Hvis fødsel virkelig er så ille..

[Anonym bruker]

Jeg skjønner det..men har fortsatt ikke hørt om noen som har opplevd at livmoren har revnet eller mistet barnet under ks..det er ikke akuratt vanlig her i Norge.

Enhver operasjon er en risiko,vet om en 2 åring som døde under mandel-operasjon og vet om 2 mennesker som er multihandikappet i dag pga skader uinder fødsel..

Det er i det hele tatt en risiko ved å få barn;)

[magica fra tryll]

For all del,de som absolutt vil ødelegge fitta si og se ut som et norgeskart nedentil må få lov til det.De synes vel ikke det er så farlig om barnet blir hjerneskadet heller.Jada vaginal fødsel er naturlig,men når det finnes et bedre alternativ kan jeg ikke i min villeste fantasi fatte at noen på død og liv vil føde vaginalt. Jeg var som sagt oppe og gikk dagen etter keisersnittet,fikk hjelp om natten med lillegutt så jeg kunne slappe av.Det var en flott opplevelse.Synes det var værre og vondere å operere minisken i kneet.

 

Det er noen av oss som faktisk synes vi er heldige som får oppleve å føde barnet vårt på "naturmetoden". Vet ikke hva slags referanser du har, men jeg ser ut akkurat som jeg skal, og barna mine er helt friske.... Selv om du ikke kan fatte det betyr vel egentlig ikke så veldig mye:) Du høres forresten fryktelig sint ut. Hvorfor det?

Ha en fin dag!

[Anonym bruker]

Jeg har vel vært med på de tøffe utgavene av både vaginal fødsel og planlagt snitt.

 

Har født med sugekopp, blitt klipt, revnet både fremover og bakover, hatt såkalt vanskelig skulderforløsning hvor barnet ble sittende fast og har opplevd at barn har blitt varig skadet under fødsel.

 

Da jeg skulle ha fjerde barnet fikk jeg ikke lov å føde vaginalt på sykehuset, det var pga barnets sikkerhet (forrige barn ble jo skadet under fødsel) så ks var beste alternativ. Selve snittet gikk bra, men jeg mistet så mye blod av jeg måtte ha to blodoverføringer.

Jeg var oppe og gikk morgenen etter, dusjet, stelte babyen selv osv, men luftsmertene var ille.

Såret ville ikke gro, det lukket seg ikke og væsket i 5 uker. Det er lenge å gå med et ekkelt væskende operasjonssår på magen.

Jeg fikk masse arrvev inne i livmoren, det gjør bla at mensen nå varer i 10-11 dager hver måned fordi slimhinnene som skal blø ut henger fast i arrvevet.

 

Når det gjelder hvordan kroppen blir etterpå så er jo jeg sydd på kryss og tvers nedentil etter mine vaginale fødsler, er ikke så symmetrisk som før og har litt nedfall i kjeden. Men hverken jeg eller mannen min ser på det som "en ødelagt fitte som ser ut som et norgeskart" som noen tidligere kalte det her. Jeg er enda mer følsom enn før og fungerer utmerket på alle måter, sexlivet er flott og mannen har fremdeles like stor glede og nytelse i å være sammen med meg.

 

Men keisersnittet ødela magen min, jeg har et stort heng med hud over keisersnittarret. Litt løsere mageskinn får jo de fleste etter flere svangerskap, men siden ks-arret er ganske stramt henger denne huden over arret på en meget sjenerende måte.

 

Jeg personlig ville heller hatt arr inni nedentil enn et stygt ks-arr på magen. Selvfølgelig er det mange ks-arr som blir pene, men sjansen er absolutt tilstede for at det ikke blir det...

 

Selv med mine tøffe fødsler er jeg sjeleglad for at jeg fikk oppleve det, er noe av det fineste jeg har vært med på noen gang. Hadde jeg kunne velge for egen del og det ikke var fare for barnets liv og helse hadde jeg heller født to ganger pr unge enn å ta ett keisersnitt.

 

Når en tenker på hvor mange barn som blir født hvert år i Norge, og hvor mange av dem som kommer vaginalt er ikke prosenten med fødsler som går galt veldig stor. Prosenten hvor det oppstår komplikasjoner er større ved keisersnitt.

[Gjest Lykkeliggift_]

Det som er veldig tragisk er at fødselssmerter blir sett som normal. Normal er det jo, men ikke at den ikke blir adekvat behandlet. Knekker man beinet og det gjør vondt får man smertestillende til det er borte. Fødende kvinner skal nøye seg med varme risposer og akupunktur (placebo-effekt!). Epidural kun derfor jordmor mener det er nødvendig - ikke kvinnen som føder og har det vondt. Jeg er fornøyd med mitt valg av ks, det var faktisk smertefri under selve snittet og med god medisin etterpå var det aldri verre en litt ubehag. Mange som forteller om kvinner som slet etter ks, vel for meg gikk det strålende.

Har du født vaginalt,da?

 

Jeg har det og skriver under på det. Brekker man et lem, så får man smertestillende, det er helt legitimt å skrike og gråte av smerte og man blir ikke bedt om å gå rundt eller sitte/stå. Føder man, nei, da skal man holde kjeft, være "flink", siden det er "positiv" smerte, helst ingen smertestillende og så skal man helst bevege seg hele tiden...

[Anonym bruker]

Skal jo være best for barnet å bli født naturlig....

 

Også når mor er 1.52 og bruker str 32 i klær og barne er estimert til rundt 5 kilo? Hmmm....

[Anonym bruker]

Det er vel også en grunn til at man kan føde barn 20 ganger uten skader, mens kroppen ofte ikke tåler mer enn 3-4 keisersnitt.

Dere fremstiller vaginal fødsel som piece og cake og ingenting vanskelig. Hvor mange damer har ikke blitt skadet av fødsler, fått urin- og avføringslekkasjer de må slite med resten av livet, fostervannsemboli, kjempestore blødninger, morkakeløsning ++++? Vær så snill og ikke fremstill vaginal fødsel som ukomplisert, det er feilinformasjon.

Komplikasjoner Komplikasjoner oppstår hos èn av fem kvinner som forløses med keisersnitt, viser en norsk undersøkelse. Andelen med komplikasjoner er noe høyere i gruppen hastekeisersnitt (24%) enn i gruppen planlagte keisersnitt (16%). Under selve operasjonen er de hyppigste komplikasjonene skader på livmoren eller andre vevsskader, og problemer knyttet til anestesi. Etter operasjonen er de hyppigste stort blodtap (over 1000 ml), sårinfeksjoner, urinveisinfeksjoner, livmorbetennelse og bloduttredelser. Blodtap ved en normal vaginal fødsel er 200-300 ml og ved keisersnitt rundt 500 ml, men blødningen kan i dramatiske situasjoner bli flere liter. Ref: Häger RM m fl 2004. Risikoen for komplikasjoner er høyere jo senere i fødselsforløpet inngrepet gjøres, noe man ikke var klar over tidligere. Studien fra Norge viser at en tredel fikk komplikasjoner når fødselen var kommet så langt at de fødende normalt skulle ha trykket ut barnet ved egne krefter i løpet av en halv times tid. Videre er det høyere risiko for komplikasjoner ved forløsning før 30. svangerskapsuke, forløsning av store barn over 4500 gram og små barn under 1500 gram. Kvinner som har fått utført keisersnitt tidligere, har økt risiko for komplikasjoner ved senere svangerskap. En sjelden, men alvorlig tilstand er revning (ruptur) av livmoren. I den aktuelle undersøkelsen hadde man bare informasjon om komplikasjoner i forbindelse med selve inngrepet eller kort tid etterpå. Blant annet ble det ikke undersøkt hvor ofte moren må legges inn i sykehuset på nytt etter fødselen. Når det er sagt betyr ikke det at det er feil eller farlig med keisersnitt, men at det er er både bedre og tryggere med mindre det er medisinske grunner til noe annet.

 

http://www.dagensmed...re-keisersnitt/

 

Leger og jordmødre blir forløst OFTERE med keisersnitt enn andre kvinner. Dette er artikkel ikke fra Wikipedia og annet vas, men dagens medisin. Hvorfor nekter de ikke å ta keisersnitt hvis de, som medisinsk utdannet, må være MER opplyst enn kjerringene på forumet om farene ved det? Hvorfor gamble med sitt og babyens liv, hvis man vet at vaginal fødsel er det tryggeste? Kanskje fordi det ikke er Så farlig likevel?

 

Forresten, infeksjon i operasjonssåret skyldes ikke selve keisersnittet, men uhygieniske forhold ved norske sykehus. Er operert to ganger i utlandet og har aldri hørt om så høy forekomst av infisering av operasjonssår som her til lands.

[magica fra tryll]

Det som er veldig tragisk er at fødselssmerter blir sett som normal. Normal er det jo, men ikke at den ikke blir adekvat behandlet. Knekker man beinet og det gjør vondt får man smertestillende til det er borte. Fødende kvinner skal nøye seg med varme risposer og akupunktur (placebo-effekt!). Epidural kun derfor jordmor mener det er nødvendig - ikke kvinnen som føder og har det vondt. Jeg er fornøyd med mitt valg av ks, det var faktisk smertefri under selve snittet og med god medisin etterpå var det aldri verre en litt ubehag. Mange som forteller om kvinner som slet etter ks, vel for meg gikk det strålende.

Har du født vaginalt,da?

Jeg har det og skriver under på det. Brekker man et lem, så får man smertestillende, det er helt legitimt å skrike og gråte av smerte og man blir ikke bedt om å gå rundt eller sitte/stå. Føder man, nei, da skal man holde kjeft, være "flink", siden det er "positiv" smerte, helst ingen smertestillende og så skal man helst bevege seg hele tiden...

 

Det er kanskje fordi det er det smarteste i det at barnet skal komme ut. Brekker man et bein er det kanskje ikke så lurt å gå rundt og late som ingenting. Det går ikke over av seg selv slik som fødselssmerter gjør. Det er jo en helt dustete sammenligning synes jeg;)

[Anonym bruker]

Det som er veldig tragisk er at fødselssmerter blir sett som normal. Normal er det jo, men ikke at den ikke blir adekvat behandlet. Knekker man beinet og det gjør vondt får man smertestillende til det er borte. Fødende kvinner skal nøye seg med varme risposer og akupunktur (placebo-effekt!). Epidural kun derfor jordmor mener det er nødvendig - ikke kvinnen som føder og har det vondt. Jeg er fornøyd med mitt valg av ks, det var faktisk smertefri under selve snittet og med god medisin etterpå var det aldri verre en litt ubehag. Mange som forteller om kvinner som slet etter ks, vel for meg gikk det strålende.

Har du født vaginalt,da?

Jeg har det og skriver under på det. Brekker man et lem, så får man smertestillende, det er helt legitimt å skrike og gråte av smerte og man blir ikke bedt om å gå rundt eller sitte/stå. Føder man, nei, da skal man holde kjeft, være "flink", siden det er "positiv" smerte, helst ingen smertestillende og så skal man helst bevege seg hele tiden...

Det er kanskje fordi det er det smarteste i det at barnet skal komme ut. Brekker man et bein er det kanskje ikke så lurt å gå rundt og late som ingenting. Det går ikke over av seg selv slik som fødselssmerter gjør. Det er jo en helt dustete sammenligning synes jeg;)

 

At man har vondt både under fødsel og beinbrudd? Hvorfor skal man få smertestillende ved beinbrudd men ikke ved fødsel? Antagligvis fordi fødselssmerte ikke anses for å være så ille. Har inntrykk av at jordmødre går inn for at den fødende skal ha det så smertefullt som mulig.

[Gjest Filifjonka]

Nå greier jeg altså ikke å holde meg utenfor denne diskusjonen lenger, selv om jeg hadde tenkt det. Problemet er at her går man i den typiske DiB-fella og polariserer noe voldsomt.

 

De færreste vaginale fødsler ender med at barnet blir hjerneskadet og mor blir seende ut som et norgeskart nedentil.

 

De færreste keisersnitt ender med betennelser og arrvev og ødeleggelser som gjør flere svangerskap umulig.

 

De aller fleste gangene går det faktisk helt fint - begge deler! Og dermed blir det for dumt å basere diskusjonen på at mor blir ødelagt og barnet skadet - enten det er pga av ks eller vaginal fødsel. For de aller fleste ender det faktisk ikke med ødeleggelse!

 

Greia med ks/ikke ks er for det første, hva er best for mor og barn. I denne diskusjonen kan man ikke basere seg på de aller verste tenkelige tilfellene, men må ta utgangspunkt i hva som er vanligst. Og seriøs forskning.

 

Det er også et økonomisk spørsmål, i det et ks er langt dyrere for samfunnet enn en vaginal fødsel. Så kan man jo argumentere med at økonomi ikke burde være et argument, men det ER jo det. Helsevesenet i Norge har ikke uuttømmelige ressurser å ta av, de må prioritere.

[Anonym bruker]

Skal jo være best for barnet å bli født naturlig....

Også når mor er 1.52 og bruker str 32 i klær og barne er estimert til rundt 5 kilo? Hmmm....

 

Det er jo ikke slike tilfeller denne diskusjonen handler om. Har mor for smale hofter til å føde et barn som er stort er det en medisinsk grunn til å ta keisersnitt. Man skal jo ikke ta sjanser med barnets liv når man på forhånd vet at denne fødselen nærmest blir umulig å gjennomføre.

 

Diskusjonen handler om helt normale mødre, med hent normale bekken som venter helt normale barn.

 

Ved smalt bekken, tverrleie, morkake foran åpningen eller andre ting som umuliggjør en fødsel er det selvfølgelig snitt som er best. Såpass forstår vel du også?

[surikat]

..som jeg leser om på nett (se blant annet lenken under) hvorfor velger ikke flere planlagt keisersnitt? Jeg lurer seriøst på dette. På mitt sykehus tvinger de ingen til å føde vaginalt hvis man absolutt ikke ønsker det. Jeg er gravid for første gang, og har vært redd for fødsler så lenge jeg kan huske. Leser endel om både vanlige fødsler og planlagt KS, og er fremdeles ikke overbevist om at "vaginal fødsel er best for mor og barn". Kan noen opplyse meg? http://www.babyverde...-er-det-a-fode/

Det beste er å føde på vanlig måte,vaginalt.I hvertfall her i Norge hvor en blir overvåket og passet på under hele fødselen,så det er trygt å føde.Har forstått det slik at både mor og barn har best av en vaginal fødsel,babyen får ut fostervann og får dermed en bedre start i forhold til ved keisersnitt der de ofte har pusteproblem når de kommer ut. Og mor kommer seg raskere til hektene igjen etter vaginal fødsel enn etter ett keisersnitt. Noe som er bra, da en har en liten baby å ta seg av. Jeg har kun erfaring fra vaginal fødsel og til tross for at jeg mistet mye blod,måtte få blodoverføring etter fødsel og at jeg måtte operere en stund etter fødsel så har jeg ikke tatt skrekken av det. ønsker å føde vaginalt også denne gang. Venter nr. 2 om noen uker. Er selvsagt spent men gleder meg til å hilse på den lille og tenker at dette skal gå fint.Kroppen er laget for å føde.Og faktisk så kan jeg ikke si at det var så forferdelig vondt.Det er vondt men en får jo pauser mellom riene. Tror det psykiske spiller inn også,kanskje har du hørt mange skrekkhistorier siden du gruer deg. Prøv å omstille deg,tenk positivt og tenk at dette klarer du. Ville snakket med noen på sykehuset der du skal føde,så kanskje du forandrer mening etter det. Uansett hva det blir,KS.eller vaginal fødsel, ønsker deg masse lykke til Må si at jeg etter å ha lest mange av svarene du har fått her så skjønner jeg om du gruer deg for fødsel, om det blir enten vaginalt eller KS. Ta alt du leser med en klype salt. Husk at folk liker å overdrive...Dette går nok helt fint. Lykke til Endret 1. september 2012 av surikat

[surikat]

For all del,de som absolutt vil ødelegge fitta si og se ut som et norgeskart nedentil må få lov til det.De synes vel ikke det er så farlig om barnet blir hjerneskadet heller.Jada vaginal fødsel er naturlig,men når det finnes et bedre alternativ kan jeg ikke i min villeste fantasi fatte at noen på død og liv vil føde vaginalt. Jeg var som sagt oppe og gikk dagen etter keisersnittet,fikk hjelp om natten med lillegutt så jeg kunne slappe av.Det var en flott opplevelse.Synes det var værre og vondere å operere minisken i kneet.

Voksent!

[Anonym bruker]

Skal jo være best for barnet å bli født naturlig....

Også når mor er 1.52 og bruker str 32 i klær og barne er estimert til rundt 5 kilo? Hmmm....

Det er jo ikke slike tilfeller denne diskusjonen handler om. Har mor for smale hofter til å føde et barn som er stort er det en medisinsk grunn til å ta keisersnitt. Man skal jo ikke ta sjanser med barnets liv når man på forhånd vet at denne fødselen nærmest blir umulig å gjennomføre. Diskusjonen handler om helt normale mødre, med hent normale bekken som venter helt normale barn. Ved smalt bekken, tverrleie, morkake foran åpningen eller andre ting som umuliggjør en fødsel er det selvfølgelig snitt som er best. Såpass forstår vel du også?

 

Nei, det gjør jeg ikke siden ved de fleste sykehus man ikke får KS ved seteleie og de ikke lenger måler bekken med røntgen når barnet ligger i sete. Hvordan er det mulig å vite om mor har for trang bekken eller ikke?

[Anonym bruker]

..som jeg leser om på nett (se blant annet lenken under) hvorfor velger ikke flere planlagt keisersnitt? Jeg lurer seriøst på dette. På mitt sykehus tvinger de ingen til å føde vaginalt hvis man absolutt ikke ønsker det. Jeg er gravid for første gang, og har vært redd for fødsler så lenge jeg kan huske. Leser endel om både vanlige fødsler og planlagt KS, og er fremdeles ikke overbevist om at "vaginal fødsel er best for mor og barn". Kan noen opplyse meg? http://www.babyverde...-er-det-a-fode/

Det beste er å føde på vanlig måte,vaginalt.I hvertfall her i Norge hvor en blir overvåket og passet på under hele fødselen,så det er trygt å føde.Har forstått det slik at både mor og barn har best av en vaginal fødsel,babyen får ut fostervann og får dermed en bedre start i forhold til ved keisersnitt der de ofte har pusteproblem når de kommer ut. Og mor kommer seg raskere til hektene igjen etter vaginal fødsel enn etter ett keisersnitt. Noe som er bra, da en har en liten baby å ta seg av. Jeg har kun erfaring fra vaginal fødsel og til tross for at jeg mistet mye blod,måtte få blodoverføring etter fødsel og at jeg måtte operere en stund etter fødsel så har jeg ikke tatt skrekken av det. ønsker å føde vaginalt også denne gang. Venter nr. 2 om noen uker. Er selvsagt spent men gleder meg til å hilse på den lille og tenker at dette skal gå fint.Kroppen er laget for å føde.Og faktisk så kan jeg ikke si at det var så forferdelig vondt.Det er vondt men en får jo pauser mellom riene. Tror det psykiske spiller inn også,kanskje har du hørt mange skrekkhistorier siden du gruer deg. Prøv å omstille deg,tenk positivt og tenk at dette klarer du. Ville snakket med noen på sykehuset der du skal føde,så kanskje du forandrer mening etter det. Uansett hva det blir,KS.eller vaginal fødsel, ønsker deg masse lykke til Må si at jeg etter å ha lest mange av svarene du har fått her så skjønner jeg om du gruer deg for fødsel, om det blir enten vaginalt eller KS. Ta alt du leser med en klype salt. Husk at folk liker å overdrive...Dette går nok helt fint. Lykke til

 

Vel, for noen er det faktisk så vondt at man vil dø. Og nei, ikke så mange som overdriver. Bare fordi DU synes det ikke var vondt betyr ikke at de andre er pysete eller overdriver.

 

Og bare til opplysning - de som har raske fødsler har som regel ikke noe særlig pause mellom riene.

[surikat]

..som jeg leser om på nett (se blant annet lenken under) hvorfor velger ikke flere planlagt keisersnitt? Jeg lurer seriøst på dette. På mitt sykehus tvinger de ingen til å føde vaginalt hvis man absolutt ikke ønsker det. Jeg er gravid for første gang, og har vært redd for fødsler så lenge jeg kan huske. Leser endel om både vanlige fødsler og planlagt KS, og er fremdeles ikke overbevist om at "vaginal fødsel er best for mor og barn". Kan noen opplyse meg? http://www.babyverde...-er-det-a-fode/

Det beste er å føde på vanlig måte,vaginalt.I hvertfall her i Norge hvor en blir overvåket og passet på under hele fødselen,så det er trygt å føde.Har forstått det slik at både mor og barn har best av en vaginal fødsel,babyen får ut fostervann og får dermed en bedre start i forhold til ved keisersnitt der de ofte har pusteproblem når de kommer ut. Og mor kommer seg raskere til hektene igjen etter vaginal fødsel enn etter ett keisersnitt. Noe som er bra, da en har en liten baby å ta seg av. Jeg har kun erfaring fra vaginal fødsel og til tross for at jeg mistet mye blod,måtte få blodoverføring etter fødsel og at jeg måtte operere en stund etter fødsel så har jeg ikke tatt skrekken av det. ønsker å føde vaginalt også denne gang. Venter nr. 2 om noen uker. Er selvsagt spent men gleder meg til å hilse på den lille og tenker at dette skal gå fint.Kroppen er laget for å føde.Og faktisk så kan jeg ikke si at det var så forferdelig vondt.Det er vondt men en får jo pauser mellom riene. Tror det psykiske spiller inn også,kanskje har du hørt mange skrekkhistorier siden du gruer deg. Prøv å omstille deg,tenk positivt og tenk at dette klarer du. Ville snakket med noen på sykehuset der du skal føde,så kanskje du forandrer mening etter det. Uansett hva det blir,KS.eller vaginal fødsel, ønsker deg masse lykke til Må si at jeg etter å ha lest mange av svarene du har fått her så skjønner jeg om du gruer deg for fødsel, om det blir enten vaginalt eller KS. Ta alt du leser med en klype salt. Husk at folk liker å overdrive...Dette går nok helt fint. Lykke til

Vel, for noen er det faktisk så vondt at man vil dø. Og nei, ikke så mange som overdriver. Bare fordi DU synes det ikke var vondt betyr ikke at de andre er pysete eller overdriver. Og bare til opplysning - de som har raske fødsler har som regel ikke noe særlig pause mellom riene.

..som jeg leser om på nett (se blant annet lenken under) hvorfor velger ikke flere planlagt keisersnitt? Jeg lurer seriøst på dette. På mitt sykehus tvinger de ingen til å føde vaginalt hvis man absolutt ikke ønsker det. Jeg er gravid for første gang, og har vært redd for fødsler så lenge jeg kan huske. Leser endel om både vanlige fødsler og planlagt KS, og er fremdeles ikke overbevist om at "vaginal fødsel er best for mor og barn". Kan noen opplyse meg? http://www.babyverde...-er-det-a-fode/

Det beste er å føde på vanlig måte,vaginalt.I hvertfall her i Norge hvor en blir overvåket og passet på under hele fødselen,så det er trygt å føde.Har forstått det slik at både mor og barn har best av en vaginal fødsel,babyen får ut fostervann og får dermed en bedre start i forhold til ved keisersnitt der de ofte har pusteproblem når de kommer ut. Og mor kommer seg raskere til hektene igjen etter vaginal fødsel enn etter ett keisersnitt. Noe som er bra, da en har en liten baby å ta seg av. Jeg har kun erfaring fra vaginal fødsel og til tross for at jeg mistet mye blod,måtte få blodoverføring etter fødsel og at jeg måtte operere en stund etter fødsel så har jeg ikke tatt skrekken av det. ønsker å føde vaginalt også denne gang. Venter nr. 2 om noen uker. Er selvsagt spent men gleder meg til å hilse på den lille og tenker at dette skal gå fint.Kroppen er laget for å føde.Og faktisk så kan jeg ikke si at det var så forferdelig vondt.Det er vondt men en får jo pauser mellom riene. Tror det psykiske spiller inn også,kanskje har du hørt mange skrekkhistorier siden du gruer deg. Prøv å omstille deg,tenk positivt og tenk at dette klarer du. Ville snakket med noen på sykehuset der du skal føde,så kanskje du forandrer mening etter det. Uansett hva det blir,KS.eller vaginal fødsel, ønsker deg masse lykke til Må si at jeg etter å ha lest mange av svarene du har fått her så skjønner jeg om du gruer deg for fødsel, om det blir enten vaginalt eller KS. Ta alt du leser med en klype salt. Husk at folk liker å overdrive...Dette går nok helt fint. Lykke til

Vel, for noen er det faktisk så vondt at man vil dø. Og nei, ikke så mange som overdriver. Bare fordi DU synes det ikke var vondt betyr ikke at de andre er pysete eller overdriver. Og bare til opplysning - de som har raske fødsler har som regel ikke noe særlig pause mellom riene.

Dette er svaret mitt til en førstegangsfødende med tydelig angst for fødselen og da tenkte jeg som så at en trenger ikke å helle bensin på bålet! Og jeg har da virkelig ikke sagt at noen er pysete. Noen overdriver kanskje litt men ikke alle og ingen,INGEN er pyser. Men poenget mitt er at uansett hvilke alternativ en velger så hjelper det å ha en positiv innstilling og ikke gå å være kjemperedd og grue seg pga. alle historier om ting som kan gå galt...

[Anonym bruker]

..som jeg leser om på nett (se blant annet lenken under) hvorfor velger ikke flere planlagt keisersnitt? Jeg lurer seriøst på dette. På mitt sykehus tvinger de ingen til å føde vaginalt hvis man absolutt ikke ønsker det. Jeg er gravid for første gang, og har vært redd for fødsler så lenge jeg kan huske. Leser endel om både vanlige fødsler og planlagt KS, og er fremdeles ikke overbevist om at "vaginal fødsel er best for mor og barn". Kan noen opplyse meg? http://www.babyverde...-er-det-a-fode/

Det beste er å føde på vanlig måte,vaginalt.I hvertfall her i Norge hvor en blir overvåket og passet på under hele fødselen,så det er trygt å føde.Har forstått det slik at både mor og barn har best av en vaginal fødsel,babyen får ut fostervann og får dermed en bedre start i forhold til ved keisersnitt der de ofte har pusteproblem når de kommer ut. Og mor kommer seg raskere til hektene igjen etter vaginal fødsel enn etter ett keisersnitt. Noe som er bra, da en har en liten baby å ta seg av. Jeg har kun erfaring fra vaginal fødsel og til tross for at jeg mistet mye blod,måtte få blodoverføring etter fødsel og at jeg måtte operere en stund etter fødsel så har jeg ikke tatt skrekken av det. ønsker å føde vaginalt også denne gang. Venter nr. 2 om noen uker. Er selvsagt spent men gleder meg til å hilse på den lille og tenker at dette skal gå fint.Kroppen er laget for å føde.Og faktisk så kan jeg ikke si at det var så forferdelig vondt.Det er vondt men en får jo pauser mellom riene. Tror det psykiske spiller inn også,kanskje har du hørt mange skrekkhistorier siden du gruer deg. Prøv å omstille deg,tenk positivt og tenk at dette klarer du. Ville snakket med noen på sykehuset der du skal føde,så kanskje du forandrer mening etter det. Uansett hva det blir,KS.eller vaginal fødsel, ønsker deg masse lykke til Må si at jeg etter å ha lest mange av svarene du har fått her så skjønner jeg om du gruer deg for fødsel, om det blir enten vaginalt eller KS. Ta alt du leser med en klype salt. Husk at folk liker å overdrive...Dette går nok helt fint. Lykke til

Vel, for noen er det faktisk så vondt at man vil dø. Og nei, ikke så mange som overdriver. Bare fordi DU synes det ikke var vondt betyr ikke at de andre er pysete eller overdriver. Og bare til opplysning - de som har raske fødsler har som regel ikke noe særlig pause mellom riene.

..som jeg leser om på nett (se blant annet lenken under) hvorfor velger ikke flere planlagt keisersnitt? Jeg lurer seriøst på dette. På mitt sykehus tvinger de ingen til å føde vaginalt hvis man absolutt ikke ønsker det. Jeg er gravid for første gang, og har vært redd for fødsler så lenge jeg kan huske. Leser endel om både vanlige fødsler og planlagt KS, og er fremdeles ikke overbevist om at "vaginal fødsel er best for mor og barn". Kan noen opplyse meg? http://www.babyverde...-er-det-a-fode/

Det beste er å føde på vanlig måte,vaginalt.I hvertfall her i Norge hvor en blir overvåket og passet på under hele fødselen,så det er trygt å føde.Har forstått det slik at både mor og barn har best av en vaginal fødsel,babyen får ut fostervann og får dermed en bedre start i forhold til ved keisersnitt der de ofte har pusteproblem når de kommer ut. Og mor kommer seg raskere til hektene igjen etter vaginal fødsel enn etter ett keisersnitt. Noe som er bra, da en har en liten baby å ta seg av. Jeg har kun erfaring fra vaginal fødsel og til tross for at jeg mistet mye blod,måtte få blodoverføring etter fødsel og at jeg måtte operere en stund etter fødsel så har jeg ikke tatt skrekken av det. ønsker å føde vaginalt også denne gang. Venter nr. 2 om noen uker. Er selvsagt spent men gleder meg til å hilse på den lille og tenker at dette skal gå fint.Kroppen er laget for å føde.Og faktisk så kan jeg ikke si at det var så forferdelig vondt.Det er vondt men en får jo pauser mellom riene. Tror det psykiske spiller inn også,kanskje har du hørt mange skrekkhistorier siden du gruer deg. Prøv å omstille deg,tenk positivt og tenk at dette klarer du. Ville snakket med noen på sykehuset der du skal føde,så kanskje du forandrer mening etter det. Uansett hva det blir,KS.eller vaginal fødsel, ønsker deg masse lykke til Må si at jeg etter å ha lest mange av svarene du har fått her så skjønner jeg om du gruer deg for fødsel, om det blir enten vaginalt eller KS. Ta alt du leser med en klype salt. Husk at folk liker å overdrive...Dette går nok helt fint. Lykke til

Vel, for noen er det faktisk så vondt at man vil dø. Og nei, ikke så mange som overdriver. Bare fordi DU synes det ikke var vondt betyr ikke at de andre er pysete eller overdriver. Og bare til opplysning - de som har raske fødsler har som regel ikke noe særlig pause mellom riene.

Dette er svaret mitt til en førstegangsfødende med tydelig angst for fødselen og da tenkte jeg som så at en trenger ikke å helle bensin på bålet! Og jeg har da virkelig ikke sagt at noen er pysete. Noen overdriver kanskje litt men ikke alle og ingen,INGEN er pyser. Men poenget mitt er at uansett hvilke alternativ en velger så hjelper det å ha en positiv innstilling og ikke gå å være kjemperedd og grue seg pga. alle historier om ting som kan gå galt...

 

Da misforstod jeg svaret. Jeg ønsker også HI lykke til, men begynte å glefse når mange over fremstilte vaginal fødsel som lite smertefull og problemfri, mens KS er farlig for mor og barn.

[Gjest Miryks]

Kan vi ikke bare konkludere med at det er risikoer ved begge deler, i stedet for å krangle om hvem som er "verst"?

 

Jeg kunne aldri tenkt meg å ta keisersnitt. Mamma tok det, og hun sa hun slet veldig med såret. Igjen hører jeg historier fra kvinner som sier det gikk som smurt; de slet ikke med såret og arret legger de knapt merke til.

 

Jeg har to drømmefødsler bak meg, begge vaginale, og jeg har faktisk et lite håp om å få gjøre det igjen.

[MrsMilla]

Kan vi ikke bare konkludere med at det er risikoer ved begge deler, i stedet for å krangle om hvem som er "verst"? Jeg kunne aldri tenkt meg å ta keisersnitt. Mamma tok det, og hun sa hun slet veldig med såret. Igjen hører jeg historier fra kvinner som sier det gikk som smurt; de slet ikke med såret og arret legger de knapt merke til. Jeg har to drømmefødsler bak meg, begge vaginale, og jeg har faktisk et lite håp om å få gjøre det igjen.

 

Enig - og det er helt klart enkelttilfeller der mye annet er bedre som med alt annet. Mitt poeng var vel at i de fleste tilfeller er det best for barnet å bli født vaginalt - men jeg er ingen fanatiker. Og synes ikke førstegangsfødende skal bekymre seg veldig her for å bli ødelagt nedentil - dette kan faktisk sys! Selv hadde jeg totalruptur med nr. 1 og måtte i full narkose og på operasjon - men har født to barn etter dette uten noen skader, har faktisk ingen problemer etter totalrupturen, merkes ikke engang!

[Anonym bruker]

Det er også et økonomisk spørsmål, i det et ks er langt dyrere for samfunnet enn en vaginal fødsel. Så kan man jo argumentere med at økonomi ikke burde være et argument, men det ER jo det. Helsevesenet i Norge har ikke uuttømmelige ressurser å ta av, de må prioritere.

 

DET er hele poenget. Det er rett og slett penger det dreier seg om. Keisersnitt er dyrere enn vaginal fødsel, epidural (som må legges av anestesilege) er dyrere enn "avslappningsteknikker".

 

Jeg mener at det ikke burde være noe som helst grunn å spare på fødsler, staten og samfunnet er avhengig av at kvinner får barn. Derfor burde kvinner ha retten å bestemme over forløsningsmetode, men så lenge kvinner som slet seg gjennom vaginal fødsel mener at alle andre også skal gjøre det slik at ingen slipper billig unna blir det neppe en realitet. Det jeg har lært er at den som skriker høyest får hjelpen den vil ha, så jeg har ingen problemer å være veeeeldig høylytt.

[Anonym bruker]

Og så må vi ikke glemme spinalhodepinen, som hos noen kan sitte i månedsvis! Hadde jeg hatt den i månedsvis hadde jeg lagt meg ned for å dø!

 

For min del var ikke fødselen skremmende vond, selv om jeg hadde rier i 60 timer, epiduralen som skulle gi meg hvile var mislykket, baby måtte tas med sugekopp - som glapp - 2 ganger, før de til slutt kjørte meg på operasjonssalen for ks. Så jeg hadde så godt som begge deler i èn og samme fødsel, unntatt den delen der baby kommer ut.

 

Allerede to dager etterpå (når jeg hadde fått forklaringen på at det ikke var bekkenet mitt det var noe i veien med) så jeg ingen problemer med å skulle føde igjen. Da jeg lå på operasjonsbordet og anestesioverlegen sa "Vi ses om ti måneder" var jeg ikke fullt så enig..

[Anonym bruker]

Og jeg var nok sikkert en DYR fødende med mislykket epidural og deretter ks.

 

I tillegg skal det sies at jeg ikke så babyen min før h*n var nesten 4 timer gammel siden h*n ble sendt på nyfødtintensiven og måtte "puste i motvind" pga vann i lungene. Ble infeksjon etter hvert og h*n var 11 dager gammel da h*n fikk bli med hjem. Ikke drømmesituasjonen, nei.

 

#70

[LittLykkelig]

Jeg driter i om ungen kommer ut av magen eller musa, så lenge h*n er frisk når h*n kommer ut. Stoler såpass på leger og jordmødre at jeg lar dem ta beslutningen om hva som er best for meg. Synes man skal slutte å fokusere på fødsel og heller være stolt over den største jobben, nemlig å ha båret frem dette barnet i alle de ukene!