Abort vs. adopsjon

[Anonym bruker]

Sitter plutserlig i en stilling hvor jeg er gravid, når vi helt klart ikke kan få flere barn. Vi har snakket mye om abort, siden det har vært "eneste løsning", men jeg HATER tanken på abort, klarer ikke slå meg til ro med det valget. Jeg har derfor startet å lese meg opp på det å adoptere bort barn i Norge. Men er det noen her som har gjort dette? Lurer på om det er tungt å bære frem et barn, for så å gi det til noen som så gjerne ønsker seg barn. Vet det er 8 uker med beredskapshjem for barnet etter fødsel, eller vi kan ha ungen i 8 uker (ikke at jeg ser det så aktuelt)..

Saken er at jeg er stor motstander til abort, fatter ikke hvordan jeg da skal klare å utføre det, og fungere normalt etterpå. Så da tenker jeg på muligheten til å adoptere bort barnet, jeg er nå 5 uker på vei, så vi har jo litt tid på oss..

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

jeg tenker at dere trenger å snakke med folk som virkelig kan dette. kontakt Amathea, der kan du få rådgivning, informasjon osv.

 

 

[Anonym bruker]

Lurer du på OM det blir tungt å bære frem et barn for så å gi det fra deg???

 

Det er klart at det blir tungt, det blir en umenneskelig påkjenning, men om du er overbevist om at det er det riktige, vil du klare det.

 

Men hvordan har du tenkt å legge det frem for de barna dere alt har? Hvordan forklare at den babyen som bor i mammas mage, deres søster eller bror, ikke kan få bo sammen med dere?

 

Jeg skjønner at din holdning til abort gjør det vanskelig å leve med den avgjørelsen, men jeg tror ikke det blir lettere for hverken deg, mannen din og spesielt ikke de barna dere har å bære frem og gi fra seg et fullbåret barn...

 

Lykke til med en umulig avgjørelse!

[Anonym bruker]

jeg tenker at dere trenger å snakke med folk som virkelig kan dette. kontakt Amathea, der kan du få rådgivning, informasjon osv.

 

Har snakket med de, men de kan ikke gi stort av info om adopsjon, foruten det praktiske, jeg ønsker å høre fra noen som faktisk har bært frem et barn, og adoptert bort det.

[Anonym bruker]

Lurer du på OM det blir tungt å bære frem et barn for så å gi det fra deg??? Det er klart at det blir tungt, det blir en umenneskelig påkjenning, men om du er overbevist om at det er det riktige, vil du klare det. Men hvordan har du tenkt å legge det frem for de barna dere alt har? Hvordan forklare at den babyen som bor i mammas mage, deres søster eller bror, ikke kan få bo sammen med dere? Jeg skjønner at din holdning til abort gjør det vanskelig å leve med den avgjørelsen, men jeg tror ikke det blir lettere for hverken deg, mannen din og spesielt ikke de barna dere har å bære frem og gi fra seg et fullbåret barn... Lykke til med en umulig avgjørelse!

 

De er fortsatt så små (6 mnd) så de vil nå ikke huske så veldig mye av dette. Saken er at dette barnet er ikke en del av planen vår, etter vi fikk tvillingene, så er vi såpass ferdig med barn, at mannen skal sterilisere seg, han er på venteliste, da det er trangt om kirurgisk inngrep. Det har også med alder og økonomi å gjøre. Det vil nok være litt tungt å bære frem og gi bort et barn, men etter 2 uker i tenkeboksen, så tror jeg fortsatt det er værre for meg å utføre en abort. Bort adopterer vi barnet, så kommer det til mennesker som ikke kan få barn selv, og vi vet at vi har gjort det beste vi kan for barnet.

[Niccoline *savner_kulemage*]

Sorry ass, men jeg tror ikke på deg..

Troll!

 

Synes bare det er betenkelig at noen kan lage sånne innlegg kun for å provosere og få seg underholdning..

[Anonym bruker]

Jeg har ingen fasit svar på dette, men dt hørtes ut som en dårlig idè! Jeg var selv inne på tanken da jeg var 19 og gravid, jeg vet fortsatt ikke den dag i dag om det er noe jeg hadde klart å gjennomføre, for det ble et uaktuelt tema for min samboer, som er far til barnet. han ville jeg skulle ta abort(noe jeg ikke kunne klare å få meg til å gjøre) og jeg ville adobtere bort. Jeg tror det er svært vannskelig å gjennomføre, så hvis det er uaktuelt med flere barn, er det kansje abort som gjelder, hvis ikke så ender dere sikkert opp med å beholde barnet selv likevel. jeg tror når det virkelig gjelder, å man står der med ett lite nyfødt nurk, må du virkelig ha baller av stål om du klarer å levere det fra deg. jeg tror ikke jeg hadde klart dt etter at jeg så babyen min.

[3 er nok!]

Jeg har aldri vært i denne situasjonen selv, men som bv ped vet jeg at 98% av de som gjennomgår adopsjonsprosessen i svangerskapet likevel ender med å beholde barnet. Barnevernet kan være tilstedet under fødselen eller hente barnet umiddelbart etter fødselen for å plassere det i beredskapshjem. Slik var hvertfall praksisen for fire år siden. Det sier seg selv at det er tungt å gi fra seg dette barnet, og som sagt 98% av kvinnene velger å likevel beholde barnet selv etter å ha signert papirer og vært helt klar på at adopsjon er eneste løsning under hele svangerskapet. I Norge er det mellom 0 og 2 innenlandsadopsjoner i året.

[Anonym bruker]

Åh. tror ikke det er en god ide. Du kommer til Å lure resten av livet. Tenk nÅr du blir gammel, og har en sønn eller datter et sted. Da vil du kanskje ha kontakt. Du blir ogsÅ knyttet til barnet under svangerskapet pÅ en mÅte du ikke kan forestille deg. Tror du kommer til Å slite veldig om du adopterer bort. En fødsel er ogsÅ en enorm belastning. Jeg hadde ALDRI ALDRI ALDRI klart det. For en pÅkjenning. Lykke til, uansett valg. Klem

[Anonym bruker]

Jeg har aldri vært i denne situasjonen selv, men som bv ped vet jeg at 98% av de som gjennomgår adopsjonsprosessen i svangerskapet likevel ender med å beholde barnet. Barnevernet kan være tilstedet under fødselen eller hente barnet umiddelbart etter fødselen for å plassere det i beredskapshjem. Slik var hvertfall praksisen for fire år siden. Det sier seg selv at det er tungt å gi fra seg dette barnet, og som sagt 98% av kvinnene velger å likevel beholde barnet selv etter å ha signert papirer og vært helt klar på at adopsjon er eneste løsning under hele svangerskapet. I Norge er det mellom 0 og 2 innenlandsadopsjoner i året.

 

Er det mange som ombestemmer seg etter at barnet er plassert i beredskapshjem også?

[Anonym bruker]

Sorry ass, men jeg tror ikke på deg.. Troll! Synes bare det er betenkelig at noen kan lage sånne innlegg kun for å provosere og få seg underholdning..

 

Takk for den, her sitter vi i en klemme uten like! Vi KAN ikke ha flere barn, og til tross for p-sprøyten ble jeg da altså gravid. Vi tærer oss selv ved å snakke om abort og adopsjon, å beholde er ikke aktuelt, og blir derfor heller ikke vurdert, blir ikke rettferdig ovenfor de to vi har, vi sliter nok som vi gjør økonomisk.

At du kaller noen i en slik situasjon for troll, bare fordi du finner det vanskerlig å tro at noen vurderer adopsjon, sier mer om deg enn oss.

[Anonym bruker]

Åh. tror ikke det er en god ide. Du kommer til Å lure resten av livet. Tenk nÅr du blir gammel, og har en sønn eller datter et sted. Da vil du kanskje ha kontakt. Du blir ogsÅ knyttet til barnet under svangerskapet pÅ en mÅte du ikke kan forestille deg. Tror du kommer til Å slite veldig om du adopterer bort. En fødsel er ogsÅ en enorm belastning. Jeg hadde ALDRI ALDRI ALDRI klart det. For en pÅkjenning. Lykke til, uansett valg. Klem

 

Jeg har trossalt barn fra før av, sÅ jeg vet at man kan bli knyttet. Enda om jeg kommer til Å bruke livet pÅ Å lure pÅ hvem barnet i magen var, sÅ tror jeg det blir værre Å bære det resten av livet, at jeg tok en abort, for meg blir det som Å drepe. Og ja, jeg vet, nÅ kommer mange til Å pÅpeke at det ikke er noe foster enda eller noe, men for meg sÅ har det livet som utspinner seg i megen min nÅ, like stor rett pÅ livet som resten av oss. Det er litt vanskerlig Å skulle se bort fra den, og ta abort. Men om noen her som faktisk har adoptert bort et barn, sier at det for dem har en værre ettervirkning enn de tror aborten ville hatt, sÅ er det noe jeg mÅ ta stilling til ogsÅ.

Jeg finner det hele for vanskerlig, og klarer ikke se hvordan den ene løsningen er bedre enn den andre. Hadde vi klart det økonomisk, sÅ hadde jeg gitt pokker og beholdt, men slik det er nÅ, sÅ er det ikke rettferdig ovenfor familien. Jeg er sikker pÅ at jeg vil angre bittert bÅde av Å abortere og adoptere bort, men i den ene situasjonen, sÅ kan jeg hvertfall ta stilling til at jeg ga barnet i magen en sjans, og jeg har gitt noen som ønsker seg et barn, en mulighet.

Jeg føler meg rett og slett rÅdvill.. Klarer ikke egentlig Å ta stilling til at jeg faktisk er gravid.

[Anonym bruker]

Jeg har aldri vært i denne situasjonen selv, men som bv ped vet jeg at 98% av de som gjennomgår adopsjonsprosessen i svangerskapet likevel ender med å beholde barnet. Barnevernet kan være tilstedet under fødselen eller hente barnet umiddelbart etter fødselen for å plassere det i beredskapshjem. Slik var hvertfall praksisen for fire år siden. Det sier seg selv at det er tungt å gi fra seg dette barnet, og som sagt 98% av kvinnene velger å likevel beholde barnet selv etter å ha signert papirer og vært helt klar på at adopsjon er eneste løsning under hele svangerskapet. I Norge er det mellom 0 og 2 innenlandsadopsjoner i året.

 

Takk for et svar.

Hadde vi hatt muligheten, så hadde vi beholdt, men som jeg nevner, vi har ikke sjansen til å beholde selv, gjør vi det, risikerer vi at ungene ikke får alt de trenger av mat og klær, de kom til til tross for dårlig økonomi de også. Da ble jeg gravid på kobberspiral. Vi valgte å beholde, og sliter hver eneste mnd med å få endene til å møtes, så om vi får et barn til, så har vi rett og slett ikke økonomi nok til å plassere mat på bordet til oss alle, og heller ikke nok klær. Så da er det kun to muligheter igjen.

[Anonym bruker]

Jeg er adoptert og jeg sliter veldig i dag med det at JEG ikke fikk bo hjemme, mens de andre barna fikk det. JEG ble satt bort, mens mine søsken ikke ble det. Det er veldig vondt og jeg har slitt masse selv om jeg kom til en fin familie.

 

Dette handler ikke bare om deg og mannen din, men også om barnet. Vil du virkelig sette bort det ene barnet, mens de to andre får bo hjemme. Er det rettferdig for et barn syns du?

[Tabitha]

Det har alltid blitt sett på som et problem at slekt og venner skulle oppdage graviditeten når barnet skulle adopteres bort. Tradisjonelt har derfor kvinner reist bort de siste månedene av graviditeten. Da kan graviditeten i de fleste tilfeller ikke skjules.

 

I dag finnes det ingen hjem der unge kvinner kan føde sine barn i hemmelighet og adoptere dem bort, men dere kan muligens leie en bolig et stykke unna i noen måneder. Og altså bo der som en familie noen måneder.

Dette vil også være en utgift for dere, om dere ikke leier ut deres egen bolig imens.æ

 

Er det ingen mulighet for at dere kan flytte til et billigere sted i landet, f.eks,?

[Anonym bruker]

Hvorfor så sikker på at dere ikke klarer et barn til?

Jeg hadde valgt adopsjon om jeg måtte velge mellom to onder, men hadde gått mange runder om å beholde barnet selv først.

 

Dere kan få en rolig og god start. Tvillingene er rundt året når babyen kommer, og kan så smått begynne i bhg.

Da har dere bare en baby hjemme noen timer på dagen.

Tvillingene blir nok også enklere når de blir litt større.

 

Det å få et barn er bare barnematen iforhold til tvillinger.

[Boulengerina]

Får man ikke sosialhjelp om man sitter så dårlig i det at man ikke kan forsørge seg selv og ungene sine? Vet om flere som ikke har feks fast jobb el lignende som får støtte fra sosialen til mat/strøm/bhg/husleie..

Bare en tanke..

[Anonym bruker]

Det har alltid blitt sett på som et problem at slekt og venner skulle oppdage graviditeten når barnet skulle adopteres bort. Tradisjonelt har derfor kvinner reist bort de siste månedene av graviditeten. Da kan graviditeten i de fleste tilfeller ikke skjules. I dag finnes det ingen hjem der unge kvinner kan føde sine barn i hemmelighet og adoptere dem bort, men dere kan muligens leie en bolig et stykke unna i noen måneder. Og altså bo der som en familie noen måneder. Dette vil også være en utgift for dere, om dere ikke leier ut deres egen bolig imens.æ Er det ingen mulighet for at dere kan flytte til et billigere sted i landet, f.eks,?

 

Om vi velger å adoptere bort, så kommer det til å være en åpenhet med familien vår, det vil nok ta litt tid for dem å godta det, men som sakt, det er vårt valg i såfall, og hva vi velger å gjøre, får de da bare godta. Om vi velger abort, kommer vi til å være åpene om det også, da vi allerede vet dette vil tære på meg, og vi vil behov for hjelp av familien.

[Anonym bruker]

Får man ikke sosialhjelp om man sitter så dårlig i det at man ikke kan forsørge seg selv og ungene sine? Vet om flere som ikke har feks fast jobb el lignende som får støtte fra sosialen til mat/strøm/bhg/husleie.. Bare en tanke..

 

Vi får ingenting, har søkt alt vi såkalt skal ha krav på, men ble avslått på alt, de mener mannen skal tjene nok til å forsørge oss, jeg får minste sats på aap.

[Anonym bruker]

Hvorfor så sikker på at dere ikke klarer et barn til? Jeg hadde valgt adopsjon om jeg måtte velge mellom to onder, men hadde gått mange runder om å beholde barnet selv først. Dere kan få en rolig og god start. Tvillingene er rundt året når babyen kommer, og kan så smått begynne i bhg. Da har dere bare en baby hjemme noen timer på dagen. Tvillingene blir nok også enklere når de blir litt større. Det å få et barn er bare barnematen iforhold til tvillinger.

 

Det går ikke på kapasitet, det går på at vi så vidt (egentlig ikke) har nok penger til å holde familien gåen nå, et barn til, så har vi ikke rå til å forsørge oss alle.

[Anonym bruker]

Jeg er adoptert og jeg sliter veldig i dag med det at JEG ikke fikk bo hjemme, mens de andre barna fikk det. JEG ble satt bort, mens mine søsken ikke ble det. Det er veldig vondt og jeg har slitt masse selv om jeg kom til en fin familie. Dette handler ikke bare om deg og mannen din, men også om barnet. Vil du virkelig sette bort det ene barnet, mens de to andre får bo hjemme. Er det rettferdig for et barn syns du?

 

Nå finnes det da muligheten for åpen adopsjon, med andre ord, vi kan velge å sende med barnet info om oss, og vårt valg, eller å ha kontakt med barnet gjennom oppveksten

[trinisq]

Det finnes økonomisk hjelp å få på alle kanter!! Hør med Amathea, de tilbyr både avlastning og veiledning o.l.

økonomi er ingen grunn til å ta abort! Norge har utrolig mange bra ordninger for de som ikke klarer det alene.

[Eeniemeenie]

Sitter plutserlig i en stilling hvor jeg er gravid, når vi helt klart ikke kan få flere barn. Vi har snakket mye om abort, siden det har vært "eneste løsning", men jeg HATER tanken på abort, klarer ikke slå meg til ro med det valget. Jeg har derfor startet å lese meg opp på det å adoptere bort barn i Norge. Men er det noen her som har gjort dette? Lurer på om det er tungt å bære frem et barn, for så å gi det til noen som så gjerne ønsker seg barn. Vet det er 8 uker med beredskapshjem for barnet etter fødsel, eller vi kan ha ungen i 8 uker (ikke at jeg ser det så aktuelt).. Saken er at jeg er stor motstander til abort, fatter ikke hvordan jeg da skal klare å utføre det, og fungere normalt etterpå. Så da tenker jeg på muligheten til å adoptere bort barnet, jeg er nå 5 uker på vei, så vi har jo litt tid på oss..

 

Hdde aldri kunne adoptert et barn vekk. Ikke om jeg hadde barn hjemme fra før. Da ville abort vært et lettere valg å ta, selv om det ikke er gøy det heller. Hva vil du gjøre den dagen barnet oppsøker deg og spør hvorfor han/hun ikke fikk bo hjemme? Hadde aldri klart å slå meg til ro med tanken rett og slett.

[Anonym bruker]

Jeg er adoptert og jeg sliter veldig i dag med det at JEG ikke fikk bo hjemme, mens de andre barna fikk det. JEG ble satt bort, mens mine søsken ikke ble det. Det er veldig vondt og jeg har slitt masse selv om jeg kom til en fin familie. Dette handler ikke bare om deg og mannen din, men også om barnet. Vil du virkelig sette bort det ene barnet, mens de to andre får bo hjemme. Er det rettferdig for et barn syns du?

Nå finnes det da muligheten for åpen adopsjon, med andre ord, vi kan velge å sende med barnet info om oss, og vårt valg, eller å ha kontakt med barnet gjennom oppveksten

 

Sånn for å gjøre det enda verre for barnet? "Du kan ikke bo med oss, men vi kan brevveksle"......

Bare forbered deg på at barnet kanskje ikke ønsker kontakt med "mamma og pappa" som ga ham eller henne bort.

[Anonym bruker]

Bare forbered deg på at barnet kanskje ikke ønsker kontakt med "mamma og pappa" som ga ham eller henne bort.

 

Før i tida var det vanlig at noen barn ble satt bort "på legd" i lengre perioder, fordi foreldrene ikke hadde ressurser til å ta seg av dem. Barna bar ikke nag av den grunn, men da var det vel barn nr 9 og 10 som ble satt bort, ikke nr 3 eller 4.

 

Ser også i dag at barn fra Sør-Korea blir gjenforent med sine foreldre, som måtte gi dem bort pga dårlig råd. Adoptivbarna virker da som de skjønner det...