Sønnen min har bursdag, og søstra er sur.

[Anonym bruker]

Jeg begynner å like denne jenta jeg. At hun er en håndfull og vell så det å håndtere forstår jeg godt, men det ser jo ut som om hun har fantastiske muligheter om hun lærer å håndtere mennesker bedre. Hun er smart og hun er utrolig sta. Hun ønsker å bli likt og annerkjent, men får det bare ikke helt til. Desuten må hun sloss med en perfekt lillebror om oppmerksomheten, hun har en mor og en far som er helt uenige i hvordan hun skal oppdras og hva hun trenger og en stefar som er der, men helst ikke skal involveres. Jeg tror ikke det er lett å være henne. Det høres ut som om dere har kommet inn i en skikklig vond sirkel som dere kansje trenger hjelp til å komme ut av. Hva med å kontakte familievernkontoret i komunen slik at alle dere 3 voksne og de to barna kan få hjelp til å forholde dere til hverandre på en god måte?

Ja, hun er absolutt god på mange måter Men, jeg har aldri sagt at stefar ikke skal involveres? Jeg bare sa at foreldrekurs ikke er forenelig med hans arbeid da han reiser mye i jobben og aldri vet når og hvor han må dra.

Jeg trodde du skrev at du ikke syntes det burde være hans jobb selv om han var en god støtte, eller noe sånt tidligere. Det er mulig jeg misforsto det. Det beklager jeg i tilfellet. Jeg tror det er viktig at dere er sammen om dette slik at du ikke blir stående alene. Da blir du bare utslitt og irritabel og det hjelper i hvertfall ikke. Om jeg eller mannen blir det minste irriterte i stemmen klikker i hvertfall jenta mi garantert ;-)

Njei, jeg skrev vel noe om at selvom han er der for meg og henne og støtter meg mye, så skulle jeg ønske jeg kunne snakke med pappaen hennes om det Og hadde min mann jobba 8-16 på kiwi så hadde han absolutt blitt med på alt det måtte være. Han har tatt fri fra jobb for å følge til de fleste samtaler på bupa, og han er med på samtaler på skolen osv. Han stiller opp på foreldremøter, 17.mai arrangementer, bursdager osv osv osv. Det er han og hun som har en "greie" med fotballen, det er såvidt jeg får være med Men jeg ønsker så gjerne at pappaen hennes skal delta. Han gjør ingen av tingene min mann gjør, så det er ekstra sårt og jeg føler jeg blir så alene med det i selve foreldrerollen.

Forstår. Jeg leste nok litt fort der .

 

Håper dere får en fin fødselsdagsfeiring og at dere får hjelp til å gjøre familien til et godt sted å være for dere alle sammen.

[Følelsesvims]

Nå har jeg lest hele tråden, og ser at du har fått masse gode tips som går på datteren din. Familievernkontor, sette seg på BUP, helsesøster, alt sammen.

 

MEN, det jeg har lyst til å fokusere på, det er DEG. For du har det ikke godt du heller! Du står i en evig kamp hele tiden, med utfordringer og krav på alle bauger og kanter.. Så jeg tror, i tillegg til alle de supre innspillene du har fått om datteren din, så bør du bestille deg en time til fastlegen din bare for deg selv, for du virker (unnskyld at jeg sier det så direkte) helt på kanten av stupet til å bli utslitt og deprimert. Denne kampen klarer du ikke hvis du ikke får hjelp selv, tror jeg.... Gå til fastlegen, legg frem alt, gråt ut alt du trenger, og få hjelp til å ta vare på deg selv! Om det nå er sykemelding som trengs, redusert arbeidstid (trenger jo ikke være mye, bare noen få prosent slik at du kan gå tidligere/begynne senere), og den tiden skal du bruke på DEG SELV. Gå tur, trene, fritidsaktivitet, sove hvis du vil det, samtaler med noen du stoler på.

 

Nå har jeg det litt travelt her, så får ikke formulert det så godt som jeg vil, men værsåsnill, få tak i essensen min her: pass på deg selv! ønsker deg alt godt videre

[Anonym bruker]

Kanskje det kan hjelpe deg å snu tankemønstret ditt og håndtere situasjonene annerledes hvis du leser dette:

 

http://www.dagbladet...helse/18493665/

[Anonym bruker]

Jeg begynner å tenke litt på

ADHD

eller

Tourrettes(?)(Trenger ikke være ticks, men også i handlinger, oppførsel)

[:o) :o) :o)]

Hvordan gikk besøket i går, HI?