Applaus til alenemødre!

[Mamma4livet]

Jeg har vært alene med lillegutt på 11 mnd i tre dager og er så trøtt. Kan ikke få mannen min hjem fort nok. (Han har vært på jobbreise) Med tre tøffe netter (flere oppvåkninger) og en liten som starter dagen kl 0515 så er jeg underernært på søvn.

 

Jeg vil derfor bare si at dere som er alene med små barn har respekt fra meg. Hvordan klarer dere det? Søvn er jo en ting, men dere har jo eneansvar for alt.

 

"Bukker for dere" : D

 

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Tusen takk, og i lige måde

 

å være alene om alt hver dag, hver helg og hele året rundt kan være tøft, men jeg tror at det å få et samliv til å skulle fungere når man er småbarnsforeldre er vel så tøft.

 

Applaus til alle mødre, og fedre, som tar godt vare på barna sine, som gir støtte, omsorg, trygge rammer og såpebobler. Man kommer langt med såpebobler når man er trøtt og sliten

 

God helg!

[Anonym bruker]

Man klarer det man må. Det er ikke slik at man bare kan dytte ansvaret over på andre la være å stå opp om morgenen og lignende. Jeg har vært alene med 2 barn 3 åR. Med kronisk sykdom som var svært utmattende og tilnærmet null avlastning (100% aleneansvar for barna pluss ingen familie eller venner i nærheten). Full jobb, lang reisevei til jobb osv. Nå har jeg samboer og merker at det er litt lettere. Men det er vanskelig å få vekk trangen til å gjøre alt selv, slik man er vant til.

Takker for bukkinga

[Gjest Kira bjeffer!]

Jeg har vært alene med lillegutt på 11 mnd i tre dager og er så trøtt. Kan ikke få mannen min hjem fort nok. (Han har vært på jobbreise) Med tre tøffe netter (flere oppvåkninger) og en liten som starter dagen kl 0515 så er jeg underernært på søvn. Jeg vil derfor bare si at dere som er alene med små barn har respekt fra meg. Hvordan klarer dere det? Søvn er jo en ting, men dere har jo eneansvar for alt. "Bukker for dere" : D

 

Signerer denne

[SuperGlad]

Takker og bukker

[Anonym bruker]

Jeg blir igrunnen litt provosert av sånne utsagn. Jeg synes det var vel så tøft å være i forhold, det å måtte inngå kompromisser ang alt, fra tvprogrammer til barneoppdragelse førte til at jeg mange ganger følte jeg mistet meg selv.

Jeg synes ikke det er riktig å synes synd på alenemødre, da det faktisk kan være ganske oppløftende å vite at man klarer å oppfostre ett lite menneske helt på egenhånd. Det er igrunnen en følelse jeg unner alle å ha!

[Anonym bruker]

Jeg blir igrunnen litt provosert av sånne utsagn. Jeg synes det var vel så tøft å være i forhold, det å måtte inngå kompromisser ang alt, fra tvprogrammer til barneoppdragelse førte til at jeg mange ganger følte jeg mistet meg selv. Jeg synes ikke det er riktig å synes synd på alenemødre, da det faktisk kan være ganske oppløftende å vite at man klarer å oppfostre ett lite menneske helt på egenhånd. Det er igrunnen en følelse jeg unner alle å ha!

 

Javel, da har du vel hatt avlastning i form av samvær med barnefar, venner, familie og god helse. For oss som ikke har det og ikke får hvilt i det hele tatt, er det bedre å inngå kompromiss om barneoppdragelse. Krangle om TV-kanaler hadde aldri falt meg inn, snakk om å lage problemer for seg selv.

[Mamma4livet]

Jeg blir igrunnen litt provosert av sånne utsagn. Jeg synes det var vel så tøft å være i forhold, det å måtte inngå kompromisser ang alt, fra tvprogrammer til barneoppdragelse førte til at jeg mange ganger følte jeg mistet meg selv.

Jeg synes ikke det er riktig å synes synd på alenemødre, da det faktisk kan være ganske oppløftende å vite at man klarer å oppfostre ett lite menneske helt på egenhånd. Det er igrunnen en følelse jeg unner alle å ha!

 

Ikke meningen å provosere og synes heller ikke "synd" på de som er alene. Jeg ville bare si at det står respekt for det dere gjør.

[SuperGlad]

Jeg blir igrunnen litt provosert av sånne utsagn. Jeg synes det var vel så tøft å være i forhold, det å måtte inngå kompromisser ang alt, fra tvprogrammer til barneoppdragelse førte til at jeg mange ganger følte jeg mistet meg selv. Jeg synes ikke det er riktig å synes synd på alenemødre, da det faktisk kan være ganske oppløftende å vite at man klarer å oppfostre ett lite menneske helt på egenhånd. Det er igrunnen en følelse jeg unner alle å ha!

 

 

Om man velger å miste seg selv i et forhold så er det helt å holdent opp til hver enkelt.

Mitt valg står jeg for og jeg har aldri tenkt tanken på at noen skal synes SYND på meg.

[Anonym bruker]

Jeg blir igrunnen litt provosert av sånne utsagn. Jeg synes det var vel så tøft å være i forhold, det å måtte inngå kompromisser ang alt, fra tvprogrammer til barneoppdragelse førte til at jeg mange ganger følte jeg mistet meg selv. Jeg synes ikke det er riktig å synes synd på alenemødre, da det faktisk kan være ganske oppløftende å vite at man klarer å oppfostre ett lite menneske helt på egenhånd. Det er igrunnen en følelse jeg unner alle å ha!

 

Javel, da har du vel hatt avlastning i form av samvær med barnefar, venner, familie og god helse. For oss som ikke har det og ikke får hvilt i det hele tatt, er det bedre å inngå kompromiss om barneoppdragelse. Krangle om TV-kanaler hadde aldri falt meg inn, snakk om å lage problemer for seg selv.

 

Nei, har ikke hatt noen "avlastning" på 9 mnd, og ikke har jeg noe behov for det heller. Det er barnet mitt, ingen jobb jeg trenger fri fra!

 

Krangling har jeg heller ikke sagt noe om, ett kompromiss er noe helt annet enn å krangle.. Synes du ikke?

 

Ikke får hvilt? Hva gjør du om natta da? Jeg vil anbefale deg å sove, det hjelper veldig på hvile-problemer.

[det er berre mordi]

Takk for fine ord:)

Personlig tror jeg at det er noe man venner seg til - man kommer seg inn i en rutine, og da går det meste.

Jeg er sjeleglad for at jeg har et barn som er frisk (trassete som f..., men fortsatt frisk;) og jeg tror nok at jeg hadde hatt det mye verre om jeg hadde en udugelig mann som ikke hjelper til, i tillegg.

Jeg sitter med inntrykket av at det finnes en del av de her inne også

[Tigerpote]

Tusen takk

 

Men egentlig skjønner jeg ikke spørsmålet: "Hvordan klarer dere det???" Vi har ikke noe annet valg enn å klare det. Hva er alternativet liksom? Skal vi legge oss på sofaen og la hybelkaninene og katta lage maten, legge barna og trøste når de slår seg?

[Anonym bruker]

Tåpelig innlegg!! Man klarer det man må enkelt og greit. Ikke for å være slem, men slike som HI som er helt på bærtur og helt ferdige etter kun 3 dager uten mannen, ja de er ganske avhengig av mannen mener jeg!

Nei, er ikke alene selv, og selv om vi deler på alt så er jeg ikke helt kake etter noen dager alene. Ikke uker heller når mannen er borte på jobb.

[Anonym bruker]

Jeg blir igrunnen litt provosert av sånne utsagn. Jeg synes det var vel så tøft å være i forhold, det å måtte inngå kompromisser ang alt, fra tvprogrammer til barneoppdragelse førte til at jeg mange ganger følte jeg mistet meg selv. Jeg synes ikke det er riktig å synes synd på alenemødre, da det faktisk kan være ganske oppløftende å vite at man klarer å oppfostre ett lite menneske helt på egenhånd. Det er igrunnen en følelse jeg unner alle å ha!

 

Vi kan gjerne bytte. Du kan være kronisk syk, så godt som ingen avlastning, aldri være uthvilt , så kan jeg vikariere for deg, og krangle om fjernkontrollen i 1 års tid- no problem, bare gi meg adressen din:-)

[Anonym bruker]

Må le høyt. Her gir HI skryt til oss alenemødre også er det altså mulig for noen å finne noe negativt i det også!

 

Er det ikke flott da med et innlegg som er positivt? Det er vel nok av negative kommentarer om oss.

 

Takk HI for oppmuntrende ord. : D

[Anonym bruker]

Jeg blir igrunnen litt provosert av sånne utsagn. Jeg synes det var vel så tøft å være i forhold, det å måtte inngå kompromisser ang alt, fra tvprogrammer til barneoppdragelse førte til at jeg mange ganger følte jeg mistet meg selv. Jeg synes ikke det er riktig å synes synd på alenemødre, da det faktisk kan være ganske oppløftende å vite at man klarer å oppfostre ett lite menneske helt på egenhånd. Det er igrunnen en følelse jeg unner alle å ha!

Vi kan gjerne bytte. Du kan være kronisk syk, så godt som ingen avlastning, aldri være uthvilt , så kan jeg vikariere for deg, og krangle om fjernkontrollen i 1 års tid- no problem, bare gi meg adressen din:-)

 

Da er vi to, eller var to da. Jeg var i samme situasjon. Veldig arrogant å skrive at "man trenger ikke avlastning fra barna sine for det er ikke noe jobb", "du kan hvile på natta" osv. Ikke så lett å hvile på natta når du våkner av kraftige anfall 2 ganger per natt og får hele natten oppstykket. Aldri vært med på foreldremøter fordi ingen kan passe barna. Aldri dra noe sted uten barna. Ikke bli kjent med noen voksne folk på det nye stedet man flyttet til for å få jobb og forsørge barna fordi man aldri kommer seg ut noe sted. Aldri snakke med noen på kveldstid, der man sitter kveld etter kveld alene med TV som selskap. Kjempefantastisk ja...

[Bustehue]

Jeg hiver meg med i den applausen! Har vært en del alene når mannen har vært på jobbreise. Varighet fra 2-6 uker. Jeg er nok godt vant (sammenlignet med de jeg har snakket med da, ikke sikkert det er et representativt utvalg..), har en mann som mer enn gjerne står opp med barnet, steller og bader. Han bytter bleier, leker og har gjerne med seg barnet når han skal noe ute av huset. Merker godt at jeg har lite overskudd når jeg er alene.

 

Alle som er alene med barn har min respekt, enten dere vil ha den eller ikke.

[Anonym bruker]

Takk skal du ha Det er selvsagt noen surmagede folk som ikke klarer å se det positive i dette innlegget heller, men bare drit i dem

[Kæmma og trultene]

Takk

 

Jeg må innrømme at jeg synes det er herlig å bestemme alt helt selv denne gangen (med litt hjelp av de to kommende storesøstrene, da..) - min erfaring der er at det er bedre å måtte gjøre alt selv, enn å gå og irritere seg over at man må gjøre sin del OG mannens del fordi han aldri gidder.... Men jeg innrømmer like lett at jeg av og til savner å kunne sende alle ut av huset en lørdag formiddag og bare sløøøøve

[Gjest Juliea - kukløsklan]

Tusen takk:)

 

Det gir en stor mestring og man blir så godt kjet med sine grenser og der barnets behov ekstra godt. Jeg føler Mille og jeg har noe unikt. Men det har også vært både sårt og bittert å være alene og å ikke ha pappa der fast for henne.

Men alenemødre mestrer alt! Kan styre verden. Vi er jo pappa mamma i ett:)

[Anonym bruker]

Takker du Men en ting er jeg riktig så stolt av; Når folk forteller meg hvilken flink mamma jeg er og jeg er den som er sammen med henne hver eneste dag. Tørker snørr, tårer, våkenetter, håndterer stress, takler hennes sykdomsdager og mine sykdomsdager samtidig ( I perioder:). I tillegg jobber jeg fullt og hun går i barnehage. Jeg betaler alle regninger, forsørger meg selv og et barn og gjør alt husarbeid selv. Det kan være beintøft, men alt blir man vant til.. Når jeg ble alenemamma var den eneste forskjellen at faren ikke var fysisk tilstede. Fikk meg egentlig ikke en psykisk knekk når jeg ble alene, men fikk kjenne på kroppen hvordan det er å takle en stressende hverdag alene med et barn. Jeg er rett og slett blitt selvstendig, og det føles fantastisk :- ) Heldigvis er jeg velsignet med et friskt barn, så er heller de aleneforeldrene med barn med diagnoser som fortjener en stående applaus..

[Anonym bruker]

Jeg blir igrunnen litt provosert av sånne utsagn. Jeg synes det var vel så tøft å være i forhold, det å måtte inngå kompromisser ang alt, fra tvprogrammer til barneoppdragelse førte til at jeg mange ganger følte jeg mistet meg selv.

Jeg synes ikke det er riktig å synes synd på alenemødre, da det faktisk kan være ganske oppløftende å vite at man klarer å oppfostre ett lite menneske helt på egenhånd. Det er igrunnen en følelse jeg unner alle å ha!

 

Jeg skulle gjerne vært i ett forhold hvor det eneste problemet var å "krangle" om tv og barneoppdragelse, for en befrielse det hadde vært da.

Er alene med 2 barn, 100% og null avlastning fra familie, bf eller venner(de få jeg har da såklart) når du har 2 barnehage barn, er i full jobb, ene barnet er utviklingshemmet, har møter med bhg, sykehus, NAV, ppt, fysioterapeut ofte, barnet som er utviklingshemmet er umulig å legge, sovner nør jeg legger meg, griner 60% av dagen, ja da synes jeg faktisk synd i meg.

Tenk å være så heldig å ha en mann ved sin side..

 

Jaja vet sutre klage osv;) men har en dritt dag, IGJEN!

 

Takk hi for ett fint innlegg:)

[Anonym bruker]

Pga skiftjobbende mann har jeg nok barna alene mer enn den gjennomsnittlige alenemor som ofte har barnefri en dag i uka og annenhver helg.

Synes det går helt strålende jeg, og er sjeleglad for at jeg slipper å sende barna bort annenhver helg, jul og ferie... DET synes jeg det står respekt av! Hadde grini hver gang tror jeg.

[Anonym bruker]

Takk for ros.

 

Vet du , jeg kjenner ingen annen hverdag så det går greit, selv om det er slitsomt i perioder med sykdom. Jeg har heldigvis avlastning.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Så enig med deg HI, er selv alene med to små 4 dager i uka, samboeren reiser bort på søndagskveld, og da teller jeg nermest timer til han kommer hjem igjen på torsdagskveld, er slitsomt å stå alene i det hele, og ikke bare med ungene, men man skal jo holde huset i orden osv. Her i huset har vi to små (19 mnd og 7 mnd) som begge driver å får tenner, guttungen var syk hele sist uke og jenta denne uka.. Så da er man opptatt med de hele dagen, og når kvelden enderlig kommer, og man ønsker å sove, så er det husarbeid i 1-2 timer før man kan legge seg!

Jeg priser meg lykkelig over at jeg ikke er alene hele helga også!

 

Så all kred til aleneforeldre! Og litt ekstra for de som har flere barn alene