Overvektige mennesker

[Anonym bruker]

Du som er singel og flott. Hvorfor er du singel da??? hmm....

 

Typisk svar fra en bim-dame som føler seg truffet selv og heller velger å lange ut mot noen andre....

 

Jeg er singel fordi min kjære ikke er noe mer. Men jeg lar ikke det hindre meg fra å holde meg noenlunde i form...

 

For mange år siden var jeg ganske overvektig (før jeg traff min kjære), men jeg tok grep og endret livet mitt og meg selv. Jeg endret kosthold, begynte å bli mer aktiv, begynte å bry meg om meg selv - og det har jeg tenkt til å fortsette med også når neste mann kommer inn i mitt liv og vi forhåpentligvis også får barn sammen.

 

Noe mer du ønsker å vite? Noe mer her du føler for å kritisere?

[lillefrkelise]

http://www.kk.no/897286/derfor-blir-vi-tjukkere-og-tjukkere

[Anonym bruker]

Ikke alle har en mann som liker trening

Ikke alle er opptatt av kosthold (ja, det er synd) og noen faller inn i en vond sirkel.

Jeg er heldigvis ikke en av de, men jeg tror mange damer som forfaller er vel fordi de glemmer seg selv, er deprimerte og bruker mat som dop som mange her sier.

Ikke minst så tror jeg det kommer an på hva slags familie man kommer fra og ikke minst omgangskrets.

Synes du er heldig HI, som har en mann som liker trening, kosthold og samtidig gir deg inspirasjon. Ikke alle er like heldig.

 

Likevel så synes jeg at du bør ha litt psykologisk innsikt hvorfor mange forfaller. Det kan være mye som ligger i det.

Synes du bør skjønner det som har mastergrad.

ps. du høres som x-sjefen min som er homo og jålebukk til 1000 og han har også master-og bachelor

 

Hva hadde det med saken å gjøre? Seksuell legning liksom.. Javel, han har god utdannelse, og tenker på utseende? Så bra for ham, kjæresten hans og barna hans!

Det er fordi jeg synes du høres ut som en overfladisk person akkurat som han, derfor....

[Hybelkanina]

Jeg er til en viss grad enig med deg HI, det er trist når noen tilsynelatende lar seg forfalle, men det gjelder søren ikke bare kvinner. De aller fleste jeg kjenner som har latt seg ese ut og sluttet å ta vare på kroppen sin etter ekteskap og barn er faktisk menn.

Og jeg kan vel ikke tenke meg noe mer usmakelig enn en halvfeit gubbe som påpeker sin kones ekstra kilo.

 

Når det er sagt, jeg er selv en av de som gjerne skulle vært kvitt 10 kg til som sitter dønn. Jeg lever sunt og trener, men kroppen min trenger tydeligvis en nulltåleranse for alt som er godt i tillegg til enda mer og hardere trening for å oppnå og klare å holde idealvekten.

For min egen del velger jeg da heller de ekstra kiloene og samtidig få lov til å kose meg litt. Tynn og sur er ikke spesielt tiltrekkende det heller.

 

Så hvis min mann skulle få det for seg at han vil forlate meg fordi han synes jeg er tjukk, så får han heller gjøre det. Hvis han er så overfladisk er han ikke så interessant å leve sammen med heller.

Endret 19. juni 2012 av Zebrah

[Anonym bruker]

Jeg har faktisk en mann som ikke bryr seg om hva jeg veier eller hva jeg har på meg. Han er det minst forfengelige mennesket jeg har møtt. Han er likevell opptatt av at vi skal holde oss sunne, spreke og friske. Vi hjelper hverandre å legge til rette for trening og aktivitet og gjør vårt beste for å ha et bra kosthold. Det har ingenting med å være pen å gjøre eller med å pynte seg for hverandre.

Jeg synes det er skummelt at mange tror det å se pen ut er så viktig for et godt samliv. Jeg tror det betyr minimalt. å sette av tid til å gjøre ting sammen og å vise at man setter pris på hverandre er derimot viktig.

[Anonym bruker]

Jeg er overvektig og har vært det de siste fem årene. jeg prøver å trene tre til fire ganger i uka nå for gjøre noe med det. For min del har overvekten kommet i faser der jeg har vært deprimert. Jeg har en fantastisk mann som elsker meg for den jeg er i tillegg til at han elsker kroppen min. Til tross for tjue ekstra kilo på kroppen. Det går ikke én dag uten at han koser med meg og sier at jeg er vakker. Jeg har faktisk ikke rukket å få den dårlige samvittigheten for overvekten som jeg av og til føler at samfunnet vil at jeg skal ha. Når jeg ser folk ser jeg om de er glade eller ikke. Ikke om de er feite eller tynne. Og det er ikke bra å la seg forfalle men det gjelder ikke bare kroppen. Det gjelder og interesser man hadde tidligere men som man slutter å holde på med.

[Anonym bruker]

Du som er singel og flott. Hvorfor er du singel da??? hmm....

 

Typisk svar fra en bim-dame som føler seg truffet selv og heller velger å lange ut mot noen andre....

 

Jeg er singel fordi min kjære ikke er noe mer. Men jeg lar ikke det hindre meg fra å holde meg noenlunde i form...

 

For mange år siden var jeg ganske overvektig (før jeg traff min kjære), men jeg tok grep og endret livet mitt og meg selv. Jeg endret kosthold, begynte å bli mer aktiv, begynte å bry meg om meg selv - og det har jeg tenkt til å fortsette med også når neste mann kommer inn i mitt liv og vi forhåpentligvis også får barn sammen.

 

Noe mer du ønsker å vite? Noe mer her du føler for å kritisere?

 

Jeg selv er tynn og føler meg overhode ikke truffet! Trener jevnlig, går til frisøren og tar godt vare på meg selv. Når det er sagt. Er jeg glad for at vi alle er forskjellige! Og respekten for andre, hvor er den?

 

Vanligvis kommenterer jeg hverken spydig eller nedlatende til noen, men av og til syns jeg noen av dere som skriver her inne svarer så utrolig teit og med lite innsikt i hva andre sliter med.

 

Dersom du noen gang har slitt med vekt, vært overvektig osv, så ha litt mer respekt og forståelse for at ting faktisk ikke alltid er så lett å gjøre noe med. Har vært både tykk og tynn og vet ALT om hvilket arbeid som ligger bak en kropp som sliter med og holde seg slank. R E S P E K T!!

 

Kondolerer forresten i forhold til at din mann ikke er blandt oss lenger!

[Musemora]

Er helt enig med deg hi. Det er da lov å ta vare på seg selv også om man har fått seg barn. Etter å ha fått barn i Norge har de fleste mange mnd perm. Puss snøen i vogna og gå noen timer hver dag så gjør det underverker. Vi har mange barn men greier allikevel å trene flere dager i uka hver. Det handler jo mest om innstilling og vilje. Man får tid til å trene og ta vare på seg selv hvis man vil.

[Musemora]

Putt småen i vogna skulle det stå. Autokorrektur.

[Anonym bruker]

Dette er sikkert provoserende for mange, litt inspirert av pynte-seg-innlegget.

 

Hvorfor lar mange småbarnsmødre seg selv forfalle, og slår seg til ro med at "mannen min elsker meg uansett, gjør ikke noe at jeg har noen kilo for mye". Jeg syns det er så mange som blir feite (tenker ikke på dem som er syke, men det er jo ikke flertallet). Pene damer som var slanke og sunne i ungdommen, ikke nødvendigvis tynne, men ikke feite. Hva skjedde med sunt kosthold og fysisk aktivitet? Tror dere virkelig ikke at mennene deres skulle ønske at dere holdt dere selv ved like? Jeg mener ikke at alle skal være modelltynne, men seriøst, litt mindre disse-mage... Ett år etter fødsel er det ingen grunn for å ikke ha kommet tilbake til gammel fasong, om enn med litt strekkmerker og pupper som er forandret for alltid.

 

Jeg er ikke overvektig. Men før fødsler så jeg ut som undervektig modell på kroppen. Sier seg selv, at en 25-åring som har født 2 barn ser helt annerledes ut enn en 18 år gammel jomfru. Nå har jeg BMI på 21-22 men er misfornøyd med kroppen. Hvorfor jeg ikke får gjort noe med det? Nå skal du høre... jeg har ALDRI barnevakt - har vært alenemor i 3 år uten avlastning, og den nye samboeren jobber hele tiden kveld. Jeg har selv 100% jobb og kronisk sykdom, som gjør at jeg er slakt ved barnas leggetid. Vi spiser sunt i familien, ingen er overvektig. Men jeg er dvask, har hengehud på magen og ingen "sprettrompe". I tillegg gjør medisiner jeg går på at jeg konstant trøtt og mister muskelmasse.

[Anonym bruker]

Da jeg var singel og slet SKIKKELIG med å finne mann, hadde midje, rompe, pupper og veide 55 kilo med høyde på 170 cm, så jeg at de som virkelig var populære, var gjerne med noen ekstra kilo. Så jeg TVILER på at menn liker syltynne anorektikere.

[Anonym bruker]

Jeg har også lyst på god mat hele dagen. Men jeg velger å ta meg sammen, og jobber hardt med å begrense inntaket av fett og sukker. Jeg tror de aller fleste kunne tenkt seg å spise mer godteri enn de har godt av. Det handler om å ta seg sammen, bestemme seg for at dette skal jeg ikke spise. Får kjempelyst på skolebrød hver gang jeg ser et bakeri, men kan ikke huske sist gang jeg spiste det...

 

Jeg har en livsstil og kosthold som skulle tilsi at jeg er slank, men jeg er feit alikevel. Jeg har heldigvis sjelden lyst på skolebrød eller andre søtsaker. Men jeg kjenner jeg er fristet til å spise maten når jeg er i klubb, slippe at nye medlemmer reagerer på at jeg ikke forsyner meg. Spiser jeg vanlig mat blir jeg enda større.

[Anonym bruker]

1. Overspising er et like stor spiseforstyrrelse som anorexia. Antaglig mer utbredt også. Og felles for begge er at det ofte handler om å kontrollere noe selv om man ofte tenker at mennesker som er veldig store netopp mangler kontroll over hva de spiser.

 

2.Noen foretrekker faktisk å være store eller større en hva motebladene mener vi skal se ut som, det er det de syntes er fint, sexy også videre.

 

3. Noen går opp i vekt bare de omtrent ser på en sjokolade, mens sliter ræva av seg for å komme ned i vekt igjen.

 

4. Noen bryr seg ikke ene veien eller andre.

 

Jeg kjenner jeg blir litt (men ikke veldig lengre) overrasket når jeg leser innlegg fra mennesker som tror de sitter på fasiten over hvordan ting skal gjøres og hvordan ting skal være.

Mennesker er forskjellige enkelt å greit.

 

Det som du syntes er fint og riktig, finnes det andre som ikke er enig i.

Det som funker for deg funker ikke for alle andre...

Og når det gjelder de som blir kjempestore så er nok ting utrolig mye mer komplisert en det du tror, og da blir det fornærmende at du skal slenge rundt deg med at det er bare å gjøre sånn og sånn.

 

Og så får jeg vel nevne at jeg ikke er særlig overvektig så nei jeg skrev ikke det fordi jeg følte meg truffet

[Mrs. Bouquet]

Putt småen i vogna skulle det stå. Autokorrektur.

 

Problemet for mange er at det gamle treningsprogrammet og kostholdet ikke er nok for å bli slank igjen. Man må gjerne øke innsatsen veldig noe mange ikke har overskudd til. å putte barnet i vognen og gå tur med dissemagen gjør vel de fleste fra før av (?) uten at det hjelper særlig.

[Anonym bruker]

Du som er singel og flott. Hvorfor er du singel da??? hmm....

 

Typisk svar fra en bim-dame som føler seg truffet selv og heller velger å lange ut mot noen andre....

 

Jeg er singel fordi min kjære ikke er noe mer. Men jeg lar ikke det hindre meg fra å holde meg noenlunde i form...

 

For mange år siden var jeg ganske overvektig (før jeg traff min kjære), men jeg tok grep og endret livet mitt og meg selv. Jeg endret kosthold, begynte å bli mer aktiv, begynte å bry meg om meg selv - og det har jeg tenkt til å fortsette med også når neste mann kommer inn i mitt liv og vi forhåpentligvis også får barn sammen.

 

Noe mer du ønsker å vite? Noe mer her du føler for å kritisere?

 

Det finnes mange mange mange damer som er dritpene men ikke får menn. Vet ikke hvorfor, er selv over gjennomsnittet og så vidt jeg fikk meg mann etter 3 år som singel. Man ser jo bare på Juliea for eksempel, som er pen, føler seg pen og har utstråling, som fortsatt ikke fant noen mann. Og mange flere med henne. Og da blir man nødt til å si det tillærte "men jeg triiives så godt å være singel, det er så digg" for å ikke virke som en taper. Been there, done that.

[Gjest Miryks]

Jeg vil bli slank. Jeg spiser sunt (prøver i allefall), og går eller sykler når jenta skal leveres i barnehagen.

Ellers har jeg rett og slett ikke overskudd til å dra på treningsenter, selv om jeg vet at en får mer energi etterhvert. Når ungene sover og jeg har fritid, vil jeg mye heller sitte foran dataen, i godstolen med i ny bok eller foran tv'en med gubben.

 

Har klaget til legen (utløp for frustrasjon..) ang dette med at jeg er "lei" av å bruke svangerskapene som unnskyldning for at jeg er tjukk, og hun sa rett ut at det er bare et år siden. Det tar tid for noen å komme tilbake i klærne de brukte før graviditeten.

Det er veldig individuelt. Flere venninner kunne svippe rett tilbake i samme str som før svangerskap, men slik som meg, så ble jeg ikke kvitt kiloene fra første før jeg ble gravid med andre, til tross for mye aktivitet.

 

Selv om du kanskje har en gubbe som vil ha "perfekte" kvinnfolk, betyr det ikke at våre menn ikke mener det når de sier at vi er vakre uansett

 

Gubben sa "Jeg elsker kroppen din, selv om du er stor. Det var kroppen din som ga meg to ekstra grunner til å leve. Ja, du er tjukk, men du har hele livet til å forandre på det, og du er jo i gang".

 

Jeg er kanskje ikke bildet på perfeksjon og modellyrket, men jeg ser på meg selv som en mamma.Takk og lov så gjør gubben det også

Endret 19. juni 2012 av Miryks

[Musemora]

Men litt dissemage og hengepupper er da greit. Kroppen forandrer seg når man har fått barn. Noen er sikkert heldige og får tilbake sin gamle figur men det er vel ikke flertallet. Jeg har en bmi på 21, men har fortsatt lovehandles og heng på magen etter sectio Det går da fortsatt an å ta litt vare på seg selv og ikke bare gå rundt i utvaska joggings? Det går an å trene selv om man har barn og ingen barnevakt. Jeg kjøpte meg treningssykkel som jeg har på stua samt at det finnes masse fine trenings cd å få tak i. Gå tur el jogge med vogn er jo kjempebra trening hvis man går så raskt at pulsen øker og man blir svett og varm.

[Anonym bruker]

Men litt dissemage og hengepupper er da greit. Kroppen forandrer seg når man har fått barn. Noen er sikkert heldige og får tilbake sin gamle figur men det er vel ikke flertallet. Jeg har en bmi på 21, men har fortsatt lovehandles og heng på magen etter sectio Det går da fortsatt an å ta litt vare på seg selv og ikke bare gå rundt i utvaska joggings? Det går an å trene selv om man har barn og ingen barnevakt. Jeg kjøpte meg treningssykkel som jeg har på stua samt at det finnes masse fine trenings cd å få tak i. Gå tur el jogge med vogn er jo kjempebra trening hvis man går så raskt at pulsen øker og man blir svett og varm.

 

Ingen av ungene bruker vogn, og vi har ikke plass til verken tredemølle eller trimsykkel verken i stua eller andre plasser. Jeg liker best kondisjonstrening enten ute eller med andre mennesker på treningssenter. å ligge på gulvet i stua og ta push-ups... nei takk.

[Anonym bruker]

Men litt dissemage og hengepupper er da greit. Kroppen forandrer seg når man har fått barn. Noen er sikkert heldige og får tilbake sin gamle figur men det er vel ikke flertallet. Jeg har en bmi på 21, men har fortsatt lovehandles og heng på magen etter sectio Det går da fortsatt an å ta litt vare på seg selv og ikke bare gå rundt i utvaska joggings? Det går an å trene selv om man har barn og ingen barnevakt. Jeg kjøpte meg treningssykkel som jeg har på stua samt at det finnes masse fine trenings cd å få tak i. Gå tur el jogge med vogn er jo kjempebra trening hvis man går så raskt at pulsen øker og man blir svett og varm.

 

Ingen av ungene bruker vogn, og vi har ikke plass til verken tredemølle eller trimsykkel verken i stua eller andre plasser. Jeg liker best kondisjonstrening enten ute eller med andre mennesker på treningssenter. å ligge på gulvet i stua og ta push-ups... nei takk.

 

Da er det bare å prioritere tiden og finne rom for å trene ute eller med andre.... Det ER et prioritetsspørsmål å velge å ta vare på egen kropp.

Og hvis man velger å la være å ta vare på kroppen fordi man liker bedre å trene på treningssenter, men ikke kommer seg dit - ja da VELGER man også å ikke å ta vare på kroppen sin....

Man kan få mye kondisjonstrening og styrketrening ved å leke med barna - springe opp og ned bakker, springe etter barna på sisten, leke kroppslige leker hvor du må løfte og bære barna. Det er du som velger hva du prioriterer!

[Anonym bruker]

Men litt dissemage og hengepupper er da greit. Kroppen forandrer seg når man har fått barn. Noen er sikkert heldige og får tilbake sin gamle figur men det er vel ikke flertallet. Jeg har en bmi på 21, men har fortsatt lovehandles og heng på magen etter sectio Det går da fortsatt an å ta litt vare på seg selv og ikke bare gå rundt i utvaska joggings? Det går an å trene selv om man har barn og ingen barnevakt. Jeg kjøpte meg treningssykkel som jeg har på stua samt at det finnes masse fine trenings cd å få tak i. Gå tur el jogge med vogn er jo kjempebra trening hvis man går så raskt at pulsen øker og man blir svett og varm.

 

Ingen av ungene bruker vogn, og vi har ikke plass til verken tredemølle eller trimsykkel verken i stua eller andre plasser. Jeg liker best kondisjonstrening enten ute eller med andre mennesker på treningssenter. å ligge på gulvet i stua og ta push-ups... nei takk.

 

Da er det bare å prioritere tiden og finne rom for å trene ute eller med andre.... Det ER et prioritetsspørsmål å velge å ta vare på egen kropp.

Og hvis man velger å la være å ta vare på kroppen fordi man liker bedre å trene på treningssenter, men ikke kommer seg dit - ja da VELGER man også å ikke å ta vare på kroppen sin....

Man kan få mye kondisjonstrening og styrketrening ved å leke med barna - springe opp og ned bakker, springe etter barna på sisten, leke kroppslige leker hvor du må løfte og bære barna. Det er du som velger hva du prioriterer!

 

 

Nope, det er nok sykdommen min som bestemmer mye hva jeg kan gjøre og ikke. Løper jeg, så får jeg anfall. Så her kan det være gåturer (noe barna ikke er interessert i) eller sykling. Sykling sammen med en 4-åring er ikke trening. Og trene med andre når man ikke har barnevakt? På hvilken måte da? La barna være aleine hjemme mens man løper tur med nabokjerringa? Lett for folk som har tilgang på barnevakt og god helse å si at det er prioritering. Og som sagt, jeg er IKKE overvektig, men hadde ikke hatt noe imot å stramme opp musklene litt.

[Tullsjura]

 

Gubben sa "Jeg elsker kroppen din, selv om du er stor. Det var kroppen din som ga meg to ekstra grunner til å leve. Ja, du er tjukk, men du har hele livet til å forandre på det, og du er jo i gang".

 

 

Det var fint sagt!

[Gjest sandyBay1]

Hjelper heller ikke å være tynn & hot , men samtidig være tom mellom øra

[Gjest Mentha & Junior]

Hvorfor dette evinnelige stresset med slanking og kroppsfokus? Og hvorfor sette enda mer negativt fokus på det?

Man lever bare en gang, og i stedet for å sitte på gamlehjem og minnes de gangene jeg pinte meg forbi et bakeri mens jeg virkelig ønsket å sette tenna i et wienerbrød, så vil jeg heller tenke på de gangene jeg faktisk var skikkelig "uskikkelig" og gikk bananas i bakeridisken. Det er liflige minner.

Man trenger ikke skeie ut hver dag, men det er lov å leve! Vil heller være litt rund og myk i kantene (på mange måter) og kose meg i livet, enn å nekte meg selv en godbit, tvinge meg selv på trening når jeg ikke orker, og ete kun salat og grønnsakssuppe på restaurant, fordi jeg skal se så himla tynn og lækker ut (hvem sier forøvrig at ikke store mennesker kan være vakre?).

Det viktigste er å være fornøyd med seg selv, og så kan resten ta seg en bolle. Eller la være, hvis de er på slankern.

[Bee&Alie]

Hjelper heller ikke å være tynn & hot , men samtidig være tom mellom øra

Man kan være tjukk og tom mellom øra også?? Den skjønte jeg ikke.. er man dum om man er pen og slank? Smart om man er tykk? De tykke, som blir tynne BLIR dum? De tynne som blir tykke, blir smart?

 

Sånne kommentarer er jævla teite.. å høres OFTE fra sjalu, overvektige kvinner

[Mrs. Bouquet]

Men litt dissemage og hengepupper er da greit. Kroppen forandrer seg når man har fått barn. Noen er sikkert heldige og får tilbake sin gamle figur men det er vel ikke flertallet. Jeg har en bmi på 21, men har fortsatt lovehandles og heng på magen etter sectio Det går da fortsatt an å ta litt vare på seg selv og ikke bare gå rundt i utvaska joggings? Det går an å trene selv om man har barn og ingen barnevakt. Jeg kjøpte meg treningssykkel som jeg har på stua samt at det finnes masse fine trenings cd å få tak i. Gå tur el jogge med vogn er jo kjempebra trening hvis man går så raskt at pulsen øker og man blir svett og varm.

 

Ingen av ungene bruker vogn, og vi har ikke plass til verken tredemølle eller trimsykkel verken i stua eller andre plasser. Jeg liker best kondisjonstrening enten ute eller med andre mennesker på treningssenter. å ligge på gulvet i stua og ta push-ups... nei takk.

 

Da er det bare å prioritere tiden og finne rom for å trene ute eller med andre.... Det ER et prioritetsspørsmål å velge å ta vare på egen kropp.

Og hvis man velger å la være å ta vare på kroppen fordi man liker bedre å trene på treningssenter, men ikke kommer seg dit - ja da VELGER man også å ikke å ta vare på kroppen sin....

Man kan få mye kondisjonstrening og styrketrening ved å leke med barna - springe opp og ned bakker, springe etter barna på sisten, leke kroppslige leker hvor du må løfte og bære barna. Det er du som velger hva du prioriterer!

 

Joda, dette kan man gjøre, og mange gjør det. Ingen av mine venninner blir slanke av dette når de først har lagt på seg i svangerskapene. Hovedfokuset bør ligge på kostholdet om man er ute etter vektnedgang, og jeg tror rett og slett for mange setter sin lit til at treningen skal få kiloene bort.