Fosterreduksjon

[Kremtopp]

Jeg vil anta at du blir alenemor uansett dersom du gjennomfører en fosterreduksjon for jeg tror du kommer til å forakte mannen din i tiden etter fordi han presset deg til dette. Jeg hadde helt klart beholdt begge og så fikk mannen se om han var mann nok til å stille opp og ta ansvar, om jeg hadde blitt alene så hadde jeg i hvertfall hatt tre herlige barn å elske og ta vare på. Ville ikke klart å leve med meg selv om jeg gjennomførte et slikt inngrep og det er jo tross alt nettopp DU, hi som skal leve med dette valget og da må du kjenne på hva DU ønsker og føler.

 

Er enig med de andre her inne, mannen din er helt på jordet og virker som en usympatisk drittsekk.

 

Masse lykke til med valget ditt, håper du velger det som er rett for deg!

[Anonym bruker]

For en forferdelig situasjon! Stakkars deg!

 

Min mening er at du ikke må la deg presse av mannen din til å gjennomføre inngrepet når du ikke ønsker det selv. Det er din kropp og det som er i magen din vil bli dine barn. Gjennomfører du inngrepet, er det sikkert også høyere risiko for å miste også den andre? Kan du leve med det? Hvordan tenker du at det vil bli å se den ene tvillingen vokse opp og vite at det kunne vært et barn til, som du tok bort? Jeg blir helt kvalm ved tanken, selv ville jeg aldri kunne ha gjort det.

 

Mange er alenemødre og klarer det! Mange kommuner tilbyr noe som heter home-start, som er lavterskelhjelp basert på frivillighet til småbarnsfamilier som står i en vanskelig situasjon (alenemødre, tvillingfamilier, familier med kronisk sykdom). Har du lite nettverk til å hjelpe deg (eller i tillegg) kan disse trå støttende til. Man får da tildelt en homestart-kontakt, som hjelper med det du trenger hjelp til av barnepass mens du handler, hviler eller bare går deg en tur for å få litt egentid.

 

Dette kan du ikke gjennomføre når du ikke vil. Du vil måtte leve med dette for alltid. Jeg gjetter på at mannen din er sjokkert, og at han vil endre mening enten i løpet av svangerskapet eller når barna kommer. Det er tross alt hans barn også, og han ønsket seg jo en.

 

Mange klemmer til deg!

[Berta_78]

En eneste reduksjon virker fornuftig - drittsekken er overflødig. Jeg er aldri særlig følsom når det gjelder abort, men dette er faktisk vemmelig. Tvinge en kvinne som har gjennomgått alskens behandlinger til å fjerne sitt ene foster - vel vitende om at også det andre kan skades - fordi det ikke passet med to, men ett barn??!! Har høres ut som ondskapen gjenfødt. Det ville jeg nektet. Og jeg ville absolutt ikke sagt at jeg var usikker og lei meg, jeg ville sagt at det var utenkelig å "redusere" (for en vemmelig terminologi) antall fostre i magen, og at hans holdninger skremte meg så kraftig at jeg var usikker på om det var en fremtid i forholdet. Hvis ikke han hadde skjerpet seg, hadde jeg tatt mine tre barn og stukket.

[Anonym bruker]

Hvem av barna skal du fjerne da....

 

Tenk når barnet som blir igjen vokser opp må du se på han/henne og tenke, det kunne like gjerne vært deg vi hadde fjernet....

[<3 2G <3]

Sender deg en klem.

[Anonym bruker]

Hei. Jeg må skrive anonymt her inne, for jeg tør rett og slett ikke å skrive under med nick. Jeg er gravid med tvillinger etter eggdonasjons-forsøk i utlandet. Bor for tiden i Danmark, men her er det lang ventetid på ed, så vi valgte å reise utenlands. Nå er det slik at mannen min IKKE ønsker tvillinger, han er svært negativ til det. Han vil heller abortere begge to, enn å få tvillinger. Dette kom som ett sjokk på meg, da vi har vært gjennom mange forsøk, både ivf og ed. Han vet hvor mye forsøkene har tæret på, spesielt på meg. Nå er det slik at klinikken vi holder til på, også kan utføre fosterreduksjon, selv fra tvilling til en (blir kvalm bare av å skrive dette). Jeg tror jeg har ingen eller lite støtte fra mannen, om jeg velger å bære frem tvillingene. Vi har ett barn fra før. Tanken på å kanskje bli alenemor til 3 skremte meg veldig, og jeg sa meg villig til å dra til klinikken og få utført fosterredukjson. Jeg er nå 10 uker på vei, og meningen er at inngrepet skal utføres om 3 dager. Men jeg har panikk, jeg vil ikke dette. Da jeg fortalte mannen min i stad at jeg ikke er sikker på om jeg greier å gjennomføre det, ga han meg et stygt blikk (ikke mye kjærlighet i det, nei). Må legge til at vi begge er midt i 40-årene. Jeg sitter her, har aldri følt meg så nedfor før. Kan ikke prate med noen om dette, for jeg kommer (naturlig nok) til å få bare negative reaksjoner. Jeg skal reise om 2 dager, reiser alene da mannen må være hjemme med datteren vår, og vet ikke om jeg greier det. Føler dette er svært vanskelig, da jeg må "deale" med dette alene. Jeg tror ikke jeg greier å gjennomføre reduksjonen (blir uvel bare av tanken), men jeg risikerer da å bli alenemor til 3. Er det andre som har vært gjennom noe lignende?? Jeg ber om unnskylning hvis jeg støter noen med dette innlegget.

 

Helt ærlig så hadde jeg ikke villet hatt mannen min hvis han sa noe sånt...

 

Dere har slitt med å bli gravide (bla. fordi dere er godt voksne) og når dere fantastisk nok blir gravide med tvillinger så skal dere ta vekk en? Fortå det den som kan!?

 

Jeg ville nok heller vært alene med tre barn i tilfelle.

 

Håper du velger med hjertet og ikke lar deg tvinge til å være med på mannen din sin "linje" der man bestemmer alt i livet ned til minste detalj!

[Gjest yrild]

En eneste reduksjon virker fornuftig - drittsekken er overflødig. Jeg er aldri særlig følsom når det gjelder abort, men dette er faktisk vemmelig. Tvinge en kvinne som har gjennomgått alskens behandlinger til å fjerne sitt ene foster - vel vitende om at også det andre kan skades - fordi det ikke passet med to, men ett barn??!! Har høres ut som ondskapen gjenfødt. Det ville jeg nektet. Og jeg ville absolutt ikke sagt at jeg var usikker og lei meg, jeg ville sagt at det var utenkelig å "redusere" (for en vemmelig terminologi) antall fostre i magen, og at hans holdninger skremte meg så kraftig at jeg var usikker på om det var en fremtid i forholdet. Hvis ikke han hadde skjerpet seg, hadde jeg tatt mine tre barn og stukket.

 

Hør hør!!! Jeg vil gjerne trippelt like denne kommentaren :-)

[Anonym bruker]

Sender deg også en god klem, og håper du velger å beholde begge barna.

Da jeg ble gravid med tvillinger fikk jeg sjokk, og tenkte bare på hvilke problemer det ville skape i forhold til at vi også hadde en fra før.

Jeg snakket om dette men en tilfeldig person som sa til meg at

 

"du angrer aldri på de barna du fikk, bare de barna du ikke fikk".

 

Det satt alt i perspektiv for meg, og nå gleder jeg meg helt villt til å bli en stor familie;)

kan man egentlig få en større gave?

 

[Gjest yrild]

Huff kjenner at jeg faktisk ble litt kvalm av dette innlegget...

 

Håper inderlig at du tar det valget som er best for deg og driter i mannen din sine syke holdninger (ja jeg synes det er sykt!!). I Norge som i Danmark er det fullt mulig å leve som alenemamma til tre :-)

 

Lykke til! Ikke la deg presse!!

[Anonym bruker]

Jeg synes det er svært slemt av mannen din å tvinge deg til noe slikt! Jeg ville seriøst heller forlatt ham og vært alene med tre enn å la meg tvinge til et inngrep mot min vilje.

 

Jeg ville selv vurdert fosterreduksjon hvis jeg ble gravid med trillinger, av helsemessige årsaker for både meg selv og barna, men ikke med tvillinger.

[Anonym bruker]

Man VET jo at man kan få flerlinger når man får barn på den måten. Så utrolig dårlig oppførsel av mannen din. Tror jeg hadde endt med bitterhet for min del.

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Det er ikke ofte jeg blir opprørt av ting jeg leser, men det skriker inni meg, hi: Kom deg til helvete bort fra den mannen!!!

Jeg sitter med en klump i halsen her!

 

Jeg er for selvbestemt abort, men at en mann tvinger en kvinne til det, eller i ditt tilfelle, tvinger deg til å velge mellom barna dine, vet du, jeg har ikke ord!!! Jeg hadde beholdt begge miraklene mine, og latt mannen gå om han ønsker det. Du kan jo være så hard å si til han at nå venter vi til barna blir født og så ser du leeeenge og vel på dem begge før du bestemmer deg for hvem av dem vi skal gi bort! Så klart tomme trusler, men tror han tenker annerledes når han først får barna i armene. Og gjør han ikke det, vel, da er han bare et rasshøl...

 

Jeg er selv alene med små barn, fikk 3 barn på 4 år, og mannen stakk da jeg ble gravid med den minste. Han prøvde å true meg til å ta abort, og i mitt desperate sinn var jeg villig til å ta abort om det kunne redde familien min. Men vet du, jeg innså at løpet var kjørt uansett. Så da kunne jeg velge mellom å kun miste mannen, eller både mannen og barnet mitt. Valget var enkelt! Jeg har et fantastisk nettverk rundt meg av familie, venner og naboer. Og jeg elsker livet mitt i dag. 3 herlige små, og en større datter <3

 

Ja, det er slitsomt å være alene med små barn, ja, det er hektisk og kaotisk til tider, og ja, man kan bli overveldet av tanken på å være alene med 3 barn. Men jeg trøster meg med at for hver dag som går blir barna større og hverdagen blir enklere. Har aldri angret et sekund!

 

En ting jeg har lært oppi alt dette er at man vet aldri hvor sterk man er før det å være sterk er det eneste valget du har, hi! å være alene med 3 barn er ikke verre enn å være alene med 2 eller 4 barn. Man har de samme utfordringer, sorger og bekymringer. Det blir ikke mer hektisk, men like hektisk LITT lenger. økonomisk har man utfordringer om man er alene uansett også. Men ting ordner seg med rett innstilling, arbeidsmoral og kampvilje!

 

Send meg gjerne PM hi, om du ønsker å snakke privat

 

Sender deg verdens største klem!

Endret 19. september 2012 av Sommerfuggel i vinterland

[Anonym bruker]

Jeg er også FOR selvbestemt abort, vel å merke SELVbestemt, ikke PARTNERbestemt. Det han bedriver med er tvang og psykisk terror, og er faktisk ulovlig. å fremsette trusler om å forlate deg hjelpesløs med 3 små barn hvis du ikke gjennomgår et inngrep du ikke ønsker. Vil du VIRKELIG være sammen med denne mannen? La oss si, du fjerner det ene fosteret. Regner du med å få støtte til å bearbeide dette? Antagligvis ikke. Og det blir kun det første steget i retningen av at han kommer til å kontrollere deg og deres liv. Neste steg blir kanskje at han ønsker at barnet ikke skal i barnehage, men at du skal være hjemmeværende mot din vilje til barnet begynner på skolen?

[Gjest Heartbroken]

Jeg har ikke mer å si enn alle de andre kloke damene alt har sagt, du ser at du får 100 % støtte - og det tror jeg knapt jeg har sett her inne før.

 

Jeg ønsker deg lykke til og håper at du følger hjertet ditt her.

[magpie]

Det finnes ikke angrerett når det kommer til å få barn. Dette er rett og slett ikke et valg mannen din har!

[Netti***]

Mann eller ikke.

 

Mitt største problem ville være å klare å leve med meg selv. Tvillinger har et spesielt båndmellom seg. De trenger hverandre. I tillegg ville jeg alltid sett på den jeg beholdt å tenkt på den jeg valgte bort.

 

Dette hadde spist meg opp levende...

[LillaGorilla♥♥]

Jeg kan ikke annet enn å skrive under på det SAMTLIGE her inne har skrevet.

Mannen høres jaggu ikke god ut, og noe sånt kunne jeg aldri levd med. å ta livet av et av barna sine på denne måten, står for meg som det rene vanvidd, og sier mye om ham som menneske. FYSJ!

[På vei igjen <3]

Jeg har ikke ord! Vil bare gi deg en stoor klem, skulle ønske jeg kjente deg sånn at jeg kunne hjulpet deg igjennom dette.

Det er ingen som kan fortelle deg hva du skal gjøre, det må du finne ut av selv. Men jeg kan si såpass at du kommer aldri til å angre på at du fikk begge, men det er stor sannsynlighet for at du angrer om du tar bort den ene. Man angrer aldri på barn man har fått, men man angrer ofte på de man ikke fikk..

 

Jeg håper og tror at din mann vil ta til fornuften etterhvert, han håper nok bare at han kan presse deg til dette uten å bli gjennomskuet. Jeg nekter å tro at han virkelig vil gå fra deg.

 

 

Lykke til, stor klem fra meg!

[marsve]

Enten får du ta bort begge eller så får du beholde begge. Hvordan i alle dager skal du kunne leve med deg selv hvis du tar bort en? Tanken på den andre vil forfølge deg resten av livet. Om du blir alene blir det tøft, men du overlever. Tvillinger er en fantastisk gave, og når jeg ser mine to sammen blir jeg fra meg av skrekk av tanken på at du vil fjerne en. Det er mye arbeid i begynnelsen, men det blir bedre og bedre, og den "magien" ved å få to sjelevenner er helt ubeskrivelig å få være vitne til. Kast ut mannen hvis det er det som må til. For å leve med en mann som er direkte skyld i at du mangler et barn DU ønsket vil du ikke klare (ihvertfall ikke når du har en baby som for ALLTID vil minne deg på at du har drept sjelevennen hans) og du vil heller ikke klare leve med deg selv. Tror jeg.. fjern begge eller behold begge.

[Anonym bruker]

Uff, får ikke dette innlegget ut av hodet jeg, har tenkt på det flere ganger i dag?

 

Hvordan går det med deg HI, har du fått snakket med mannen igjen, og avbestilt flybilletten?

 

Du må ikke gjennomføre dette, du kommer til å angre resten av ditt liv..

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Hvordan går det med deg i dag, HI? Har du kommet fram til en løsning?

 

Klem

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

dytt

[Gjest Miryks]

Sier meg enig med flesteparten av svarene her.

Håper du klarer å gjennomføre det følelsene dine sier, og ikke gir etter for en så egoistisk mann, som ikke ser hvilke gaver han får slengt i armene sine.

 

Kan ikke annet enn å sende en cyber-klem!

[Gjest Filifjonka]

Klem til Hi.

 

De andre som har svart har i grunnen sagt alt.

 

Hvordan går det?