Far ta med 2 mnd gammel baby

[Gjest yrild]

Ja her kan vi jo starte lange diskusjoner om far er like bra som mor... jeg mener at barnet kjenner mor på en annen måte i begynnelsen, etter å ha vært 9 mnd i magen og synes i tillegg at amming er en viktig (ja hvis det går da) ting for et lite nurk, som ikke burde prioriteres bort pga utdannelse. Mulig Heltperfekt<3 tar medisiner som gjør at amming ikke er mulig da...?

Haha, man trenger ikke være syk for å ikke få til amminga. For enkelte fungerer det ikke, noen babyer vil ikke suge, noen mødre har vært misbrukt og orker ikke puppetafsing hverken fra baby eller andre pluss hundre andre årsaker. Det er kun i Norge vi har sånn her ammepoliti, som anser mødre som gir opp amming som dårligere mødre enn de som er "flinke" og får det til. p.s. Og nei, jeg har aldri brukt MME på mine barn, så skriver ikke dette fordi jeg "føler meg truffet".

 

Jeg mente da ikke at hun måtte være syk for å ikke få til ammingen, men at hun har planlagt å gå på skole så lange dager betyr jo at hun ikke akkurat får ammet ~år babyen vil amme, derfor tenkte jeg kanskje at hun ikke kunne amme og at de derfor ikke hadde tenkt på det.

Det er ikke rart at ammingen ikke går bra hvis man er borte i 7 timer av dagen så tidlig... noen kan klare å pumpe, men det hadde jeg selv ikke fått til ihvertfall.

[Gjest yrild]

Huff da, da må jo jeg være en direkte elendig person, som planlegger å jobbe 2 dager i uken fra ca 2 mnd....

Hvis man skal være helt ærlig her, så synes jeg det var ganske ille ja.

å hjelp.. Da er vel jeg en forferdelig mor som begynte på skolen (fra 8 til 15 fem dager i uken) når lillegutt var 6 uker?

Ikke en forferdelig mor, men en som prioriterer andre ting foran barnet. Alle tar sine valg.

Så i alle land unntatt Norge og Norden der de har 1 års permisjon, burde ingen av kvinnene få barn? Siden de har 6 uker til 3 måneders permisjon i de fleste land, hvor man skal ut i jobb etterpå? Bare norske og nordiske kvinner som fortjener å få barn? Du vet, ikke alle studerer fordi de er egoistiske. De fleste studerer for å øke inntekten og muligheter for å finne fast arbeid, noe som igjen gagner barna. Istedet for å leve på NAV og sosialen.

 

Nå bor jeg faktisk i et land der de kun har 14 uker permisjon fra termindato, så jeg kjenner dette veldig godt. Og jeg dømmer ikke folk som ikke har et valg, men de fleste har et valg, selv om det er mye vanskeligere her enn det er i Norge ja! Man må spare, leve på ekstremt lav inntekt, miste pensjonspoeng etc etc.

 

Og jeg er helt for studier, jeg stusser bare over at de nødvendigvis må skje barnets første halvår? Og nei jeg synes ikke generelt at mor er viktigere enn far, men at de første månedene er det en annen binding mellom mor og barn enn mellom far og barn. Senere forandrer jo dette selvfølgelig på seg!

 

Og dette er jo helt avsporet i forhold til HI sine skarve timer :-)

[Gjest Lykkeliggift_]

Det skal feires bursdag hos svigermor, og far tilbyr seg å ta med babyen og være borte 14-20 i morgen, slik at jeg kan få "fri". Babyen får både mm og mme da jeg ikke har nok melk. Hva ville dere gjort? Jeg tenker det både er sunt og deilig med alenetid, (og sunt med alenetid for pappaen og familien hans), men mamma er jo god å ha med seg på tur?

Jeg hadde IKKE klart det, men så fullammet jeg, mulig det gjorde oss enda mer avhengig av hverandre. Vet ikke om du har lest denne - et lite tankekors: http://mammanett.no/mobil/node/88347

Her er det jo snakk om dager borte fra baby? Det er vel litt annerledes enn noen timer og det med en far som er like engasjert med mor? Tror man må se an situasjonen og tilknytningen barnet allerede har til mor eller far. Ellers var det interessant lesning

I dette tilfellet er det snakk om 6 timer. Siterer artikkelen: Så lenge kan du være borte En grei tommelfingerregel er at hoved- tilknytningspersonen, som nesten alltid vil si mor, de første 6 månedene ikke er borte lenger enn babyens alder i måneder – men med rom for å doble det iblant. For eksempel: 1 måned gammel = 1-2 timer borte 3 måneder gammel = 3-4 timer borte Så nei, ville ikke vært så lenge borte fra jenta mi, men det er nå meg!

 

Kult for dem der faren skal ha halve permisjonen. Siden mor må være borte minst 8 timer om dagen, da er det skadelig for barnet da?

[Anonym bruker]

Huff da, da må jo jeg være en direkte elendig person, som planlegger å jobbe 2 dager i uken fra ca 2 mnd....

Hvis man skal være helt ærlig her, så synes jeg det var ganske ille ja.

å hjelp.. Da er vel jeg en forferdelig mor som begynte på skolen (fra 8 til 15 fem dager i uken) når lillegutt var 6 uker?

Ikke en forferdelig mor, men en som prioriterer andre ting foran barnet. Alle tar sine valg.

Så i alle land unntatt Norge og Norden der de har 1 års permisjon, burde ingen av kvinnene få barn? Siden de har 6 uker til 3 måneders permisjon i de fleste land, hvor man skal ut i jobb etterpå? Bare norske og nordiske kvinner som fortjener å få barn? Du vet, ikke alle studerer fordi de er egoistiske. De fleste studerer for å øke inntekten og muligheter for å finne fast arbeid, noe som igjen gagner barna. Istedet for å leve på NAV og sosialen.

Nå bor jeg faktisk i et land der de kun har 14 uker permisjon fra termindato, så jeg kjenner dette veldig godt. Og jeg dømmer ikke folk som ikke har et valg, men de fleste har et valg, selv om det er mye vanskeligere her enn det er i Norge ja! Man må spare, leve på ekstremt lav inntekt, miste pensjonspoeng etc etc. Og jeg er helt for studier, jeg stusser bare over at de nødvendigvis må skje barnets første halvår? Og nei jeg synes ikke generelt at mor er viktigere enn far, men at de første månedene er det en annen binding mellom mor og barn enn mellom far og barn. Senere forandrer jo dette selvfølgelig på seg! Og dette er jo helt avsporet i forhold til HI sine skarve timer :-)

 

Og hvordan gagner det barnet at foreldre sulter og lever på ekstremt lavt inntekt? Jeg vet alt om det, da min mor var arbeidsledig og far ikke fikk noe lønn selv om han gikk på jobb hver dag. Min mor spiste 1 brødskive med smør på til frokost, og samme til middag og kvelds, vi hadde aldri råd til ordentlige klær eller noe sånt. Ville heller at hun skulle jobbe enn at det var slik tilværelse.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke at dette skal være så ille. Det er ikke så mange timer. Jeg var på sykehus i 3,5 uke etter at barnet mitt ble født og den siste tiden kunne ikke barnet være hos meg. Det var da sammen med sin far. Det var da noen dager det ikke så meg (sykehuset ligger langt unna der jeg bor). I månedene etterpå måtte jeg inn til kontroller og det var da vanskelig å ha med babyen samtidig som jeg var avhengig av å bli kjørt til sykehuset pga helsetilstand. Barnet var da hos mormor som det kjente godt. Merket aldri noe på at barnet led av den grunn og er i dag en trygg 4-åring. Og barnet ditt er jo sammen med sin far! Det hele koker ned til om du ønsker å være sammen med barnet ditt eller om det er greit for deg å være alene i noen timer :-) Ellers vil det jo være skadelig at far er på jobb også da. Barnet vet ikke at han kommer hjem igjen. Just saying :-)

[studVest]

Det skal feires bursdag hos svigermor, og far tilbyr seg å ta med babyen og være borte 14-20 i morgen, slik at jeg kan få "fri". Babyen får både mm og mme da jeg ikke har nok melk. Hva ville dere gjort? Jeg tenker det både er sunt og deilig med alenetid, (og sunt med alenetid for pappaen og familien hans), men mamma er jo god å ha med seg på tur?

Jeg hadde IKKE klart det, men så fullammet jeg, mulig det gjorde oss enda mer avhengig av hverandre. Vet ikke om du har lest denne - et lite tankekors: http://mammanett.no/mobil/node/88347

Her er det jo snakk om dager borte fra baby? Det er vel litt annerledes enn noen timer og det med en far som er like engasjert med mor? Tror man må se an situasjonen og tilknytningen barnet allerede har til mor eller far. Ellers var det interessant lesning

I dette tilfellet er det snakk om 6 timer. Siterer artikkelen: Så lenge kan du være borte En grei tommelfingerregel er at hoved- tilknytningspersonen, som nesten alltid vil si mor, de første 6 månedene ikke er borte lenger enn babyens alder i måneder – men med rom for å doble det iblant. For eksempel: 1 måned gammel = 1-2 timer borte 3 måneder gammel = 3-4 timer borte Så nei, ville ikke vært så lenge borte fra jenta mi, men det er nå meg!

 

Kult for dem der faren skal ha halve permisjonen. Siden mor må være borte minst 8 timer om dagen, da er det skadelig for barnet da?

 

Det kan kun eksperter på barns mentale helse svare deg på. Her i huset tar far halve permisjonen gradert mens jeg studerer juss. Helt supert for oss, har lite undervisning så vi er mye sammen som en familie Det beste med å gjøre det sånn er at vesla kommer til å være nærmere to år før hun begynner i bhg .

[Anonym bruker]

Det skal feires bursdag hos svigermor, og far tilbyr seg å ta med babyen og være borte 14-20 i morgen, slik at jeg kan få "fri". Babyen får både mm og mme da jeg ikke har nok melk. Hva ville dere gjort? Jeg tenker det både er sunt og deilig med alenetid, (og sunt med alenetid for pappaen og familien hans), men mamma er jo god å ha med seg på tur?

Jeg hadde IKKE klart det, men så fullammet jeg, mulig det gjorde oss enda mer avhengig av hverandre. Vet ikke om du har lest denne - et lite tankekors: http://mammanett.no/mobil/node/88347

Her er det jo snakk om dager borte fra baby? Det er vel litt annerledes enn noen timer og det med en far som er like engasjert med mor? Tror man må se an situasjonen og tilknytningen barnet allerede har til mor eller far. Ellers var det interessant lesning

I dette tilfellet er det snakk om 6 timer. Siterer artikkelen: Så lenge kan du være borte En grei tommelfingerregel er at hoved- tilknytningspersonen, som nesten alltid vil si mor, de første 6 månedene ikke er borte lenger enn babyens alder i måneder – men med rom for å doble det iblant. For eksempel: 1 måned gammel = 1-2 timer borte 3 måneder gammel = 3-4 timer borte Så nei, ville ikke vært så lenge borte fra jenta mi, men det er nå meg!

 

Kult for dem der faren skal ha halve permisjonen. Siden mor må være borte minst 8 timer om dagen, da er det skadelig for barnet da?

Ja, som du leste i artikkelen det ble linket til, så finnes det psykologer som mener at det er skadelig ja. Er ikke alle som mener det er til barnets beste å brått bytte hovedomsorgsperson når det er 6 mnd.

At du synes det er teit betyr jo ikke nødvendigvis at det er feil.