Fosterreduksjon

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg må skrive anonymt her inne, for jeg tør rett og slett ikke å skrive under med nick.

Jeg er gravid med tvillinger etter eggdonasjons-forsøk i utlandet. Bor for tiden i Danmark, men her er det lang ventetid på ed, så vi valgte å reise utenlands.

Nå er det slik at mannen min IKKE ønsker tvillinger, han er svært negativ til det. Han vil heller abortere begge to, enn å få tvillinger. Dette kom som ett sjokk på meg, da vi har vært gjennom mange forsøk, både ivf og ed. Han vet hvor mye forsøkene har tæret på, spesielt på meg. Nå er det slik at klinikken vi holder til på, også kan utføre fosterreduksjon, selv fra tvilling til en (blir kvalm bare av å skrive dette). Jeg tror jeg har ingen eller lite støtte fra mannen, om jeg velger å bære frem tvillingene. Vi har ett barn fra før. Tanken på å kanskje bli alenemor til 3 skremte meg veldig, og jeg sa meg villig til å dra til klinikken og få utført fosterredukjson. Jeg er nå 10 uker på vei, og meningen er at inngrepet skal utføres om 3 dager.

 

Men jeg har panikk, jeg vil ikke dette. Da jeg fortalte mannen min i stad at jeg ikke er sikker på om jeg greier å gjennomføre det, ga han meg et stygt blikk (ikke mye kjærlighet i det, nei). Må legge til at vi begge er midt i 40-årene. Jeg sitter her, har aldri følt meg så nedfor før. Kan ikke prate med noen om dette, for jeg kommer (naturlig nok) til å få bare negative reaksjoner. Jeg skal reise om 2 dager, reiser alene da mannen må være hjemme med datteren vår, og vet ikke om jeg greier det. Føler dette er svært vanskelig, da jeg må "deale" med dette alene.

Jeg tror ikke jeg greier å gjennomføre reduksjonen (blir uvel bare av tanken), men jeg risikerer da å bli alenemor til 3.

 

Er det andre som har vært gjennom noe lignende??

 

Jeg ber om unnskylning hvis jeg støter noen med dette innlegget.

[Gjest FinogFjong]

Stakkars deg!

For en situasjon. Du må ikke la deg presse til å gjøre dette...men du må nok belage deg på å bli alenemor. Hva annet er mannen din istand til å presse deg til tro, når han er istand til dette?

 

Mannen din opptrer umenneskelig, rett og slett... Etter alt dere har gått gjennom for å få barn, så greier han å bruke trusler, huff, jeg har ikke ord...

Du har min fulle medfølelse, og håper du finner styrke til å gjøre det som blir rett for deg, lykke til

[Anonym bruker]

Merker jeg blir litt sint her. Her har ei dame gått igjennom hormon behandling for å hjelpe barnløse med å gi sine egg til dere, så vil din man ta det bort fordi det ble en mere en han ville ha. Tydelig at dere ikke har snakket godt nok om behandlingen, før dere satte i gang. Om du var klar over mannens meninger fra starten av, burde du aldring ha gått igjennom dette. Jeg hadde aldring klart å leve med tanken på å tatt bort et friskt barn, bare fordi min mann ikke så seg selv som tvilling pappa. Venter selv nr 3. er bare 6 uker på vei, og barnefaren frykter to stykk denne gangen. Vi har pratet om det og blir det to små så ordner det seg. Må da bytte bil og bygge ut etterhvert, men det fikser vi. (har tvillinger i familien)

[happiness4life]

Syns ikke du skal gjøre det.. Vertfall ikke når du ikke selv vil 100%!

Tenk hvor mye du sikkert kommer til å angre. Når du har den ene tvillingen i armene dine og vet at han/hun egentlig har en tvillingsøster eller tvillingbror. Og hva skjer når dette barnet så blir eldre og finner på en eller annen måte ut av at det egentlig skulle hatt en tvilling, men "pappa ville ikke ha tvillinger"

 

Hvis du skulle ende opp som alenemor til 3 tror jeg du hadde klart deg helt fint! Tror aldri du vil angre på at du beholdt begge.

 

Men ønsker deg masse lykke til og sender deg en klem

[Anonym bruker]

Dette gjør du ikke!

Han blir selvsagt glad i alle ungene sine. Og om ikke, ja så klarer du deg fint alene.

 

Sånne som dere (mannen din) burde aldri fått benyttet IVF når to er en for mye.

Kjenner jeg også blir en smule kvalm.

[Anonym bruker]

Jeg synes at du skal minne mannen din på at dette handler om barn, ikke om varer der du kan levere tilbake om den ikke passer. Det er ikke angre- og bytterett på barn. Risikoen for at det skulle bli tvillinger burde han ha tatt inn over seg i starten av prosessen.

 

Hvor god mann og far er han egentlig, når han kort og brutalt truer deg til å velge bort det ene barnet? Jeg kan skjønne at han har litt hetta. Det hadde jeg også fått om jeg hadde hatt tvillinger på vei, men det er jo en viss risiko for at dere mister begge om dere skal avlive den ene.

[Anonym bruker]

Du vil eventuelt ikke bli alene om å være alene med 3 barn. Det blir tøft, men du klarer det!

 

Jeg syns overhodet ikke du skal gjennomføre dette, når du ikke vil. Og hvilke følelser vil du eventuelt sitte igjen med for en mann som tydeligvis driter i deg og dine følelser så til de grader??

 

Som #6 over her også skriver, burde han uansett ha vært fullt klar over risikoen for flerlinger i en slikk prosess. Herlighet!

[Isola&Lille+julegave]

Vil ikke bli tvillingpappa???!!!? Kjenner jeg blir megaprovosert! Det er alltid en risiko for det, og man tar rett og slett de barna man får!!

Kjenner jeg mister all respekt for han! Det er uansett du som kommer til å ta mesteparten av arbeidet!

Og hva hvis du aborterer den ene og så mister den andre? Regner med det er en risiko? Klarer du å tilgi han da??

Nei, behold barna dine du!!

[Mø schæl!]

Det er svært sjelden jeg råder til å forlate mannen, pga ting jeg mener man bør kunne klare å jobbe seg gjennom. Tenker alltid at det finnes flere sider ved en sak enn kun det som kommer fram i innleggene. Jeg skal derfor heller ikke råde deg til å forlate mannen din, men:

 

Dette sier, i mine øyne, veldig mye om hans karakter. At han, etter alt det du har vært gjennom, klarer å legge denne byrden på deg synes jeg er intet mindre enn umenneskelig. Og hans syn på barn skremmer meg. Greit nok at han i utgangspunktet ikke ønsket tvillinger, men nå ER de der - og da tanker han det. Det er HANS barn, DERES barn.

 

At han viser disse sidene ved seg selv hadde for MIN del vært uforenlig med å kunne leve videre med mannen, dersom han hadde tvunget gjennom sitt syn. Så jeg hadde faktisk tatt sjansen på å miste ham i en slik situasjon. Enten vil han ta imot begge barna som en omsorgsfull pappa, eller så vil han ta avstand fra hele situasjonen. Vel, i såfall: la ham gjøre det.

 

En helt annen ting er at DU overhodet ikke virker klar til å utføre et slikt inngrep, og da vil dette mest sannsynlig forfølge deg resten av livet. Så jeg ville klart råde til ikke å gjøre dette. Alt i deg sier nei, så da lytter du til den følelsen. Om du evt. blir alene, så fikser du det også - da er iallfall barna dine sammen med en mor som elsker dem over alt på jord, og til og med var villig til å forlate faren deres for at de skulle få leve.

 

Lykke til framover - dette klarer du!

[Anonym bruker]

Hvis jeg var i en situasjon hvor jeg måtte velge mellom mannen min og et av barna mine, så hadde valget vært klart... og SPESIELT hvis det var mannen som var skyld i at jeg måtte velge! Også etter alt du har vært gjennom! Hadde heller gjort alt for å få hjelp med barna, om jeg så måtte kontakte barnevernet for å få det, enn å velge bort et barn.

[Anonym bruker]

Les det du selv skriver, så ser du hva du bør gjøre. Det er ganske tydelig hva du selv ønsker. Hva vil du skal følge deg videre gjennom livet; en mann som har tvunget deg til noe du absolutt ikke vil, eller tre fantastiske barn? Det kommer til å bli beintøft hvis dere går fra hverandre, men dette klarer du!

Hadde det vært meg, ville jeg vært redd for å hele tiden bli minnet på barnet som ikke ble gjennom å se på tvillingen. Hver bursdag skulle vært en bursdag for to, du skulle fulgt to barn til første skoledag etc.

[Anonym bruker]

Du til mannen din: "Jeg klarer ikke å ta livet av et av barna mine. Det vil komme til å forfølge meg resten av livet. Det blir som om vi skulle valgt å fjerne (barnet dere har) da jeg var gravid med han / henne.

 

Vi har sammen gått inn i denne prosessen for å få barn, vel vitende at vi kan få et eller flere, friske eller syke, gutt eller jente+++ Jeg var overbevist om at vi begge var klare til å ta imot det eller de barna vi får.

 

Hvis du ikke ønsker å dele livet med meg og barna dine står du fritt til å forlate oss, men jeg velger å beholde begge to."

 

Sånn, og så avbestiller du flybilletter og begynner å kose deg med graviditeten!

Ønsker deg all lykke med dine tre fantastiske barn:-)

[Lady lovely locks]

Uff... stakkars deg...

 

Jeg skjønner deg veldig godt. jeg er selv mor til et enkelt barn og et sett tvillinger og jeg forstår frykten din for å stå alene igjen med alt.

 

Men mannen din han får jeg lyst til å gi et spark bak. Når man bestemmer seg for å prøve å bli gravid er det ikke slik at man kan bestille en pakke og få akkurat det man har bestemt seg for. Han opptrer jo ekstremt ufølsomt ovenfor deg.

 

Jeg tror at du kommer til å få store problemer med dette om du presses inn i en avgjørelse som du ikke kan falle til ro på. Dette er jo en alvorlig sak. Du kommer til å bebreide mannen din for dette om du lar han presse deg til dette. Og du vil ha en evig påminnelse om det barnet som ble fjernet gjennom det barnet som blir igjen.

 

Sender deg stygge blik sier du... Send han noen så uhyggeligeblikk som du kan få til tilbake.

 

 

815 32 005 - dette er tlf nr til Amathea. Her kan du kanskje få litt rådgivning fra noen som er vant til å håndtere dette spørsmålet.

 

Masse lykke til og gode klemmer.

 

PS: det å få tvillinger er helt fantastisk!!

[C.L.H85]

Off for en situasjon... Men tankene på å få tvillinger må jo ha vært der? Har hørt at hvis man benytter seg av ivf, hormonbehandlinger at sjansen for tvillinger øker?? Eller tar jeg feil? Skal ikke si hva du burde gjøre da dette er ditt liv. Er heller ikke i mot abort, men tror ikke jeg hadde greid å fjerne et "søsken" for å la den andre leve... Da tror jeg at jeg hadde tatt sjansen på å være alenemor, flyttet nærmere familie og slikt. Det er meg da! Hvis du virkelig ikke vil, men gjør det allikevel... Hvordan vil følelsene dine bli i forhold til mannen når du har fått den ene av to? Hva om det blir et brudd for det?

 

Uansett så håper jeg det ordner seg for dere uavhengig av hva du velger.. Bare ikke la deg diktere, da det er du som skal leve med avgjørelsen.

 

ønsker deg lykke til! Og en stor klem

[Anonym bruker]

Ser du for deg å bli gammel med denne mannen, som er så kjærlig omsorgsfull, empatisk og tydeligvis elsker deg veldig høyt?

 

Eller kommer bitterheten etter inngrepet til å spise deg opp, så du mister all respekt og kjærlighet til en mann som er egoistisk, kontrollerende, skal ha alt på sin måte og ikke firer en tomme for følelsene eller ønskene til sin elskede?

 

Skal jeg tippe kommer dere aldri til å bli gamle sammen uansett, og da sitter du resten av ditt liv uten mannen du gjorde dette for og angrer på at du tok vekk et friskt barn.

 

Skal selvfølgelig ikke stikke under en stol at det er slitsomt å få tvillinger, særlig første halvåret er tøft, men så går det seg til. Ungene blir etterhvert samkjørt med soving og spising, og etterhvert som de vokser til får de uendelig mye glede av hverandre. Resten av livet vil de ha hverandre, tvillingsøsken har som regel et veldig nært søskenforhold.

 

Jeg hadde aldri gjort det, jeg hadde heller blitt alenemor om mannen ikke kom på bedre tanker. En mann som oppfører seg på denne måten er ikke en mann jeg ville delt resten av livet mitt sammen med.

 

ønsker deg alt godt og lykke til videre.

[Anonym bruker]

Er du villig til å la mannen din bestemme dette ???

Han er jo helt på jordet!

[Anonym bruker]

Du skriver det var eggdonasjon, så det er rimelig å anta at du fikk satt inn minst 2 befruktede egg. Da Må man være klar over at faktisk begge to kan feste seg og at det blir tvillinger.

 

I tillegg er det vel kun han biologiske barn, så at du ønsker å bære frem barn som ikke er biologisk dine mens han vil ta livet av et av sine egne begriper jeg slett ikke.

 

Jeg hadde ikke tatt livet av én, punktum. Mannen var med på det hele, du gikk gjennom mye dritt med hormonbehandling osv, så nei, her er det klart hva som må gjøres. Forlater han sin gravide kone pga hun venter et barn for mye er han ikke mye å samle på.

[Anonym bruker]

Ønsker du egentlig å oppdra barn med denne mannen som tvinger deg til å fjerne et barn?

 

Det hØres jo helt absurd ut at han sender deg stygge blikk når du sier du ikke Ønsker å fjerne ene babyen? Det er jo helt utrolig.

Alle vet jo at man kan "risikere" å få flere enn en ved ivf..

[Anonym bruker]

Huff, ikke noen bra situasjon, jeg tenker at du vil alltid se på det barnet du beholder og lure på hvordan tvillingen ville vært, jeg tror rett og slett at jeg hadde valgt tvillingene foran mannen, skjønner ikke hvordan noen som bryr seg om deg kan sette deg i denne posisjonen.. Lykke til. Jeg er sikker på at om du velger å beholde så kommer du til å klare deg flott som alene mor til tre, mange før deg som har klart det:)

[Gjest Sekretøsa]

Neinei, dette må du ikke finne på. Han kan umulig elske deg så høyt som du fortjener når han stiller et slikt krav. Bli alene med 3 du, det er garantert tøft, men sikkert lettere å leve med enn at du valgte å fjerne et for hans del. Du kommer aldri til å se på han med de samme øynene igjen om du gjør det...

[Gjest Lykkeliggift_]

Ikke gjør det. Fosterreduksjon innebærer alltid en risiko, slik at du kan også miste den andre tvillingen. I tillegg kommer det til å tære på deg ved høytider, bursdager, feiringer og store milepæl i den "overlevende" tvillingens liv, slik at du føler du har et barn for lite.

 

Hvis mannen din er så drittsekk at han tvinger deg til abort etter alt dere har vært gjennom, så har du det mye bedre uten ham. Jeg kjenner flere som er alenemødre til 3, med lite nettverk, og man klarer det man vil! Si til mannen at han gjerne kan gå, men at du beholder. Lykke til med svangerskapet!

[Anonym bruker]

Her får du massiv støtte og ingen forstår mannen din, så nå har du fått bekreftet at det er han som er helt på jordet her.

 

Man fjerner ikke en frisk tvilling fordi man bare vil ha et barn om gangen altså, det er bare slikt man ikke gjør. Hvor i alle dager har han i det hele tatt fått ideen fra, det er da virkelig ikke noe man vurderer selv om man er i sjokk en liten stund.

 

Forlater han det pga dette er han virkelig ingenting å samle på, da klarer du deg bedre alene. Du kan ikke la han bestemme dette for deg, du kommer alltid til å mangle et barn og bitterheten kommer til å ødelegge deg.

[HeltAnonym]

Du svarer deg selv i hovedinnlegget egentlig. Det jeg leser ut i fra det, er at du ikke har lyst til å fjerne ene tvillingen, og om du gjør det så kommer du til å angre. Eneste grunnen til at du vurderer dette er at du kommer til å bli alene med tre barn. Jeg er sikker på det kommer til å gå bra om du så blir alene med tre barn. For da kommer du ikke til å gå rundt med vissheten om at du fjernet ene barnet. Og den vissheten tror jeg kommer til å bli MYE vanskeligere å leve med, enn å ta vare på tre flotte barn som du har fått.

 

Jeg har ikke så mye til overs for mannen din som i det hele tatt foreslår noe slikt. Går man igjennom slike ting, så er det større risiko for å få tvillinger, og det burde mannen din ha tenkt igjennom før han sa seg villig til å få flere barn. Håper for hans del at dette er akutt panikk og at han egentlig ikke er slik.

 

Jeg håper du bestemmer deg for å beholde begge to, og bruk nettverket ditt om du blir alenemor, har du foreldre, søsken, venner rundt deg? Bruk de, om ikke, så finnes det muligheter for hjelp om du trenger det. Dette greier du! Avbestill flybilletten og gi mannen din et ultimatum!

 

Man angrer ikke på de barna man har fått, men på de barna man ikke har fått..

 

Lykke lykke til! Håper du oppdaterer oss for hva du har bestemt deg for.

[Fru Blåbær]

Jeg hadde aldri klart å leve sammen med en mann som presset meg til å ta abort. I hvert fall ikke når barnet var planlagt, selv om det ble to.

 

Vi du klare å leve med ham om du gjennomfører dette?

[Iselilja]

Uff, jeg får så vondt av deg. Jeg hadde heller fjernet denne "mannen" fra livet mitt enn et av barna.