne de til det nå er nok litt vanskelig ja...

Jepp, for det er kjempekonstruktivt å ha barna på foreldrenes rom til de er tenåringer... Hvis noen må VENNES til å sove godt på foreldrenes rom så har de i utgangspunktet ikke behov for det, spør du meg. Hva med dem som har 4-5 barn? Skal de bygge om hele huset for å få plass til alle på et rom, siden vanlige soverom ikke rommer 5 senger?

Det er selvsagt snakk om små barn. Babyer og små barn. Om du leser hovedinnlegger til StudVest så skriver hun også at dette handler om små barn. Ikke større barn og tenåringer.

 

Men når barna blir store så må man avvenne dem med samsovinga igjen. Og det er mye tyngre når de er blitt store, fått språk og lært seg å diskutere foreldrene ihjel. Vil tro at det er lettere å ha eget rom til barnet når man har sluttet å amme, men gi mye kos før leggetid i form av lesing på senga og lignende.

[Anonym bruker]

Vi har samsovet med et barn, og det andre sov i egen seng fordi samsoving ikke fungerte. Hun sovnet ikke når noen var nær henne, bare når hun lå for seg selv i seng eller vogn. Barn er ulike og har ulike behov.

 

Barnet vi samsov med, nektet forresten å gjøre det lenger da hun passerte tre år. Da ville hun legge seg i egen seng. Kommer tuslende i løpet av natta, og det gjelder også det andre barnet. Så vi sover alle fire i samme seng resten av natta. Kjempekoselig.

 

Men jeg tror ærlig talt at det å være til stede for barna når de er våkne er enda viktigere for deres mentale helse.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Men hva om barna våkner lett som en plett om de blir forstyrret i søvnene? Og da er klar for og starte neste dag,- om de så bare har sovet 2-3 timer? ELler legger man seg samtidig med barna når man samsover?

Det hadde nok gått helt fint om barna dine hadde vært vant til det fra starten av. Men å venne de til det nå er nok litt vanskelig ja...

Jepp, for det er kjempekonstruktivt å ha barna på foreldrenes rom til de er tenåringer... Hvis noen må VENNES til å sove godt på foreldrenes rom så har de i utgangspunktet ikke behov for det, spør du meg. Hva med dem som har 4-5 barn? Skal de bygge om hele huset for å få plass til alle på et rom, siden vanlige soverom ikke rommer 5 senger?

Det er selvsagt snakk om små barn. Babyer og små barn. Om du leser hovedinnlegger til StudVest så skriver hun også at dette handler om små barn. Ikke større barn og tenåringer.

Men når barna blir store så må man avvenne dem med samsovinga igjen. Og det er mye tyngre når de er blitt store, fått språk og lært seg å diskutere foreldrene ihjel. Vil tro at det er lettere å ha eget rom til barnet når man har sluttet å amme, men gi mye kos før leggetid i form av lesing på senga og lignende.

 

å samsove og det å sove i egen seng på samme rom er ikke akkurat det samme da, men avvennes det må de. Noen tar kampen og noen orker ikke det. Man gjør som man selv mener er best. Selv tar jeg gjerne kampen med avvenning om det kan gi barnet mitt en bedre start på livet iløpet av de første leveårene.

 

Men om du har barnet ditt på rommet de første året og så lenge du ammer så er vi jo enige, du, jeg, StudVest og flere andre her

[Collette]

Enig! Det er faktisk meningen at babyer skal sove lett. Det er mange som bruker det argumentet om at babyen sover så mye bedre på eget rom. Det kan så være, men det er egentlig ikke naturlig for dem. De skal både lukte og høre mamman sin.

[Sli1]

Nei her i huset sover vi i våre egne senger.... Jeg og sambo sover selvsagt sammen da, og skulle vi hatt en unge i senga til enhver tid tror jeg at jeg hadde gått på veggen.. Min største sov også i egen seng fra han var 2 uker og på eget rom fra 3 mnd. Min minste er nå 4 mnd og har akkurat kommet på eget rom, og min erfaring er at de sover mye bedre i egen seng. Mine har i alle fall sovet natta igjennom hver natt etter at de havnet i egen seng. Den store senga er mamma og pappa sin..

 

Eneste unntaket for samsoving for oss er hvis barnet er sykt og ikke finner roen.. Har venner som legger seg i sengen med barnet og ligger der til barnet sovner, slikt kunne ikke jeg tenkt meg å venne mine barn til. Nærkontakt og kos får de masse av på dagen og på kvelden, men når det er natta er det i egen seng, av med lyset og mor og far går ut av rommet. Aldri opplevd noen problemer med det..

 

[Vogndilla]

Men hva om barna våkner lett som en plett om de blir forstyrret i søvnene? Og da er klar for og starte neste dag,- om de så bare har sovet 2-3 timer? ELler legger man seg samtidig med barna når man samsover?

Det hadde nok gått helt fint om barna dine hadde vært vant til det fra starten av. Men å venne de til det nå er nok litt vanskelig ja...

 

Jepp, for det er kjempekonstruktivt å ha barna på foreldrenes rom til de er tenåringer... Hvis noen må VENNES til å sove godt på foreldrenes rom så har de i utgangspunktet ikke behov for det, spør du meg. Hva med dem som har 4-5 barn? Skal de bygge om hele huset for å få plass til alle på et rom, siden vanlige soverom ikke rommer 5 senger?

 

Men i alle dager, skriver jeg det kanskje? Nå må du lese hva som har blitt skrevet tidligere i tråden da og ikke ta ting ut av sammenheng!!

 

Det jeg skriver er at det kanskje er det beste men at det er vanskelig å få til i det samfunnet vi lever i i dag, men tar man en titt på hvordan det var for 100år siden så lå alle på samme rom, ofte i samme seng -tror ikke de hadde noe problem med barn som ikke ville sove og som tulla halve natten da.

 

Hos oss sover barna ved siden av meg i egen sprinkelseng som man kan senke den ene siden på slik at det bare er en liten kant mellom oss frem til de er minst ett år. Mye fordi jeg ikke orker å stå opp om natten for å gi barnet smokken f.eks.nårde begynner å sove hele natten uten å våkne for noe flytter de inn på eget rom.

[Anonym bruker]

Samsoving i flere år med fravær av sexliv hos foreldrene gir heller ikke noe godt utgangspunkt for barnet, siden foreldre mest sannsynlig blir skilt eller finner en elsker. Jeg samsov med min mor til langt ut i tenårene (utenlandsk, vi hadde ikke annen plass ellers), siden hun ikke ville dele seng med min far og vi kun hadde to senger. Jeg har ikke noe spesielt nært forhold til min mor av den grunn. Mine barn har sovet på eget rom fra de var bittesmå, mest fordi jeg våkner av det minste lille lyd og hadde krepert av å aldri sove i mange år, samtidig som de har ØNSKET å ha eget rom fra de var 3-4 år, litt privatliv er godt. Har aldri nektet dem å komme i senga mi når de hadde mareritt eller behov for kos midt på natta, men altså hovedregelen var at de sov på egne rom. Nekter å tro at de er psykisk og fysisk handicappet av den grunn.

 

Nå er det jo faktisk fullt mulig å ha sex andre steder enn på soverommet i en periode.

[Anonym bruker]

Enig! Det er faktisk meningen at babyer skal sove lett. Det er mange som bruker det argumentet om at babyen sover så mye bedre på eget rom. Det kan så være, men det er egentlig ikke naturlig for dem. De skal både lukte og høre mamman sin.

 

Ikke hvis mor har begynt å jobbe og ikke har mental helse nok til å våkne 10 ganger i løpet av natta for så å ha store problemer med å sovne igjen... Nå snakker jeg om babyer fra 9-10 måneder og oppover. Flere eksperter anbefaler nettopp å flytte barnet ut av rommet for å avvenne dem fra nattpupp, som er skadelig for tennene etter at de har kommet.

[Anonym bruker]

HI, bra innlegg! Jeg er enig.

[Anonym bruker]

Samsoving i flere år med fravær av sexliv hos foreldrene gir heller ikke noe godt utgangspunkt for barnet, siden foreldre mest sannsynlig blir skilt eller finner en elsker. Jeg samsov med min mor til langt ut i tenårene (utenlandsk, vi hadde ikke annen plass ellers), siden hun ikke ville dele seng med min far og vi kun hadde to senger. Jeg har ikke noe spesielt nært forhold til min mor av den grunn. Mine barn har sovet på eget rom fra de var bittesmå, mest fordi jeg våkner av det minste lille lyd og hadde krepert av å aldri sove i mange år, samtidig som de har ØNSKET å ha eget rom fra de var 3-4 år, litt privatliv er godt. Har aldri nektet dem å komme i senga mi når de hadde mareritt eller behov for kos midt på natta, men altså hovedregelen var at de sov på egne rom. Nekter å tro at de er psykisk og fysisk handicappet av den grunn.

Nå er det jo faktisk fullt mulig å ha sex andre steder enn på soverommet i en periode.

 

Ikke for dem som har store barn i tillegg som legger seg sent og kan komme på å gå i stua, på badet eller andre steder man har sex, sent på kvelden. Lite festlig.